Split (1)

train · 335k rows

text stringlengths 52 4.32M	edu_score float64 0.86 4.44
i Trondheim VEGGAVISA Informasjonsorgan for LO i Trondheim Nr. 7-2021 Uke 15/21 Kompensasjonsordning for næringslivet i Trondheim Trondheim kommune v/kommunedirektørens fagstab har bedt LO i Trondheim om å bekjentgjøre at kommunen lyser ut midler til kompensasjon for næringslivet, med søknadsfrist 28. april 2021. Stortinget vedtok 23.02.21 å bevilge 1,75 milliarder kroner til kommunene. Trøndelag er tildelt 48 millioner kroner. 19 av disse skal fordeles til næringslivet i Trondheim. Trondheim kommune vil prioritere å støtte virksomheter innen trenings-, reiselivs-, arrangements- og skjenke- og serveringsnæringene. Stortinget vedtok den 23. februar 2021 å bevilge 1,75 milliarder kroner til kommunene. Trøndelag er tildelt 48 millioner kroner. 19 av disse skal fordeles til næringslivet i Trondheim. Kompensasjonsordningen skal gå til bedrifter i Trondheim som er hardt rammet av nasjonale og lokale smitteverntiltak i forbindelse med Covid 19 og til de som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene. Trondheim kommune vil legge spesielt vekt på støtte til virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og skjenke og serveringsnæringene, og andre virksomheter som av ulike grunner har falt utenfor kompensasjonsordningene fra staten Bedrifter, etablerere og andre næringsaktører kan søke. Det kan søkes til enten bedriftsrettet støtte eller til fellestiltak. Bedriftsrettet støtte er begrenset oppad til kr 300 000 per bedrift. Trondheim kommune vil prioritere å støtte virksomheter innenfor trenings-, reiselivs-, arrangements- og skjenke- og serveringsnæringene. Søknader om fellestiltak skal bidra til økt økonomisk aktivitet og sysselsetting for reiselivs- og arrangementsnæringene og for handelsnæringen i Midtbyen. Søknadsfrist: 28. april 2021. Lenke til søknadsportal: www.regionalforvaltning.no. Startside (regionalforvaltning.no) Søk på ordningen «Trondheim kommune - kompensasjonsordning 2021». Søknadsmalen er svært forenklet og vedtak kan forventes innen kort tid etter søknadsfristen. Lenke til mer informasjon: - Nyhetssak på Trondheim kommunes nettside - Tilsagnsbrev fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet Tilskuddsbrev kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter (regjeringen.no) - Vedtak om kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, formannskapet 07.04.21 Saksdokumenter - sak PS 0121/21 (trondheim.kommune.no) - Nyhetssak fra Trondheim kommunes hjemmesider Hardt rammet av pandemien? Nå kan du søke kommunen om penger - Trondheim kommune For nærmere informasjon: Kjell Inge Stellander: email@example.com Kari Mette Elden: firstname.lastname@example.org Telefax: 73 – 80 73 19; E-post: email@example.com / Nettadr: www.loitrondheim.no	1.640625
REFERAT FRA UTVALGSMØTE I Oslo KFU Dato: Torsdag 04.04.19 Tid: kl: 17:00 - 18:30 Sted: Oslo voksenopplæring, Helsfyr, Svovelstikka 1. Tilstede: Vickey Bonafede (leder Oslo KFU), Live Kristiane Skarvang (fungerende leder Oslo KFU), Allan Gloinson (nestleder Oslo KFU), Erlend de Bouvrie (styremedlem Oslo KFU), Attia Mirza Mehmood (påtroppende styremedlem) Sven Erik Berget (ressursperson) og Marianne Trettenes (sekretær Oslo KFU). Meldt forfall: Sanja Skaar (ressursperson A), John Sørland (ressursperson A), Hanne Wangen (gruppeleder B), Selje Lyngset (ressursperson E) og Kjersti Austdal (leder skolegruppe F). Oppdateringssaker Valg av referent: Marianne Trettenes Gjennomgang av dagsorden og innkalling ble godkjent. Faste punkter Kort info/oppdateringer fra styret * Møte med UDE kommende mandag har følgende saker: felles praksis for deling av e-post i Osloskolen, DS-opplæring og arkiv, leie av skolelokaler med tanke på ansvar for foreldre, utkast til fellesbrev med byråd om nødvendige punkter for skolehjemsamarbeid i opplæring av lærere/skoleledere samt bedre kopling mellom Oslo KFU og spesialskolene. * Felles for alle disse punktene er at det tydeliggjør behovet for å bygge opp en tillitskultur. Utsendt informasjon/oppdateringer fra sekretær * Marianne informerte om saker som enda ikke er lukket, nå er det kun dette med 'Mer åpne skoler'. Skolegrupperunden – hva skjer, når, hvor og hvorfor? Alle agendaer er sendt ut pr mail, informert om på Facebook og lagt ut på hjemmesiden vår. Marianne sender ut påminnelsesmail neste uke, samt legge ut teasere på FB. Gruppe A og B: * Neste møte er 25.04.19 på Gamlebyen skole, kl 18-20. Agenda er sendt ut. Gruppe C og D: * Neste møte er 24.04.19 på Furuset skole, kl 18-20. Agenda er sendt ut. REFERAT FRA UTVALGSMØTE I Oslo KFU * Vickey og Erlend holder i det kommende skolegruppemøtet, siden Allan har fått økt arbeidsbelastning i en periode. Gruppe E og F: * Neste møte er 25.04.19 på Lilleaker skole, kl 18-20. Agenda er sendt ut. Kommende møter, invitasjoner * 08.04.19: Dialogmøte med UDE * 02.05.19: Styremøte og utvalgsmøte i Oslo KFU * 06.05.19: Dialogmøte med byråd * 08.05 – 10.05: Årsmøte, Utdanningsforbundet Diskusjonsaker 1. Evaluering Foreldrekonferansen 2019 Ordningen med gruppebord fikk god respons. Var veldig store bord på konferansesenteret, så det kan fint være flere deltakere med. Årets tema traff godt, fint at det var diskusjoner etter innleggene. Hvert gruppebord bør ha minst to skoleledere og flere FAU-medlemmer. FAU-prisen engasjerer også, mange flere søkere i år. Kan være lurt å få områdedirektørene til å spre informasjon til sine rektorer. Korte foredrag ga god dynamikk i konferansen, for innleggsholderne fikk frem budskapet sitt på den tilmålte tiden. 2. Spørreundersøkelsen 2019 Vi bruker samme undersøkelse som i fjor, for da er det et større grunnlag for å sammenligne og trekke eventuelle tendenser av resultatene. Marianne setter opp en plan for utsending, påminnelser og stenging. Det skal også informeres om dette i KFU-info for juni. Forslag om at undersøkelsene åpnes siste uken i mai, og KFU-info sendes ut med påminnelse første uken i juni. To overbyggende perspektiv i tolkning av resultatene: Hvordan kan vi foreldrene konstruktiv og kritisk ressurser når vi ikke har innvirkning på skolehverdagen? Skolen er opptatt av omdømme som er viktig, men foreldrene er opptatt av trygghet og trivsel. Hvordan påvirker dette undersøkelsens svar? 3. Rekruttering til ledelse/verv i skolegruppene og utvalget Ressurspersonene har prøvd mange ulike metoder for rekruttering. Det er mulig å stille spørsmål til skolegruppene om hvem de tenker burde representere dem i det overordnede REFERAT FRA UTVALGSMØTE I Oslo KFU skole-hjemsamarbeidet. Dersom det kommer navn 'på blokka', så kan gruppelederne/leder/nestleder henvende seg direkte til dem. Det er en ære å bli spurt. 4. Utvalgsmøter fremover Innspill sendes inn til Live/Allan. Møter denne våren er 2. mai og onsdag 5. juni. Møteplan for høsten 2019 blir satt på agendaen for neste møte. Eventuelt Hvorfor er det så stor forskjell mellom skolene i bruk av hjelpemidler, skolelederes oppfølging av spesialtiltak og eksempelvis AV-roboter for elever som i lengre tidsrom ikke kan delta i klasseromsundervisningen? Styret sjekker med UDE. Ny rammeplan på AKS. Ikke lenger lov å ta foreldrebetaling. Fører blant annet til at skiskolen blir borte. Mange FAU får nå forespørsel fra AKS om de som gruppe kan søke midler eller finne tilbud som er gratis. Ikke alle FAU/AKS klarer å følge opp slik søking, noe om gjør at forskjellene mellom AKS-tilbudene i byen kan bli svært store. Oslo KFU har kjempet for å få bort foreldrebetalingen for å få likhet for alle, så det er viktig å etterspørre hvordan kommunen vil opprettholde et jevnt tilbud og følge opp kompetanse hos ansatte fremfor å torpedere den nye ordningen. Felles postmottak via Oslo kommune til enkeltskolene kan medføre at en del skoleledere ikke mottar brev/informasjon fra oss og andre foreldre. Det varierer fra skole til skole når og hvor brevet/informasjonen blir videresendt. Meldingappen har noen svake sider når det kommer til å melde fra fravær om sykt barn. Hvis lærer som mottar meldingen er fraværende, vil ikke skolen få vite dette. Det virker også som om at det er en svakhet rundt at skolene sjekker opp elever som ikke er på skolen og ikke har meldt inn fravær. En hilsen fra Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap. Vickey leste denne opp. Forberedelser til møter: Allan tar agenda for utvalgsmøtet, Live tar styremøtene og så er det ønskelig å sette opp en rullerende plan for dialogmøtene med UDE og byråd. Alle kan komme med innspill, men det er én som holder i agendaen fra gang til gang. Fint med notater fra dialogmøtene. Erlend holder i dette og deler med de andre i styret. Neste utvalgsmøte er 02.05.19 kl 18:30 – 20:30, Voksenopplæringen, Helsfyr. Møtet ble hevet 18:26.	1.585938
Til arbeidsgivere i Innlandet. Viktig informasjon til arbeidsgivere vedrørende permitteringer/oppsigelser NAV Innlandet går nå ut med viktig informasjon til alle arbeidsgivere som nå vurderer å permittere eller si opp sine ansatte i forbindelse med koronaviruset. De neste dagene og ukene forventer NAV stor pågang fra arbeidsgivere som trenger bistand og veiledning for å sikre at varsel om permitteringer eller oppsigelser gjøres på en god måte. Her kommer noen råd, tips og anbefalinger som kan bidra til en god prosess for både arbeidsgiver og de berørte ansatte. Dersom du som arbeidsgiver skal permittere ansatte som kan gjøre en samfunnsmessig nytte hos en annen arbeidsgiver er det fint om du tar en prat med dem om mulighetene for å gjøre dette. Mange arbeidsgivere vi nå kunne oppleve å mangle kritisk viktig arbeidskraft og dette vil kunne være et godt bidrag inn i denne dugnaden. Les digital informasjon først Vi oppfordrer alle arbeidsgivere til å holde seg oppdatert på våre nettsider. Viktige lenker: - Forsiden – nav.no - Koronavirus – informasjon fra nav.no - Permitteringer – informasjon til arbeidsgivere Varsel om permitteringer skal meldes til NAV Skjemaet NAV 76-08.03 skal sendes til ditt lokale NAV kontor. Informasjon og råd til ansatte som permitteres Ansatte med permitteringsvarsel skal ikke henvende seg til sitt lokale NAV-kontor. De finner oppdatert informasjon på nav.no. Det er viktig at arbeidsgivere sørger for at berørte ansatte får den nødvendige dokumentasjonen fra arbeidsgiver, slik at NAV får til en smidig behandling av søknader om dagpenger. 17.03.2020 Viktige vedlegg som arbeidstakere må ha med i søknaden: - Permitteringsvarsel Permitteringsvarselet må inneholde følgende: skal være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode og at det foreligger underskrevet protokoll på at vilkår for permittering er oppfylt. - Arbeidsavtale eller bekreftelse på arbeidsforhold Bekreftelse på arbeidsforhold må inneholde følgende: når startet vedkommende i jobben, stillingsprosent, eventuell informasjon om variabel arbeidstid/skift/turnus/rotasjon Eksempel på bekreftelse på arbeidsforhold: Ola Nordmann har vært ansatt hos Bedriften som økonomimedarbeider siden januar 2008. Han har jobbet i en 100 prosent stilling til dags dato med ordinære arbeidstider. Kort veiledning for registrering som arbeidssøker hos NAV 1. Gå til nav.no 2. Klikk på «Hva er din situasjon» 3. Klikk på «Er du arbeidssøker eller permittert?» 4. Velg din situasjon 5. Registrer deg – ha tilgjengelig BankID/BankID på mobil 6. Søke dagpenger: Klikk på Skjema og søknad på forsiden. Her finner man fremgangsmåte steg for steg. 7. Registrere CV på arbeidsplassen.no Viktige linker: - Arbeidsplassen.no https://arbeidsplassen.nav.no/ - Veiledningsvideo: CV og jobbprofil på arbeidsplassen.no - CHAT med NAV https://www.nav.no/person/kontakt-oss/chat/arbeidsgiver Trenger du som arbeidsgiver veiledning ut over dette? Ta kontakt med markedskontakten på ditt NAV kontor. Informasjon finner du via denne lenken: https://arbeidsgiver.nav.no/kontakt-oss/fylkesvelger	2.21875
Møteinnkalling Utvalg: Regionrådet for Hadeland Møtested: Lunner Produkter, Roalinna 28, 2740 Roa. Møtedato: 22.06.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til Edvin Straume tlf. 61 33 83 55 eller via epost til firstname.lastname@example.org til Kommunetorget på tlf. 61 33 84 00. NB! Saksdokumenter sendes også til første vararepresentant. Disse møter bare etter særskilt innkalling. Øvrige vararepresentanter og fylkestingsrepresentanter fra Hadeland får saksliste til orientering. Møteplan 10.00 Orientering om Lunner Produkter og kort omvisning. 10.30. Orienteringer 12.00 Lunsj. 12.30 Behandling av saker Saksliste 1 34/12 Kompetanseutvikling på Hadeland. Bruk av partnerskapsmidler til prosjekt i regi av Karrieresenteret Opus Hadeland. 35/12 Klimapådriver Hadeland 2012‐2015. Bruk av partnerskapsmidler til nytt prosjekt. 36/12 Hadeland Folkemuseum 100 år i 2013 – Bruk av partnerskapsmidler 2012. 37/12 Temakart Hadeland – Bruk av partnerskapsmidler 2012. Gran rådhus, 15.06.12 Edvin Straume regionkoordinator 2 29/12 Orientering og drøftingssaker 22. juni 2012 Arkivsak‐dok. 12/00192‐7 Arkivkode. 026 Saksbehandler Edvin Straume Innstilling: Sakene tas til orientering og følges opp slik en blir enig om gjennom drøfting. Orienteringer: - Revisjon av reiselivsstrategien til Oppland fylkeskommune. v/Liv Bjerke, Oppland fylkeskommune. - Forprosjekt – Nasjonalt Glassmuseum på Jevnaker. v/ konst. leder for Randsfjordmuseene, Kari‐mette Avtjern. - Økologisk mat fra Hadeland. Mulighet for videreføring av prosjektarbeid. v/ leder for Landbrukskontoret for Hadeland Gudbrand Johannessen. - Nytt fra Fylkesmannen - Nytt fra fylkeskommunen - Norsk Kulturarv. v/nestleder i styret, Ivar Odnes. - Regionalt handlingsprogram for Oppland (RHP) Orientering om prosess til høsten. Drøfting: - Regional plan for Hadeland: Drøfting med utgangspunkt i notat som legges fram på møtet. 3 30/12 Referatsaker 22. juni 2012 Arkivsak‐dok. 12/00193‐7 Arkivkode. 026 Saksbehandler Edvin Straume Innstilling: Sakene tas til orientering Vedlegg til sak transportplan 2014-2 Nasjonal Møte ordf+rådm 8.5.12.docx 4 Møte ordf+rådm 8.6.12..docx Referat styremøte Osloregionen 24 04 1 Osloregionens uttalelse etatenes for Protokoll Osloregionens rådsmø 5 31/12 Strategi for skog‐ og tresektoren i Hedemark og Oppland 2013 ‐ 2016. Høringsuttalelse fra Regionrådet for Hadeland. Arkivsak‐dok. 12/01445‐2 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Edvin Straume Innstilling: 1. Regionrådet for Hadeland er positiv til at det settes fokus på en svært viktig fornybar næring som skog – og tre‐sektoren i Innlandet ved Strategi for skog – og tresektoren i Innlandet. 2. Strategi for skog‐ og tresektoren forplikter de regionale myndigheter til å følge opp med konkrete tiltak. 3. Det anbefales at det innarbeides noen resonnementer i strategien knyttet til følgende momenter: - Det må legges arbeid i påvirke de sentrale myndigheter til nasjonale rammebetingelser som gjør det mulig med en konkurransedyktig skog – og trenæring. Strategien mangler en drøfting av hvordan strukturendringen i treforedlingsnæringen kan møtes med tiltak som fører til ny næringsetablering i vår region - For å få høyverdig kvalitetsvirke, må det legges vekt på å få rett treslag på rett mark. - Det legges mer arbeid i å ajourføre offentlige databaser for naturmangfold og kulturminner. Disse må også gjøres mer brukervennlige, enhetlige og stabilt tilgjengelige. Saksframlegget er skrevet av Helge Midttun, spesialkonsulent skog ved Landbrukskontoret for Hadeland. SAKSOPPLYDNINGER: Strategi for skog og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013‐2016 er utarbeidet av de 2 fylkesmennene og de 2 fylkeskommunene. Den er oversendt kommunene og en rekke organisasjoner for høring, med svarfrist 15. august. I følge strategien har Hedmark og Oppland (Innlandet) ‐28 % av landets skogressurser ‐40 % av landets avvirkning for salg ‐30 % av landets samlede verdiskaping innen skogbruk ‐26 % av landets samlede verdiskaping innen trelast‐ og trevare‐industri Skog‐ og tre‐næringen er en av bærebjelkene i næringslivet i Innlandet. Hovedmålet for strategien er: 6 Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima. I samråd med skog‐ og trenæringene har en valgt å prioritere følgende temaer i strategien: ‐miljø ‐klima ‐trebruk ‐bioenergi ‐skogproduksjon ‐transport ‐rekruttering og kompetanse Strategien tar utgangspunkt i nasjonal skogpolitikk nedfelt iSt.meld. nr. 9 (2011‐2012) Landbruks‐ og matpolitikken.I følge denne vil regjeringen styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi‐, klima‐ og miljømål. Dette forutsetter et lønnsomt og bærekraftig drevet skogbruk, bedret tilgjengelighet til skogressursene og konkurransedyktige verdikjeder. Skogen er også viktig for en rekke miljøverdier som biologisk mangfold, naturtyper, karbonopptak og som utgangspunkt for friluftsliv og bedre folkehelse. Økt aktivitet i skogen skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i tråd medSt. meld. Nr. 39 (2008‐2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. ISt.meld. nr. 21 (2011‐2012) Norsk klimapolitikk,fremmet i april i år, vil Regjeringen gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk, opprettholde eller øke karbonlageret, blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog, samt styrke skogvernet. Regjeringen vil legge fram en strategi for økt skogplanting. Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har et ansvar for gjennomføring av skogpolitikken regionalt. I følge forslaget til strategi, skal det utarbeides en handlingsplan med fordeling av ansvar og oppgaver. Nedenfor er et kort sammendrag av de enkelte punktene i strategien: RESSURSGRUNNLAGET Innlandet har 20,8 mill. dekar produktivt skogareal. Stående volum er 200 mill. kubikkmeter, fordelt på 125 mill. kubikkmeter i Hedmark og 75 mill. kubikkmeter i Oppland. Årlig tilvekst er 7,9 mill. kubikkmeter og årlig avvirkning 3,3 mill. kubikkmeter. Dermed øker CO2 – bindingen i skogen hvert eneste år. Omkring 50 % av tømmeret er egnet som sagtømmer, resten er massevirke, som enten kan brukes i treforedlingsindustri eller som bioenergi. Innlandet foredler det mest av sagtømmer (85 %) selv. Men over 90 % av massevirket blir foredlet utenfor regionen. MILJØ OG KLIMA I tillegg til å bidra til stor nasjonal verdiskaping, er skogen viktig for bevaring av biologisk mangfold, for friluftslivet, og ikke minst for opptak og binding av CO2 som et bidrag til løsning av klimautfordringene. Under dette kapitlet er det 2 målsettinger og 4 strategier til disse. Målene er: Innlandet skal bli best på et bærekraftig skogbruk. Strategier: 1. Øke kompetansen om hvordan miljøhensyn kan ivaretas i skogbruket. 2. Skape arenaer for diskusjon og samarbeid for å sikre et bærekraftig skogbruk. Skogressursene i Innlandet skal bidra til å nå nasjonale klimamål. Strategier: 1. Øke produksjonen og bruken av biomasse fra skogen i Innlandet. 7 2. Gjennomføre tiltak i henhold til kommunale og fylkeskommunale energi‐ og klimaplaner. SKOGBASERT VERDISKAPING; TREBRUK, BIOENERGI OG SKOGPRODUKSJON Innenfor verdiskaping knyttet til de 3 delområdene trebruk, bioenergi og skogproduksjon er det satt opp følgende mål og strategier: Innlandet skal bli best på bruk av tre. Strategier: 1. Synliggjøre treets muligheter som byggemateriale og bidra til utvikling av Innlandets leverandørindustri gjennom økt bruk av tre i offentlige bygg. 2. Støtte forsknings‐ og utviklingsprosjekter som sikrer større regional avsetning og verdiskaping for Innlandets skogressurser. 3. Bidra til videreutvikling av kompetansemiljøer som fremmer bruk av tre. 4. Fremme bruk av tre i landbruksbygg. Innlandet skal være best på utvikling og bruk av skogbasert bioenergi. Strategier: 1. Øke næringsrettet forskning og utvikling innen produksjon og utnyttelse av bioenergi 2. Arbeide for etablering av storskala bioenergianlegg på Østlandet. 3. Styrke landbruket som bruker og leverandør av bioenergi. Den langsiktige produksjonen og utnyttelsen av skogsråstoffet skal øke for å møte framtidig etterspørsel. Strategier: 1. Sikre en aktiv forvaltning av skogarealene med hensyn til økt skogproduksjon. 2. Bidra til effektive tiltak for å forebygge og redusere skader på skog. 3. Bidra til høyere ressursutnyttelse på mer vanskelig tilgjengelige arealer og på mindre eiendommer. 4. Bidra til at skogeierne har tilgang til et aktivt og kompetent veiledningsapparat. INFRASTRUKTUR; TRANSPORT, REKRUTTERING OG KOMPETANSE Innenfor disse områdene har strategien følgende mål og enkeltstrategier: Redusere skogbrukets og skogindustriens transportkostnader. Strategier: 1. Stimulere til økt transport av tømmer og flis på bane gjennom investeringer i og utvikling av jernbanenett og terminaler. 2. Øke investeringer i skogsvegnettet, spesielt vedlikehold av eksisterende vegnett og ombygging av skogsbilvegnettets hovedveger til standard som tåler helårsbruk. 3. Opprustingen av det offentlige vegnettet videreføres i henhold til flaskehalsanalyser og 56 tonn totalvekt for vogntog innføres som standard. Innføring av 60 tonn totalvekt for tømmertransport på alle strekninger der vegstandarden gir rom for det. Innlandet skal ha den beste kompetansen som grunnlag for utvikling i skog‐ og tresektoren. Strategier: 1. Sikre rekruttering til skog‐ og trebaserte studier gjennom målrettede tiltak og prosjekter, og sikre at innholdet i utdanningen er tilpasset skog‐ og trenæringens behov. 2. Etablere muligheter for arbeidserfaring, utplassering og lærlingplasser i samarbeid med næringen. 3. Videreutvikle undervisningsopplegg om skog, tre og klima i skoleverket. 8 VURDERING Strategidokumentet gir en god oversikt over mulighetene for skog‐ og tresektoren i Innlandet. Når tilveksten er over dobbelt så stor som avvirkningen, er det et stort potensial i økt avvirkning, og i tillegg mulighet for fortsatt binding av mer CO2 i skogen i fylkene våre. Men mye av skogen, særlig gammel granskog, vil kollapse, dersom den ikke blir hogd, når den er hogstmoden. Da vil tilveksten gå betydelig ned og skogen frigjøre CO2, når den råtner. Derfor er det viktig å nytte skogens tilvekst til verdiskaping og binde CO2 i trevirke i bygninger og erstatte fossilt brensel med fornybar bioenergi fra skogen. De 3,3 mill. kubikkmeter tømmer, som årlig blir avvirket i Innlandet, har en førstehåndsverdi på omkring 1 milliard kroner, og gir en verdiskaping på flere ganger dette beløpet ved videreforedling. Økt avvirkning vil øke denne verdiskapingen. På Hadeland utnytter skogbruket en langt større andel av tilveksten enn i det meste av Innlandet, omkring 80 – 90 %. Potensialet for økt avkastning er hos oss er først og fremst knyttet til økt uttak av bioenergivirke. Strategien drøfter i liten grad de store utfordringene næringene står overfor. Her er nok å nevne konkurransesituasjonen på verdensmarkedet, som har ført til at en betydelig del av skogindustrien i Norge er gått tapt det siste halvåret ved at papirfabrikkene på Follum i Hønefoss og M. Petterson i Moss er lagt. En vesentlig del av virket i hele Vest‐Oppland har gått til Follum. Dersom det ikke kommer ny treforedlings‐industri på Østlandet, må en stor del massevirket i vår region eksporteres til Sverige, med høye transportkostnader, og i konkurranse med tømmer fra Hedmark, som tradisjonelt har gått til Sverige. Derfor er det svært viktig å få ny treindustri i nærheten av vår region. Arbeidet som Viken skogeierforening gjør for å utvikle ny treforedlingsindustri på Follum, er derfor av avgjørende betydning. Regjeringen har satt av 125 millioner ekstraordinært til forskning og utvikling innen skogbruk og skogindustri. Dette er viktige midler, men utvikling av skogindustri krever ofte milliard‐ investeringer. Derfor er det avgjørende at privat kapital får langsiktig gode rammebetingelser ved investering i foredling av fornybare råstoff som fra skogen. Skal vi få høyverdig virkeskvalitet i framtida, må vi ha kontroll over både elg‐ og hjorte‐stammen., slik at skogen ikke blir nedbeitet og skadet. Dette er også viktig for raskt å få ny skog og dermed binde CO2. Beitetrykket og gammel tradisjon gjør ofte at vi får etablert gran, der det er best forhold for bjørk og furu. Her er informasjonsarbeid overfor skogeierne og jegerne vesentlig for å få viltstammen i balanse med skogressursene og å få etablert rett treslag på rett sted. Det drives skogbruk på ¾ av landarealet i kommunene våre. Skogbruket må følge opp miljølovgivningen og miljøsertifiseringen på en fullverdig måte. Derfor må alle i næringen legge mye arbeid i å ta hensyn til naturmangfoldet og kulturminner. Mye arbeid legges i å kontrollere natur‐ og artsdatabaser og kulturminnebaser. Det er betydelig behov at regionale myndigheter kvalitets‐sikrer disse databasene og bidrar til at de er mer brukervennlige. Vedlegg til sak 9 32/12 Vei‐ og jernbaneprosjekter med stor betydning for Hadeland. bruk av partnerskapsmidler til påvirkningsarbeid. Arkivsak‐dok. 12/01431‐1 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Edvin Straume Innstilling: 350 000 kr bevilges til påvirkningsarbeid og markedsføring av viktige samferdselsprosjekter for Hadeland. Bevilgningen tas fra inngått partnerskapsavtale med Oppland fylkeskommune. I «Regional handlingsplan for Hadeland 2012» omdisponeres beløp avsatt til Stedsutvikling Harestua. I tillegg tas 150 000 fra avsatt reserve. Saksopplysninger: NTP 2014‐2023: På forrige møte vedtok regionrådet innspill til fylkeskommunens høringsuttalelse til Nasjonal transportplan 2014 – 2023 (NTP). Innspillet inneholdt mange forventninger og krav knyttet til viktige samferdselsprosjekter for Hadeland. I først rekke er kravene knytte til utbygging og forbedring av Rv 4, Rv 35 og Gjøvikbanen. Arbeidet med å få disse strekningene prioritert gjennom behandling av NTP er godt i gang. Ulke alliansepartner for kommunene på Hadeland. Med utgangspunkt i at de viktige samferdselsprosjektene våre ligger i ulike transportkorridorer har kommunene valgt ulike alliansepartner for å få gjennomslag når Stortinget skal foreta endelige behandling av NTP 2014‐2023 neste vår. Jevnaker har etablert samarbeid med kommunene på Ringerike. Gjennom selskapet Ringerike utvikling har disse kommunen, sammen med næringslivet, etabler prosjektet LINK Ringerike. Dette prosjektet skal bidra til å realisere fire viktige veg‐ og baneprosjekter på Ringerike og få disse prioritert inn i NTP 2014‐2023. Rv 35 Eggemoen – Olimb er et av disse prosjektene. Kommunene Gran og Lunner har etablert samarbeid med kommunene i Gjøvikregionen og Nittedal for utvikling av Rv 4 og Gjøvikbanene. Dette samarbeidet bygger videre på arbeid som allerede pågår i regi av «Rv 4 – forum» og «Jernbaneforum Gjøvikbanen». I tillegg er det etablert en «Ressursgruppe for Rv 4» hvor næringslivet er sterkere representert. En er nå i ferd med å knytte til seg et kompetansemiljø for å utvikle en helhetlig påvirkningsstrategi for Rv 4 og Gjøvikbanene. Som målsettingen for dette arbeidet er følgende formulert: «Stortinget vedtar en NTP 2014‐2023 med mest mulig investeringsmidler til Gjøvikbanen og Rv 4 med tanke på å korte ned reisetiden til Oslo». Ander viktige begivenheter. FN har vedtatt utvidelse av E 16 slik at Rv 35 på strekningen Hønefoss – Jessheim vil bli en del av denne. Den nye E 16 vil gå fra Londonderry i Nord‐Irland til Bergen, følge nåværende E 16 til Hønefoss, derfra til Gardermoen, Kongsvinger og til Gävle i Sverige. Den nye E.16 blir åpnet 25. sept. med et arrangement i Kongsvinger hvor samferdselsministerne og vegdirektørene i Norge og Sverige deltar. Vurdering: Dersom en skal lykkes i arbeidet med å få våre viktige veg‐ og baneprosjekter prioritert i NTP 2014‐ 2023 vil dette kreve tung og målrettet innsats fra flere parter. Slik innsats vil også kreve økonomiske ressurser og muligheter til å engasjere nødvendig kompetanse til målrettet innsasts. Det kan også være behov for økonomiske ressurser i forbindelse markedsføring av ny E 16 trase. Å bruke midler fra partnerskapsavtale inngått med Oppland fylkeskommune til dette arbeidet, vurderes å ligge klart innenfor de prinsipper som er utarbeidet for bruk av midler fra denne avtalen. I Regional handlingsplan for Hadeland 2012, som regionrådet vedtok 25. nov. i fjor, er bl.a. følgende punkter innarbeidet: - Stedsutvikling Harestua. 200 000 Delfinansiering. Forutsetter initiativ og prosjektutvikling fra Lunner kommune. Bruk av LUK‐midler kan bli aktuelt. (Statlige midler til Lokal samfunnsutvikling i kommunene.) - Reserve ‐ Til prosjekter under utvikling 205 838 16. mars. fattet regionrådet vedtak hvor en reserverte 75 000 kr fra avsatt reserve til en mulig framtidig etablering av «Ambassade» ved Oslo S. Påfølgende befaring og drøfting med Rom Eiendom gjør det mindre sannsynlig at disse planene blir realisert. I tillegg kommer at vi 7. juni mottok beskjed fra Oppland fylkeskommune om at stedsutviklingsprosjektet på Harestua var tildelt 200 000 kr i statlige LUK‐midler. Dette medfører at partnerskapsmidler som var reservert dette prosjektet kan omdisponeres. Å lykkes med å få realisert prioriterte veg‐ og baneprosjekter vurderes som et av de aller viktigste regionale utviklingstiltakene i vår region. Det innstilles derfor på at midler avsatt til stedsutvikling Harestua omdisponeres til dette formålet og at det tas 150 000 kr fra avsatt reserve. Fordeling av midler på de enkelte samferdselstiltak avgjøres etter drøfting i ordfører‐/rådmannsmøte. 33/12 Bedriftskontoret for Utdanning. Bruk av partnerskapsmidler til prosjekt for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Arkivsak‐dok. 11/02387‐3 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Edvin Straume Innstilling: I tråd med vedtatt Regional handlingsplan for Hadeland 2012 bevilges 200 000 kr til prosjektet Bedriftskontakt for opplæring. Midlene tas fra inngått partnerskapsavtale med Oppland fylkeskommune. Saksopplysninger: Regionrådet er flere ganger orientert om arbeidet med prosjektet Bedriftskontakt, sist gjennom orientering fra NAV‐leder Tone Elisabeth Andersen og rektor Trond Kristian Holter på møtet i regionrådet 16. mars i år. Nå‐situasjonen på Hadeland Kommunene på Hadeland arbeider med flere tiltak som skal berede grunnen for at flere fullfører videregående opplæring. Grunnskolen har fokus på det helhetlige skoleløpet med særlig vekt på leseferdigheter og læringsmiljø. Det gjøres mye for å øke elevenes faglige ferdigheter, spesielt i matematikk og norsk. Hadeland videregående skole har inneværende år hatt fokus på IKO‐modellen. Målet med IKO er å fange opp elever som begynner å få fravær tidlig i skoleåret. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er ikke frafallet i den videregående skolen stor på Hadeland. Andelen elever som slutter har de siste årene vært som følger: Skolene har i denne perioden hatt ca. 850 elever. Tallene i parentes er gjennomsnittstall for Oppland. Selv om prosenttallene ikke er store utgjør dette mellom 20 og 30 elever pr år (28 elever forrige skoleår). NAV‐ kontorene på Hadeland prioriterer innsats mot ungdom høyt. Totalt var 202 ungdom under 24 år registrert ved de to NAV‐kontorene ved nyttår. Utfordringene Vi vet at det å fullføre videregående opplæring, med et best mulig resultat er av stor betydning for muligheten til å skaffe seg framtidig arbeid og bli værende i arbeidslivet. 1 av 4 unge uføre har ikke fullført videregående opplæring. At ungdom fullfører utdanningen sin og går over i arbeid og unngår å bli brukere av NAV har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser, og bidrar til å redusere kommunale utgifter både på kort og lang sikt. Den elevgruppen man lykkes dårligst med i den videregående skole, er ikke nødvendigvis elever med store fagvansker, men ofte elever som strever med sammensatt problematikk knyttet til psykososiale problemer. Dette er elever som ofte kommer fra sårbare miljøer, har lite nettverk og ofte andre problemer knyttet til familie‐ og oppvekstsituasjonen. For å lykkes med disse elevene kreves det ofte tett personlig kontakt, et helhetlig undervisningsopplegg og å integrere trening av sosiale ferdigheter med det faglige arbeidet. Mål for prosjektet. Prosjektet har følgende hovedmål og delmål: Hovedmål: - Flere elever fullfører videregående opplæring. Delmål: - Redusere antall unge NAV‐brukere på Hadeland til et minimum. - Etablere og formalisere gode opplæringsarenaer for målgruppen. - Utarbeide en prosjektplan for prosjektgjennomføringen. - Utarbeide rapport som viser konkrete tall over gjennomføring, og en generell evaluering av prosjektet. - Utarbeide plan for videreføring og implementering av god praksis fra prosjektet. Roller og organisering: NAV: NAV Hadeland vil ha arbeidsgiveransvaret for bedriftskontakten (prosjektleder). NAV har mye kontakt med lokalt næringsliv og bedriftskontakten vil jobbe tett sammen med veiledere i NAV for å dele kunnskap om arbeidsmarkedet lokalt. Hadeland videregående skole: Skolen viderefører de rutinene man har i dag med samtale med elev og foresatte for de som ønsker å slutte ved skolen. Gjennom tiltaket vil skolen utvikle gode alternativer for denne elevgruppen for å kunne tilrettelegge opplæringen slik at eleven opprettholder sin tilknytting til skole‐ og elevmiljøet. Ut fra kartlegging og samtale med elev og foresatte vil skolen i samarbeid med den enkelt tilby opplæring knyttet til praksisplass i kommuner eller lokalt næringsliv. Eleven vil også kunne følge noen fag ved skolen. Det er skolens ansvar, i samarbeid med elev og foresatte, å utarbeide plan for opplæringen. Skolen sørger for at eleven får en tett oppfølging gjennom bedriftskontakten og skolens faglærere og holder tett og god dialog med bedriftene hvor elevene er. Kommunene Kommunene har ansvar for alle innbyggerne i regionen, også elever i den videregående skolen, og er opptatt av at den enkelte skal ha et godt og meningsfullt liv og at flest mulig fullfører videregående opplæring. Kommunene ønsker derfor å benytte prosjektet bedriftskontakt som et tiltak som utvikles i nær tilknytning til kommunens arbeidsgiverpolitikk. Dette vil være viktig for å: - rekruttere arbeidstakere til yrker hvor kommunene vet en vil få rekrutteringsproblemer. - bidra til at flest mulig unge får et godt voksenliv og at antall NAV‐brukere reduseres. Kommunene vil forplikte seg til å stille med minst 3 praksisplasser hver, dvs. totalt 9 plasser per år. Styringsgruppe: Prosjektet vil bli ledet av en styringsgruppe med følgende sammensetning: - En rep. fra hver av kommunene - Hadeland videregående skole - NAV - Opplæringskontoret for Håndverk og Industrifag - Regionrådet for Hadeland - Private virksomheter som deltar i prosjektet Gjennomføring av prosjektet. Prosjektet er nå igangsatt med prosjektleder i full stilling. Revidert prosjektplan er under utvikling og vil bli lagt farm for godkjenning i styringsgruppa. Prosjektperioden er beregnet å vare fram til og med skoleåret 2014/2015. Det vil bli tatt kontakt med prosjektet Ung i Oppland som gjennomføres i regi av Fylkesmannen og en vil søke å utvikle samarbeid med dette prosjektet. Økonomi: Prosjektet er ikke fullfinansiert. Fra Fylkesmannen i Oppland har en imidlertid fått innvilget skjønnsmidler til omstilling og fornying til prosjektet to år på rad. 150 000 kr både i 2011 og 2012. Til sammen 300 000 kr. Gjennom bevilgningen regionrådet inviteres til å gjøre i dag, vil prosjektet ha mottatt tilsammen 300 000 kr i partnerskapsmidler (100 000 i 2011 og 200 000 i 2012). I tillegg har fylkeskommunen bidratt med 75 000 kr. til prosjektet. Det pågår drøftinger med Oppland fylkeskommune om ytterligere medfinansiering. Totalt har en da opparbeidet seg en oppstartskapital på 675 000 kr. Dette har NAV‐Hadeland vurdert som tilstrekkelig til å igangsette prosjektet. En har i tillegg hatt kontakt med stortingsrepresentanter som undersøker muligheter for statlig medfinansiering. Denne kontakten vil bli fulgt opp. Styringsgruppa må også drøfte hvordan annen medfinansiering kan etableres. Vurdering: Regionkoordinator vurderer prosjektet som svært viktig. Selv om fylkeskommunen som skoleeier har hovedansvaret for tilbudet i den videregående skolen har vi alle et ansvar for at flest mulig fullfører videregående opplæring. For kommunene er tiltak som bidrar til dette svært viktige. Vi vet at det å fullføre videregående opplæring er av stor betydning for muligheten til å skaffe seg arbeid som voksen og muligheter til videre utdanning. At ungdom unngår å bli brukere av NAV har også store økonomiske konsekvenser for kommunene. Men viktigst er det at fullført videregående skole framstår som et av de aller viktigste kriteriene for et godt voksenliv med god helse og sosialt nettverk. Prosjekt er et forsøk på å utvikle en lokal modell innenfor et område som debatteres mye på nasjonalt nivå, men som ingen har et entydig svar på. Det vil bli viktig å etablere tette relasjoner til offentlige og private virksomheter som er med i prosjektet, samt synliggjøre deres mulighet og bidra til at de motiveres til å ivareta sitt samfunnsansvar. Antall elever som prosjektet skal ivareta til enhver tid bør være 8‐12 elever. Det innstilles på at midler fra partnerskapsavtalen med Oppland fylkeskommune stilles til disposisjon for prosjektet i samsvar med hva regionrådet innarbeidet i vedtatt Regional handlingsplan for Hadeland 2012. Vedlegg til sak Prosjektplan Bedriftskontakt 19.04 34/12 Kompetanseutvikling på Hadeland. Bruk av partnerskapsmidler til prosjekt i regi av Karrieresenteret Opus Hadeland. Arkivsak‐dok. 12/01429‐2 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Edvin Straume Innstilling: I tråd med vedtatt Regional handlingsplan for Hadeland 2012bevilges 250 000 kr. til prosjektet «Kompetanseutvikling på Hadeland». Midlene tas fra partnerskapsavtale inngått med Oppland fylkeskommune. Bakgrunn: Regionrådet for Hadeland har alltid benyttet noen midler fra partnerskapsavtalen med Oppland fylkeskommune til medfinansiering av kompetanseprosjekter rettet mot regionens voksene befolkning. Til grunn for denne satsingen ligger flere avtaler og føringer innarbeidet i ulike planer. Vedlagt ligger «Avtale om tilrettelegging av desentral Fag‐ og Høgskoleutdanning på Hadeland» som ble inngått mellom kommunene, fylkeskommunene og Karrieresenteret Opus Hadeland høsten 2010. Dette er videreføring av tidligere avtale inngått i 2002. Som det framgår av avtalen forplikter Karrieresenteret Opus Hadeland å påta seg oppdraget med å legge til rette for og administrere desentrale Fag‐ og Høgskoleutdanninger for voksne på Hadeland. Kostnadene ved dette er fastsatt til 180 000 kr. pr år. Oppdraget til karrieresenteret er ytterligere stadfestet gjennom «Avtale om Karrieresenter Hadeland» som ble inngått mellom kommunene, fylkeskommunen og NAV i 2008. I Regionalt handlingsprogram for Oppland 2012 er «Øke kompetansenivået i den voksne befolkningen» ført opp som det første politiske resultatmål. Tidligere prosjekter Flere utdanningsprosjekter er gjennomført hvor partnerskapsmidler er benyttet som medfinansiering. Dette har ført til at aktiviteten i vår region har vært forholdsvis stor, også sammenlignet med andre regioner i Oppland. Siste prosjekt hadde tittelen «Desentral utdanning på Hadeland» og ble gjennomført i åren 2010 og 2011. Prosjektplan og bevilgning av partnerskapsmidler til dette ble behandlet ar regionrådet i juni 2010 og i samme måned i 2011 (Sakene 21/10 og 26/11). Som det går fram av vedlagt plan for prosjekt som nå igangsettes bidro dette til at 91 personer gjennomførte desentralisert høyskoleutdanning i regi av Karrieresenter Opus Hadeland i fjor og at 84 gjennomførte deltidsstudier i regi av fagskoler. «Kompetanseutvikling på Hadeland» ‐ prosjekt for 2012 og 2013. I Regional handlingsplan for Hadeland 2012, som regionrådet behandlet og vedtok 25. nov. i fjor (sak 46/11) var følgende innarbeidet som retningsgivende for bruk av partnerskapsmidler i 2012: - Kompetanseutvikling Hadeland. 250 000 Prosjekt i regi av Karrieresenteret som understøtter avtalene inngått med kommunene. Mål: Samarbeid om kompetanseutvikling – hovedfokus små og mellomstore bedrifter. Med utgangspunkt i dette er vedlagt prosjektplan utarbeidet. Prosjektet «Kompetanseutvikling på Hadeland» vil ha somhovedmålå: Utvikle og legge til rette for målrettet kompetanseutvikling for voksne i regionen, med hovedfokus på små og mellomstore bedrifter. Tilføre nåværende og framtidige bedrifter ny kompetanse ‐ for å utvikle nye arbeidsplasser og derigjennom beholde og videreutvikle kompetansen i regionen. Somdelmåler følgende utformet: - Videreutvikle samarbeidet med regionalt arbeidsliv om kompetanseutvikling - Skaffe kunnskap om hva ledere av små og mellomstore bedrifter tenker om kompetanseutvikling. - Utvikle nettverk og opplæringstiltak i henhold til definert behov - Videreføre eksisterende aktiviteter - Avklare hvordan virksomheten kan videreføres i varig drift etter at prosjektperioden er over. Bakgrunnen for prosjektet er erkjennelsen av at små og mellomstore bedrifter (SMB) er dominerende i næringslivet, dette gjelder også for Hadeland. Det er ofte lite samarbeid om kompetanseutvikling med disse bedriftene. Dette er blant annet dokumentert i rapport fra forvaltningsrevisjonen i Oppland fylkeskommune (2011). Det er grunn til å tro at mange SMB‐bedrifter er mangelfullt orientert om tilbudet som finnes. En ønsker i dette prosjektet å legge hovedvekten på kompetanseutvikling i samarbeid med et utvalg av regionens små og mellomstore bedrifter. En vil starte med bygg‐ og anlegg‐ og service‐bransjen, for å skaffe erfaring for videre prosesser i andre næringer. Mer om det konkrete innholdet framgår av s. 8 i vedlagt prosjektplane. Tidligere igangsatte fag‐ og høyskoleprosjekter videreføres og utvikles i tråd med inngått avtale. Prosjektet gjennomføres etter PLP – metodikken. Regionkoordinator er prosjektansvarlig (PA) og med John Kristiansen, daglig leder ved Karrieresenteret Opus Hadeland er prosjektleder (PL). Det opprettes egen styringsgruppe for prosjektet, slik det framgår av side 7 i prosjektplanen. Styringsgruppas medlemmer sitter også i Regionalt kompetanseforum, som er et rådgivende organ for Karrieresenteret. Møter i styringsgruppa vil derfor bli holdt i tilknytning til møtene i kompetanseforumet. Vurdering: Å bidra til kompetanseutvikling og å øke kompetansenivået til den voksne delen av befolkningen er et høyt prioritert område i Oppland. Dette følges også opp i forslag til Regional planstrategi for Oppland for perioden 2012‐2016. Her er kompetanse foreslått som et av tre satsingsområder. Kompetanse er en avgjørende faktor i velferdsutviklingen og det er viktig at bedrifter klarer å skaffe kompetent arbeidskraft. Et næringsliv med høyt kompetansenivå er mer innovativt og robust til å takle motgang og stagnasjon og bedre i stand til å utvikle seg når konjekturene gir anledning til det. Mye tyder på at små og mellomstore bedrifter, som vi har flest av i vår region, står overfor de største utfordringene når det gjelder å utvikle den kompetansen som gjør dem konkurransedyktig. Større bedrifter har ofte større nettverk og ressurser til oppdatering av sine ansatte. Prosjektet «Kompetanseutvikling på Hadeland» tilfredsstiller på en god måte de kravene til prosjektet som er innarbeidet i «Regional handlingsplan for Hadeland», som regionrådet vedtok i november i fjor. Det innstilles derfor på at midlene som er avsatt stilles til disposisjon for prosjektet. Vedlegg til sak Avtale om desentral høyskoleutdanning K2 Prosjektplan Kompetanseutvikling p 35/12 Klimapådriver Hadeland 2012‐2015. Bruk av partnerskapsmidler til nytt prosjekt. Arkivsak‐dok. 12/01452‐1 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Edvin Straume Innstilling: I tråd med vedtatt Regional handlingsplan for Hadeland 2012 bevilges 300 000 kr til prosjektet Klimapådriver Hadeland 2012‐2015. Midlene benyttes til gjennomføring av prosjektet både i 2012 og 2013. Bakgrunn: Kommunene på Hadeland hadde egen klimapådriver i perioden 01.08.09 – 31.07.11. Denne klimapådriveren var et resultat av at kommunene, sammen med Oppland fylkeskommune, var utpekt som de første «Grønne energikommuner» og stillingen som klimapådriver ble delvis finansier av midler fra dette prosjektet. «Grønne energikommuner» er avsluttet, men klimapådrivers sluttrapport og kommunenes erfaringer viser at det er behov for å videreføre engasjementet rundt klimautfordringene og oppfølging av kommunenes klima‐ og energiplaner. Det vises i denne forbindelse til sluttkonferansen for prosjektet Klimapådriver for Hadeland, som ble holdt på Randsvangen 31. mai i fjor og behandlingen av sluttrapport fra prosjektet som ble drøftet med regionrådet i møte 16. september. Det vises videre til tydelige signaler fra Fylkesmannen i Oppland om verdien av å videreføre arbeidet og påfølgende drøftinger i møter mellom ordførere og rådmenn, som regionrådet er orientert om, bl.a. 9 des. i fjor og 3. januar og 1. februar i år. Foreløpig prosjektbeskrivelse for nytt prosjekt: En foreløpig prosjektbeskrivelse ligger vedlagt. Denne er utarbeidet av representanter for kommunene, tidligere klimapådriver Live Ytrehus og regionrådets prosjektmedarbeider Elisabeth Raastad Kjørven. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fått prosjektbeskrivelsen til gjennomgang. Følgende målsettinger er utarbeidet for det nye prosjektet: 1. Initiere og bidra til felles rullering av kommunenes klima og energiplaner slik at disse blir et godt verktøy for å oppnå konkrete mål. 2. Inspirere og være en pådriver for at kommunene når målsettingene som er vedtatt i klima og energiplanene, og at det oppnås konkrete resultater for energieffektivisering, energiomlegging og reduksjon av klimautslipp i kommunene. 3. Bidra til at kompetanse og mobilisering for energi‐ og klimaarbeidet i befolkning og næringsliv styrkes vesentlig Arbeidsoppgaver som gir positiv synergieffekt for alle tre kommunene skal prioriteres. Prioriterte arbeidsoppgavervil være: Holdningsskapende arbeid: I samarbeid med skoleverket, og innbyggere. (selvstendig ansvar) Arbeid for langsiktige og bærekraftige løsninger (pådriverfunksjon): Her vil en ha fokus på områder som: Energieffektivisering i bygg. Miljøvennlige innkjøp og å utnytte kommunenes rolle som «forbilde» (f.eks. gjennom bruk av elbiler/hybridbiler som tjenestebiler). Bruk av verktøy som er utviklet for å oppnå miljø‐ og klimamål. Skolering av ansatte med driftsansvar. Opparbeidelse av system for miljøfyrtårnsertifisering. Informasjon og synliggjøring av oppnådde resultater Eksisterende samarbeid som skal involveres: Prosjektet må gjennomføres i nært samarbeid med etablerte organ og organisasjoner. Av naturlige samarbeidsparter nevnes: ‐ Landbrukskontoret for Hadeland ‐ HRA ‐ Hadeland Energi ‐ Energiråd Innlandet ‐ Prosjektet «Hadeland – Nært og naturlig» ‐ Prosjektet «Lokaltrafikk på Hadeland» ‐ Folkehelsearbeidet i kommunene ‐ Frivillige lag og foreninger. Pådriverrollen skal prioriteres og prosjektet skal ha fokus på «å jobbe med det som virker». Ved oppstart av prosjektet utarbeider prosjektleder en mer presis prosjektplan, med tydelige beslutningspunkter og milepæler for prosjektperioden, samt strategi for gjennomføring. Rådmennene vil være styringsgruppe for prosjektet og ha ansvaret for at arbeidet til klimapådriveren forankres godt i kommunenes administrasjon Prosjektleder plasseres organisatorisk hos regionrådet, med en kontordag/arbeidsdag pr uke i hver kommune. Rapportering gjennomføres som på samme måt som ved det forrige klimapådriverprosjekt. Prosjektperioden vil være på 3 år, fra 1.8. 2012 til 31.7.2015. Økonomi: Følgende finansieringsplan er innarbeidet i prosjektbeskrivelsen: Fylkesmannen i Oppland har tildelt prosjektet 150 000 kr i skjønnsmidler til omstilling og fornying 2012. Følgende er innarbeidet i Regional handlingsplan for Hadeland 2012, som regionrådet vedtok i nov. i fjor: - Oppfølgingsprosjekt Klimapådriver. Ca. 300 000 Ref. behandling av sluttrapport og orientering på møtet i regionrådet 16. sep. og drøfting i rådmannsmøte 4. okt. Mer kraftfull oppfølging kan være aktuell. Mål: Prosjektleder i full stilling. Annen finansiering også nødvendig. Avklares tidlig 2012. Vurdering: Å følge opp klimapådriverprosjektet, som ble gjennomført da kommunene på Hadeland var Grønne energikommuner, har vært et prioritert mål for regionrådet. Det vurderes som viktig å følge opp de tiltakene som da ble igangsatt, utøve pådriverfunksjon mot kommunene slik at klima‐ og energiplanene revideres og gjennomføres og å utvikle samarbeidet med bedrifter og organisasjoner med ansvar og engasjement innenfor klima‐ og energisektoren. Prosjektet vurderes nå til å være tilstrekkelig finansiert for igangsettes. En forutsetter at en gjennom dialog med fylkesmannen og andre kan komme fram til ordning som gjør at hele prosjektperioden kan finansieres og gjennomføres. Engasjementet vil derfor bli lyst ledig i løpet av måneden med tilsetting tidligst mulig etter sommerferien. I vedtatt «Regional handlingsplan for Hadeland 2012» er det avsatt 300 000 kr fra partnerskapsavtalen med Oppland fylkeskommune til prosjektet. En vil innstille på at disse midlene bevilges selv om budsjettet bare forutsetter bruk av 100 000 kr. fra denne avtalen i år. Partnerskapsmidlene vil være overførbare og komme til fratrekk på neste års behov. Vedlegg til sak Foreløpig prosjektbeskrivelse kl 36/12 Hadeland Folkemuseum 100 år i 2013 ‐ Bruk av partnerskapsmidler 2012 Arkivsak‐dok. 11/03380‐3 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Elisabeth Raastad Kjørven Innstilling: I tråd med forutsetninger innarbeidet i «Partnerskapsavtale mellom Oppland fylkeskommune og de samarbeidende kommuner på Hadeland» og «Regional handlingsplan for Hadeland 2012» bevilges 100 000 kr til Hadeland Folkemuseums 100 års – jubileum. Bidraget benyttes til ledelse og utviklingsarbeid knyttet til prosjektet. Saksopplysninger: Hadeland folkemuseum er 100 år i 2013. Regionrådet har tidligere gitt sin tilslutning til planene for jubileumsprosjektet og prosjektet har mottatt tilsammen 350 000 kr i regionale partnerskapsmidler fordelt på årene 2010 og 2011. Jubileumsprosjektet innebærer å ruste opp eksisterende utstillingshall slik at den blir tilgjengelig for mer moderne museumsdrift. Utstillingshallen ble bygd i 1956 og er på 400 kvm. På grunn av slitasje på utstilling og bygning har det meste av hallen vært stengt siden 2004. Å sette hallen i stand slik at den imøtekommer dagens krav til museumsdrift, vil være det største løftet som er gjort ved Hadeland folkemuseum i nyere tid. Totalt er budsjettet for jubileumsprosjektet på 5.4 mill. Hensikten med jubileumsprosjektet Konseptskisse fra jubileumsprosjektet er vedlagt. Denne gjør godt rede for hva som skal gjennomføres. Hensikten med prosjektet er å kunne presentere større deler av museets samlinger. I dag er anslagsvis 90 % av gjenstandene magasinert og utilgjengelige for publikum. Sentrale begreper for arbeidet er lavterskelmagasin og formidlingsarena. Utstillingshallen skal bygges om med utstillingsområder hvor gjenstander plasseres tettere enn vi er vant til i norske museer, bare delvis beskyttet fra besøkende. I tillegg vil utstillingsområdet være brutt opp av aktivitetssoner hvor interaktive virkemidler vil være tilgjengelige. Lyd, bilde og film vil også være en del av utstillingene. Prosjektet er et lavkostnadsprosjekt og store deler av arbeidet utføres av museets ansatte i samarbeid med museets besøkende og andre frivillige. Prosjektet og arbeidsformen vekker oppsikt og interesse i museumskretser både innenfor og utenfor regionen. Som en følge av dette har museets ansatte deltatt på nasjonale konferanser og informert om arbeidet og prosjektet. Andre museer kommer også til Hadeland Folkemuseum for å se på arbeidet som er gjort. Museenes eget tidsskrift "Museumsnytt" har også laget en reportasje om prosjektet. Arbeidet er godt i gang Saksbehandler har besøkt Hadeland Folkemuseum og fått omvisning/informasjon om det pågående arbeidet, som er i rute i forhold til fremdriftsplanen (se vedlagt konseptskisse). Utstillingshallen er isolert og vinduene er blendet. Arbeidet er gjennomført til under budsjett. Dette har gitt mulighet til at tak og vegger nå også har blitt malt innvendig. Foreløpig er ikke virkemidler til interaktive aktiviteter kjøpt inn. Det elektriske arbeidet i utstillingshallen er ferdigstilt og brann og innbruddssikring er installert. Arbeidet med å registrere, sorterer og klargjøre gjenstandene som skal inn i utstillingshallen er ferdig, og mange gjenstander er allerede plassert. Dette skjer slik regionrådet tidligere har blitt informert om gjennom REVITA – prosjektet, som er integrert som en del av jubileumsprosjektet. Etter hvert som gjenstandene ble registrert ble de også publisert påwww.digitaltmuseum.no Det skal bygges nytt inngangsparti med toaletter på 70 m2 til utstillingshallen. Arbeidet skal utføres av en entreprenør. Oppstart av arbeidet blir i juni, og påbygget er planlagt ferdig desember 2012. Oversikt over finansiering pr. 31.12.12 Randsfjordmuseenes egeninnsats og investeringer utgjør minst 1/3 av de totale kostnadene. Prosjektet har en beregnet totalkostnad på kr 5 791 900,‐. Den største kostnaden i 2012 blir påbygget. Prosjektet manglet ved årsskiftet kr 388.000,‐ før fullfinansiering. Videre arbeid med sluttfinansiering fortsetter i 2012 med søknader til Stiftelsen UNI og privat næringsliv. Vi er i tillegg informert om at prosjektet ble innvilget 150 000 kr i januar av Norsk Kulturråd. Vurdering: Regionrådet vurderer jubileumsprosjektet til Hadeland Folkemuseum som godt. Prosjektet er utradisjonelt og vekker oppsikt, og representerer noe mer enn en vanlig jubileumsmarkering. Det er et lavkostnadsprosjekt og hadde ikke vært gjennomførbart uten stor fleksibilitet og tilpasningsevne fra museets egne ansatte. De har gjennom prioriteringer og gode løsninger fått til å kombinere ombygging og museumsdrift på en imponerende måte. At utstillingshallen renoveres, moderniseres og gjenåpnes gjør at mange flere av museets gjenstander nå blir tilgjengelige for publikum. Måten arbeidet er gjort på, med engasjerte ansatte som er opptatt av kunnskapsdeling, involverer også de besøkende. Informasjon som tidligere var tørre fakta blir levende og skaper oppmerksomhet og engasjement i blant de besøkende. At magasinet også skal ha interaktive soner og audiovisuelle virkemidler gjør det trolig mer interessant for publikum. Regionrådet har i Regional Handlingsplan for 2012 avsatt 100 000 kr til "Hadeland folkemuseum 100 år i 2013». Bidrag til prosjektledelse og utviklingsarbeid". Det innstilles på at disse midlene stilles til disposisjon. Vedlegg til sak Konseptskisse hovedprosjekt.pdf Årsrapport 2011 Lavterskelmagasin og 37/12 Temakart Hadeland ‐ Bruk av partnerskapsmidler 2012 Arkivsak‐dok. 11/02388‐3 Arkivkode. ‐‐‐ Saksbehandler Elisabeth Raastad Kjørven Innstilling: I tråd med forutsetninger innarbeidet i Partnerskapsavtale mellom Oppland fylkeskommune og kommunene på Hadeland og Regional handlingsplan for Hadeland 2012, bevilges 100 000 kr til prosjektet Temakart Hadeland. Saksopplysninger: Allerede i 2003, ved utarbeidelse av Fylkesdelplan for Hadeland 2004 – 2015 ble temakart for Hadeland satt på dagsorden. Utarbeidelse av slike kart er innarbeidet i planen, men da som et større prosjekt som også skulle omfatte biologisk mangfold, landbruksområder, kulturminner, kulturlandskap og vassdrag. Av ulike årsaker har det ikke vært mulig å realisere et slikt stort fellesprosjekt. Det har vært stor interesse for å få arbeidet med temakart i igangsatt, og allerede i 2009 tok kulturkontoret kontakt med regionkoordinator ang. dette. Utfordringen med å få prosjektet i gang er nærmere redegjort for i saker som tidligere er lagt frem for regionrådet (sak 34/19 og 24/11). Prosjektet har mottatt til sammen 200 000 kr i regionale partnerskapsmidler fordelt på årene 2010 og 2011. Målet med prosjektet er å kunne tilby innbyggere og tilreisende oppdaterte WEB‐kart over turstier, gang‐ og sykkelveger, gutuer mv. I dette arbeidet ligger også kartlegging gjennom "Barnetråkk", som vil være nyttig i.f.t. kommunenes planarbeid. (Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Barn og unge registrerer selv sine skole‐ og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene). En ønsker å få synliggjort turmuligheter i nærheten av boområder og aktuelle "grønne korridorer" fra boområdene og ut i marka/skogsområdene. Som det går fram av vedlagt prosjektplan er rådmannsgruppa styringsgruppe for prosjektet og prosjektleder er Else Hagen Lyngstad ved kulturkontoret for Lunner og Gran. Det er dannet en prosjektgruppe med to representanter fra hver kommune. I tillegg har den enkelte kommune lokale arbeidsgrupper. Prosjektbeskrivelsen viser tydelig hvordan prosjektet er forankret i kommunal planlegging. Prosjektet er tverrfaglig med medvirkning fra: helse, kultur, teknisk, plan, skole m.fl. – samt at det forutsettes et tett samarbeid med frivillige lag/foreninger (Hadeland Turlag, idrettslag, velforeninger m.fl.). Prosjektbeskrivelsen inneholder også oversikt over aktuelle samarbeidspartnere. Regionrådet har mottatt årsrapport for 2011 og har blitt orientert om arbeidet av prosjektleder. Arbeidet så langt Kommunene er på ulike nivåer i forholdt til å opparbeide turruter som er tilgjengelige via WEB‐ kart. I Gran kommune er nå flere ruter tilgjengelige via Gran kommunes hjemmeside. Under linken «Ut på tur på Hadeland» finner en kart med inntegnede turruter og en beskrivelse av turen. Se http://www.gran.kommune.no/Gran‐kommune/Enheter/Kulturkontoret‐for‐Lunner‐og‐Gran1/Idrett‐ fysisk‐aktivitet‐og‐friluftsliv/Turkart‐Hadeland/ Samen med turrutene finner en også linker til andre aktuelle hjemmesider som for eksempel Skiforeningen, Pilegrimsleden, DNT/Ut på tur m.fl. Lunner kommune er også godt i gang med å registrere turruter, men foreløpig er ikke rutene tilgjengelige via Lunner kommunes hjemmeside. I Lunner kommune ble «Barnetråkk» gjennomført i 2011. Dette er foreløpig bare gjennomført i denne kommunen. Det er opparbeidet et samarbeid med Hadeland Turlag som går opp rutene for Gran og Lunner. Landbrukskontoret for Hadeland er også en viktig samarbeidspartner. Grunneiere informeres og gir samtykke dersom merkede ruter går tett på bebyggelse/gårdstun. Jevnaker kommune er foreløpig i oppstartsfasen. De har startet igangsatt registrering av turruter og målet er at disse skal være tilgjengelige med beskrivelser i løpet av sommeren. Kommunen har også et samarbeid med Jevnaker Idrettsforening for å registrere turrutene. Videre arbeid Arbeidet med å opparbeide turruter vil fortsette i alle tre kommunene. Det vurderes også å utarbeide et hefte med kart og beskrivelser mot slutten av prosjektperioden. Dette vil avhenge av om det er igjen midler i prosjektet. Prosjektet er planlagt og gjennomført med bruk av partnerskapsmidler i fire år med følgende beløp; 50 000 kr, 150 000 kr, 100 000 kr og 200 000 kr. Arbeidet er forventet avsluttet i 2013. I tillegg til partnerskapsmidler og egeninnsats/kommunale midler, ble prosjektet i fjor innvilget 200 000 kr i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Disse midlene er ikke bevilget til dette prosjektet alene, men til et samarbeid med arbeidet med å utvikle en "Regional natur‐ og kulturminneplan for Hadeland". En ønsker gjennom dette samarbeidet å bidra til få befolkningen mer fysisk aktive ved å bruke turmulighetene i nærområdene, og samtidig bli gjort oppmerksom på de natur‐ og kulturminner regionen har. Vurdering: Prosjektet Temakart for Hadeland er godt forankret som et prosjekt som omfatter alle kommunene på Hadeland. Prosjektet framstår som verdifullt i et folkehelseperspektiv, det kan bidra til trivsel og bolyst både for kommunenes egne innbyggere og for tilreisende. En ser det som viktig at kartene gjøres tilgjengelige via flere aktuelle hjemmesider. Dette vil i stor grad kunne øke bruken av turrutene. En vil også tilrå at det utarbeides brosjyrer med kart og beskrivelser. Mange vil trolig ha glede av disse. Regionrådet har i Regional handlingsplan for 2012 avsatt 100 000 kr til prosjektet i år. Det innstilles på at disse midlene stilles til disposisjon. Vedlegg til sak Prosjektbeskrivelse Temakart Hadeland.p	1.328125
For å drive jakt og fangst i Norge må en For å drive jakt og fangst i Norge må en ha avlagt jegerprøveeksamen. Kurset og prøven er den samme om en vil jakte storvilt eller småvilt storvilt eller småvilt. Jegerprøven ‐ din inngangsbillett til inngangsbillett til et spennende p friluftsliv Kursarrangør: Vindafjord Jakt – og Fiskelag Kursarrangør: Vindafjord Jakt og Fiskelag Sted: VJFL's klubblokale ‐ Ølen, Vindafjord Type: Åpent kurs / gruppeundervisning Pris: Under 25 år ‐ 2.100 ,‐ / over 25 år ‐ 2.400,‐ ( ) (inkl . medlemskap i VJFL) Undervisning: 30 timer fordelt over 9 samlinger Oppstart: 31.01.2013 Påmelding: Vindafjord Jakt – og Fiskelag Postboks 28 Postboks 28 5588 Ølen E‐mail: email@example.com firstname.lastname@example.org g @ Mobil: Geir Berge ‐ 98229306 Tore Skogen ‐ 91558330	1.585938
Samfundsmøte 28. Januar 2023 kl. 18 Jeg er ikke rasist, men… Dagsorden 1. Møtet er satt Kl. 18.05. 2. Godkjenning av dagsorden Punkt 5. Innledning ved Hatem Ben Masour er fjernet på grunn av sykdom. 3. Styret informerer Styret jobber for tiden med finansiering av nybygg og lovendringsforslag i forbindelse med valgsystemet. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger og forslag til lovendringsforslaget på talerstolen eller på mail: email@example.com. 4. Politisk femminutt Ingen ytringer 5. Sofaprat Bor de Kock: Er det greit at Dek-e-du-plakaten henger i en gang i et offentlig univeristetsbygg uten kontekst? Atle Antonsen ble kansellert i november, men hvor kansellert var han egentlig? Er det egentlig ok å kansellere noen? En fin del med ytringsfrihet er at man kan si hva man vil, men også at man kan velge hva man vil høre på. 6. Pause 7. Kunstnerisk innslag ved Stunt 8. Sofaprat med spørsmål fra salen Daria Barjaktarevic: Hvorfor er det vanskelig å ta stilling til om noe er rasistisk eller ikke? Lina Gunvaldsen: Skal man stille ut statuer av gamle naziledere og borgerrettsforkjempere på museum isteden for å ha de på åpen gate? Iver Nydal: har vi mistet kunstbegrepet vårt i dag? Skal individet stå sterkest i vår oppfatning av kunst? Kan vi snakke om skillet mellom kunstner og kunstformidler, og svekker dette kunstbegrepet i dag? Jakob Mæhle Skjøtskift: Er det en sannhet i at ⅓ av nordmenn har fordomstanker? 9. Budsjettfremleggelse ved Finansstyret Dag Herrem kunngjør at han trer av som leder for Finansstyret, og ber Rådet finne en arvtager. Sveinung: takker Dag Herrem for tiden han har vært leder i Finansstyret og for jobben han har gjort, på vegne av Rådet og Samfundet generelt. Har jobbet med en plan for hvem som skal ta over for Dag Herrem, og kommer med en innstilling på generalforsamlingen i april. Innstillingen vil bli kunngjort en uke før. Rådet har valgt å innstille sittende nestleder i Finansstyret, Monica Rolfsen. Rådet anbefaler Studentersamfundet å vedta budsjettet for 2023. 57 for, 0 mot og 1 blank stemme. Budsjettet er godkjent med 57 stemmer. Una takker Dag Herrem for jobben som FS-leder, og gratulerer Monica Rolfsen med innstillingen til FS-leder. 10.Eventuelt Jonas Strøm Scheie: jeg er ikke rasist, men storsalspodden er offisielt oppe og går. Kan høres på spotify. Cecilie Bjørnsdotter Raustein: Oppfordrer til å møte opp på studenttingets åpne møter, der det skal vedtas arbeidsprogram for 2023. Har du noen tanker om hva Studenttinget skal jobbe med fremover, burde man møte på møtet i H2 på torsdag. Marcus Grand Michaelsen: søk UKA! Ingeborg: 06.02 er det samenes nasjonaldag. Blir det noen markering her i Storsalen? Una Onsrud svarer: Ja, blir lunsj her i Storsalen den 06. februar. Mer info om dette kommer. 11. Kritikk av møtet Bor de Kock: gratulerer styret med vel gjennomført samfundsmøte og med kontroversiell innleder. Er også viktig at en person får motvekt. Burde vært noen som kunne kritisere det som ble sagt i stolen. Håper styret og de neste styrene fortsetter å invitere kontroversielle innledere, men også inviterer en motvekt. Cecilie Bjørnsdotter Raustein: burde ha mer enn bare to innledere i en kontroversiell debatt. Synes det er for unyansert å si at noe er "innafor" eller "du er rasist!". Vil berømme styret for å ta opp kontroversielle ting og å benytte den frie talerstolen. Kritikk til de som går underveis i møtet. Jakob Mæhle Skjøtskift: kritiserer at Trump er demokratisk valgt, han vant fordi det er et fucka valgsystem. Gaël Peebles: synes det er beklagelig at vi ikke hadde noen motvekt til dette møtet, men jeg kan ikke noe for sykdom eller at folk ikke vil stille. Jonas Strøm Scheie: kritiserer kritikken. Uenig i at det var synd at det ikke var flere innledere. Debatt på Samfundet er på onsdager. Aina: lappene gir ikke rom for nyanser. Vil at man skal tenke over hvordan man som hvit person kan ta stilling til spørsmål for en gruppe man ikke selv er med i. Synes ikke selve Samfundsmøtet var veldig interessant. Cecilie Bjørnsdotter Raustein: enig i at det var god løsning å invitere til meningsutvekslinger til salen. Ønsker bedre og hardere ordstyring. Vil ha tid til flere spørsmål. Synes ikke vi skal definere at Samfundsmøtene ikke er en arena for debatt. Jørgen Natvig Løvseth: synes runden i midten der det ble stemt over hva som var greit og ikke var fordummende, fordi det var satt som premiss at det var ugreit. Jonas Strøm Scheie: vil fronte at temadelen i prinsippet kan være hva som helst. Bor de Kock: så engasjert som vi er nå kunne vi vært i temadelen. 12.Møtet er hevet Una takker de som takkes skal. Møtet er hevet kl. 20.15. MØTELEDER Una Onsrud REFERENT Oda Liang	1.976563
LØFTE HÅNDVERKET er et nettverk rettet mot håndverkere, organisasjoner og beslutningstakere innen feltet tradisjonelt håndverk. Målet er å styrke utøvelsen av håndverket gjennom erfaringsdeling, diskusjon og nettverksbygging. Nettverket tar også initiativ til å sette viktige saker på den politiske dagsorden. INVITASJON Samling i Løfte håndverket Tid: 23. mai 2018, kl. 10.00-15.00 Sted: Rådhussalen, Litteraturhuset, Kongens gate 2, Trondheim Hvordan lykkes som næringsdrivende innen små håndverksfag? Å være næringsdrivende innen smale håndverksfag er krevende, men det nytter. Kulturelle og kreative fag har lenge vært et satsningsområde for regjeringen. Sommeren 2017 ble Kulturrådets Seksjon for kreativ næring opprettet i Trondheim. Seksjonen skal forvalte støtteordninger for et vidt spekteret av næringer - fra musikk og dans til dataspill og arkitektur. Under merkelappen Kulturarv, skal også nærings drivende innen tradisjonshåndverk tilgodeses. På seminaret setter vi søkelyset på spenningsfeltet mellom næringsdrift og offentlige tiltak: Hvilke utfordringer møter man som etablerer og driver innen feltet tradisjonshåndverk? Hvordan kan feltet bli mer robust? Hva finnes av offentlige støttetiltak og hvor godt treffer de? Et utvalg håndverkere tenker høyt om vyer de har for faget sitt, og de møter sentrale aktører innen kultur- og næringsutvikling til meningsutveksling. Håndverkerne representerer en liten bredde av det svært mangfoldige feltet tradisjonshåndverk. Vi oppfordrer salen til å delta i diskusjonen. Målgruppe Næringsdrivende innen tradisjonshåndverk og andre små aktører i feltet av kulturelle og kreative næringer. Aktører innen kultur- og næringsutvikling. OBS! Støtteordningene Regional bransjeutvikling og Næringsutvikling (Kulturrådet) lyses ut én gang i året. Søknadsfristen er 5. juni, http://www.kulturradet.no/ kreativ-naering PROGRAM 10:00 Åpning v/Eivind Falk og Dag Feldborg 10:15 Støtteordninger for små næringsforetak Om virkemiddelapparatet rettet mot kulturelle og kreative næringer generelt og kulturarvstiltak spesielt. Bodil Børset, seksjonsleder, Seksjon for kreativ næring i Kulturrådet, Trondheim 10:35 Gjørtlerfag i krise – fra ord til handling? Gjørtlerne Kaare og Bent Ramberg, Nidaros Metalvarefabrik, Trondheim 11:00 Instrumentmakerfaget i medvind Fiolinmaker Magnus Nedregård, Oslo 11:20 Våg å samarbeide! Om kreative prosesser i krysningspunktet håndverk og design. Siv Støldal, designer og herreskredder, kultur- og næringsutvikler, Tyssøy utenfor Bergen 11:40 Spørsmålsrunde 12:00 Stående lunsj med tid til å prate med innlederne 13:00 Å tenke på tvers i treskjærerfaget Treskjærer Boni Wiik, Treskjærerverkstedet A/S, Gamle Fornebu Kultursenter, Bærum 13:20 Hvordan lykkes stort som små? Om mikrobedrifter, nedstrøms-aktiviteter og virtuelle nettverk i Finnmark. Mette Westlie, daglig leder ved Hermetikken kulturnæringshage i Vadsø 13:40 Plenums diskusjon om virkemidler. Ordstyrer Dag Feldborg 14:40 Oppsummering ved Eivind Falk Påmelding innen 14. mai på epost: firstname.lastname@example.org Nærmere opplysninger v/Dag Feldborg – tlf. 936 37 965	2.375
Til Kommunestyret Kontrollutvalgets uttalelse om kommunekassens årsregnskap, konsolidert årsregnskap og årsberetning for 2022 Kontrollutvalget har i møte 26.04.2022, under sak 17/23, behandlet kommunekassens årsregnskap, konsolidert årsregnskap og årsberetning for 2022. Grunnlaget for behandlingen har vært kommunekassens årsregnskap, konsolidert årsregnskap, kommunedirektørens årsberetning (årsmeldingen) og revisors revisjonsberetning. Kommunekassens årsregnskap viser et netto driftsresultat på kr. 13,58 mill. Konsolidert årsregnskap viser netto driftsresultat på kr. 13,51 mill. I forbindelse med gjennomgangen har kontrollutvalget fått muntlig orientering fra økonomisjefen. Kontrollutvalget har også fått orientering fra oppdragsansvarlig regnskapsrevisor. Kontrollutvalget har fått alle opplysninger og dokumenter som de har bedt om. Kontrollutvalget mener at årsregnskapene med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov. Etter kontrollutvalgets vurdering er regnskapet ført i samsvar med gjeldene lover og regler. Kontrollutvalget mener videre at årsberetningen tilfredsstiller lovens krav. Kontrollutvalget har ingen merknader til årsregnskapene og årsberetning for 2022 og anbefaler at disse vedtas. Kopi: Formannskapet	1.015625
Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og politikk forøvrig. Det er viktig! 4. Kunstnerisk innslag ved Trondhjems Studentersangforening TSS synger "Vi har våre egen lille verden" og "Drunken Sailor". 5. Innledning ved Håkon Warø - Skal snakke om hva som skjer i fylket vårt nå. - Litt historie: det er gjerne frykten som skaper krig. - Kan frykten noen gang bli borte? - Må tenke forsvarsevne i samarbeid mellom mennesker. - Evnen må komme fra viljen om evne. - Førstegangstjenesten vår har blitt et elitistisk prosjekt. - Noe å ha på CVen for barn fra møblerte hjem. - De uniformerte skal beskytte vår rett til å være uenig med styringsmaktene - en grunnleggende rett. - I Norge er forsvaret tett knyttet til politikken. - 330 amerikanere roterer på treningsopphold på Værnes. - Det norske forsvaret er så beskjedent at vi trenger hjelp fra NATO - en allianse vi har vært med i lenge. - Vi skal være et sted mellom perfekt og godt nok. - Lager forsvarsevne at det vi har. 6. Innledning ved Jacob Børresen - Skal bidra til fred og gjør det gjennom ulike tiltak. - Håndhever med fly, bakkestyrker og sjøforsvar mm. - Evnen skal være slik at den som eventuelt vil angripe må oppleve et slikt tap eller en slik kostnad at angrep ikke er verdt. Det må ikke være gunstig å angripe. - Forsvarets avskrekkelsesplan/avskrekkelsesterskel. - Bidrar med styrker ut av landet. - Krigsavvergende arbeid er mindre godt for forsvaret vårt. - Vi kan ikke avskrekke noen slik det er nå. - Våre bataljoner og brigader er for små. Vår hær er ingen hær. - Spesialstyrkene våre er veldig gode. - Regjeringens ambisjoner har vært høyere enn det forsvaret kan levere. - Har blant annet hatt styrker ute mer enn det som er klokt - risikerer å se senskader av dette om noen år. - Vi har intet forsvar å snakke om. - Må ha mer av statsbudsjettet om vi skal ha skikkelig forsvar. - For at vi skal kunne fylle våre alliansekrav må vi kanskje regne med å bruke minst 10% av statsbudsjettet. - Luftforsvaret skal støtte bakkestyrkene. - Da er det rart at vi bygger opp flyflåten men bygger ned det de skal støtte. 7. Innledning ved Sverre Diesen - Hvor god er norsk forsvarsevne? - Det kommer an på hva vi skal forsvare oss mot. - Kan se på Norge som tre ting i et geopolitisk bilde: - Norge er og forblir en grensestat til en stormakt med andre verdier og et annet verdenssyn enn oss. - Norge kommer derfor alltid til å være avhengige av allierte. - Norge og Skandinavia er en strategisk øy. - Norsk forsvarspolitikk handler om å få USA til å intervenere dersom våre landegrenser trues. - Kommer USA, spiller det ingen rolle hva resten av NATO gjør. Kommer USA ikke, spiller det heller ingen rolle hva resten av NATO gjør. - Russland er ikke Sovjetunionen. - Vi kan ikke mistenke Russland for å ønske å erobre resten av Europa slik Sovjetunionen er gang ville. Russland er det vi kaller en defensiv forsvarsstat. De er først og fremst opptatt av seg selv, og bekymrer seg nok mest for den innvirkningen vestlig tankegods gjør på befolkningen. - Norsk forsvarsplanlegging: Vi blir trukket inn i en allerede eksisterende konflikt mellom Russland og et eller flere andre land som grenser til Russland. - Norsk forsvarsplanlegging: Russerne kan bruke makt for å framprovosere tvangsdemokrati. - Krig handler både om terreng og makt. - "Den sterke gjør som den vil, den svake gjør som den må". - Essensen i det norske forsvarsproblemet er ikke om ett av to scenarier skjer, men at vi gjøre situasjonen så alvorlig at resten av alliansen må føle seg presset til å gripe inn. - Vi må sørge for at alliansen intervenerer. - Det farligste er situasjoner som er for små for NATO en for store for Norge. - Er forsvarsevnen god nok? Vanskelig å svare på fordi spørsmålet er hypotetisk. - Vi kan dessverre ikke regne på hva som er et godt forsvar. - Det norske forsvaret, enten det blir mindre eller større, er bare nyanser av utilstrekkelig. - Man må se på forholdet mellom tid, rom og tilgjengelige ressurser. - Verden forandrer seg og vi med den. 8. Pause 19:00-19:15 9. Sofaprat med spørsmål fra salen - Forsvarets andel av BNP og statsbudsjett er stadig minkende. - Finland har tallrik hær med lavt teknologisk nivå. - Gir inntrykk av stor forsvarsvilje. Forskjellig fra Norge. - Grunnen til at Norge er kostbart å forsvare skyldes den lange kystlinja. - Det diskuteres rundt forsvarsbudsjett- og budsjettering. - Det er ingen kunst å bruke mye penger uten å skape forsvarsevne. Norge burde heller tenke smart og investere riktig. Det diskuteres om Norge gjør det. - 2%-nivået har blitt et symbol for å vise USA at vi er med. - Diskuterer forsvarpolitisk handlingsfrihet. - "Handlingsfrihet med ingenting er et begrenset gode". - NATO har mistet Sovjetunionen som felles fiende. Har fått Russland i stedet. Ingen i Vest-Europa bryr seg om Russland. - Forsvaret i småstater som Norge har eksistensielle problemer. - USA er en gigant. Hva kan vi egentlig gjøre uten dem? - Det diskuteres hvordan militær makt kan gi politisk handlingsrom. - Hva gjør vi dersom en konflikt ikke handler om misforståelser eller maktspill, men at et annet land faktisk bestemmer seg for å angripe? - Da spiller det en rolle hvor god teknologi vi har. - Kan kanskje derfor forsvare den forskningen og produksjonen av høyteknologiske produkter som gjøres i Norge. - Det diskuteres hva militærets/forsvarets rolle i krig er. - Krig er komplekst. Det er kun vinnere og tapere. Det finnes ingen andreplass i krig. - I krig kan ikke det norske forsvaret gjøre noe, men vi må påvirke politisk hvilken rolle eller hvilken plass vi får ved bordet i etterkant. - Vi må ikke bare avskrekke, men også påvirke kost-nytte-regnskapet som gjøres i forkant slik at det blir ugunstig å angripe oss. Det gjør ikke det norske forsvar nå. 9.1 Eivind Rindal: Hva er forsvarsevnen til den stadig voksende delen av befolkningen som ikke er en del av det militære system? 9.2 Knut Strøm: I lys av regjeringens beslutning om å tillate permanent stasjonering av amerikanske soldater på Værnes, vil panelet si at disse få soldatene faktisk bidrar til norsk sikkerhet? 9.3 Anders Sørby: Hva mener panelet om en nordisk forsvarsallianse? Er det da fortsatt mulig å samarbeide med USA i et slikt tilfelle? 9.4 Ane Vorhaug: Er det at vi deltar i Trident Juncture et eksempel på et slikt vanskelig valg der vi velger retning eller side? 10. Eventuelt 10.1 Gabriel Qvigstad: Nybyggkomiteen presenterer seg selv. 11. Kritikk av møtet 11.1: Sigrid Solheim: Det er for få kvinnelige innledere på Samfundsmøtene. 12. Møtet er hevet. Eirik takker innlederne og gjengene som har bidratt. Møtet heves klokken - 20:30. Møteleder Referent Eirik Sande Sigrid Bergseng Lakså	2.375
Vilkår for støtte til klima- og energisatsinger i industrien 1 Formål Nasjonale mål for 2050 innebærer at industrien må utvikles i retning av tilnærmet nullutslipp. For å kunne oppnå dette må fossile brensler må erstattes av fornybare alternativer samtidig som energieffektiviteten økes vesentlig. Gjennom Klima- og energisatsinger i industrien vil Enova bidra til at klima- og energieffektive løsninger blir mer tilgjengelige i markedet, og at de tas i bruk hurtigere og i større omfang enn de ellers ville blitt. Programmet har jevnlige utlysninger, der det åpnes for søknader innen prioriterte tematiske områder. Den tematiske innretningen skal stimulere til økt markedsvolum, bidra til å bygge opp tilbudssiden av markedet, gi grunnlag for gradvise forbedringer og etter hvert styrke konkurransesituasjonen overfor de konvensjonelle løsningene. 2 Tematisk avgrensning Enova prioriterer noen tematiske områder og utviklingsløp særskilt, og organiserer støtten i målrettede støtteprogrammer og tematiske avgrensninger. Klima- og energisatsinger i industrien retter seg mot markedsintroduksjon av utvalgte klima- og energiløsninger. Programmet støtter investeringer innenfor avgrensede tematiske satsinger som annonseres på Enovas nettsider med egne søknadsfrister. Tema vil være knyttet til teknologier som bidrar til redusert bruk av fossil energi i industrien, enten i form av energieffektivisering, energiomlegging, ny fornybar energiproduksjon, effektiv og fleksibel energibruk eller som utreder teknologiske løsninger innenfor disse problemstillingene. 3 Statsstøtterettslig grunnlag for programmet Tilskudd fra Enova faller inn under EØS-avtalens definisjon av statsstøtte og rammen for våre ordninger er derfor fastsatt av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Reglene er satt for å hindre uønsket konkurransevridning og negativ innvirkning på samhandelen i EØS-området. EØS-avtalen inneholder et generelt forbud mot statsstøtte, men det er flere unntak fra dette forbudet som gjør at statsstøtte likevel kan tillates der det er nødvendig for å oppnå visse formål. Det statsstøtterettslige grunnlaget for dette programmet er: * GBER-artikkel 38: Energieffektivisering * GBER-artikkel 41: Produksjon av energi fra fornybare kilder * GBER-artikkel 49: Miljøstudier For de tematiske avgrensingene i dette programmet, beskrevet i kapittel 2, gjelder følgende: * Energieffektivisering, herunder utnyttelse av overskuddsenergi til varmeformål internt eller eksternt o Der søker er virksomheten som eier energiresultatet: GBER-artikkel 38 – energieffektivisering o Der søker er ekstern part som benytter varmepumpe til å produsere varme fra overskuddsenergi fra annen virksomhet: GBER-artikkel 41 – produksjon av energi fra fornybare kilder * Utnyttelse av overskuddsenergi til kraftproduksjon o Kun virksomheten som eier overskuddsenergien kan søke: GBER-artikkel 38 – energieffektivisering * Konvertering fra fossile brensler til fast biobrensel o Uavhengig av søker: GBER-artikkel 41 - produksjon av energi fra fornybare kilder * Produksjon av ny fornybar energi o Uavhengig av søker: GBER-artikkel 41 - produksjon av energi fra fornybare kilder * Utreding av tiltak i tråd med utlyste tema o GBER-artikkel 49 - miljøstudier Maksimal støtte under dette støtteprogrammet er 10 millioner kroner per prosjekt. For nærmere beskrivelse av det støtterettslige grunnlaget for ordningen, se Klima- og energitiltak i industrien på www.enova.no/esa. 4 Overordnede krav 4.1 Støtten må være nødvendig Statsstøtte kan bare benyttes når dette er en forutsetning for å oppnå formålet med den støtteordningen den tildeles under, og det er bare anledning til å støtte tiltak/prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten støtte. Det er derfor avgjørende at søker sender inn søknaden om støtte før prosjektet er besluttet gjennomført, igangsatt eller at søker på annen måte har forpliktet seg til å gjennomføre prosjektet. 4.2 Godkjente søkere For å kunne søke om støtte: * må søker være en virksomhet som er registrert i enhetsregisteret i Brønnøysund * kan søker ikke være en virksomhet i økonomiske vanskeligheter. Søker kan heller ikke være eid eller på annen måte kontrollert av en virksomhet i økonomiske vanskeligheter. Se definisjon her. * kan søker ikke ha utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig utbetalt statsstøtte Enova vil ikke yte støtte hvor dette er i strid med sanksjoner vedtatt av EU eller norske myndigheter. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, støtte til: * fysiske eller juridiske personer som er listeført i EUs eller Norges sanksjonsregimer, * foretak som eies eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer som er listeført i EUs eller Norges sanksjonsregimer, og * foretak som er aktive i sektorer underlagt sanksjoner, i den grad støtten vil være i strid med EUs eller Norges sanksjonsregimer. En oversikt over sanksjoner vedtatt av norske myndigheter er tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/Eksportkontroll/sanksjoner-og-tiltak1/sanksjoner-ogtiltak/id2008477/ Dersom det er flere selskap som står bak en søknad (et konsortium) skal det være ett selskap som er ansvarlig for søknaden og kontraktsinngåelsen med Enova og som representerer de øvrige selskapene bak søknaden. Alle deltakerne i konsortiet må oppfylle overordnede krav for å kunne motta statsstøtte. 4.3 Prosjektets lokalisering Prosjektet det søkes støtte til må realiseres i Norge eller innen norsk økonomisk sone. 4.4 Spesifikke krav under dette programmet For å kunne søke støtte under dette programmet må søker i tillegg være en etablert industriell produksjonsvirksomhet eller en etablert virksomhet av industriell karakter. Prosjektet må være knyttet til en forbedring av en eksisterende situasjon og ikke være knyttet til etablering av ny industriell produksjon. For alle tema på investeringsstøtte gjelder: Minimumskrav til resultat: * redusert energibruk og/eller gjenvunnet energi på 50 000 kWh, eller * produsert energi på minst 50 000 kWh per år, eller * reduserte klimagassutslipp tilsvarende minimum 15 000 kg CO2-ekvivalenter per år Målene skal være direkte knyttet til den fysiske investeringen. Indirekte konsekvenser og/eller forbedringer i spesifikk energi- eller effekteffektivitet som oppnås som følge av kapasitetsøkninger kan ikke regnes inn i resultatet. Tiltak som bidrar til reduksjon av kvotepliktige utslipp eller til utløsing av frikvoter støttes ikke dersom klimagassreduksjon er den primære effekten av tiltaket. Maksimal støtte for investeringsprosjekter er begrenset oppad til 10 000 000 kroner på dette programmet. For utredningsstøtte gjelder: * Utredningen må være knyttet til utredning av ett (1) konkret enkelttiltak som vil innebære en framtidig investering i et tiltak som bidrar til redusert energibruk og/eller reduserte klimagassutslipp – eventuelt en systemløsning som bidrar til redusert effektuttak og/eller økt fleksibilitet i samspill med energisystemet * Enkelttiltaket som utredes må minimum har et forventet energiresultat på 250 000 kWh eller forventet reduksjon i klimagassutslipp på minimum 75 000 kg CO2-ekvivalenter per år. Systemtiltaket bør påvirke minimum 30 % av effektuttaket, minimum 100 kW * Utredningen skal sluttrapporteres senest 6 måneder etter vedtaksdato * Maksimal støtte for utredningsprosjekter er 500 000 kroner * Støtten til utredningen utbetales kun etter godkjent sluttrapport * Det gis ikke støtte til mulighetsstudier/kartlegging av potensialer 5 Tildelingsprosess 5.1 Søknadsfrister Programmet har søknadsfrister som annonseres på Enovas nettside. 5.2 Krav til søknaden Søknad og prosjektbeskrivelse skal være på norsk. Vedlegg med tekniske beskrivelser og lignende kan være på engelsk, svensk eller dansk. Søknad og eventuelle vedlegg skal sendes inn gjennom Enovas elektroniske søknadssenter. For dokumentasjonskrav går det går et skille mellom prosjekter med omsøkt støtte på over og under 3 MNOK: Søknader med omsøkt støtte på 3 MNOK eller lavere kan kun benytte tekstboksene tilhørende programmet i Enovas søknadssenter for beskrivelse av prosjektet. Vedlegg kan ikke mottas, så se veileder for hvordan fylle tekstboksene godt ut før innsending av søknad. Søknader på over 3 MNOK i støtte må inneholde følgende: * Prosjektbeskrivelse i henhold til mal der alle punkter er besvart * Redegjørelse for hvordan egenandelen i prosjektet skal finansieres * Redegjørelse for de siste to års energibruk, fordelt på energibærere * For prosjekter som krever tilgang på elektrisk kraft: bekreftelse fra nettselskap på at kraft vil gjøres tilgjengelig, og om nødvendig: på hvilke vilkår 5.3 Behandling av søknaden Søknaden vurderes av saksbehandlere i Enova. Søknaden må være fullstendig ved innsending. Det vil ikke etterspørres kompletterende informasjon under saksbehandlingen. Basert på den innsendte søknaden vil Enova fatte vedtak om enten tilsagn eller avslag, normalt innen 45 uker etter søknadsfrist. Søker mottar deretter informasjon om Enovas beslutning, med begrunnelse for vedtaket. 5.4 Utbetaling av støtte Støtte utbetales etterskuddsvis basert på dokumenterte kostnader. Utbetalingsanmodning sendes gjennom Enovas rapporteringssenter på www.enova.no. Enova utbetaler ikke de siste 20 % av totalt tilskudd før sluttrapport og eventuell annen etterspurt dokumentasjon er levert og godkjent av Enova. Krav til rapportering av framdrift og kostnader framgår av Generelle regler for tilskudd fra Klima- og energifondet. 5.5 Støtte tildelt i strid med vilkår Dersom støtten som utbetales er i strid med statsstøtteregelverket eller støttemottaker misligholder vilkår for støtten, kan støtten trekkes helt eller delvis tilbake. Se Generelle regler for tilskudd fra Klima- og energifondet. 6 Kvalifikasjonskriterier For å kunne motta støtte under programmet må samtlige av kvalifikasjonskriteriene være oppfylt. 6.1 Kvalifiserte søkere Søkeren må ha dokumentert tilstrekkelig gjennomføringsevne 1 for prosjektet. Kravet gjelder både finansiell, teknisk og organisatorisk gjennomføringsevne. Finansiell gjennomføringsevne * Søkeren må ha stabile og tilstrekkelige finansielle ressurser til å opprettholde sin aktivitet i hele prosjektperioden og til å gjennomføre og drifte investeringen. * Søker og eventuelle prosjektpartnere må ha dokumentert finansiell gjennomføringsevne, det vil si at virksomheten(e) har konkrete og realistiske planer for finansiering av prosjektet. * Søker må sannsynliggjøre gjennomføringsevne også dersom prosjektet skulle drøye ut i tid eller dersom kostnadene skulle bli høyere enn antatt. Risiko og risikohåndtering må være beskrevet. Teknisk gjennomføringsevne * Søkere må ha troverdig teknisk evne til å gjennomføre prosjektet, herunder tilstrekkelig kompetanse og kapasitet på det tekniske personellet og leverandørene. Organisatorisk gjennomføringsevne * Søkere må ha troverdig organisatorisk evne til å gjennomføre prosjektet, herunder tilstrekkelig kompetanse og kapasitet hos prosjektledelse og prosjektorganisasjon. * Prosjektbeskrivelsen må sannsynliggjøre høy modenhet av planer for prosjektgjennomføring 2 samt for ivaretakelse av alle myndighetskrav og relevante standarder for å etablere nødvendige godkjenninger. 6.2 Kvalifiserte prosjekt For å kvalifisere, kreves det at prosjektet: * Gjennomføres i en eksisterende virksomhet knyttet til en eksisterende produksjon hvor det kan dokumenteres historiske energibrukstall og eventuelle klimagassutslipp * Omfatter enten investering i konkrete fysiske installasjoner/tiltak som er knyttet til annonserte tematiske satsinger for gjeldende søknadsfrist, eller * Omfatter en utredning av tiltak i tråd med tematisk satsing for gjeldende søknadsfrist * Har vesentlige nødvendige offentlige tillatelser på plass * Planlegger oppstart innen ett år etter tilsagn og må være sluttført innen to år etter oppstart 1 Gjennomføringsevne er et samlebegrep for hvor troverdig det er at aktøren kan gjennomføre prosjektet på en god måte. Begrepet innbefatter blant annet at aktøren(e) bak prosjektet må ha tilstrekkelige finansielle og organisatoriske ressurser, teknologisk kompetanse og en troverdig plan for realisering av prosjektet og resultatene. Vurdering av gjennomføringsevne gjøres også for å sikre at søker har tilstrekkelig håndtering av de risikoelementene Enovas støtte ikke avlaster. 2 herunder forberedelser, reguleringsplaner, krafttilgang, bygging, igangsetting og drift 7 Rangeringskriterier Kvalifiserte søknader blir rangert basert på følgende kriterier: * Kostnadseffektivitet (kr/CO2, kr/kWh, kr/kW) * Interne og eksterne ringvirkninger Hvilke kriterier som vektlegges, og hvordan, varierer basert på hvilket tema det rangeres under. 8 Godkjent kostnadsgrunnlag Med godkjent kostnadsgrunnlag menes de kostnadene som kan tas med i grunnlaget for beregningen av støtte. Hvilke kostnader som kan godkjennes er avhengig av det støtterettslige grunnlaget for programmet. 8.1 Godkjente kostnadsposter For dette programmet kan følgende investeringskostnader legges til grunn: * Personalkostnader o Personalkostnader for egne ansatte kan tas med i prosjektregnskapet kun i den grad personalet er sysselsatt i prosjektet. * Innkjøpte timer o Innkjøpte timer rapporteres i henhold til fakturert beløp * Investeringer o Kjøp av maskiner og utstyr 8.1.1 Investeringskostnader under gruppeunntakets artikkel 38 – energieffektivisering Det godkjente kostnadsgrunnlaget utgjør differansen mellom kostnadene ved den omsøkte investeringen og det som er søkerens troverdige alternativ til å foreta investeringen. Dette kan innebære å: a) Gjennomføre en mindre miljøvennlig investering. c) Ikke gjennomføre investeringen, men opprettholde vedlikehold, reparasjon og modernisering av eksisterende anlegg. b) Gjennomføre den samme investeringen lengre fram i tid. Dersom investeringen gjelder installasjon av en klart identifiserbar tilleggskomponent (add-on) til et eksisterende anlegg, og det ikke finnes noe tilsvarende og mindre miljøvennlig investeringsalternativ, utgjør godkjente kostnader hele investeringskostnaden. Alternativet som det sammenliknes med, skal i alle tilfeller innebære en investering med tilsvarende produksjonskapasitet og levetid, som samsvarer med relevante EU-krav og standarder som allerede er i kraft. Dette gjelder selv om dette ikke er et realistisk investeringsalternativ for søkeren. 8.1.2 Investeringskostnader under gruppeunntakets artikkel 41 – produksjon av energi fra fornybare kilder For prosjekter som gjelder produksjon av energi fra fornybare kilder, utgjør det godkjente kostnadsgrunnlaget hele investeringskostnaden forbundet med prosjektet. 8.1.3 Utredningskostnader under gruppeunntakets artikkel 49 – miljøstudier For prosjekter som gjelder utredninger, utgjør det godkjente kostnadsgrunnlaget de merkostnader en utredning vil medføre. 8.2 Kostnader som ikke godkjennes Enova godkjenner ikke kostnader og forpliktelser påløpt før søknadstidspunktet, eller etter avtalt sluttdato for prosjektet. Kostnadsgrunnlaget kan ikke inkludere finanskostnader, byggelånsrente, driftskostnader eller leiekostnader for driftsmidler. Enova godkjenner ikke uspesifiserte kostnadsposter, heller ikke sekkepost for uforutsette kostnader. Hver enkelt spesifisert kostnadspost kan risikojusteres for å sikre et mest mulig korrekt kostnadsgrunnlag. Nivå på eventuell risikojustering skal beskrives i søknad. Merverdiavgift på innkjøpte varer og tjenester inngår ikke som en del av godkjente kostnader dersom virksomheten er fradragsberettiget for disse kostnadene. 9 Beregning av støttebeløp Støttebeløpet beregnes som en andel av godkjent kostnadsgrunnlag. Den maksimale støtten er fastsatt i statsstøtteregelverket, men kan være ytterligere begrenset i Enovas program. 9.1 Støtteintensitet og maksimalt støttebeløp For dette programmet beregnes støttebeløpet på følgende måte: * For støtte til prosjekter som defineres som energieffektivisering, er maksimal støtteandel 30 % av godkjent kostnadsgrunnlag for store virksomheter. o Støtten kan økes til 40 % for mellomstore virksomheter og 50 % for små virksomheter. * For støtte til fornybar energiproduksjon er maksimal støtteandel 45 % av godkjent kostnadsgrunnlag. o Støtten kan økes til 50 % for små og mellomstore virksomheter. * For støtte til utredninger er maksimal støtteandel 50 % av godkjent kostnadsgrunnlag. For å sikre at prosjektet ikke får mer støtte enn det som er nødvendig for å realisere investeringen, vil det i tillegg for prosjekter som innstilles på støtte på mer enn 3 millioner kroner, bli gjennomført en lønnsomhetsvurdering. Vurderingen skal baseres på realistiske forutsetninger for driftsinntekter- og kostnader gjennom prosjektets levetid. Det skal benyttes reelle verdier i søknad til Enova. Dette innebærer at inntekter, kostnader og investeringer skal noteres i dagens pengeenhet, uten å ta hensyn til fremtidig inflasjon. Det avkastningskravet søker legger til grunn skal være i tråd med det som er brukt for tilsvarende prosjekter hos søker, eller alternativt selskapets avkastningskrav. Avkastningskravet skal være reelt før skatt. Dersom søker ikke kan begrunne og dokumentere avkastningskravet, vil Enova legge til grunn den avkastningen som er normal for bransjen. Vedtatt støtteandel kan derfor bli lavere enn den maksimale støtteandelen som framgår av de aktuelle statsstøttebestemmelsene. 9.2 Annen offentlig støtte Dersom søker har mottatt eller søkt om annen offentlig støtte til det samme prosjektet, skal dette oppgis i søknaden. Dette gjelder uavhengig av om støtten gjelder andre kostnader i prosjektet enn de kostnadene det søkes støtte om hos Enova. Annen offentlig støtte til de samme kostnadene vil bli tatt med i vurderingen av prosjektets støttebehov, og kan ha betydning for hvor mye støtte som kan gis fra Enova. Dersom prosjektet mottar annen offentlig støtte, vil støtte fra Enova bli avkortet tilsvarende. 10 Offentliggjøring av informasjon, deling og bruk av data Vedtak om støtte fra Enova blir offentliggjort på Enova.no og rapportert inn til det nasjonale registeret for offentlig støtte. Søknader om støtte og tilhørende dokumentasjon behandles konfidensielt. Tilskuddsbrevet som utstedes ved tildeling av støtte er imidlertid omfattet av offentlighetslovens regler om innsyn. Ved en innsynsforespørsel vil det derfor bli gitt innsyn i dette dokumentet. Eventuelle forretningssensitive opplysninger vil bli tatt ut. Data innhentet fra vedtatte prosjekter kan inngå i aggregerte analyser knyttet til markedsutvikling for ulike teknologier. 11 Rapportering Krav til rapportering av framdrift og kostnader framgår av Generelle regler for tilskudd fra Energi- og klimafondet.	2.53125
NKRF – kontroll og revisjon i kommunene v/ Rune Tokle Deres ref Vår ref 22/6961-2 Dato 20. januar 2022 Spørsmål om digital deltakelse for revisor i møter i kommunestyret og kontrollutvalget - kommuneloven § 24-3 Kommunal- og distriktsdepartementet viser til henvendelse 26. oktober 2022, hvor dere ber om en avklaring av om digital deltagelse for oppdragsansvarlig revisor i kommunestyrets møter vil oppfylle kravet om møteplikten i kommuneloven § 24-3 andre ledd. Dere ber også om en avklaring av om digital deltagelse for revisor i kontrollutvalgets møter vil kunne tolkes som at revisor er til stede i møtet og dermed har rett til å få sine uttalelser protokollert etter § 24-3 første ledd. Departementets vurdering Vi vil først redegjøre for adgangen til å kombinere fysiske møter og fjernmøter. Kommunal- og distriktsdepartementet vurderte dette i en tolkningsuttalelse 1. september 2020. Departementet uttalte: Departementet legger til grunn at folkevalgte organer enten må holde fysisk møte eller fjernmøte. Det er ikke adgang til å kombinere de to møteformene. (…) Det er riktig at departementet har gitt uttrykk for at enkelte representanter kan delta digitalt, mens resten av organets medlemmer sitter fysisk samlet i et møtelokale. Når kommunen velger denne løsningen er det imidlertid ikke et alminnelig (fysisk) møte i kommunelovens forstand, men et fjernmøte etter lovens § 11-7. Dette betyr at dersom noen deltakere skal delta digitalt i et møte i et folkevalgt organ, mens andre skal delta fysisk, er møtet å anse som et fjernmøte etter kommuneloven § 11-7, og bestemmelsens krav til fjernmøte må være oppfylt. Det innebærer for det første at kommunestyret må ha åpnet for fjernmøter i folkevalgte organer. Det er kommunestyret selv som beslutter om folkevalgte organer (inkludert kommunestyret og kontrollutvalget) skal ha adgang til å holde møter som fjernmøte. For det andre må det folkevalgte organet ha innkalt til et fjernmøte. For det tredje må møtedeltakerne via tekniske hjelpemidler kunne se, høre og kommunisere med hverandre. Kravene som ellers gjelder for møter i folkevalgte organer, gjelder også for fjernmøter. I uttalelsen nevnt over vurderte departementet også forholdet mellom fjernmøter etter § 11-7 og folkevalgtes møteplikt etter § 8-1: Dersom kommunestyret ikke har åpnet for fjernmøte og det er innkalt til et alminnelig (fysisk) møte, vil møteplikten etter § 8-1 innebære at man må delta fysisk i møtet, så lenge det ikke foreligger en gyldig forfallsgrunn. Dersom det foreligger en gyldig forfallsgrunn, skal varamedlem innkalles til det alminnelige (fysiske) møtet. Det er altså i de tilfellene ikke adgang for faste enkeltrepresentanter til å delta digitalt i kommunestyrets alminnelige (fysiske) møte. Uttalelsen omhandler møteplikten til medlemmene av et folkevalgt organ. Etter departementets vurdering må det samme gjelde for revisors møteplikt i kommunestyrets møter etter § 24-3 andre ledd. Det innebærer at dersom kommunestyret ikke har åpnet for fjernmøte eller det er innkalt til et alminnelig (fysisk) kommunestyremøte, medfører møteplikten etter § 24-3 andre ledd at revisor må delta fysisk. Kommunestyret har imidlertid frihet til å bestemme at møter i folkevalgte organer i kommunen kan gjennomføres som fjernmøter. Da kan møteleder innkalle til fjernmøte fra gang til gang, slik at deltakerne kan delta digitalt. Når det gjelder revisors møte- og talerett i kontrollutvalgets møter etter kommuneloven § 243 første ledd, er departementets vurdering at vedkommende vil ha rett til å delta digitalt i disse dersom det er innkalt til et fjernmøte og de andre kravene til fjernmøte i oppfylt. Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Ida Bakke Husom seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer	1.835938
Festmøte 14. oktober 2017 kl 21 Gamlekaras helg 2.2 Dagsorden 1. Møtet er satt 2. «Stars and stribes» ved Strindens Promenadeorchester 3. Styreprotokoll 4. Fotografering av Storsalen 5. Festtale ved UKEsjef 6. Aperitiff ved Candiss - "Provisorisk euforisk" 7. Festtale ved Truls Gjestland 8. Allsang: «Nu klinger» 9. a) Inngangspsalme ved Pirum b) Kunstnerisk ved SIT 10. Eventuelt 11. Kritikk av møtet 12. Møtet er hevet	1.109375
Samfundsmøte 17. mai 2019 Festmøte: 17. mai Dagsorden 1. Møtet er satt 2. Stars and Stribes v/ Strindens Promenade Orchester 3. Styreprotokoll 4. Festlig femminutt 5. Kunstnerisk innslag v/ Studentersamfundets Symfoniorkester 6. Kunstnerisk innslag v/ Trondhjems Kvinnelige Studentersangforening 7. Allsang: "Ja, vi elsker dette landet" 8. Festtale v/ Aksel Tjora 9. Kunstnerisk innslag v/ Trondhjems Studentersangforening 10. ISFiT informerer 11. Pause 12. Kunstnerisk innslag v/ Snaustrinda Spelemannslag 13. Kunstnerisk innslag v/ Studentersamfundets Interne Teater 14. Allsang "Nu klinger" 15. Styrets takk 16. Utdeling av livsvarig- og æresmedlemskap 17. Maktovertakelse 18. Kunstnerisk innslag v/ Knauskoret 19. Eventuelt 20. Kritikk av møtet 21. Møtet er hevet	1.234375
HOVEDAVTALE 2018-2020 mellom NHO Næringslivets Hovedorganisasjon og TEKNA Teknisk-naturvitenskapelig Forening HOVEDAVTALE mellom NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO) med tilsluttede landsforeninger på den ene side og TEKNA - TEKNISK - NATURVITENSKAPELIG FORENING på den annen side 1. juli 2018 - 30. juni 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE: § 1 ORGANISASJONSRETT, TVISTEBEHANDLING, FREDSPLIKT a) Organisasjonsretten Hovedavtalens parter anerkjenner gjensidig arbeidsgivernes og arbeidstakernes frie organisasjonsrett. b) Tvistebehandling Uenighet om forståelsen av denne Hovedavtalen skal søkes ordnet gjennom forhandlinger mellom partene. Slike forhandlinger finner sted etter krav fra en av partene. Oppnås ikke enighet kan hver av partene innbringe saken for Arbeidsretten. c) Fredsplikten I avtaleperioden må arbeidsstans eller annen arbeidskamp ikke finne sted. § 2 HOVEDAVTALENS OMFANG Denne avtalen gjøres etter krav fra Tekna eller NHO gjeldende for medlemmer av Tekna som er ansatt i funksjonærstillinger i bedrifter tilsluttet NHO og for vedkommende bedrift. På anmodning skal de tillitsvalgte for Tekna hvert kvartal få utlevert en liste over nyansatte innen Hovedavtaleområdet på bedriften. Den til enhver tid gjeldende alminnelige ordning vedrørende AFP gjelder ved bedrifter som omfattes av denne avtale, jfr BILAG 1. Fra Hovedavtalen unntas bedriftens øverste ledelse og ledere som deltar ved fastleggelse av generelle lønns- og arbeidsvilkår. Kravet om avtaleopprettelse fremsettes overfor vedkommende organisasjon (NHO/ Tekna). Hvis kravet kommer fra Tekna, skal det opplyses hvorvidt det er dannet bedriftsgruppe (jf. § 4), hvem som er valgt som talsmann for gruppen, og vedlegges navneliste over de medlemmer av Tekna som foreningen vil ha henført under avtalen. Hvis det ved den enkelte bedrift oppstår tvil om et medlem av Tekna skal unntas, kan spørsmålet forelegges NHO og Tekna til avgjørelse, hvis en av de stedlige parter anser dette formålstjenlig. Har bedriften innsigelser mot at avtalen gjøres gjeldende for enkelte av de personer som er omfattet av avtalekravet, må innsigelsene fremkomme innen 1 måned fra mottakelsen av kravet. I bedrifter hvor avtalen er gjort gjeldende, og det er dannet bedriftsgruppe, plikter tillitsvalgte for gruppen, på oppfordring, å gi bedriften skriftlig meddelelse om endringer i gruppens sammensetning. I bedrifter hvor det ikke er dannet bedriftsgruppe, gir Tekna melding til bedriften om nye medlemmer som avtalen skal omfatte. Innsigelser fra bedriften må også i slike tilfeller fremkomme innen 1 måned. § 3 AVTALEOPPRETTELSE I bedrifter som inntrer i NHO i løpet av en tariffperiode og som har avtaleforhold med Tekna, løper den eksisterende tariffavtalen til utløpstidspunktet. Hovedavtalen NHO/Tekna gjøres deretter gjeldende fra samme tidspunkt. Partene kan avtale at Hovedavtalen NHO/Tekna gjøres gjeldende fra et tidligere tidspunkt. Krav om avtaleopprettelse for bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale med Tekna, skal gjelde fra det tidspunkt kravet er mottatt. Bekreftelse på gjennomføring av tariffavtalen på vegne av NHO eller Tekna, skal gis motparten snarest mulig, og innen 1 måned fra kravet er mottatt. Dersom en tariffbundet bedrift trer ut av NHO i tariffperioden, skal NHOs landsforening varsle Tekna om uttredelse og tidspunktet for den, så snart som mulig. En bedrift som trer ut av NHO i tariffperioden, er bundet av de tariffavtaler som gjaldt ved uttredelsen (jfr. Arbeidstvistloven § 7). § 4 BEDRIFTSGRUPPER OG TILLITSVALGTARBEID a) Dannelse av bedriftsgrupper Partene er enige om at Tekna kan representeres av en bedriftsgruppe i bedrifter hvor det er minst 3 medlemmer av Tekna. Bedriftsgruppen velger 1 til 3 tillitsvalgte hvis intet annet er avtalt. Bedriften skal snarest og senest 8 dager etter valget ha skriftlig melding om hvem som er valgt, og hvem som er leder. Bedriftsgruppens tillitsvalgte godkjennes som representanter for de organiserte medlemmene. b) Tillitsvalgtarbeid Partene legger til grunn at tillitsvalgtarbeid er av stor viktighet og er enige om at forholdene skal legges best mulig til rette for at tillitsvalgte skal kunne fungere i sine verv og tilegne seg de nødvendige kunnskaper. De tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sine oppgaver som tillitsvalgt i bedriften innenfor ordinær arbeidstid. Det forutsettes at det ytes vanlig lønn i denne tiden. Tillitsvalgte skal velges blant medlemmene av Tekna med erfaring og innsikt i bedriftens forhold. De skal så vidt mulig velges blant medlemmer som har arbeidet i bedriften de to siste år. Arbeidsgiver skal daglig ha en ansvarlig representant til stede som de tillitsvalgte kan henvende seg til. Arbeidsgiver skal gi skriftlig melding til bedriftsgruppen om navnet på representanten og dennes stedfortreder. Kan representantene ikke ta stilling umiddelbart, men vil foreta nærmere undersøkelser, skal det gis svar uten ugrunnet opphold. Når de tillitsvalgte har noe å fremføre, skal de henvende seg direkte til arbeidsgiver eller dennes representant på arbeidsstedet. De tillitsvalgte har, i likhet med arbeidsgiveren og den som overfor medlemmene opptrer på bedriftens vegne, plikt til å gjøre sitt beste for å vedlikeholde et godt samarbeid. Tillitsvalgte i bedriften og medlemmer med tillitsverv i Tekna, skal ikke nektes tjenestefrihet uten tvingende grunn når de blir innkalt til møter og forhandlinger av sin organisasjon, eller skal delta i fagkurs eller annen faglig opplysningsvirksomhet, herunder også faglige delegasjoner. Medlemmer av Tekna som utdannes til tillitsverv innen Tekna, som nevnt foran, skal også i rimelig utstrekning gis tjenestefrihet når de skal delta i fagkurs eller annen faglig opplysningsvirksomhet. De sentrale tillitsvalgte i Tekna er viktige for at samarbeide og avtalesystem mellom NHO og Tekna skal fungere. Manglende tilrettelegging og rekruttering til disse verv kan føre til mindre hensiktsmessige samarbeidsformer. c) Medlemsmøter Medlemsmøter for valg av tillitsvalgte og avstemning over tarifforslag kan holdes i arbeidstiden uten trekk i lønn, såfremt dette ikke medfører vesentlige driftsmessige ulemper. Når de tillitsvalgte i forståelse med bedriftsledelsen er av den oppfatning at avgjørelse i saker må fattes omgående eller at saker av særlig viktighet skal behandles, kan det holdes medlemsmøter i arbeidstiden uten trekk i lønn. § 5 GENERELLE ARBEIDS- OG ANSETTELSESVILKÅR Spørsmål vedrørende generelle arbeids- og ansettelsesvilkår som ikke er regulert i ansettelseskontrakten, skal i en bedrift hvor Tekna har bedriftsgruppe søkes løst mellom bedriften og tillitsvalgte. For øvrig kan det lokalt etableres avtaler mellom bedriften og bedriftsgruppen om spørsmål av generell karakter for de medlemmer av Tekna som er omfattet av denne avtalen. Det enkelte medlem av Tekna kan selv, eventuelt med bistand av en tillitsvalgt, ta opp med bedriften spørsmålet om å endre avtalt arbeidsordning. Dersom arbeidstaker unntas fra arbeidsmiljølovens kapittel 10 med referanse til § 10-12 pkt. 1 eller pkt. 2 skal det på forespørsel fra det enkelte medlem gis en skriftlig begrunnelse. Ved ansettelse av nyutdannede bør begrunnelsen gis uoppfordret. De tillitsvalgte kan anmode bedriften om en redegjørelse for hvordan arbeidsmiljølovens § 10-12 praktiseres overfor Teknas medlemmer. Dersom det ikke gis redegjørelse eller de tillitsvalgte mener det er uoverensstemmelse mellom redegjørelsen og praktisering i bedriften, kan Tekna ta dette opp med NHO/vedkommende landsforening. Tillitsvalgte skal informere arbeidsgiver senest samtidig som dette tas opp med Tekna. Innholdet i redegjørelsen og den lokale praktiseringen er ikke gjenstand for tvistebehandling. § 6 SAMARBEID OG BEDRIFTSUTVIKLING Partene anbefaler et nært samarbeid lokalt om bedriftsinterne forhold, situasjonen for medlemmer av Tekna og deres medvirkning til bedriftens videre utvikling. Partene lokalt drøfter nærmere hvordan det bedriftsinterne samarbeidet skal organiseres. Det er i de ansattes, bedriftenes og samfunnets interesse at bedriftene forbedrer sin evne til å innhente, ta i bruk og utvikle teknologi for å fremme bedriftens konkurranseevne. Partene er enige om at utviklingen av bedriftens teknologiske miljø må skje gjennom et samarbeid mellom de ansatte og bedriften. Sentrale emner i denne forbindelse er: teknologisk utvikling kompetanseutvikling organisasjonsutvikling For å identifisere problemer og finne frem til hensiktsmessige arbeidsformer og metoder for utviklingsarbeidet, bør det gjennomføres møter mellom bedriftsledelsen og representanter for de ansatte i ulike avdelinger og funksjonsområder i bedriften. Når eventuelle problemområder er kartlagt, kan det være hensiktsmessig å organisere det videre arbeid i utvalg, prosjekt- eller arbeidsgrupper for å få problemene analysert og få fremlagt forslag til handlingsplaner eller konkrete tiltak som kan gjennomføres. Utviklingstiltakene vil variere fra bedrift til bedrift, tilpasset den enkelte bedrifts situasjon og behov. Bedriftsledelsen og de ansatte i den enkelte bedrift må i fellesskap finne frem til de områder som bør prioriteres. Partene i denne avtalen vil kunne gi råd og veiledning i dette arbeidet. Med bakgrunn i de krav til omstilling som vil bli stilt til de ansatte som følge av ny teknologi, anbefales det at partene på det lokale plan finner frem til hensiktsmessige samarbeidsformer med spesiell vekt på spørsmål knyttet til opplæring og utviklingsmuligheter for medlemmene av Tekna. § 7 INFORMASJON, SAMARBEID OG MEDBESTEMMELSE Tekna og NHO er enige om nødvendigheten av et godt og tillitsfullt forhold mellom arbeidstakerne, deres tillitsvalgte og ledelsen, både i enkeltselskap og konsern. 1. Bedriften skal på et tidligst mulig tidspunkt drøfte med Teknas tillitsvalgte: a) Spørsmål som vedrører bedriftens ordinære drift, herunder den økonomiske og produksjonsmessige stilling og utvikling, forhold som har umiddelbar sammenheng med arbeidsplassen og daglig drift, og de alminnelige lønns- og arbeidsforhold ved bedriften. Drøftinger skal avholdes minst en gang i måneden, med mindre det er enighet om annet, og for øvrig når de tillitsvalgte ber om det. b) Framtidsutsikter og planer om omlegginger som kan få betydning for Teknas medlemmer og deres arbeidsforhold, herunder viktige endringer i produksjonsopplegg og produksjonsmetoder. c) Sysselsetting, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger. d) Endringer i bedriftens eierforhold, eierstruktur eller selskapsform. I slike saker skal de tillitsvalgte informeres om årsaken til disposisjonen og de juridiske, økonomiske og arbeidsmessige konsekvenser disposisjonen antas å innebære for de ansatte. 2. Før bedriften tar avgjørelser i saker som får betydning for sysselsetting og arbeidsforhold, skal de tillitsvalgte ha anledning til å fremlegge sine synspunkter. Dersom bedriften ønsker å gjennomføre endringer i bestående arbeidsforhold og de tillitsvalgte og Tekna hevder at dette vil være tariffstridig, kan Tekna uten ugrunnet opphold ta opp spørsmålet med NHO om å utsette iverksettelsen inntil forhandlingsmøte mellom organisasjonene er avholdt. Slikt møte skal i tilfelle avholdes innen 1 uke etter at det er fremsatt skriftlig krav om det. Dersom bedriften ikke finner å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler, skal den begrunne sitt syn. Fra drøftingsmøtene skal det settes opp protokoll. 3. Bedriftens regnskaper skal forelegges de tillitsvalgte på forespørsel. Årsoppgjøret skal fremlegges for de tillitsvalgte straks det foreligger. 4. Ved innføring av lønnssystemer i bedriften som forutsetter kunnskap om økonomiske forhold av betydning for systemet, skal de tillitsvalgte ha rett til innsyn som muliggjør dette. 5. Ved drøftelser mellom bedriften og tillitsvalgte, kan tillitsvalgte ved behov la seg bistå av andre medlemmer i bedriften. Dette skal i så fall varsles bedriften på forhånd samt kunne avpasses med driftsmessige forhold. § 8 KONSERNBESTEMMELSER Partene er enige om at det foreligger behov for på konsernbasis å drøfte saker som er nevnt i HA § 7 punkt 1-3. Det forutsettes at de stedlige parter finner frem til hensiktsmessige samarbeidsformer. Samarbeid på konsernnivå kan foregå ved: a) at man fortsatt bygger på etablerte samarbeidsformer der partene er enige om at samarbeidet fungerer tilfredsstillende, eller b) at konsernledelsen og Teknas tillitsvalgte avholder et eller flere fellesmøter per år hvor hovedoppgaven er å drøfte saker av vesentlig betydning for partene. Møtet kan omfatte andre grupper med tilsvarende interesser, eller c) at det etableres andre samarbeidsformer, for eksempel ordning med konserntillitsvalgt. Den konserntillitsvalgte skal ivareta de ansattes interesser overfor konsernledelsen i saker som behandles på konsernnivå og som kan ha betydning for de ansatte i konsernet som helhet. Den konserntillitsvalgtes arbeid skal ikke gripe inn i eller erstatte partenes rettigheter og plikter på bedriftsnivå. Planer om utvidelser, innskrenkinger eller omlegginger som kan få vesentlig betydning for sysselsettingen i flere bedrifter innen samme konsern, skal drøftes så tidlig som mulig i fellesmøter mellom konsernledelsen og Teknas tillitsvalgte og andre grupper ansatte med tilsvarende interesser fra de berørte bedrifter, på tilsvarende måte som det gjøres med andre arbeidstakergrupper i bedriften. Dersom det i medhold av annen hovedavtale innen NHO-området avholdes møte vedrørende spørsmål som gjelder konsernets økonomiske og produksjonsmessige stilling og utvikling, kan det kreves avholdt tilsvarende møte med Tekna. Partene forutsettes å finne fram til hensiktsmessige representasjonsordninger til slikt møte. Møtet kan omfatte andre grupper med tilsvarende interesser. § 9 BEHANDLING AV GENERELLE LØNNSSPØRSMÅL 1. Hvor det er bedriftsgruppe: a) Det skal gjennomføres reelle forhandlinger mellom bedriften og bedriftsgruppens tillitsvalgte om den gjennomsnittlige lønnsregulering før bedriften fastsetter den årlige regulering. b) Forhandlingene skal føres på grunnlag av bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Under forhandlingene må begge parter være innstilt på å fremlegge sine synspunkter og å få disse synspunkter prøvet av motparten. Ut over kriteriene som er nevnt ovenfor vil forhold som knytter seg til medlemmenes situasjon generelt og gruppens eventuelle spesielle forhold være emner som kan tas opp. c) Det skal settes opp protokoll fra møtene. Ved uenighet bør begge parter i protokollen gi uttrykk for et sammendrag av sine synspunkter. d) En representant for de tillitsvalgte orienteres om det gjennomsnittlige resultat for gruppen før resultatet av lønnsvurderingene meddeles den enkelte. e) Hvis bedriftsgruppens medlemmer ikke er enige i den gjennomsnittlige reguleringen, kan saken tas opp med Tekna, som kan kreve forhandlingsmøte med NHO/vedkommende landsforening. Tvistesakene sendes bedriftens landsforening med kopi til NHO innen 1. september. Tvistebehandlingen mellom organisasjonene skal være avsluttet innen 15. oktober. I særlige tilfeller kan NHO/Tekna i fellesskap forlenge denne fristen. 2. Hvor det ikke er bedriftsgruppe: Hvor det ikke er bedriftsgruppe har en representant for Teknas medlemmer i bedriften rett til å fremlegge medlemmenes synspunkter før den årlige lønnsvurdering/-regulering foretas i bedriften. Hvis Tekna ønsker å henvende seg til bedriften om lønnsreguleringen, skal slik henvendelse skje via NHO eller vedkommende landsforening. § 10 LØNNSVURDERING/LØNNSREGULERING Den enkelte bedrift bør ha en lønnspolitikk tilpasset de bedriftsinterne forhold. Bedriften skal vurdere de individuelle lønningene for alle medlemmer av Tekna en gang pr. år, herunder de som er fraværende grunnet foreldrepermisjon. Den reguleringen som måtte bli en følge av vurderingen, skal hvert år gjøres gjeldende fra en på forhånd fastlagt dato. Bedriften skal fastsette det enkelte medlems lønn individuelt etter en saklig vurdering av kompetanse, dyktighet, arbeidsinnsats, erfaring og stillingens ansvars- og arbeidsområde, samt den enkeltes utvikling siden forrige vurdering. Arbeid som tillitsvalgt kan gi kvalifikasjoner som inngår i denne vurderingen. Individuell lønnsfastsettelse forutsetter dialog, for eksempel lønnssamtale, mellom leder og medarbeider. Det enkelte medlem kan be bedriften om en begrunnelse for lønnsfastsettelsen. I bedriftens vurdering skal det tas hensyn til at yngre medlemmer av Tekna normalt har en rask kompetansevekst. I virksomheter hvor arbeidsgiver innfører bonusordninger (enten i form av resultatdeling, eller for oppnådde resultater på individ- eller gruppenivå), skal kriteriene for ordningen gjøres kjent for de berørte arbeidstakere. I virksomheter hvor det innføres resultatbasert lønnssystem skal de lokale parter drøfte hvordan lønnssystemet innrettes i forhold til den tid som brukes på tillitsvalgtarbeid. I den utstrekning bedriften i det enkelte år finner det nødvendig for å rette opp oppståtte skjevheter, skal den kunne foreta en tilleggsregulering til et annet tidspunkt enn ovenfor bestemt. § 11 SÆRAVTALER Partene er enige om at denne overenskomsten er en rammeavtale. Det er partenes intensjon at avtalen utfylles ved bruk av særavtaler. Krav om inngåelse eller revisjon av særavtaler skal behandles i forhandlingsmøte mellom partene på bedriften. Det settes opp protokoll fra møtene der partene gir uttrykk for sine synspunkter. Oppsigelse av særavtaler: 1. De lokale parter skal føre forhandlinger om særavtaler før oppsigelse finner sted. Oppsigelse kan likevel finne sted hvis forhandlinger er krevet og ikke kommet i stand innen 8 dager. 2. Særavtaler med bestemt løpetid kan sies opp med minst 1 måneds varsel før utløpstiden med mindre annet er avtalt. Blir avtalen ikke sagt opp til utløpstiden, gjelder den samme oppsigelsesfristen videre 1 måned ad gangen. 3. Særavtaler som det er bestemt eller forutsatt skal gjelde inntil videre, kan når som helst sies opp med 1 måneds varsel med mindre annet er avtalt. § 12 KOMPETANSEUTVIKLING Partene erkjenner den store betydning økt opplæring og utdannelse har for den enkelte, bedriften og samfunnet. De vil derfor understreke det verdifulle i at bedriftens ansatte øker sine kunnskaper og styrker sin kompetanse, og at bedriftene derfor legger stor vekt på planmessig opplæring av medlemmer av Tekna. De sentrale parter vil understreke viktigheten av en helhetlig personalpolitikk som blant annet legger til rette for å vedlikeholde og utvikle seniormedarbeidernes ressurser og kompetanse. Det er et mål at flest mulig skal kunne delta aktivt og være ettertraktet arbeidskraft gjennom hele karrieren. Hvis det i forbindelse med utdannelse, som er av verdi både for den ansatte og bedriften, er nødvendig med hel eller delvis permisjon, bør dette innvilges med mindre særlige grunner er til hinder for det. Også i forbindelse med annen utdannelse som er av betydning for den ansattes videreutvikling, bør bedriften vise imøtekommenhet om det skulle bli aktuelt å søke hel eller delvis permisjon, hvis det kan skje uten nevneverdig ulempe for bedriften. Med utdannelse menes også kvalifiseringsstillinger som for eksempel post doc og stipendiater. Tiltak og virkemidler: Den enkelte bedrift skal legge fram sine mål for fremtidig utvikling som grunnlag for kartlegging av behov for kompetanse. Det er bedriftens ansvar, i samarbeid med de ansatte, å foreta kartleggingen og initiere eventuelle tiltak i forhold til den enkelte. Kartleggingen oppdateres en gang pr år. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende kompetanse og fremtidige behov, forutsettes dette dekket med aktuelle opplæringstiltak eller andre virkemidler. Kostnader til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar. Bedriften og de ansatte har alle ansvar for at et eventuelt kompetansegap blir tilfredsstillende dekket. Tillitsvalgte og bedriften drøfter nærmere hvordan bedriftens kompetanseutvikling best kan ivaretas i hht overstående. § 13 SLUTTVEDERLAG Partene er enige om at den til enhver tid gjeldende alminnelige ordning vedrørende sluttvederlag til arbeidstakere som blir sagt opp, uten at oppsigelsen skyldes arbeidstakerens eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av sykdom eller svekket helse og arbeidstakeren har fylt 50 år ved sluttdato, gjelder ved bedrifter som omfattes av denne avtalen. Tillitsvalgte (hvor det er bedriftsgruppe), eller en representant for Teknas medlemmer (hvor bedriftsgruppe ikke er opprettet), skal til enhver tid holde bedriften underrettet om hvem som skal omfattes av Sluttvederlagsordningen. Bedriften er uten ansvar dersom manglende innmeldelse skyldes manglende underretning fra Teknas representanters side. § 14 LOKALE/ORGANISASJONSMESSIGE MØTER Når det skal avholdes lokale eller organisasjonsmessige møter i forbindelse med denne Hovedavtalen, kan hver av partene kreve at møtet skal finne sted innen 14 dager. § 15 FORHOLD SOM IKKE ER REGULERT I HOVEDAVTALEN NHO og Tekna kan i avtaleperioden ta opp spørsmål om inngåelse av avtaler på andre områder enn dem som er regulert ved denne Hovedavtalen. § 16 VARIGHET, KOLLEKTIVE OPPSIGELSER a) Hovedavtalen trer i kraft 1. juli 2018 og gjelder til 30. juni 2020 og videre 1 år ad gangen, hvis ikke en av partene skriftlig sier den opp med minst 2 - to - måneders varsel. b) Ved bruk av kollektive oppsigelser forplikter partene seg til å gi varsel med minst 14 dagers frist. Varslet skal i form og innhold være i samsvar med Arbeidstvistlovens § 16. c) Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst 4 dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter Arbeidstvistlovens § 25. d) Varsel om utvidelse av konflikten skal likeledes av hver av partene gis med minst 4 dagers frist. PROTOKOLLTILFØRSLER: 1. Kompetanseutvikling Partene er enige om å videreføre drøftingene om spørsmål knyttet til kompetanseutvikling. 2. Omfattet av avtalen Tekna vil hvert år innen første kvartals utløp sende NHO en oversikt over hvor mange personer avtalen er gjort gjeldende for i den enkelte bedrift. 3. Trekk av fagforeningskontingent I bedrifter med mer enn 25 arbeidstakere skal bedriften sørge for trekk av foreningskontingent for Teknas medlemmer i bedriften hvis de tillitsvalgte fremsetter krav om det. Dersom bedriften benytter utlønning over bank, gjelder dette også i bedrifter med mindre enn 25 arbeidstakere. Selv om slike bedrifter ikke benytter utlønning over bank, er det adgang til å inngå avtale på den enkelte bedrift om at foreningskontingenten skal trekkes av bedriften. De tillitsvalgte for medlemmer av Tekna skal levere bedriften oppgave over de organiserte arbeidstakere som trekkordningen skal gjelde for. De tillitsvalgte og Tekna er ansvarlig for at oppgaven til enhver tid er korrekt. Trekk kan gjennomføres enten av bedriftens bankforbindelse eller direkte av bedriften. 4. Opplysnings- og utviklingsfondet Det er mellom partene inngått avtale om opplysnings- og utviklingsfond. Hvis det gjennomføres endringer i tilsvarende avtaler i arbeidslivet for øvrig, vil partene drøfte spørsmålet om eventuelle endringer i bestemmelsene i Avtale om opplysnings- og utviklingsfond. 5. Fjernarbeid Partene erkjenner at den teknologiske utvikling, særlig innenfor informasjons-, teleog datateknologi har gitt nye muligheter til regelmessig løsning av arbeidsoppgaver utenfor det man tradisjonelt har definert som arbeidssted. Dette blir ofte benevnt som fjernarbeid. I bedrifter hvor fjernarbeid er aktuelt bør de lokale parter drøfte hvordan dette kan tilrettelegges på en god måte. Avtale om fjernarbeid inngås med den enkelte og nedsettes skriftlig. 6. Mangfold – likeverd – likestilling Partene er ved forhandlingen i år 2000 blitt enige om målsettinger m.v. i forbindelse med mangfold, likeverd og likestilling, som inntas som bilag 2 til Hovedavtalen. 7. Samarbeidsutvalg Partene er enige om å opprette et felles samarbeidsutvalg som skal tre i virksomhet snarest. Det består av 4 medlemmer fra hver side, oppnevnt av organisasjonenes forhandlingsansvarlige. Utvalgets arbeidsområde er knyttet til samarbeid og kompetanseutvikling og andre relevante tema av interesse for de to organisasjoners medlemmer. 8. Drøftelser om pensjon mv. Når endringer i pensjons- og forsikringsordninger drøftes, skal økonomiske konsekvenser for de ansatte være tema under drøftingene. I tilfeller hvor Teknas medlemmer anmodes om å velge en endring fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjon, skal arbeidsgiver sørge for at det utarbeides beregninger som synliggjør de økonomiske konsekvenser. Det skal benyttes realistiske forutsetninger vedrørende lønnsutvikling for Teknas medlemmer som vil kunne påvirke fremtidig pensjonsytelse. 9. Omsorgspermisjon Bedriften dekker ordinær lønn i permisjonstiden for ansatte som innvilges omsorgspermisjon i samsvar med arbeidsmiljøloven § 12-3. 10. Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte Oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte kan ikke skje uten saklig grunn. I tillegg skal det legges vekt på den spesielle stilling de tillitsvalgte har i bedriften. Ved individuell oppsigelse av tillitsvalgt skal det gis 3 måneders frist hvis ikke arbeidsmiljølov eller arbeidsavtale gir rett til lengre frist. Denne spesielle frist gjelder ikke hvis oppsigelsen skyldes den tillitsvalgtes eget forhold. Bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 15-17 får tilsvarende anvendelse, dog slik at hvis Tekna gjør gjeldende at oppsigelsen er usaklig, skal fratreden ikke finne sted før Arbeidsrettens dom foreligger. Stevning må i så fall være uttatt senest 8 uker etter at oppsigelsen er mottatt. Hvis virksomheten nedlegges er det viktig at berørte arbeidstakere beholder en tillitsvalgt så lenge som mulig. Det samme gjelder når en konkursrammet bedrift drives videre av bostyret med sikte på avvikling. Før oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgt foretas, skal spørsmålet drøftes med styret i bedriftsgruppen hvis ikke vedkommende motsetter seg det, eller dette vil virke krenkende overfor andre. Er tillitsvalgte eller andre arbeidstakere sagt opp eller avskjediget de siste 3 måneder før innmeldelse i NHO, og det hevdes at dette skyldes krav om tariffavtale, skal tvisten behandles etter Hovedavtalens regler. Ovennevnte bestemmelser gjelder tilsvarende for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, styre- og bedriftsforsamling. Oslo, november 2018 For NHO For Tekna Rolf Negård (Sign.) Marianne Gran Juriks (Sign.) Partenes felles kommentarer til Hovedavtalen Tekna - NHO ------------------------------------------------------------------------------------------- Ad § 2 ------------------ Grenseoppgangen med hensyn til hva "øverste ledelse" omfatter, vil kunne avhenge av bedriftsorganisasjonen og i noen tilfeller av bedriftsstørrelsen. Det er ikke tittel/stillingsbetegnelsen som er avgjørende for om en stilling faller inn under avtalen eller ikke. Medlemmer av Tekna som er bedriftens representanter i forhandlingsmøter med bedriftsgruppen faller utenfor. Med "deltar" menes at vedkommende har bestemmende innflytelse ved fastleggelse av generelle lønns- og arbeidsvilkår. Hvis det skulle oppstå avgrensningsproblemer, skal disse søkes løst ved lokale drøftelser. Partene er enige om at det bør legges vekt på stillingsinnehaverens oppfatning. Ad § 4 b) 7. ledd ------------------ Dersom vilkårene for øvrig er til stede skal det meget tungtveiende bedriftsmessige eller produksjonsmessige grunner til for å nekte en tillitsvalgt å delta i slike møter og kurs som er nevnt. Ad § 9 ------------------ Det skal settes opp protokoll fra møtene. Hensikten med dette er at begge parter i en protokoll skal få adgang til skriftlig å gi uttrykk for et sammendrag av sine synspunkter. De tillitsvalgte skal på oppfordring gis nødvendig informasjon for å kunne kontrollere resultatet av forhandlingene. Fristene for tvistebehandling kan med bakgrunn i § 10 annet ledd fravikes. Ad § 10 ---------------- Ved innføring av et resultatbasert lønnssystem mener partene det er viktig å sørge for at tillitsvalgte ikke kommer dårligere ut lønnsmessig enn de ellers ville ha gjort. Partene er enige om at begrunnelse etter § 10 fjerde ledd kan gis muntlig. BILAG 1: Avtale om ny AFP-ordning I Innledning I forbindelse med lønnsoppgjøret 1988, ble ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) etablert. Formålet var å gi ansatte i tariffbundne bedrifter muligheten til, etter nærmere regler, å fratre med førtidspensjon før oppnådd pensjonsalder etter folketrygden. Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 (utsatt til 2011) forutsatte at øvrige deler av pensjonssystemet ble tilpasset den nye reformen. På denne bakgrunn ble LO og NHO i tariffoppgjøret i 2008 enige om at daværende AFPordning skulle avløses av en ny AFP- ordning tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen i folketrygden. Partene har lagt til grunn Regjeringens standpunkt om at AFP videreføres i form av et nøytralt livsvarig påslag til alderspensjonen i folketrygden. Valgfritt uttakstidspunkt er i utgangspunktet fra 62 år, og de månedlige pensjonsutbetalingene reduseres ved tidlig uttak og øker ved senere uttak. Den nye AFP – ordningen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at AFPpensjonen avkortes. Med en slik utforming vil AFP, sammen med ny alderspensjon i folketrygden, bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen. Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten. II Vedtekter Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010. Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften. Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP. De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på www.afp.no III Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP. IV Ny AFP- ordning Ny AFP ytes til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås AFP med virkningstidspunkt fra og med 1. januar 2011. Ordningen etableres som en felles ordning i privat sektor. Ny AFP må før fylte 70 år tas ut sammen med alderspensjon fra Folketrygden. V. Vilkår for å få ny AFP (Hovedpunkter, se for øvrig vedtektene) For å kunne få ny AFP må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være, og de siste tre årene før dette tidspunktet sammenhengende ha vært, ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet omfattet av ordningen. Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet dessuten ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden, og ha hatt en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående inntektsåret. Videre må arbeidstaker født i 1955 eller senere i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (ansiennitetsperioden) ha vært omfattet av ordningen ved arbeidsforhold i et eller flere foretak som var tilsluttet Fellesordningen på det tidspunkt ansienniteten ble opparbeidet. For arbeidstaker født i 1944 til 1951 er ansiennitetskravet 3 av de siste 5 årene. For arbeidstaker født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. Arbeidsforholdet må i ansiennitetsperioden ha vært arbeidstakerens hovedbeskjeftigelse, og ha gitt arbeidstakeren en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn arbeidstakerens øvrige inntekter. Se for øvrig vedtektene (www.afp.no) vedrørende særskilte bestemmelser om stillingsbrøk, sykdom, permittering, permisjon, arbeidsgivers konkurs, annen inntekt, mottatt annen pensjon i arbeidsforhold, ventelønn, eierandel i foretaket, eierandel i annen virksomhet mv Arbeidstaker som har lavere pensjonsalder eller aldersgrense enn 62 år kan ikke være omfattet av ordningen. VI. Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. VII. Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte: Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. VIII. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbundet. BILAG 2: MANGFOLD - LIKEVERD - LIKESTILLING Mangfoldsbegrepet er nytt i Norge. Norsk likestillingspolitikk gjenspeiler en tid da det norske samfunn var betydelig mer homogent enn i dag og hvor likestilling bare var knyttet til kvinner. Situasjonen er nå betydelig endret. På denne bakgrunn er det nødvendig å utvide begrepet likestilling til å gjelde for alle grupper, uavhengig av kjønn, alder, etnisk opprinnelse, seksuell legning, ulik familiesituasjon, osv. Mangfold – likeverd og likestilling har med kultur og tradisjon å gjøre. Å få til endringer krever et møysommelig utviklingsarbeid hvor fokus må rettes mot kulturendring gjennom aktiv handling. Arbeidet må drives på alle plan og innenfor alle områder. Det må satses på å få frem helheten i problemstillingene. Lederforankring Arbeidet med mangfold- likeverd og likestilling må være forankret i bedriftens toppledelse og følges opp av den øvrige ledelse. Ledere må også måles på oppnådde resultater på dette området. Integrering Arbeidet med mangfold – likeverd og likestilling må integreres både i bedriftens daglige arbeid og utviklingsarbeid, og må komme til uttrykk i bedriftens strategi og handlingsplaner. Dette må ivaretas ved ansettelser, forfremmelser, opplæring, kompetanseutvikling og ved innplassering i stillings- og lønnssystemer. Mangfold i arbeidsmarkedet Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for bedriftenes konkurransekraft. Det er derfor en utfordring for næringslivet også å få tilgang til den arbeidskraftressurs kvinner og minoritetsgrupper representerer. Det kan blant annet gjøres ved at bedriftene fremstår som interessante arbeidsplasser for disse gruppene. Mangfold i arbeidsstyrke og lederteam, gir bedre beslutninger og bedre resultater. Arbeidsliv - Familieliv Det er viktig å opprettholde en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv i alle livets faser. Bruk av fleksible arbeidstidsordninger er ett virkemiddel i denne forbindelse. Ulike arbeidstidsordninger bør derfor drøftes lokalt. Kompetanse - Seniormedarbeidere I et arbeidsliv i stadig raskere forandring er kontinuerlig kompetanseutvikling avgjørende. I dagens arbeidsliv ser vi en tendens til at særlig eldre arbeidstakere utsettes for utstøting fra arbeidslivet. I denne forbindelse vil NHO og Tekna understreke behovet for en helhetlig personalpolitikk som legger til rette for å vedlikeholde og utvikle eldre arbeidstakeres ressurser og kompetanse. Det må bli et mål at flest mulig kan delta aktivt og være ettertraktet arbeidskraft helt frem til normal pensjonsalder. Aktiv handling - Prosjektrettede tiltak NHO og Tekna er enige om å samarbeide om aktiviteter i form av prosjektrettede tiltak som kan bidra til et arbeidsliv hvor mangfold- likeverd – likestilling er sentrale verdier. BILAG 3: AVTALE om opplysningsog utviklingsfond mellom Tekna og NHO § 1. FORMÅL Fondet har til formål å gjennomføre eller støtte tiltak til fremme av opplysning og utdanning i norsk arbeidsliv. § 2. VIRKEMIDLER Opplysnings- og utdannelsestiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på: 1. En moderne skolering av tillitsvalgte med særlig vekt på rasjonalisering, verne- og miljøarbeid, produktivitet, økonomi og samarbeidsspørsmål. 2. Utdannelse av bedriftsledere og andre ansatte innenfor samme emner som nevnt i punkt 1. 3. Forberedelse, tilrettelegging og utvikling av opplæringstiltak. 4. Fremme av sunn og riktig rasjonalisering med sikte på økt produktivitet. 5. Fremme av et godt samarbeid innenfor den enkelte bedrift. § 3. FINANSIERING Fondets midler bringes til veie ved at arbeidsgiverne hvert år innbetaler kr. 828,- for hvert medlem av Tekna som er ansatt i bedriften og omfattes av Hovedavtalen (jf. Hovedavtalens § 2). Kr. 169,- trekkes i den enkeltes lønn. I forbindelse med avtalerevisjonen i 1985 om bidrag til Opplysnings- og utviklingsfondet ble følgende tatt inn: "N.A.Fs forhandlere fant å kunne akseptere at medlemmer av NIF, som er unntatt fra Hovedavtalens bestemmelser, jfr. § 2, annet ledd, skal trekkes for premie til Opplysnings- og utviklingsfondet. Dog kan det enkelte medlem skriftlig meddele NIF at slikt trekk ikke skal foretas." Hvor trekk foretas i medlemmets lønn, betaler også bedriften sin andel til fondet. Tekna vil gi sine medlemmer underretning om innholdet av foranstående. § 4. INNKREVING AV PREMIE Den premie som er nevnt i § 3 innbetaler arbeidsgiveren til fondets administrasjon. § 5. ADMINISTRASJON Foreningen ledes av et styre på fire medlemmer. Partene oppnevner to personer hver; fra administrasjonen og/eller fra bedrift som er omfattet av Hovedavtalen. Oppnevningen følger avtaleperioden. Gjenoppnevning kan finne sted. Medlemmer som slutter i sine stillinger/verv eller som går av med pensjon trer ut av styret på det tidspunktet stillingen/vervet fratres. Vedkommende part oppnevner nytt medlem. Vervet som styrets leder går på omgang mellom NHO og Tekna for to år ad gangen. § 6. MIDLENES ANVENDELSE OG FORDELING Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål og administrasjonsutgifter. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to partene. NHO og Tekna holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og om hvilke tiltak som har vært gjennomført. § 7. REGNSKAP OG ÅRSBERETNING Fondets regnskapsår følger kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor, ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med årsberetning til NHO og Tekna. § 8. OPPLØSNING Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler NHO og Tekna, slik at hver organisasjon mottar det beløp som de i henhold til denne avtales § 6 er berettiget til å disponere. Midlene må anvendes i overensstemmelse med avtalens § 2.	1.15625
Sakliste I Innkalling og sakliste ble godkjent. II Referat ble godkjent. 30/15 Handlingsplan for det rusforebyggende arbeidet ved UiB 2016-2018 - utkast Kommentarer fra AMU: I tråd med kommentarer fra AMU i møte 16.09.15 (sak 24/15) er det lagt større vekt på informasjon, opplæring og holdningsskapende tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet og øke bevisstheten om rus- og spillavhengighet både blant ledere og ansatte. Det rusforebyggende arbeidet ved UiB er viktig og må implementeres på alle nivå, og ikke minst i lederopplæringen. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget godkjenner utkast til Handlingsplan for det rusforebyggende arbeidet ved UiB 2016-2018 og ber om at denne implementeres i virksomheten. 31/15 En effektiv administrasjon Kommentarer fra AMU: Det er uheldig å gjennomføre effektivitetskutt kun i administrative stillinger, da det er tett faglig samarbeid mellom de administrative, tekniske og vitenskapelig ansatte. Arbeidsprosesser involverer og har konsekvenser for alle grupper ansatte og studenter, og det blir kunstig å skille skarpt mellom administrative og andre oppgaver. Effektiviseringstiltak bør derfor vurderes for hele organisasjonen. Det er viktig at prosessen sikrer god medvirkning fra ansatte, og med tydelig informasjon til alle ansatte. Det er viktig å ha oppmerksomhet om fordeling av arbeid og mulig økt arbeidsmengde som følge av reduksjon i den administrative staben. Hovedverneombudet kommenterte at vernetjenestens rolle i prosessen er uklar. UHVO bør delta i styringsgruppen. Vedtak: AMU tar orienteringen fra Universitetsdirektøren til orientering, og ber om at dette blir fast sak i AMUs møter så lenge arbeidet pågår. 32/15 Forslag til Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet 2016-2018 Kommentarer fra AMU: HMS-handlingsplanen følger myndighetskrav, gjenspeiler universitetets strategi og fremhever HMSutfordringer som virksomheten skal ha særlig oppmerksomhet om. Det er positivt at beredskap, sikkerhet og risikovurdering er løftet fram. Vedtak: AMU slutter seg til arbeidsgruppens forslag til HMS-handlingsplan 2016-2018 med de merknader som fremkom i møtet. AMU anbefaler at planen blir oversatt til engelsk, publiseres på universitetets nettsider og informeres om i relevante fora. 33/15 Retningslinjer for risikovurdering knyttet til helse, miljø og sikkerhet Kommentarer fra AMU: Retningslinjene skal sikre at risikovurdering gjennomføres. Prosess og fremgangsmåte tydeliggjøres, og det digitale krisestøtteverktøyet CIMs modul for risikovurdering tas i bruk. Risikovurdering danner grunnlag for beredskapsarbeidet, derfor omfatter retningslinjene arbeid/aktiviteter utover de risikofylte arbeidsmiljøene. Opplæring i risikovurdering ved både fakultet og avdelinger ble igangsatt våren 2015. Det er viktig og riktig at risikovurdering sees i sammenheng med beredskapsarbeidet og er tydelig forankret i HMS-handlingsplanen. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget gir sin tilslutning til Retningslinjene for risikovurdering knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) med de merknader som fremkom i møtet, og ber om at retningslinjene oversettes til engelsk og blir implementert i organisasjonen. 34/15 Tilrettelegging for å ivareta vervet som hovedverneombud (HVO) Kommentarer fra AMU: De 9 hovedverneombudene ved UiB har i praksis ulike vilkår. Det er behov for tydeligere føringer for å sikre at ordinære oppgaver tilrettelegges for at hovedverneombudet kan ivareta sine oppgaver for fakultetet/avdelingen. Vedtak: AMU understreker at det er fakultetenes og avdelingenes ansvar å sørge for at alle hovedverneombudene ved UiB har tilstrekkelig tid og opplæring til å ivareta vervet på en forsvarlig måte. Hovedverneombudenes ordinære arbeidsoppgaver på institutt/enhet må tilrettelegges for å frigi nødvendig tid til vervet. AMU ber om at det utarbeides en mal for individuelle skriftlige avtaler mellom fakultet/avdeling, hovedverneombud og institutt-/enhet. Avtalen skal dokumentere at krav i lov og forskrift er ivaretatt. Det må fremgå hvor mye tid som trengs til å ivareta vervet og hvordan dette sikres gjennom praktisk tilrettelegging. AMU ber om å bli informert om implementering av denne ordningen. 35/15 Strålevern – fornyelse av godkjenninger Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar saken til orientering. 36/15 Inneklimaundersøkelser – Bibliotek for humaniora og Kartlegging av arbeidsoppgaven disseksjon ved Makroanatomisk avdeling – rapport Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar saken til orientering. 37/15 HMS-avvik I tidsrommet 07.08.15 - 15.11.15 er det mottatt og registrert 56 HMS-relaterte avvik, hvorav 34 meldinger i det elektroniske meldesystemet som er tatt i bruk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet. Det er ikke meldt om alvorlige personskader i perioden. Vedtak: AMU tar oppsummeringen til orientering. 38/15 Møteplan for Arbeidsmiljøutvalget 2016 Vedtak: AMU tar forslag til møteplan til etterretning. 39/15 Orienteringssaker Beredskapsarbeidet – status Seksjonssjef Roar Nese, HMS-seksjonen, orienterte. Revidert beredskapsplan er vedtatt i universitetsstyret. Politiet lager objektplaner for utvalgte UiB-bygg. Det er utstrakt samarbeid med andre universiteter og høgskoler. Implementering av krisestøttesystemet CIM pågår etter planen. Pågående organisatoriske prosesser – Kunstnerisk fakultet, Samarbeid med Høgskolen i Bergen. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm orienterte. Organisatorisk prosess med Kunst- og Designhøgskolen i Bergen er nå i fase 2 og skal avsluttes innen 1. juni, som Kunnskapsdepartementet har satt som frist for å fremme fusjonssøknader. Den 16. desember skal administrativ ledelse ved UiB og Høgskolen i Bergen møtes for å diskutere områder som det er naturlig at vi kan samarbeide om, dette med sikte på å starte et felles prosjekt med en ansatt prosjektleder. Orientering fra universitetets hovedverneombud Universitetets hovedverneombud arrangerte 29. september en kompetansedag for alle verneombudene. Dette er en oppfølging til 40-timersgrunnkurset i HMS og hadde fokus på verneombudsrollen i praksis, med vekt på saksgang, ansvar i linjen og rolleforståelse. 60 verneombud deltok. Tema i verneombudsnettverkene i vinter er HMS-årsrapportering og utvikling av en «verneombudsmappe» som hjelpemiddel for verneombudene. UHVO fremhevet videre det årlige HMS-seminaret for ansatte og ledere ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og fakultetets HMS-pris. Orienteringer fra Eiendomsavdelingen – byggesaker og drift Universitetsstyret har gitt sin støtte til at UiBs vedlikeholdsetterslep må tas tak i. Uni Research har sagt opp flere av sine leieforhold i UiB sine bygg. Det lages nå en plan for interne rokeringer/flytting av enheter som berører rundt 200 ansatte i sentraladministrasjonen. 40/15 Eventuelt Ingen saker meldt.	1.90625
UNIVERSITETET I BERGEN Protokoll (2019/26859) fra møte i Arbeidsmiljøutvalget 15.04.2020. Møtet ble holdt i digitalt og varte fra kl. 09:00 – 11.15. Til stede fra Arbeidsmiljøutvalget: universitetsdirektør Kjell Bernstrøm (leder), rektor Dag Rune Olsen, HR-direktør Sonja Irene Dyrkorn, Eiendomsdirektør Even Berge, dekan Helge K. Dahle, universitetets hovedverneombud June-Vibecke Knudtsen Indrevik, tillitsvalgt NTL Jørgen Melve, tillitsvalgt Forskerforbundet Toril Ivarsøy, tillitsvalgt Akademikerne Jan Georg Tangenes, tillitsvalgt Parat Randi Heimvik, kontorsjef Bente Nilsen Hordvik, senioringeniør Bente-Lise P. Lillebø, studentombud Sindre Dueland, student Morten Stene. Forfall: Ingen Fra administrasjonen: seniorrådgiver Runa Jakhelln, underdirektør Britt-Karin Muri (sak 18/20 og 20/20), bedriftssykepleier Gunvor Røssland Landro (sak 18/20 og 20/20). UNIVERSITETET I BERGEN Godkjenning og innkalling til saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. 14/20 Referat AMU 29.01.20 Sak nr. 2019/26859 Vedtak: Referat fra møtet 29.01.20 ble godkjent. 15/20 Internrevisjon - Ledelsessystemer og rutiner knyttet til mobbing og trakassering Sak nr. 2019/1847 Kommentar: AMU er enig i iverksetting av tiltak og de vurderinger som er gjort. Opplæringsprogrammet som planlegges for ledere må også tilbys tillitsvalgte og vernetjenesten. Vedtak: AMU tar internrevisjonsrapporten «Ledelsessystemer og rutiner knyttet til mobbing og trakassering» og forslag oppfølgingstiltakene til orientering. 16/20 Retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbing og trakassering Sak nr. 2020/35 Kommentar: AMU støtter planene for videre arbeid, samt å se dette i sammenheng med arbeidet knyttet til oppfølging av internrevisjonsrapporten «Ledelsessystemer og rutiner knyttet til mobbing og trakassering». Vedtak: AMU tar utkast til Retningslinjer for forebygging og håndtering av mobbing og trakassering til orientering. 17/20 Årsrapport 2019 - Helse, miljø og sikkerhet Sak nr. 2019/21522 Kommentar: AMU mener at UiB bør sette et måltall for gjennomførte medarbeidersamtaler. Det er viktig med god informasjon, opplæring og oppfølging av ledere som skal gjennomføre medarbeidersamtaler. Dette er også viktig med god informasjon og lederopplæring når det gjelder ulike aspekter knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. Vedtak: AMU tar Årsrapport 2019 – Helse, miljø og sikkerhet til orientering 18/20 Medarbeidersamtaler ved UiB – oppfølging Sak nr. 2020/351. Kommentar: Delegering av medarbeidersamtaler er utfordrende i vår type organisasjon, og bør tas opp i ulike lederfora. Tydelig styringssignal og tilpasset lederstøtte er svært viktig. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar saken om oppfølging av medarbeidersamtaler ved UiB til orientering. 19/20 Årsrapport 2019 - Strålevern Sak nr. 2020/2492 Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar Årsrapport 2019 - Strålevern til orientering. 20/20 Årsmelding 2019 - AKAN-utvalget Sak nr. 2019/5164 Kommentar: Rus- og avhengighetsarbeid vil tas med i det videre arbeidet knyttet til oppfølging av internrevisjonsrapporten «Ledelsessystemer og rutiner knyttet til mobbing og trakassering». og opplæringsprogram for ledere. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar årsmelding 2019 fra AKAN-utvalget til orientering. 21/20 Kartlegging av mulig eksponering for kjemikalier ved arbeid i avtrekkskap – Institutt for biovitenskap Sak nr. 2020/1743 Kommentar: Hvilke prosedyrer som benyttes ved Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet ved arbeide med farlige kjemikalier og om det må gjennomføres flere kartlegginger for å sikre at en ikke er eksponert, må følges opp internt. BHT kan bistå ved behov. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar saken til orientering. 22/20 HMS-avvik Sak nr. 2017/14394 Kommentar: For 1. kvartal 2020 (i tidsrommet 01.01.20 - 29.02.20) er det meldt 73 HMS-avvik. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar saken til orientering. 23/20 AMUs Byggeutvalg – orientering Sak nr. 2019/5179 Kommentar: Koronasituasjonen gjør det krevende å gjennomføre byggeprosjekter. Vedtak: AMU tar saken til orientering. 24/29 Orienteringssaker Sak nr. 2019/26859 * Orientering fra universitetets hovedverneombud Frokostseminar «Arbeidsliv i endring» ble gjennomført i februar. Tema var sikkerhet med innlegg fra EIA, HR og IT og hadde 170 påmeldte. Vernetjenesten har deltatt på AKANseminar, og det har vært arrangert HVO-nettverksmøte der tema var internkontroll. UHVO ved Agder Universitetet har besøkt vernetjenesten og deltatt på seminarer og møter. Ellers er faste møter gjennomført. UHVO har bidratt i opplæring for UiBs lærlinger. Koronasituasjonen har gitt et veldig trykk i verneorganisasjonen. Hovedverneombudene har ukentlige statusmøter og det gjennomføres ukentlige møter mellom alle universitetenes UHVO'er. Samarbeidet på UiB er godt, der både fagorganisasjonene og vernetjenesten blir tatt med på råd. UHVO har laget en hilsen til alle ansatte som er lagt ut på UiBs nettsider med oppfordring og viktigheten av å holde kontakt med arbeidsfellesskapet. * UiBs arbeidsmiljøpris Utgikk. * Beredskap Koronoavirus - status Universitetsdirektøren orienterte. Den 27. april åpnes det opp for begrenset økt tilgang til fysiske lokaliteter på campus ut ifra strenge kriterier. Det må dokumenteres at smitteverntiltak er iverksatt. Renhold vil økes. Regjeringen har gitt signaler på at en kommer tilbake med informasjon om evt. videre åpning i mai avhengig av smittetall. Det er utarbeidet skisse til ulike faser for gjenåpning. UiB har hyppig dialog med statsråden. En grundigere status blir gitt i universitetsstyremøtet neste uke. Eventuelt Ingen saker.	1.6875
MØTEINNKALLING TIL ARBEIDSMILJØUTVALGET Tid: Onsdag 30.11.16, kl. 12.30 - 14.30 Sted: Kollegierommet, Muséplassen 1 Kjell Bernstrøm leder av AMU Runa Jakhelln sekretær UNIVERSITETET I BERGEN ____________________________________________________________ Arbeidsmiljøutvalget Bergen, 24.11.16	0.980469
Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Bridge i Lofoten og Vesteralen http://www.lovebridge.no stokmarknes 2020-10-09 17:18:35 by stokmarknes Oppstart Klubbkveld Stokmarknes BK torsdag 15.10.2020 fra kl.18:30 Dersom det er tilstrekkelig interesse starter vi opp igjen med spillekvelder fom førstkommende torsdag. Det vil bli tilrettelagt etter gjeldende smittevernsregler. Nytt spillested RØDBRYGGA 2.etg. For å delta må man være forhåndspåmeldt. Påmeldingsfrist er tirsdag 13.10. kl.16:00. Påmelding kan gjøres til Arvid Bræck tlf.48052914, eller Rune Hansen tlf.994 95020 Vel møtt ! http://www.lovebridge.no/modules.php?name=News&file=article&sid=5366 page 1 / 1	1.023438
Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) 2020-10-14 00:00:00 by myre Det ble "close race" i 6. runde av høstturneringa som ble spilt på Myre 13.10.20. Kun 2 poeng skilt 1. og 4. plass. Vinnere av spillekvelden ble paret Nyseth - Pedersen (bildet) foran Berg - Holen, På delt 3. plass kom parene Gabrielsen - Jakobsen go Åsen - Johnsen. Sammenlagt etter 6 av 8 spillekvelder leder Nyseth - Pedersen foran parene Berg - Holen og Olsen - Melkeraaen. Link til spillene fra spillekvelden finner du HER Sammenlagt liste etter 6 av 8 spillekvelder; http://www.lovebridge.no/modules.php?name=News&file=article&sid=5368 page 1 / 1	1.007813
Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) 2020-10-14 22:29:44 by sortland Det ble seier til Olav, og Kristian B. Ellingsen på tirsdagens klubbkveld. Det ble spilt med handikapberegning, og som simultan. På landsbasis endte de på en sterk 2. plass. Resultatene lokalt finner du her: mens resultatene nasjonalt finnes her: Det var til sammen 14 par som hadde tatt turen denne kvelden, og vi er glad for å se gamle venner tilbake rundt bridgebordet. Påmelding til neste klubbkveld gjøres på denne siden og vi oppfordrer dere også til å melde dere på til NM for klubblag, og 4. Divisjon hvor påmeldingene nå er åpen. http://www.lovebridge.no/modules.php?name=News&file=article&sid=5369 page 1 / 1	1.046875
Pål Østen Rygh Hauketoveien 18a 1266 Oslo Født: 24.01.1968 Sivil status: Samboer, ett barn JOBBERFARING 2019 Aug - oktober : Fotograf - Smil Foto AS 2008 - 2017: Frontend-utvikler – Schjærven Reklamebyrå 2002 - 2008: Graﬁsk-designer/webdesigner – Ofﬁce line Humac 2000 - 2002: Lagersjef – Ofﬁce line Humac 1992 - 2000: Lagermedarbeider – Canal Digital 1990 - 1991: Diverse oppdrag – ADIA Personal UTDANNING 2017 - 2019 : Bilder Nordic School Of Photography - Fotograf 2001 - 2002: Merkantilt institutt (Oslo) – Web-design 2000 - 2001: Merkantilt institutt (Oslo) – Mac-operatør/Mac-design 1991 - 1992: Oppland Distriktshøgskole – Grunnfag Film/TV/Video 1988 - 1990: Norsk Lydskole (NISS) – Lydteknikerutdanning 1984 - 1987: Vinstra Videregående Skole – Allmenfag/EDB FOTORELATERT Utstillinger: 2019: «Fotograﬁets dag», Preus Museum, Horten (gruppe). 2019: «Kuratert», under «Dokfestivalen», Fredrikstad (gruppe). 2019: «Future Tense», Kulturhuset, Oslo. (gruppe). 2018: «Now Or Never», Tøyen Startup Village, Oslo. (gruppe). 2018: «Fotograﬁets dager», Preus Museum, Horten (gruppe). 2017: «Kulturnatt 2017», Operataket, Oslo (gruppe). Bøker: 2019: «Future Tense» (gruppe) 2019: «1100 grader» CV Annet: 2019: Tredjeplass, juryert utstilling «Fotograﬁets dag», Preus Museum. 2019: Bilder fra serien «tur / retur» i Bilder Nordic sitt inspirasjonsmagasin. 2018: Presentasjon av serien «Hauketo» i Magasinet SØR. 2018: Fotograf under «Nebbenfestivalen», Lillestrøm. 2018: Fotograf for «Mela» på konserter og arrangementer. 2017: Fotograf under «Melafestivalen», Oslo.	1.25
MØTEPROTOKOLL Omstillingsstyre Meløy Utvikling KF Møtested: Kompetansehuset, Glomfjord Møtedato: 18.01.2017 Tid: 1300-1530 Til stede på møtet: Sigurd Stormo, styreleder Tor Arne Gransjøen, styremedlem Rolf B. Nilsen, styremedlem Liv Toril Pettersen, styremedlem Per Frøskeland, varamedlem (til 1515) Trond Dekko Andersen, observatør (til 1400) Øyvind Visnes, observatør (til 1400) Hege Sørlie, observatør (til 1515) Connie Slettan Olsen, observatør Forfall: Kristine Haukalid, styremedlem Ann-Karin Doyle Lillehaug, observatør Fra adm. (evt. andre): Stine Estensen, adm. Roar Jensen, prosjektleder, la fram sak 09/17 Merknader: Styreseminar er gjennomført 17.januar og 18.januar. Behandlede saker: Rett utskrift bekreftes Glomfjord, den 25.01.2017 Stine Estensen SAKSLISTE REFERAT FRA STYREMØTE 301116 OG 161216 Behandling: Omstillingsstyret godkjenner møteprotokoll av 30.11.2016 og møteprotokoll av 16.12.2016 Vedtak: Omstillingsstyret godkjenner møteprotokoll av 30.11.2016 og møteprotokoll av 16.12.2016 ORIENTERINGSSAKER TIL STYREMØTE 180117 Behandling: Bevilgninger I 2016 er det bevilget totalt kr 11.626.500 i tilskudd og lån. Siden forrige styremøte er det innvilget 4 administrative vedtak. Styret presiserer at alle vedtak som omhandler MU KF og Meløy kommune skal styrebehandles. Styret og administrasjon tok en avklaringsrunde knyttet til rutiner/informasjonsbehov. Rutiner for oversendelse av dokumenter, oppdatering av prosjekter og bevilgningsoversikt. Styreinstruks og instruks for daglig leder vil bli utarbeidet på bakgrunn av innspill i styreseminaret. Budsjett administrasjon Meløy Utvikling KF, 2017 Budsjettet er på kr 3.429.000. Den største posten er lønnsmidler, med følgende fordeling: Administrasjon 1.276.500 Styret 193.000 Prosjekttimer 1.152.367 Sum 2.621.867 Aktiviteter og prosjekter Handlingsplan for 2017 har styret jobbet med i styreseminaret. Den legges fram for beslutning i neste styremøte. Magnesiumprosjektet følges opp, og det er avtalt møte i februar med representanter for omstillingsstyret og styret i selskapet ScanMag AS. Attraksjonsutvikling Svartisen januar gjennomført møter med NVE og Orheim i Oslo. Vedtak: Omstillingsstyret tar de administrative vedtak og orienteringer til etterretning. SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT "RADIOKOMMUNIKASJON FOR Å DEKKE DELER AV MELØY MED HØYHASTIGHETSNETT". Behandling: Post og teletilsynet har siste søknadsrunde for støtte til utbygning i mai 2017. Styret påpeker at det er en stor jobb som må gjøres i forkant av en slik søknad fra kommunens side. Støtte til Meløy Energi AS for gjennomføring av dette forprosjektet oppfattes å være en del av arbeidet for å få en omforent utbyggingsplan for høyhastighetsnett i Meløy kommune. Saken ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1.Meløy Energi AS innvilges et tilskudd på inntil kr 195 000 til forprosjekt «bruk av radiokommunikasjon for å dekke deler av Meløy med høyhastighetsnett», dette utgjør 50 % av kostnadsrammen. 2.Målet er å få en omforent utbyggingsplan for høyhastighetsnett i Meløy kommune, hvor fremdriftsplan og forutsetninger er avklart. 3.Midlene gis etter reglene for bagatellmessig støtte, og tas fra handlingsplan A1 infrastruktur ny industri. S.nr 4/17 SØKNAD OM OMSTILLINGSMIDLER - ETABLERING AV PE SVEISEVERKSTED POLARPLAST AS Behandling: Tor Arne Gransjøen er inhabil i behandlingen av saken. Saken ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1.Polarplast as innvilges støtte på inntil kr 350 000 knyttet til etablering av avdeling i Glomfjord Industripark. Støtte tilsvarer 35% av godkjente kostnader. 2. Støtten gis etter reglene for bagatellmessig støtte. Den belastes handlingsplan område A1, ny industri. S.nr 5/17 OMSTILLINGSMIDLER - DATASENTER - ARCTIC HOST AS Behandling: Styret la fram et alternativt vedtak hvor det gis mulighet for ytterligere tilskudd i saken avhengig av framdrift og resultater. Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Arctic Host AS (org. 814059472), 8250 Rognan innvilges inntil kr 300.000 i forprosjektmidler til utredning av Meløy som potensiell kommune for etablering av datasenter, ref. søknad 2016-0084. Styret åpner for ny søknad om ytterlige midler til prosjektet, basert på framdrift og resultater. 2. Dette er et treårig prosjekt som omfatter flere kommuner i Nordland. Meløy kommune vil sikre tett oppfølging av prosjektet, og i samarbeid med Arctic Host AS legge en forpliktende plan for dette. Omstillingsstyret vil ha avklart muligheten for å bruke ledige industrilokaler i Glomfjord. Omstillingsstyret ber videre om halvårlige statusrapporteringer. 3. Tilskuddet gis etter reglene for bagatellmessig støtte, og tilsvarer ca. 4% av totalkostnadene i prosjektet. Beløpet belastes handlingsplan, innsatsområde A1 Industri. ETABLERINGSTILSKUDD 2017 Behandling: Saken ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Omstillingsstyret ser at satsningen er tråd med innsatsområdet A3-etablering av mindre virksomheter, og vil stimulere til nyetableringer i Meløy ved å innvilge inntil kr 500.000 i 2017. Bevilgningen gjøres etter følgende kriterier; I. Omstillingsstyret setter av inntil kr 240.000 til etablererstipendordning i 2017, etter reglene for bagatellmessig støtte. II. Omstillingsstyret innvilger Meløy Utvikling KF inntil kr 260.000 til kjøp av tjenester, kurs og møteplasser etter reglene for offentlig innkjøp. S.nr 7/17 FORPROSJEKT SKILTING NASJONALPARKER Behandling: Saken ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Bevilgning av tilskudd til opparbeiding av Innfallsporter til nasjonalparkene Lahko og Saltfjellet/Svartisen anses å være i tråd med omstillingens handlingsplan med utgangspunkt i satsningsområde B1-Reiseliv. 2. Meløy Utvikling KF invilges et tilskudd på opp til 75 000 kr. Beløpet utgjør 4,4 % av de totale kostnadene. Kostnadene dekker forbruk av egne tidsressurser, lokal infotavle og reiseutgifter. 3. Tildelingen er ikke underlagt EØS-reglene. 4. Støtten skal forvaltes i henhold til lov om offentlig forvaltning. S.nr 8/17 SØKNAD FISKEBÅTFINANSIERING - FRODE AS Behandling: Saken ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Omstillingsstyret ser at innvilging av lån til kjøp av yrkessjark er i tråd med handlingsplan for 2016, område B2 satsning på fiskere gjennom lån. 1. Frode AS, org.nr. 918 092 544, innvilges lån kr 175.000 (35%) til kjøp av yrkessjark. Tilsagnet har gyldighet i ett-1 år fra tilsagn er gitt. Midlene er bevilget etter reglene for bagatellmessig støtte, og tilsvarer et tilskudd på kr 52.247. 2. Lånet er rente- og avdragsfritt i 4-fire-år, og nedbetales deretter over 5-fem år, med halvårlige terminer. 3. Rentesats tilsvarende risikolån gitt av Innovasjon Norge, eller tilsvarende statlig finansieringsordning. 4. Meløy kommune har panterett i fartøyet med inventar og tilbehør og i forsikringssummen med prioritet før låntakers egne midler/egenkapital og om mulig sidestilt med finansierende långivende bank. 5. Ved avviklingssalg må lånet tilbakebetales i sin helhet. Ethvert salg/strukturering av båt/kvoter, hvor Meløy kommune har gitt lån mot pant i båt med inventar og tilbehør, skal godkjennes av kommunen. 6. Dersom låntaker betaler tilbake til kommunen hele sin restgjeld i èn innbetaling i løpet av de 3 første årene av avdragstida, gis det en gjeldsreduksjon på 10 % av restgjelden. Dette gjelder ikke ved endring av selskapsstatus og salg ut av kommunen. Frafall av krav (heleeller deler av stønadslån) kan vedtas av bevilgende organ. 7. Ellers vises til reglement i forbindelse med finansiering av fiskebåter vedtatt av Meløy kommunestyre 19.november 2012. 8. Prosjektansvarlig får fullmakt til foreta de nødvendige organisatoriske og administrative oppgavene som må gjennomføres for å effektuere lånet. HOVEDPROSJEKT KOMPETANSEUTVIKLING MELØY 2017 Behandling: Liv Toril Pettersen erklærte seg inhabil i saken. Per Frøskeland fratrådt møte før behandlingen av saken. Styret var beslutningsdyktig med tre stemmer. Prosjektleder Roar Jensen presenterte prosjektet for styret. Saken ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Omstillingsstyrets formål er å bidra til å utvikle den samlede lokale tilgangen til kompetanse i samspill med arbeidsliv, organisasjoner og enkeltpersoner. Det bevilges midler til hovedprosjekt «Kompetansestrategi Meløy» for å nå dette formålet. 1. Meløy Utvikling KF innvilges inntil kr 570.000 til gjennomføring av hovedprosjekt kompetansestrategi Meløy, ref. prosjektplan av 3.01.17. Prosjektleder er Roar Jenssen, 40% frikjøpt fra Nordland fylkeskommune. 2. Tilskuddet tas fra handlingsplan, kompetanse. 3. Tilskuddet er arbeid i egenregi, og omfattes ikke av EØS regelverket.	1.054688
222 Hønefoss-Heradsbygda x Kjøres ikke i romjula, i påskeuka eller 28.6-1.8 2021. 222 Hønefoss-Heradsbygda 222 Hønefoss-Heradsbygda x Kjøres ikke i romjula, i påskeuka eller 28.6-1.8 2021. 222 Heradsbygda-Hønefoss 222 Heradsbygda-Hønefoss x Kjøres ikke i romjula, i påskeuka eller 28.6-1.8 2021. 222 Heradsbygda-Hønefoss 222 Hønefoss-Heradsbygda x Kjøres ikke i romjula, i påskeuka eller 28.6-1.8 2021. 222 Hønefoss-Heradsbygda 222 Heradsbygda-Hønefoss x Kjøres ikke i romjula, i påskeuka eller 28.6-1.8 2021. 222 Heradsbygda-Hønefoss 222 Hønefoss-Heradsbygda x Kjøres ikke i romjula, i påskeuka eller 28.6-1.8 2021. 222 Heradsbygda-Hønefoss	1.046875
Navn på bibliotek Navn på arrangement Dato Foredragsholder Forfatter Debatt Antall publikum Medarrangører Markedsføring: 1. Bibliotekets heimeside 2. Facebook 3. Avisannonse 4. Pressemelding 5. Plakat 6. Informasjonsfolder 7. Annet: f.eks. lokalradio/infoskjerm Etter arrangementet: 1. Kort evaluering 2. Omtale av arrangementet – hvor? Samarbeid med fylkesbiblioteket: Hvordan fungerte det? Arrangementsrapport	1.164063
Roam Like Home 28-04-2016 09:06 CEST Roam Like Home i hele EU og EØS (Oslo, 28. april 2016) Fra i morgen kan både nye og eksisterende Telia privatkunder surfe, ringe og sende meldinger i EU og EØS til samme pris som hjemme. ─ Vi lovte våre kunder mange gode nyheter da vi skiftet navn til Telia, og vi fortsetter å levere. Først fjernet vi roamingkostnadene i Norden og Baltikum, og nå gjør vi det samme i EU og EØS. Dermed kan de fleste av våre kunder se frem til å bruke telefonen og nettbrettet akkurat som hjemme når de er på reise eller ferie i Europa, sier Karl Fredrik Lund, direktør i Telia privat. Alle eksisterende privatkunder med SMART-abonnementene Mini, Basis, Pluss og Total, samt nye kunder som bestiller abonnement fra i morgen, vil automatisk få Roam Like Home i EU og EØS inkludert i sine abonnement. Det betyr at kundene kan ringe så mye de vil, sende så mange meldinger de vil samt bruke inkludert datamengde i abonnementene sine uten å bekymre seg for høye kostnader. 8 av 10 nordmenn surfer mindre i utlandet på grunn av roamingkostnader I Telias reiseundersøkelse for 2016, hvor YouGov har spurt 1000 nordmenn om deres reisevaner, kommer det frem at hele 8 av 10 nordmenn begrenser databruken på smarttelefonen når de er i utlandet på grunn av roamingkostnader. - Vi vet hvor viktig mobiltelefonen og nettbrettet er for våre kunder også når de befinner seg utenfor Norge. Digitaliseringen stopper ikke ved landegrensene, den er grenseløs. Vår ambisjon er at alle Telia-kunder hele tiden skal kunne benytte våre produkter og tjenester på samme måte som hjemme, uavhengig av hvor de befinner seg i verden, fortsetter Lund. Norge på digitaliseringstoppen i Europa I følge EUs digitaliseringsindeks ligger nordmenn på toppen i Europa når det gjelder digitalisering, først og fremst fordi nordmenn er teknologientusiaster og elsker å ta i bruk nye apper, produkter og tjenester på sin smarttelefon og nettbrett. - Vi booker våre reiser på mobilen, sjekker skatteoppgjøret på nettbrettet og chatter, deler bilder og minner på Facebook, Instagram og andre apper med venner og familie. Alt gjennom å benytte oss av alt det fantastiske som mobilteknologien kan gjøre. Med Roam Like Home i Europa vil Telias kunder kunne fortsette å leve sine digitale liv også når de er i EU og EØSland, sier Lund. Roam Like Home for bedriftskunder Roam Like Home EU og EØS gjøres om kort tid også tilgjengelig for Telia sine bedriftskunder som en del av Telia Bedrift sin nye abonnementsportefølje. - Vi ser frem til å tilby Roam Like Home EU og EØS som del av produktporteføljen i nær fremtid. Roam Like Home Norden og Baltikum har gjort Telia til et naturlig valg for mange selskaper siden vi lanserte dette 1. mars. Når vi nå utvider med bruk også i EU og EØS på flere av våre abonnement, vil vi fremstå som enda mer relevante for selskaper med reisende medarbeidere. Samtidig vil også våre kunders ansatte få en enda bedre opplevelse ved å slippe restriksjoner på bruk ved private reiser. Jeg oppfordrer våre bedriftskunder til å vurdere hvilke abonnement og tjenester som passer deres bedrift best i forhold til reisemønster når vi kommer med ny produktportefølje, sier Kristian Renaas, direktør i Telia Bedrift. Telia jobber kontinuerlig for å levere unike kundeopplevelser, og den viktigste jobben selskapet gjør for sine norske kunder er å investere milliardbeløp årlig for å bygge ut 4G-nettet. Per i dag har Telia Norges raskeste og best utbygde 4G-nett som dekker over 96 prosent av befolkningen der de bor. Ambisjonen fremover er å bygge ut nettet også der nordmenn ferdes. - Vi har tatt enorme steg hva gjelder vår nettkvalitet i Norge, og det arbeidet skal vi fortsette med. Samtidig har vi holdt hva vi lovte da vi endret navn til Telia. I tillegg til å fjerne roamingkostnadene i hele EU og EØS har vi gitt våre kunder tilbud om 3 måneders gratis abonnement på HBO Nordic og Storytel, avslutter Lund. Fakta Roam Like Home EU og EØS: * Roam Like Home EU, EØS og Sveits gjelder for SMARTabonnementene MINI, BASIS, PLUSS og TOTAL samt følgende tidligere abonnementer som ikke er i salg: Mini Ekstra, Basis Ekstra, Pluss Ekstra og Super. * Roam Like Home kunder på reise i EU, EØS og Sveits som bruker opp inkludert data betaler i henhold til norske priser etter dette. * Roam Like Home EU, EØS og Sveits gjelder ikke samtale, SMS eller MMS til betalingstjenester (tjenester med forhøyet kostnad) og spesialnumre. * Vilkårene for bedriftskunder varierer. -- Telia Norge er et ledende teknologiselskap som bygger samfunnskritisk infrastruktur og leverer innovative produkter og tjenester innen TV, internett, mobil og smart hjem-teknologi. Vi er Norges største utfordrer og våre om lag 2 300 dyktige medarbeidere jobber hver dag for å utfordre hvordan ting kan gjøres bedre for å forenkle hverdagen til bedrifter, for samfunnet og for menneskene som bor her. Gjennom våre produkter og tjenester utgjør vi navet i det digitale økosystemet i Norge, og vi gir våre kunder tilgang til det som er viktig for dem, på deres vilkår, gjennom hele døgnet – året rundt. Telia Norge er en del av Nordens største telekomselskap, Telia Company. Vi har merkevarene Telia, OneCall, MyCall og Phonero. Vi er Telia. Norges største utfordrer. Kontaktpersoner Daniel Barhom Pressekontakt Informasjonssjef email@example.com +47 476 23 517 Ellen C. Scheen Pressekontakt Informasjonssjef firstname.lastname@example.org +47 975 19 420	2.015625
Mobilitet og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne En studie om reisebehov og barrierer for transport (foreløpige resultater) Presentasjon på Fornebu-dagene. 2. desember. Av Susanne Nordbakke, Transportøkonomisk institutt Bakgrunn [x] 11 prosent av befolkningen i Norge har fysiske problemer som begrenser deres mulighet til å bevege seg utendørs og til å bruke transportmidler (Nordbakke 2011) [x] 9 prosent har varige problemer [x] 2 prosent har midlertidige problemer [x] De med varige problemer foretar færre reiser (i gjennomsnitt) enn befolkningen ellers (Nordbakke 2011): Formål og problemstillinger [x] I hvilken grad får personer med nedsatt bevegelsesevne dekket sitt transportbehov, dvs. gjennomført de reiser de ønsker? [x] Er det en sammenheng mellom individuelle forutsetninger for reiser og grad av udekkede reisebehov? [x] Er det slik at de som har et stort selvrapportert udekket reisebehov også deltar mindre i aktiviteter utenfor hjemmet enn de som har et mindre udekket transportbehov? [x] Hva er de viktigste barrierene i omgivelsene og med ulike transportformer for at ønskede reiser ikke blir gjennomført? [x] Er det noen forskjeller mellom personer med nedsatt bevegelsesevne og befolkningen eller i grad av deltakelse i ulike aktiviteter, grad av udekket transportbehov og årsaker til at reiser ikke blir gjennomført? Hva påvirker og former mobilitet? Muligheter for mobilitet (reelle og «tenkte») Omgivelsesfaktorer (tid og sted): (f eks transport infrastruktur, tilbud av aktiviteter, lover og regler) Individuelle ressurser og egenskaper: (f eks transport ressurser, helse, redusert bevegelsesevne, kompetanse, kunnskap) Mobilitet Behov, ønsker og preferanser Individuelle handlinger Hvordan forstå sammenhengen mellom mobilitet og velferd? * Tre dimensjon/behov (Allardt 1975): * Å ha: levekår/materielle behov (arbeid, utdanning, penger, transport ressurser) * Å elske: de immaterielle aspekter i livet/behov for sosiale relasjoner. * Å være: selvrealisering og positiv vurdering av seg selv ( være en del av samfunnet, f eks utdanning, arbeid, vennskap). * Mobilitet kan bidra til behovstilfredstillelse og dermed også til velferd Metode 1) Spørreundersøkelse blant personer med nedsatt bevegelsesevne [x] Bruttoutvalg: 3000 personer trukket fra registre hos NAV (Hjelpemiddeldatabasen og bilstøttedatabasen) [x] Foreløpige svar: 431 (tilsvarer en svarprosent på 14) [x] Nasjonalt representativt for personer med tyngre bevegelseshemninger 2) Spørreundersøkelse blant befolkningen generelt [x] Nasjonalt representativt for befolkningen [x] Utvalg på 1000 personer trukket fra Gallup Panel [x] Undersøkelsene er identiske mht noen av de viktigste spørsmålene [x] En del flere spørsmål i undersøkelsen blant personer med nedsatt bevegelsesevne Behov for gå-hjelpemidler blant personer med nedsatt bevegelsesevne Er du avhengig av gå-hjelpemiddel for å forflytte deg mer enn 30 meter utendørs? Flere kryss mulig (N=hele utvalget) Fysiske problemer med transport blant personer med nedsatt bevegelsesevne [x] 80 % har fysiske problemer som begrenser deres muligheter til å bevege seg utendørs eller bruke ulike transportmidler Bruker følgende transportmiddel én gang i uka eller oftere på denne tiden av året (prosent) Problemer med kollektivtransport i prosent – personer med nedsatt bevegelsesevne (befolkningen ellers i parentes) Side 10 Deltakelse i «nytteaktiviteter» («å ha»,«å være») minst én gang i uka (prosent) Side 11 «Nytteaktiviteter» («å ha», «å være») man gjerne skulle gjort oftere (prosent) 40 Side 12 Deltakelse i fritidsaktiviteter («å elske», «å være») minst én gang i uka (prosent) Side 13 «Fritidsaktiviteter» man gjerne skulle gjort oftere (prosent) Side 14 Foreløpige konklusjoner [x] Personer med nedsatt bevegelsesevne [x] De fleste har problemer med å gå, sykle og bruke kollektive transportmidler [x] Har minst problemer med å bruke bil (som passasjer og sjåfør) [x] De mest vanlige transportmidlene er rullestol/permobil og bil (enten som sjåfør eller passasjer) [x] Vanskelig å komme av og på [x] De mest sentrale problemene med kollektivtransport: [x] For slitsomt/krevende å bruke [x] For lange strekninger (bosted/aktivitet og holdeplass) [x] Fysiske hindringer på veien til en holdeplass [x] Problemer om bord på transportmiddelet [x] Tar for lang tid [x] Få mener at problemene er knyttet til: [x] Krever altfor mange bytter Side [x] For få avganger 15 Foreløpige konklusjoner [x] Personer med nedsatt bevegelsesevne deltar i mindre grad i «nytteaktiviteter» (spesielt arbeid og innkjøp av dagligvarer), og har et større udekket behov for «nytteaktiviteter» enn befolkningen ellers, spesielt: [x] Innkjøp av dagligvarer [x] Arbeid [x] Oppsøke lege, fysioterapeut, sykehus med mer [x] Personer med nedsatt bevegelsesevne deltar i mindre grad i «fritidsaktiviteter» (spesielt gå tur i nabolaget, tur i skog og mark og organiserte fritidsaktiviteter), og har et større udekket behov for «fritidsaktiviteter» enn befolkningen ellers, spesielt: [x] Hente/bringe/følge andre (voksne og barn) [x] Organiserte fritids- og idrettsaktiviteter [x] Individuelle idrettsaktiviteter Side 16 [x] Delta som tilskuer på idrettsarrangement [x] Restaurant/kultur/dans Videre analyser [x] Barrierer knyttet til andre transportformer (bilbruk, tttjeneste, rullestol med mer) [x] Finne forklaringer på: [x] Forskjeller i aktivitetsdeltakelse blant personer med nedsatt bevegelsesevne [x] Forskjeller i udekket transportbehov blant personer med nedsatt bevegelsesevne [x] Takk for meg! Side 17	3.296875
Oversikt over støttetjenester Brosjyren gir en beskrivelse av ulike tilgjengelige tjenester som arbeider med risikoutsatte barn og unge. Den er ment som en orientering og et oppslagsverk for ledere og ansatte i Oppvekst i Porsgrunn kommune som søker tverrfaglig samarbeid i ulike saker. Fra bekymring til handling! 1 Innledning: Porsgrunn kommune skal arbeide tverrfaglig og systematisk med helhetlige tiltak for risikoutsatte barn og unge. For å få til dette må ansatte kjenne til tilgjengelige tjenester og vite når/på hvilken måte de kan søke råd, veiledning og samarbeid i konkrete saker. Som et utgangspunkt bør alle henvendelser ut av virksomheten gå via virksomhetsleder. Vi minner samtidig om din individuelle plikt til å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten ved kunnskap eller mistanke om vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. For god og ryddig saksgang følges systemmodell «Fra bekymring til handling». For å sikre informasjonsflyt og for å hindre at taushetsplikten rammer et konstruktivt samarbeid, vektlegges tidlig foreldreinvolvering og aktivt bruk av samtykke. Hver enkelt sak vil være unik, og hvem som bør inngå i et tverrfaglig samarbeid vil variere. Denne oversikten skal være et hjelpemiddel for å bistå ledere og ansatte på all-arenaen i å søke råd, veiledning og samarbeid med de rette virksomheter/tjenester i den enkelte sak. Innhold: Våre tiltak Familiesenteret i Porsgrunn kommune Foreldreveiledning. Et tilbud til foreldre med barn i alderen 0-12 år. Tilbyr veiledning til foreldre som opplever utfordringer i forhold til samspill med barnet og oppdragelse. Det veiledes ut fra 4 ulike program (De utrolige årene, PMT-O, Marte Meo og COS-P). Hvilke program som er aktuelt velges ut fra familiens utfordringer og behov. Det tas utgangspunkt i foreldrenes og barnets positive sider, og at foreldre er barnets viktigste læremestre og støttespillere. Veiledning gis både invididuelt og i gruppe, av 6 erfarne foreldreveiledere. Individuelt – Tirsdager, Gruppe – onsdager (2 grupper i året). Psykisk helseteam. Et tilbud til barn og unge 0-19, samt gravide. Teamet består av familieterapeut, psykolog og klinisk pedagog og tilbyr kartlegging av vansker (omfang , alvorlighetsgrad), korttidsbehandling (inntil 5 samtaler) og råd og veiledning til familier og andre fagpersoner. Det tilbys også undervisning, opplysnings- og informasjonsarbeid til aktuelle virksomheter i kommunen. Onsdager. Fødsels- og foreldreforberedende kurs. Et tilbud til alle som skal bli foreldre. Kurset holdes av Familiesenteret i Porsgrunn kommune Meldingsskjema 1. Interne meldingsskjema via fagpersoner tilknyttet Familiesenterets virksomheter. 2. Direkte kontakt med det aktuelle tiltakets kontaktperson ved å ringe Porsgrunn Helsestasjon. Kultur/fritid- Meierigården Ungdomskulturhus. Pedagogisk-Psykologiske tjenester (PPT) Interkommunale tjenester Brosjyren er utarbeidet og oppdateres av Oppvekst. Den er dynamisk og vil være gjenstand for endringer.	2.515625
Saksprotokoll Reguleringsplan Jernbanegaten 15 - Sluttbehandling Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12, vedtas «Reguleringsplan (detaljregulering) for Jernbanegata 15, plankart datert 26.02.19, bestemmelser datert 03.09.19 og planbeskrivelse datert 08.11.2018. Bystyret har behandlet saken i møte 17.10.2019 sak 76/19 Møtebehandling Signe Tynning ble erklært inhabil i denne sak jfr forvaltningsloven/kommuneloven Nanfrid Aasmoe tok hennes plass. Tore Buer fremmet følgende forslag fra SP, R: Tiltaket skal ikke overstige fire etasjer/ høyden til nabobygget Votering UMB's forslag fikk 45 stemmer og vedtatt mot Tore Buers endringsforslag som fikk 14 stemmer og falt (V, R; SP Frp og MdG) Bystyrets vedtak Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12, vedtas «Reguleringsplan (detaljregulering) for Jernbanegata 15, plankart datert 26.02.19, bestemmelser datert 03.09.19 og planbeskrivelse datert 08.11.2018. side 1 av 1	1.007813
Sikom GSM ECO Comfort Gjennom minhytte og Sikom Living tilbyr vi en moderne og brukervennlig løsning for styring og kontroll gjennom app for smart-telefoner. Sim-kort er ferdig montert. El.nr: Produktnavn: En ﬂeksibel styringsenhet med stor kapasitet. GSM ECO Comfort er vårt ﬂaggskip innen veggmonterte styringssentraler. Den kan styre inntil 64 trådløse enheter og dekker alt fra trådløse stikkontakter, releer i sikringsskapet, trådløse romtermostater og et bredt spekter av detektorer. Innebygd batteri og strømbruddsvarsling er en selvfølge. GSM ECO Comfort har store utbyggingsmuligheter. Med innebygd radio kan enheten bygges ut med opptil 64 trådløse enheter. Av tilbehør ﬁnner du plugger for styring av panelovner, termostater for styring av varmekabler i gulv, releer for styring av hele strømkurser og detektorer som sørger for at du får beskjed hvis noe skulle skje. Kom i gang på 1-2-3. 1. Last ned og åpne Sikom Living eller minhytte appen på din telefon. 3. Tast inn produktets verdikode inn i appen. 2. Koble strøm til GSM ECO Comfort. Enklere enn dette kan det ikke bli. Teknisk informasjon: Beskrivelse: Pris: Sikom AS - Neptunveien 6 - 7652 Verdal Tlf: 740 85 960 - email@example.com - www.sikom.no Alle priser er inkludert mva. Frakt kan tilkomme.	1.226563
Generelle vilkår for personforsikringer Gjeldende fra 01.05.2018 Innhold 1 Gjeldende regler 1.1 Lovregler For forsikringsavtalen gjelder * Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 (FAL) med forskrifter og regler * Lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 2005 med forskrifter og regler * Lov om forsikringsformidling av 10. juni 2005 Andre bestemmelser gitt i, eller med hjemmel i lov. For forsikringsavtalen gjelder norsk lov. 1.2 Forsikringsvilkår For forsikringsavtalen gjelder det som er fastsatt i forsikringsbeviset, disse generelle forsikringsvilkårene og de spesielle forsikringsvilkårene som følger forsikringsbeviset. Teksten i forsikringsbeviset gjelder foran forsikringsvilkårene. Forsikringsbeviset og forsikringsvilkårene gjelder foran fravikelige lovbestemmelser. For nærmere informasjon om den enkelte forsikring, vises det til dekningens vilkår. Det fremgår av forsikringsbeviset hvilke forsikringer avtalen omfatter. Ved motstrid gjelder teksten i den enkelte dekningens vilkår fremfor de generelle vilkårene. 2 Forklaring av ord og uttrykk Forsikringstaker: Forsikringstaker er den som inngår forsikringsavtalen med Selskapet. Forsikringstakeren har eiendomsretten til forsikringen og kan disponere over denne. Som Forsikringstaker regnes også den som har ervervet eiendomsretten til forsikringen. Forsikrede: Forsikrede er den person hvis liv eller helse er forsikret. Selskapet: Selskapet er Eika Forsikring AS med registreringsnummer 979628684 (heretter benevnt Selskapet), avd. Personforsikring, Parkveien 61, Postboks 2349 Solli, 0201 Oslo. Begunstiget: Den eller de personer som Forsikringstakeren har bestemt at forsikringsutbetalingen skal tilfalle. En begunstigelse kan gjøres endelig, det vil si at Forsikringstaker ikke kan disponere over forsikringen uten samtykke fra den endelig Begunstigede. Panthaver: Panthaver er den som har sikkerhet i forsikringen for en fordring. Panthaver har fortrinnsrett til å få utbetalt sitt tilgodehavende av forsikringssummen ved inntruffet forsikringstilfelle. Forsikringstilfelle: Tidspunktet hvor alle vilkår for utbetaling er oppfylt. Forsikringssum: Det beløp som utbetales, helt eller delvis, ved et inntruffet forsikringstilfelle. 3 Hvilke forsikringer som omfattes Generelle vilkår for personforsikring gjelder for følgende forsikringsdekninger: * Dødsfallskapital * Uførekapital * Uførekapital med forskuttering * Uførepensjon * 4-års uførerente * Barne- og ungdomsforsikring * Kritisk sykdom * Operasjonsforsikring For nærmere informasjon om den enkelte dekning, vises det til den enkelte deknings vilkår. Det vil fremgå av gjeldende forsikringsbevis og den siste årlige forsikringsoversikten hvilke forsikringsdekninger og forsikringssummer som er avtalt. 4 Ikrafttredelse Forsikringsavtalen trer i kraft når fullstendig helseerklæring er mottatt av Selskapet i utfylt og underskrevet stand. Det forutsettes imidlertid at det på dette tidspunktet ikke foreligger helseforhold som gjør at Selskapet vil avslå hele eller deler av forsikringsdekningen. Forutsatt at premie er innbetalt har forsikrede midlertidig dekning for ulykkeshendelser inntil søknad om forsikringen er endelig vurdert. Ved Dødsfallskapital er Selskapet i tillegg ansvarlig for forsikringstilfelle som inntrer plutselig og uforutsett, og som ikke har sammenheng med helseforhold som forelå før ikrafttredelse, og som ville blitt avdekket ved Selskapets helsevurdering. Den midlertidige forsikringsdekningen opphører når den endelige forsikring trer i kraft eller søknad avslås. Dersom Selskapet ikke godkjenner forsikringsdekningen, opphører den enkelte forsikringsdekning når melding om avslaget er sendt Forsikringstaker. Endelig forsikringsavtale trer i kraft når søknad om forsikringen er godkjent, og forsikringsbevis og de forsikringsvilkår som gjelder for avtalen er sendt fra Selskapet. 5 Fornyelse og varighet Forsikringen inngås for ett år av gangen. Hovedforfallsdato er den årlige dato forsikringen fornyes med eventuelle endringer av vilkår, pristariffer og/eller kostnader for den neste 12månedersperioden. Prisen for personforsikringen er garantert for ett år av gangen, og beregnes ut fra forsikredes alder og forsikringssummens størrelse. Eventuelle endringer skal godkjennes av Finanstilsynet. For Barneog ungdomsforsikringen vil prisen indeksreguleres ut fra grunnbeløpet i folketrygden (G). Hvis Forsikrede etter at forsikringen er trådt i kraft oppholder seg utenfor Norge, Sverige og Danmark av andre årsaker enn vanlige ferie- eller forretningsreiser av inntil 3 måneders varighet, er Forsikrede forpliktet å oppgi dette til Selskapet. Selskapet vil ta stilling til om og eventuelt på hvilke vilkår forsikringen kan fortsette. Det er for øvrig et krav at Forsikrede er medlem i norsk folketrygd for å kunne motta erstatning. Denne bestemmelsen gjelder ikke for forsikringene Dødsfallskapital og Kritisk sykdom. Selskapet har rett til å endre premiesatser for risiko- og administrasjonskostnader, og til å gjøre endringer i forsikringsvilkårene innenfor de til enhver tid gjeldende regler fastsatt av myndighetene. 6 Forbehold om tilpasning av premien Prisen på forsikringsdekningene omtalt i punkt 3, med unntak av Barne- og ungdomsforsikringen er avhengig av om den forsikrede røyker og forsikredes helsetilstand. Dersom forsikredes røykevaner endres i forhold til hva som opprinnelig lå til grunn for prisberegningen, plikter den forsikrede å melde fra om dette. Dersom forsikrede unnlater å melde fra om endring av røykevaner, og forsømmelsen fører til at prisen ikke blir forhøyet, kan Selskapet kreve at dets ansvar for ethvert forsikringstilfelle blir nedsatt forholdsmessig, jf. forsikringsavtaleloven paragraf 13-7. 7 Opplysningsplikt ved inngåelse av forsikringsavtalen Forsikringstakeren og den Forsikrede, dersom denne er over 16 år, skal gi riktige og fullstendige svar på Selskapets spørsmål. På oppfordring fra Selskapet skal Forsikringstakeren og den Forsikrede gi opplysninger om særlige forhold som de må forstå er av vesentlig betydning for Selskapets vurdering av risikoen, jf. FAL § 13-1 a. De samme plikter gjelder også når en utgått forsikring gjenopptas, eller når forsikringssummen forhøyes. 7.1 Følgene av at opplysningsplikten forsømmes Er opplysningsplikten forsømt, og Forsikrede eller Forsikringstaker kan bebreides for dette, kan Selskapets ansvar falle bort helt eller delvis, og forsikringsdekningen kan sies opp med 14 dagers varsel. Er opplysningsplikten svikaktig forsømt, faller ansvaret helt bort og forsikringen opphører med øyeblikkelig virkning. Selskapet kan også si opp andre forsikringsavtaler med Forsikringstakeren. Svik foreligger dersom Forsikrede eller Forsikringstaker vet at opplysningene som gis er uriktige eller ufullstendige og dette gjøres for å oppnå en bedre forsikringsavtale enn vedkommende ellers ville fått. Det vises for øvrig til FAL § 13-2 til 13-4. 8 Begrensninger i Selskapets ansvar Rett til utbetaling foreligger ikke ved et forsikringstilfelle som: * forsikrede forsettlig har fremkalt eller forverret. Selskapet er likevel ansvarlig hvis Forsikrede på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling * skyldes straffbare handlinger begått av forsikrede * Hvis den forsikrede har tatt sitt eget liv, svarer Selskapet bare dersom det er gått mer enn ett år etter at Selskapets ansvar begynte å løpe, eller dersom det må antas at forsikringen ble tegnet uten tanke på selvmord * skyldes forhold som Selskapet har reservert seg mot. Eventuell reservasjon vil fremgå av forsikringsbeviset * er oppstått ved deltakelse i hel- eller halvprofesjonell sportsutøvelse. Med hel- eller halvprofesjonell sportsutøvelse forstås sport eller idrett som gir forsikrede brutto inntekt og/eller sponsormidler på mer enn 1 G per år * skyldes deltakelse i, eller følger av følgende aktiviteter: – Jordomseiling, ekspedisjoner og ekspedisjonslignende reiser. Med dette menes reiser til mer utilgjengelige områder, uten offentlig kommunikasjon, men dårlig infrastruktur og ofte med behov for spesialutstyr/spesialutrustning. – fjellklatring utenfor Norden – luftsport – basehopping og andre aktiviteter som regnes som ekstremsport – dykking dypere enn 40 meter med tilførsel av luft eller pustegass og fridykking dypere enn 10 meter – boksing, bryting eller kampsport – organisert trening eller konkurranse med motorkjøretøy eller motorbåt Forsikringen kan søkes utvidet til å omfatte slik dekning etter nærmere avtale. Slik dekning vil fremgå av forsikringsbeviset. Slik tilleggsdekning kan ikke avtales for Barne- og ungdomsforsikring. Dersom Forsikrede i forsikringstiden begynner eller slutter med ovennevnte aktiviteter, plikter han eller hun å melde fra til Selskapet. 9 Regler for utenlandsopphold Forsikringen gjelder: * i Norge, Sverige og Danmark * vanlig ferie, eller forretningsopphold utenfor Norge, Sverige og Danmark som varer inntil 3 måneder Forsikringen gjelder ikke dersom Forsikrede reiser inn i områder hvor det foregår krig, krigslignende tilstander eller politiske uroligheter. Dersom Forsikrede oppholder seg i et område hvor det bryter ut krig, krigslignende tilstander eller politiske uroligheter gjelder forsikringsavtalen i fire uker fra den dato tilstanden brøt ut. Forsikringen gjelder under utenlandsopphold i inntil 2 år for følgende: * studenter * ansatte i norske, svenske og danske selskap med virksomhet utenfor Skandinavia, samt forsikret ektefelle og forsikrede barn under 20 år som oppholder seg i utlandet sammen med vedkommende Opphold utenfor Norge, Sverige og Danmark anses ikke for avbrutt ved kortvarige besøk i hjemlandet for ferier, forretninger eller lignende. Forsikringen dekker ikke hjemreise eller transport til sykehus eller hjemsted. Spesielt for Barne- og ungdomsforsikringen: * Forsikringen gjelder i Norge, Sverige og Danmark. Den gjelder også for midlertidig opphold utenfor Skandinavia av inntil ett års varighet (inntil tre år for studenter med fast bopel i Norge), men omfatter i slike tilfeller bare dødsfalls- og invaliditetserstatning. * Forsikringen dekker ikke i noe tilfelle behandlingsutgifter for skader som har oppstått utenfor Norge, Sverige og Danmark. 10 Premie Første premieinnbetaling foretas ved første avtalte månedlige trekkdato etter at den midlertidige forsikringsdekningen har trådt i kraft. Dersom en eller flere av dekningene avslås, vil midlertidig forsikringsdekning for denne/disse falle bort og belastet premie for avslåtte dekninger vil bli refundert. Blir premien ikke betalt innen betalingsfristen, sendes varsel til forsikringstakeren. Blir premien ikke betalt innen 14 dager fra avsendelsen av nytt premievarsel, eller en annen avtalt frist, opphører forsikringen og selskapet blir fri for ansvar, jf. bestemmelsene i FAL kapittel 14. 11 Oppsigelse Forsikringen eller deler av denne, kan til enhver tid sies opp av Forsikringstakeren. En oppsigelse må være skriftlig og må bekreftes av eventuelle Panthavere og eventuelt endelig Begunstiget, samt sendes til Eika Forsikring AS, avd. Personforsikring, Postboks 2349 Solli, 0201 Oslo. 12 Gjenopptak Har Selskapets ansvar opphørt før avtalt opphørstidspunkt på grunn av manglende betaling, og forsikringen på opphørstidspunktet har vært i kraft i minst ett år, kan forsikringen på Forsikringstakers anmodning settes i kraft igjen uten nye helseopplysninger. Denne rett gjelder bare hvis det er gått mindre enn seks måneder siden forsikringen opphørte. Forutsetningen for å gjenoppta forsikringen er at de ubetalte månedlige forsikringskostnader med renter betales. Blir forsikringen gjenopptatt løper Selskapets ansvar fra dagen etter at aktuelt beløp er betalt, under forutsetning av at Forsikrede da lever. 13 Opplysningsplikt ved et forsikringstilfelle 13.1 Melding om forsikringstilfelle Når et forsikringstilfelle inntreffer, skal enhver som mener å ha krav mot Selskapet melde fra om dette uten ugrunnet opphold. 13.2 Opplysningsplikt ved erstatningskrav Den som vil fremme krav skal gi Selskapet de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å kunne ta stilling til kravet. Selskapet kan etter fullmakt innhente opplysninger hos lege, sykehus, politi, NAV eller andre forsikringsselskaper. Dersom Selskapet ber om det, plikter den Forsikrede, uten ugrunnet opphold, å la seg undersøke av lege oppnevnt av selskapet. Forsikrede har plikt til å følge de forskrifter legen gir. Hvis den Forsikrede oppholder seg utenfor Norge på erstatningstidspunktet kan Selskapet kreve at den Forsikrede undersøkes av bestemt lege/spesialist i Norge for vurdering. Utgifter i forbindelse med reisen bekostes i slikt tilfelle av Forsikrede. Utgifter til selve legeundersøkelsen bekostes av Selskapet. Ved uføreerstatning gjelder disse bestemmelser så lenge erstatningen utbetales. 13.3 Følgene av uriktige opplysninger ved erstatningskrav Den som ved erstatningsoppgjør gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som vedkommende vet eller må forstå kan føre til at det blir utbetalt erstatning vedkommende ikke har krav på, kan miste enhver rett til erstatning fra Selskapet etter denne og andre forsikringsavtaler i anledning samme hendelse. Hvis forholdet er lite klanderverdig, bare angår en liten del av kravet, eller hvis det foreligger særlige grunner kan vedkommende likevel få delvis erstatning, jf. FAL § 18-1. 14 Renter Selskapet skal betale renter av erstatningsbeløpet når det er gått mer enn to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt Selskapet. Vilkår for utbetaling må være oppfylt for at renteplikten skal utløses. Det kan ikke kreves renter for den tiden som går tapt som følge av at kravstiller ikke gir Selskapet fullstendige opplysninger som er nødvendig for å avgjøre erstatningskravet. Det samme gjelder dersom kravstiller avviser fullt eller delvis oppgjør. For renten gjelder ellers lov av 17. desember 1976, nr. 100 om renter ved forsinket betaling. 15 Frister 15.1 Frist for å gi melding om forsikringstilfelle Ved Kritisk sykdom, Barne- og ungdomsforsikring, samt Operasjonsforsikring er Selskapet er fri for ansvar hvis kravstilleren ikke har meddelt kravet til Selskapet innen ett år etter at vedkommende fikk kunnskap om de forhold som begrunner det, jf. bestemmelsen i FAL § 18-5. 15.2 Frist for nemndbehandling Selskapet er fri for ansvar hvis kravstilleren ikke har anlagt sak eller krevd nemndbehandling innen seks måneder regnet fra den dag Selskapet skriftlig har meddelt vedkommende at det ikke anser seg ansvarlig, og samtidig minnet ham eller henne om fristen, dens lengde og følgen av at den oversittes, jf. bestemmelsen i FAL § 18-5. 16 Foreldelse Krav på Forsikringssum ved Dødsfallskapital og Uførekapital (med og uten forskuttering) foreldes etter 10 år. Krav på Uførerente, Uførepensjon, Kritisk sykdom og Operasjonsforsikring foreldes etter 3 år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår den berettigede fikk nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. Kravet foreldes likevel senest henholdsvis 20 år eller 10 år, etter utløpet av det kalenderår forsikringstilfellet inntraff, jf. FAL § 18-6. 17 Overskudd Forsikringene gir ikke rett til andel av Selskapets overskudd. Ta gjerne kontakt med oss ved spørsmål om dine personforsikringer Eika Forsikring AS - Personforsikring Telefon: +47 22 87 63 40 Faks: +47 22 87 63 41 Epost: firstname.lastname@example.org	1.976563
TOPPSVING HØYDE NORDVESTVINDUET AS \| 7. november 2018 BREDDE Normalt lagerført Priser uten mva 1234 Ta kontakt med Reidar Sætren Tel 982 98 118 E-post: email@example.com Priser med mva 1543 ALTERNATIVE UTFØRELSER: * Alle vinduer kan leveres med aluminiumsbekledning og i alternative tresorterogså hardtre * Toppsving (VÙTS) kan leveres i alle typer spesialutførelser og mellomliggende mål * Alle typer glass opp til 37mm kan leveres * Kan også leveres i design "trend" dvs uten profil og med forskjellige rammedimensjoner * Alle typer sprosser kan leveres Frequency.no	1.054688
PRISER 1 RULLESTOL Jamførpris = Startpris + (pris pr. Km * 8 km) + (pris pr. Minutt * 13 minutt) basert på sentralens priser. Jamførpris = et priseksempel som viser hva drosjeselskapet tar for en tur med lengde 8 km og varighet 13 minutter. Barnesete 60 kr. Tillegg beregnes ikke for bruk av sittepute Bagasjetillegg 10 kr. Tillegg pr. kolli, for spesielt plasskrevende bagasje Tillegg bil 4x4 60 kr. Tillegg for spesialbestilt bil Tillegg for ubekvem tid: Kveldstakst 30 % Mandag-torsdag 17:00-23:00, samt lørdag 07:00-16:00 Nattakst 40 % Hverdager 23:00-06:00 Helgetakst 50 % Fredag fra 17:00 til lørdag 07:00 og lørdag fra 16:00 til søndag 24:00. Høytidstakst 80 % Hellig- og høytidsdager 00-24, samt alle "aftener" kl. 15-24:00 Alle priser er inkl. 12 % mva. Varetransport har samme takst som persontransport «1-4», men 25 % mva.	1.65625
Sandviks personvernerklæring (sist oppdatert 16. mai 2018) Sandvik forplikter seg til å ivareta ditt personvern Personvern er avgjørende for Sandvik AB og dennes gruppe av globale datterselskaper (heretter «Sandvik»), og derfor er vi positive til den ekstra gjennomsiktigheten og beskyttelsen av personopplysninger som den generelle personvernforordningen (GDPR) krever. Enten du er en verdsatt kunde, leverandør, kommersiell eller administrativ mellommann, digital registrant, fysisk registrant, digital besøkende eller anleggsbesøkende, er det viktig for oss at du føler deg sikker på hvordan vi behandler personopplysninger. Følgelig beskriver vi nedenfor hva slags personopplysninger vi samler inn fra deg, hvorfor og hva som skjer med opplysningene mens de er i vår varetekt. Vi forklarer også rettighetene dine etter personvernforordningen og gir deg kontaktopplysninger hvis du har spørsmål eller forespørsler om opplysningene. For å forstå hva slags rettslig grunnlag vi avhenger av for hvert av formålene beskrevet nedenfor, blir du informert på datainnsamlingstidspunktet, der du også blir henvist til denne personvernerklæringen fra Sandvik. Vedrørende lagringstider lagrer vi personopplysninger bare så lenge det er nødvendig for å oppfylle formålene beskrevet i denne personvernerklæringen, med mindre en lengre lagringstid er nødvendig av berettigede grunner, i henhold til lov eller for å berettige eller forsvare et rettskrav. Hvis du ga ditt samtykke for bruk av opplysningene dine, kan du når som helst kalle tilbake samtykket. Da slutter vi å bruke opplysningene. Din tilbakekalling av samtykkerettigheter så vel som de spesifikke lagringstidene får du i informasjonen der vi innledningsvis samlet inn personopplysningene. Definisjoner I tabellen nedenfor vurderer vi deg som: * kunde hvis du eller selskapet du arbeider for, har kjøpt våre produkter eller tjenester, * leverandør hvis du arbeider for én av våre mange leverandørselskaper som vi kjøper varer og tjenester fra, * kommersiell eller administrativ mellommann hvis du arbeider for én av våre mange distributører eller andre mellommenn, f.eks. våre agenter og tollmeklere, * digital registrant hvis du for eksempel bruker nettstedene våre til: 1) å be om informasjon om våre produkter eller tjenester, 2) registrere deg for nyhetsbrev eller Sandvik-sponsede arrangementer, 3) søke på Sandvik-abonnementer eller samfunnsfora, 3) eller svare på spørreundersøkelse eller markedsføringskommunikasjon, * fysisk registrant hvis du registrerer deg personlig ved noen av våre arrangementer, * digital besøkende hvis du navigerer på nettstedene våre uten å registrere deg som beskrevet under digital registrant, * anleggsbesøkende hvis du besøker noen av våre kontorer eller anlegg i EU (Den europeiske union) eller EØS (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) Vær oppmerksom på at du kan forekomme i flere kategorier som beskrevet ovenfor, avhengig av ditt forhold til og dine aktiviteter hos Sandvik. For eksempel kan du bli vurdert som kunde, digital registrant og anleggsbesøkende hvis du har kjøpt våre produkter, fylt ut et av våre elektroniske skjemaer og besøkt et Sandvik-anlegg på et eller annet tidspunkt. Hva slags personopplysninger bruker vi, og hvorfor? Merknad Hvis du navigerer på nettstedene våre, finner du spesifikk og relevant informasjon om informasjonskapsler for hvert spesifikt nettsted. Denne personvernerklæringen fra Sandvik gjelder utelukkende for personopplysningene til EU- og EØS-innbyggere som Sandvik samler inn. I et forsøk på å skape merverdi for deg kan vi inkludere tredjepartskoblinger på nettstedene våre. Disse lenkede nettstedene har separat og uavhengige personvernerklæringer. Sandvik er ikke ansvarlig for praksisen på disse tredjepartsnettstedene, derfor vil din bruk av disse nettstedene være i samsvar med deres personvernerklæringer. Dele informasjon med parter utenfor Sandvik Sandvik verken selger, handler eller på annen måte overfører personopplysninger til eksterne parter unntatt som angitt nedenfor basert på Sandviks berettigede interesser av å gi deg den høye kvaliteten og de nyttige produktene og tjenester du forventer av Sandvik. Vi kan overføre opplysninger utenfor EU og EØS bare hvis vi har sikret et tilstrekkelig vernenivå i det mottakende landet, f.eks. gjennom Sandviks konserninterne dataoverføringsavtale, EU-kommisjonens standardavtalevilkår med tredjeparter eller i henhold til andre krav i nasjonal personvernlovgivning. * Vi kan dele opplysninger om digitale besøkende, kunder og registranter med nettutleiepartnerne våre og andre parter som bistå oss i å drifte nettstedene våre, drive vår virksomhet eller betjene deg, så lenge disse partene forplikter seg til å behandle personopplysninger fortrolig. Mer informasjon om dette finnes på våre spesifikke sider med informasjon om informasjonskapsler. * Sandvik kan dele opplysninger om en digital besøkende, anleggsbesøkende, kunde, registrant, eller leverandør med et annet Sandvikselskap hvis det er nødvendig for å svare deg. * Vi kan dele data om digitale besøkende, anleggsbesøkende, kunder og digitale eller fysiske registranter innen Sandvik-konsernet og med Sandviks forretningspartnere så som godkjente forhandlere eller distributører, slik at de kan markedsføre og selge relevante Sandvikprodukter og -tjenester til deg, og slik at vi i fellesskap kan avholde produktdemonstrasjoner og andre arrangementer for deg. * Vi kan måtte frigjøre informasjon om digitale besøkende, anleggsbesøkende, kunder, leverandører eller digitale og fysiske registranter til vedkommende myndigheter eller andre relevante tredjeparter for å håndheve våre personvernerklæringer, eller for å beskytte Sandviks rettigheter, eiendom eller sikkerhet. Vi kan også måtte frigjøre opplysninger til offentlige myndigheter når vi pålegges det ifølge en rettslig forpliktelse. Blogger, praterom og lignende Sandvik kan ha blogger, praterom eller meldingstavler på nettstedene sine. Personopplysninger du velger å sende inn til slikt forum, kan bli lest, samlet inn eller brukt av andre som besøker disse foraene. Disse tredjepartene som ikke hører til Sandvik, kan etter egen vurdering sende deg uoppfordrede meldinger. Vi er ikke ansvarlig for disse tredjepartenes håndtering av personopplysninger. Vi legger ut en liste over kunders referanser og tilbakemeldinger om våre produkter og tjenester bare etter samtykke fra hver kunde. Rettighetene dine Du har rett til å: (1) vite hvilke opplysninger Sandvik har om deg, (2) begrense, under visse omstendigheter, vår behandling av opplysninger, (3) få innsyn i opplysningene, og (4) få dem korrigert hvis de er unøyaktige eller utdaterte. Dessuten kan du, basert på dine personlige omstendigheter, motsette deg vår behandling av opplysninger for våre berettigede interesser eller motsette deg våre beslutninger om deg basert på profilering eller automatisert beslutningstaking ved hjelp av personopplysningene dine. I visse tilfeller kan du be oss slette opplysninger fra alle våre arkiver helt, og i andre tilfeller kan du be oss gi deg opplysningene dine i et maskinleselig format og får dem overført til et annet selskap. Hvis du vil gjøre gjeldende noen av disse rettighetene, bes du besøke vår personvernportal. Hvis vi samler inn personopplysninger basert på ditt samtykke, har du rett til å kalle tilbake samtykket når som helst. Du kan gjøre gjeldende denne rettigheten ved å klikke på lenkene «kalle tilbake samtykke» eller «avregistrer deg» nederst i Sandviks markedsførings-e-poster eller elektroniske skjemaer der vi har innhentet ditt samtykke. Du har rett til å klage til den offentlige myndigheten med ansvar for å verne dine personvernrettigheter. Dette kan være: 1) den svenske datainspeksjonen som regulerer Sandvik AB, morselskap i Sandvik-konsernet, 2) den offentlige myndigheten i landet til det Sandvik-selskapet som samlet inn opplysningene, eller 3) myndigheten i landet der du mener det har skjedd et et brudd på dine personvernrettigheter. Den behandlingsansvarlige for dine opplysninger Den behandlingsansvarlige for opplysninger er det Sandvik-konsernselskapet som innledningsvis samlet inn opplysninger og bestemte formålene og middel for bruk av opplysninger. Du kan vise en liste over alle Sandvik-enheter her. Hvis du har spørsmål om hvem den behandlingsansvarlige for opplysningene dine er, eller har andre spørsmål om opplysningene dine, kan du kontakte et personvernombud hos Sandvik i personvernportalen. Opplysninger samlet inn fra andre kilder Det kan hende Sandvik samler inn opplysninger om deg fra en annen kilde enn deg selv. Dette kan for eksempel skje når våre forretningspartnere eller leverandører gir oss informasjon om deg. Vi samler også inn personopplysninger fra offentlige kilder, f.eks. sosiale medier. Vi gir mer informasjon om tredjepartskildene i de spesifikke tilfellene hvor dette skjer.	1.75
NorgesCup`n finalestevne Sandefjord Bueskyttere (2016060) Sandefjord Bueskytterhall, 02-04-2016 1/3 Deltakere i alfabetisk rekkefølge - 20160327.212506 NorgesCup`n finalestevne Sandefjord Bueskyttere (2016060) Sandefjord Bueskytterhall, 02-04-2016 2/3 Deltakere i alfabetisk rekkefølge - 20160327.212506 Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) NorgesCup`n finalestevne Sandefjord Bueskyttere (2016060) Sandefjord Bueskytterhall, 02-04-2016 Tegnforklaring - Deltagelse ved stevnet 3/3 Deltakere i alfabetisk rekkefølge - 20160327.212506	1.03125
Trafikk Øst Hamar toglederområde DOVREBANEN KVAM STASJON ENDRING AV INFRASTRUKTUREN FJERNING, FLYTTING OG OPPSETTING AV SIGNALER Fra mandag 19. august 2019 kl. 00:00 gjelder følgende: Endringer i infrastrukturen * Sporveksel 1 er flyttet til km. 276,122. * Sporveksel 2 er flyttet til km. 277,142. * Planovergang ved km. 276,110 er fjernet. Fjerning, flytting og oppsetting av signaler I kjøreretning mot Vinstra: * Signal 68A «Nedsatt hastighet» er endret til fra 110 km/t til 100 km/t og signal 68G «Hastighet for krengetog» på samme stolpe, er endret til 100 km/t ved km. 279,456. * Signal 68D «Markeringsmerke» er flyttet til km. 278,607. * Signal 68A «Nedsatt hastighet» og Signal 68G «Hastighet for krengetog» ved km. 276,940 er fjernet. * Signal 67B «Orienteringssignal for planovergang» og signal 67E «Orienteringssignal dagtid» ved km. 276,360 er fjernet. * Signal 68A «Nedsatt hastighet» 60 km/t og Signal 68G «Hastighet for krengetog» 60 km/t er satt opp på km. 267,360. * Signal 68A «Nedsatt hastighet» 60 km/t og Signal 68G «Hastighet for krengetog» 60 km/t er satt opp på km. 276,112. Lars Ola Bækkevold Trafikksjef Side 1 S-sirkulære 050-2019 13. august 2019 Saksbehandler: Kristine Cherie Solfjeld	1.046875
Til periodisk evaluering NOR 1107 (Sosiolingvistikk, talemålsvariasjon og språkkontakt i Norge) vår 2012 Dette kurset er det Unn Røyneland som har hatt hovedansvaret for de siste åra. Men våren 2012 har hun undervist ved University of Chicago, så hovedansvarlige denne gangen var Arne Torp og Hans-Olav Enger. Tre lærere underviste mer i det de var spesialister i, slik de har gjort de siste åra: Om svensk StenOlof Ullström (to timer), om dansk Gitte Mose (to timer), om språkteknologi Janne Bondi Johannessen (seks timer). En potensiell fare ved et slikt opplegg er at det kan bli fravær av helhetsperspektiv. Torp og Enger var likevel mye til stede på hverandres undervisning og på de andres, så vårt håp er at studentene ikke oppfattet kurset som sprikende. Det å være til stede i hverandres timer gav oss også mulighet til å diskutere og komme med innspill i hverandres timer. Dette likte vi – og vi trur også studentene gjorde det. Og det koster ikke ILN noe ekstra – vi har ikke skrevet ekstra timer for det. At Torp og Enger stod for en delt løsning denne gangen, var delvis motivert av økonomiske hensyn. Samarbeidet har likevel gått riktig fint, og for Enger, som har undervist minimalt i språkkontakt fra før, har det vært godt å ikke behøve å ta alt nytt. Vi trur også det er en stor fordel for studentene å møte ulike lærerstemmer. Pensum ble tatt over mer eller mindre uendret fra forrige gang, altså våren 2011. Det var nok ikke et udelt vellykket grep; Unn Røyneland kjenner akkurat denne litteraturen bedre. Men som sagt var dette opplegget litt en slags nødløsning. Vi to var nok heller ikke helt fornøyde med grunnboka Dialekter i Norge, som stod på pensum. Men der viste det seg at mange studenter likte boka. Unn Røyneland hadde ellers gitt oss sine ppt-er for kurset. Det var til stor hjelp. Kvalifiseringsoppgaver ble gjennomført i form av muntlige presentasjoner, stort sett i gruppe. Det var mange gode innlegg, sjøl om det alltid er vanskelig å administrere denne delen mht tidsbruk. Mange av studentene har mye bra å si, men ikke alltid helt evnen til å begrense seg. Kanskje har timene våre blitt litt vel ens, i den forstand at de har vært litt mye forelesning med et og annet spørsmål ispedd. De har nok også blitt litt preget av at vi er mer interessert i dialektologi og variasjonslingvistikk enn egentlig i språkkontakt og kvalitativ sosiolingvistikk, men at læreres særlige interesser farger undervisningen, er vel verken nytt eller klanderverdig, så lenge pensum gir et visst grunnlag for det. Ellers er vi faglærere jamt fornøyd. Det virker det også som de fleste studentene er; vi legger ved deres evalueringer og et sammendrag. På evalueringsskjemaet er 11 studenter svært godt fornøyd, mens 11 er godt fornøyd. Til eksamen var det 24 studenter som gikk opp. Ingen fikk F, bare én fikk E, en fikk A og hele 13 fikk B. (!) Det skal likevel også sies at vårt inntrykk av denne studentgruppa var positivt; det var mange flinke studenter, mange gode krefter å spille på. Blindern, august 2010 Arne Torp Hans-Olav Enger	2.15625
FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I FROLAND KOMMUNE vedtatt av kommunestyre den 07.11. 2013 i medhold av Lov om vern mot forurensninger og om avfall, Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og Forskrift om begrensning av forurensning. I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. 2012-03-16 nr 12: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg 2. 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 3. 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften 4. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Froland kommune (dette dokumentet) 5. Øvrige dokumenter: - Gebyrregulativ - Leveringsvilkår - Drikkevann/Avløpstjenester - Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) - VA-norm for Froland kommune - Bestemmelser for vannmåler § 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3 DEFINISJONER -Abonnent: - Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. - Fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. - For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. -Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del -Boenhet: Bolig eller hytte/fritidsbolig med ett eller flere rom og separat inngang, eventuelt fra fellesareal, samt eget bad/wc og kjøkkendel. -Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: - Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og - Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. -Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. -Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for tilknytting til det kommunale vann- og/eller avløpsnettet. -Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. -Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). -Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. -Næringseiendom: Eiendom med Ervervsmessig virksomhet og andre eiendommer som ikke hovedsakelig benyttes til boligformål. -Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. -Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. -Tjenestedeklarasjon Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. -Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vannog/ eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER § 4 GEBYRTYPER Følgende gebyrtyper gjelder for vann- og avløpstjenester: - Tilknytningsgebyr - Gebyr for leie av vannmåler - Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) - Gebyr for midlertidig tilknytning - Tilleggsgebyr for plombering, stengning og gjenåpning av vannforsyning - Tilleggsgebyr for merarbeid ved innhenting av manglende vannmåleravlesning Gebyrene skal dekke kommunens utgifter til vann og avløp. Satsene fastsettes årlig av kommunestyret og kan ikke påklages. § 5 TILKNYTNINGSGEBYR Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Tilknytningsgebyr skal betales - For bebygd eiendom som tilknyttes offentlig vann- og/eller avløpsnett - Ved nyoppføring av bygg på eiendom som tilknyttes offentlig vann- og /eller avløpsnett - For tilbygg, ombygging eller seksjonering som fører til etablering av ny boenhet(er) eller enhet(er) for næringsvirksomhet. For eiendom som inneholder flere boenheter, skal det betales tilknytningsgebyr for hver boenhet. For næringsbygg betales det pr seksjon. Størrelsen av gebyret er avhengig av brukerkategori og antall abonnenter i bygget. Størrelsen fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette ulike satser for tilknytningsgebyr. Det skal ikke betales tilknytningsgebyr for midlertidig tilknytning. § 6 ÅRSGEBYR Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: - forbruksgebyr. - Abonnementsgebyr Samlede gebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens kostnader knyttet til vanntjenester. Samlede gebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens kostnader knyttet til avløpstjenester. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden det gis ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. ABONNEMENTSGEBYR Abonnementsgebyret differensieres etter følgende brukerkategorier. Størrelsen på abonnementsgebyret for hver brukerkategori fremkommer av Gebyrregulativet. - Kat. 1 – Enebolig Dette innbefatter eneboliger med opptil 2 boenheter - Kat. 2 – Næringseiendom Belastes pr seksjon - Kat. 3 – Boenheter i flermannsboliger <= 8 boenheter Boenheter i bygg fra og med 3 til og med 8 enheter, uavhengig av eierform - Kat. 4 – Boenheter i flermannsboliger > 8 boenheter Boenheter i bygg med 9 enheter eller mer, uavhengig av eierform - Kat. 5 – Hytter og fritidsboliger For boenheter og fritidsboenheter betales ett abonnementsgebyr pr. enhet. FORBRUKSGEBYR Næringseiendommer og bygg med 3 eller flere boenheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Forbruket måles med installert vannmåler. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8. Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve installering og at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk § 7 VANNMÅLER For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. § 8 AVVIK I ÅRSGEBYRET Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår-Drikkevann/Avløpstjenester. § 9 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opptil ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. § 10 PÅLEGG OM UTBEDRING Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jfr. Forurensningsloven § 7. I.h.t. Forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jfr. Forurensningsloven § 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. § 11 INNBETALING AV GEBYRER Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Tilknytningsgebyr forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 3 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av Tilknytningsgebyr. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. lll AVSLUTTENDE BESTEMMELSER § 12 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter "Lov om pant " § 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 13 UNNTAK Kommunen kan i enkeltsaker gjøre unntak fra bestemmelser i denne forskrift dersom rimelige grunner tilsier dette. § 14 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtak etter denne forskrift fattes av Virksomheten Eiendom. § 15 KLAGE Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. § 16 IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft 16.11.1. Fra samme dato oppheves forskrift av 07.11.13 om vann- og avløpsgebyrer for Froland kommune	1.632813
STANDARD LEVERINGSVILKÅR FOR JÆREN FJERNVARME AS (heretter kalt JFV) INFORMASJON OM BESTILLING AV FJERNVARME, VILKÅR FOR TILKNYTNING OG LEVERINGSBETINGELSER 1. Fjernvarme Fjernvarme er termisk vannbåret varmeenergi, levert via varmeveksler hos kunden. 2. Tilknytning til fjernvarmesystemet Tilknytning til fjernvarmenettet må være i overensstemmelse med JFV's planer for vedkommende område, og vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. 3. Bestilling av fjernvarme Kunden bestiller fjernvarme ved skriftlig henvendelse til JFV. JFV avgjør i hvert enkelt tilfelle om det bestilte kundeforhold kan godkjennes og fra hvilket tidspunkt levering kan påregnes. Dersom kunden og eier av eiendommen ikke er en og samme person, må kunden fremlegge skriftlig samtykke til fjernvarmetilknytning fra grunneier før abonnementet kan godkjennes. Samtykket må inneholde en bekreftelse på at grunneier aksepterer den del av disse leveringsbetingelser som vil kunne få betydning for ham i egenskap av grunneier, jfr leveringsbetingelsenes pkt 4.1, 4.2. 4.3, 4.4, 4.5, 5, 6, 7, 9 og 15.4. Dette gjelder likevel ikke tomtefesteforhold hvor det er på det rene at fester har adgang til å installere fjernvarmeanlegg på eiendommen. Ved skifte av kundeforhold vil levering normalt kunne skje senest en uke etter kundens bestilling. Ved inngåelse av leveringsavtale for eksisterende bygg hvor det skal installeres fjernvarmeanlegg, avtales starttidspunktet for leveransen nærmere i særskilt avtale med kunden. For nye bygg tas det kontakt med JFV før byggeprosjektering starter. Bestilling skal foreligge senest samtidig med byggetillatelse 4. Leveringsbetingelser. Bestilling. Urettmessig tilegnelse av fjernvarme JFVs standard betingelser for tilknytning til fjernvarmenettet og levering av fjernvarme gjelder for alle kunder - privatkunder såvel som næringsdrivende - dersom ikke annet er avtalt. Disse leveringsbetingelser gjelder fra 13.12.2013 og erstatter tidligere betingelser. Den som bestiller, tar i bruk eller overtar et abonnement, anses for å ha godtatt de til enhver tid gjeldende leveringsbetingelser og tariffer. Ved endringer av leveringsbetingelser og tariffer gjelder pkt. 22 nedenfor. Ved bestilling mottar kunden ett eksemplar av disse leveringsbetingelser og opplysning om gjeldende fjernvarmetariff for vedkommende abonnement. Kunden bes lese igjennom leveringsbetingelsene, og sette seg inn i de rettigheter og plikter som abonnementet medfører. Urettmessig tilknytning, tilegnelse av fjernvarme samt misbruk av energimåler vil bli anmeldt til politiet og kan medføre straffeansvar. 5. Stiftelse av grunnrettigheter Stiftelse av rettigheter i grunnen ved fremføring av fjernvarmeledninger og avgreningsrør skal søkes inngått ved særskilt avtale om slike rettigheter med vedkommende grunneier. Avtalen skal inneholde bestemmelsene i pkt 4.4, 5, 6, 9 og 15.4 nedenfor. Avtale om stiftelse av rettigheter i grunn skal inngås skriftlig og kan tinglyses av JFV. Dersom slik avtale ikke oppnås, skjer stiftelse av ovennevnte rettigheter ved ekspropriasjon og rettslig skjønn. 6. Tekniske spesifikasjoner Fjernvarme leveres som sirkulerende varmtvann. Trykk, temperatur, sirkulerende mengde og toleranse reguleres både etter årstidene og innenfor døgnet. 7. Egenproduksjon av fjernvarme Kunde som selv produserer varme eller får den fra andre leverandører, må ha særskilt skriftlig tillatelse fra JFV for å få sine installasjoner tilknyttet JFVs fordelingsnett for fjernvarme. ALMINNELIGE LEVERINGSBETINGELSER FOR JÆREN FJERNVARME AS (heretter kalt JFV) 1. Definisjoner (a) Fjernvarmesystemet betyr Varmesentral, Fjernvarmenettet, Kundesentral og Sentralvarmeanlegg i bygningen. (b) Varmesentral betyr det sted der sirkulerende varmtvann produseres. (c) Fjernvarmenettet betyr Primærnettet og Sekundærnettet. (d) Primærnett betyr hovedledningsnettet og avgreningsrør fra hovedledningsnettet og fram til utgående stusser på Varmeveksler i Kundesentralen. (e) Sekundærnett betyr avgreningsrør fra og med utgående stusser på varmeveksler i Kundesentralen til det enkelte Sentralvarmeanlegg. Videre omfattes ledninger som transporterer fjernvarme mellom bygninger på en eiendom. (f) Kundesentralen betyr Varmeveksler og nødvendig utstyr for regulering og måling av fjernvarme. (g) Varmeveksler betyr innretning som overfører varme fra Primærnett til Sekundærnett og Sentralvarmeanlegget. (h) Sentralvarmeanlegg betyr rørinstallasjoner og varmefordelingsutstyr i den enkelte kundes bygning. 2. Levering av fjernvarme. Leveringshindringer Fjernvarme leveres etter skriftlig bestilling fra kunden. Når bestillingen er godkjent av JFV kan kunden kreve oppfyllelse av avtalen. Leveringsforpliktelsen bortfaller likevel om det foreligger en hindring som JFV ikke kan overvinne, eller for så vidt vil oppfyllelse medføre så stor ulempe eller kostnad for JFV at det står i vesentlig misforhold til kundens fordel ved at avtalen oppfylles. Dersom fjernvarme bare kan skaffes i begrenset utstrekning, tilkommer det JFV å bestemme hvordan denne skal disponeres til beste for hele forsyningsområdet. JFV kan for kortere tid begrense maksimaluttaket hos enkelte kunder om det er nødvendig av hensyn til JFVs anleggsdeler, eller for å opprettholde tilfredsstillende leveringskvalitet hos kunden selv, eller hos andre kunder. 3. Videresalg av fjernvarme En kunde kan ikke uten skriftlig samtykke videreselge fjernvarme som blir levert under denne kontrakt. Levering av fjernvarme over en kundes anlegg i forbindelse med framleie av lokaler i en bygning regnes ikke som videresalg. 4. Fjernvarmesystemet 4.1 Framføring av fjernvarmeledning. Kostnader ved tilknytning JFV fremfører Fjernvarmenettet til Sekundærnettet , og kostnaden for kunden fastsettes i hvert enkelt tilfelle (kundene må dekke kostnadene med tilknytning fra hovednett frem til sekundærnettet). JFV bestemmer type, dimensjon og trasé for fjernvarmeledning samt type og plassering av annet utstyr. Plassering av fjernvarmeledning fastsettes i samråd med grunneier og skal skje til minst mulig skade og ulempe for ham. JFV er bare erstatningsansvarlig for tap som plassering av fjernvarmeledningen senere medfører dersom JFV ikke har tatt rimelig hensyn til grunneiers ønsker og i tillegg har utvist grov uaktsomhet. 4.2 Plassering av Varmeveksler i bygning tilhørende kunden Varmeveksler i bygning tilhørende kunden skal stå i godkjent rom. 4.3 Eiendomsrett. Vedlikeholdsplikt Varmesentralen og Primærnettet er JFVs eiendom, uansett om det helt eller delvis er bekostet av grunneier eller kunden. JFV har drifts- og vedlikeholdsansvar for Varmesentralen og Primærnettet. Sekundærnettet og Sentralvarmeanlegget eies av kunden hvis ikke annen avtale er inngått med JFV. Drift og vedlikehold av Sekundærnettet og Sentralvarmeanlegget forestås og bekostes av kunden. Vedlikehold som kan få betydning for JFVs anlegg skal forhåndsvarsles til JFV på et så tidlig tidspunkt som mulig. JFV kan kreve utført arbeider som er nødvendig for å ivareta sikkerhet og drift ved kundens anlegg, og kan sette en rimelig frist for arbeidenes utførelse. Dersom eieren/kunden ikke retter det påtalte forholdet innen den fastsatte fristen, kan JFV selv bringe det forholdet i orden for eierens regning. 4.4 Utbedringer, vedlikeholds- og endringsarbeider JFV skal uten ugrunnet opphold utbedre alle skader eller feil på egen del av Fjernvarmesystemet, jf pkt. 4.3 første avsnitt. JFV kan for å avverge eller begrense skade foreta oppgraving av rørtraseen uten forhåndsvarsel. Slike inngrep skal skje til minst mulig skade og ulempe for kunden/grunneier. Dersom kundens forhold gjør det nødvendig å flytte rør som er lagt til forsyning av JFVs kunder, skal kunden betale omkostningene ved dette. 4.5 Fremføring av ledningsnett over fremmed grunn JFV har vederlagsfri rett til å legge rør fram til andre kunder i grunn som en kunde eier eller fester. Pkt 4.1, 4.4, 4.6, 5, 6 og 9 gjelder tilsvarende. 4.6 Flytting og fjerning av fjernvarmesystemet som følge av offentlige krav Hvis det som følge av påbud fra offentlig myndighet er nødvendig med flytting, endring eller fjerning av noen del av Fjernvarmesystemet, kan kunden eller eventuelt JFV kreve nødvendige tiltak iverksatt. Slike tiltak utføres for anleggseiers regning. 5. Grunneiers/kundens informasjonsplikt Grunneier/kunden plikter straks å melde fra om mulige feil ved Fjernvarmesystemet. 6. Bruk av anleggsmaskiner og sprengning Bruk av anleggsmaskiner samt sprengning i nærheten av Fjernvarmesystemet, skal skje etter anvisning fra JFV. Grunneier har plikt til å underrette JFV skriftlig før det foretas graving, oppfylling eller annen endring av terrenget, sprengning, veibygging eller andre arbeider som kan skade eller på annen måte ha betydning for Fjernvarmesystemet. Underretning om slike arbeider må skje så tidlig at nødvendige tiltak kan iverksettes. 7. Rom for Kundesentral og avgivelse av rettigheter i grunn for ledningsanlegg JFV kan kreve at grunneier/kunden uten vederlag avstår plass i bygning og/eller avgir rettigheter i grunn for fremføring av Fjernvarmenettet. Rom eller grunn som stilles til rådighet, skal på forhånd være godkjent av JFV. Kunden skal for egen kostnad sørge for rom som skal inneholde Varmeveksler med tilhørende utrustning. JFV kan med minst mulig ulempe for eieren, føre rør ut fra Kundesentralen for levering av fjernvarme til andre kunder. JFV kan tinglyse sine rettigheter iht. dette punkt. Rom for Kundesentralen må ikke brukes på en slik måte at det hindrer driften eller vanskeliggjør tilgang for JFV. Kunden sørger for og bekoster nødvendig rengjøring, oppvarming, belysning, ventilasjon og vedlikehold av Kundesentralen. Likeledes dekker kunden nødvendige strøm- og datakommunikasjonsutgifter til drift av JFV's utstyr for regulering og måling av fjernvarme i Kundesentralen. 8. Fjernvarmeanlegg som ikke eies av JFV 8.1 Melding om planlagte arbeider Kunden skal i god tid, minimum en måned på forhånd, gi skriftlig melding til JFV ved enhver utvidelse, forandring og større reparasjoner av egen del av Fjernvarmesystemet, jf pkt. 4.3 annet avsnitt, som medfører endring av fjernvarmebehovet. 8.2 Installasjonsarbeider Arbeider som f eks nyanlegg, utvidelse, forandring og reparasjon av kundens del av Fjernvarmesystemet, jf pkt. 4.3 annet avsnitt, må bare foretas av godkjent VVS-entreprenør i samsvar med tekniske normer for fjernvarme. 8.3 Krav til kundens materiell, utstyr og apparater Kundens materiell, utstyr og apparater skal være utstyrt med nødvendig sikkerhetsutstyr som sikrer det mot å utsettes for høyere trykk og temperatur enn hva det er godkjent for. JFV er fri for ethvert ansvar som følge av mangel eller feil ved kundens anlegg, utstyr og apparater, med mindre JFV har utvist uaktsomhet ved utførelse av arbeid som nevnt i pkt 8.2. Før øvrig gjelder pkt 17, 18 og 21 så langt de passer. 9. Adgang til Fjernvarmesystemet JFV skal mot framvisning av legitimasjonskort gis adgang til egen del av Fjernvarmesystemet for å kunne gjennomføre måleravlesning etter pkt. 11.1, kontroller etter pkt. 10.3 og 11.1 tredje avsnitt, utføre vedlikehold og reparasjoner etter pkt. 4.3 og 4.4 og for å koble fra eller til kundens anlegg etter pkt. 12.1 og 12.2. 10. Energimåler 10.1 Plassering og valg av energimåler (inkl. kommunikasjon) JFV fastsetter plassering, størrelse og type av energimåler. Slike apparater eies, monteres og vedlikeholdes av JFV. 10.2 Ansvar for skader Kunden skal sørge for at forsegling på energimåler ikke blir brutt. Kunden er ansvarlig for skade som påføres energimåleren, så fremt han ikke sannsynliggjør at skaden skyldes hindring som nevnt i pkt. 19. Kunden plikter uten ugrunnet opphold å melde fra til JFV om feil eller skade på energimåler, jfr. pkt. 5, og er ansvarlig for de merkostnader unnlatt varsel medfører. 10.3 Kontroll av energimåler JFV kan for egen kostnad foreta kontroll av energimåler. Dersom en kunde ønsker kontroll av energimåler, foretar JFV kontroll etter skriftlig bestilling. Er den samlede feilvisning mindre enn +/- fem prosent på telleverket, vannmåler og føler, kan JFV kreve at kunden dekker kostnaden ved kontrollen. 10.4 Feil ved energimåler. Etteroppgjør Dersom et energimåler ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruket, eller hvis energimåleren ikke har virket, beregnes forbruket på grunnlag av kundens tidligere normale forbruk i en tilsvarende periode, dersom ikke kunden kan dokumentere at forbruket i angjeldende periode har vært mindre, eller JFV kan dokumentere at forbruket har vært større. Er slik beregning ikke mulig, foretas en skjønnsmessig beregning etter pkt. 11.1 andre avsnitt. Kunden blir belastet eller godskrevet det beløpet som svarer til differansen mellom det antatte forbruket og det målte forbruket. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling kan likevel ikke kreves ved en feilvisning som er mindre enn +/- fem prosent eller for lengre tidsrom enn tre år. 11. Måleravlesning. Fakturering og betaling 11.1 Avlesning Avlesning av energimåler foretas normalt av JFV. JFV skal gis adgang til å gjennomføre avlesning selv om kunden selv ikke er tilstede. Småhuskunder foretar selvavlesning, og underretter JFV om avlesningen. JFV kan også pålegge andre kunder å lese av måleren og underrette om avlesningsresultatet. Selvavlesningen kan kontrolleres ved stikkprøver. Ved unnlatt underretning fastsetter JFV et skjønnsmessig forbruk basert på gjennomsnittsforbruket for en tilsvarende kunde. Dersom det virkelige forbruket viser seg å være større eller mindre enn det skjønnsmessig fastsatte, skal avregning skje etter pkt. 10.4 annet avsnitt. Dersom kunden grovt uaktsomt eller forsettlig har oppgitt et lavere måleresultat enn det korrekte, kan JFV likevel kreve etterbetaling for inntil 10 år. 11.2 Fakturering og betaling Fakturering skjer på basis av avlest og beregnet forbruk etter pkt. 11.1 og de til enhver tid avtalte tariffer. Betaling skal skje senest på den forfallsdag som er angitt på fakturaen. Ved unnlatt betaling får pkt. 12.1, 13 og 15.2 anvendelse. 11.3 Feil ved avregning på faktura Kunden skal godskrives og tilbakebetales beløp som urettmessig er betalt som følge av feil ved kobling av måler, feil ved måleravlesning, feil utregning av forbruk og andre feil som er begått av JFV, jfr dog pkt 10.4 annet avsnitt. Etterbetaling kan kreves dersom det viser seg at kunden har betalt for lite. Dette gjelder også hvis måler ikke er montert. Pkt 10. 4 annet avsnitt og 11.1 annet avsnitt gjelder tilsvarende. 11.4 Feilmåling som skyldes annet enn feil ved energimåler Hvis en feil ved kundens egen installasjon eller et forbruksapparat, eller andre forhold på kundens side gjør at energimåleren har registrert et forbruk som kunden ikke har kunnet nytte, skal det målte forbruket legges til grunn ved beregning etter pkt 11.2. 11.5 Sikkerhet for betaling JFV kan når som helst kreve at kunden stiller sikkerhet for riktig betaling ved forfall. 11.6 Avregning uten måler Kunder som i særlige tilfeller får levert fjernvarme uten energimåler, er ansvarlige for at det bare blir brukt forbruksinstallasjoner av den art eller størrelse som er avtalt. Pkt 14 annet avsnitt gjelder tilsvarende. 12. Stansing av fjernvarmelevering. Avstengning og påsetting av en kundes anlegg 12.1 Stansing og avstengning Fjernvarmeleveringen kan stanses og kundens anlegg kan avstenges og kobles fra dersom: (a) Betaling for fjernvarmen ikke har skjedd ved forfall og kunden deretter ikke betaler innen 14 dager etter at varsel om avstengning er oversendt ham, (c) pålegg om utbedring av mangler ved installasjon ikke blir etterkommet av kunden til fastsatt tid jf pkt 4.3 annet avsnitt, (b) det etter JFVs vurdering er nødvendig på grunn av ettersyn, vedlikehold, utbedringer, endringer og utvidelse av Fjernvarmesystemet samt tilknyttede anlegg og anleggsdeler, jf pkt. 4.4, eller fordi fjernvarme av andre grunner bare kan skaffes i begrenset utstrekning, jfr pkt 2. (d) anlegget anses som farlig og kan volde skade, jf pkt. 4.4, (f) kunden tilegner seg fjernvarme eller fjernvarmevann urettmessig eller forsøker å tilegne seg fjernvarme gjennom f eks å endre forbruksinnstallasjonen, jfr pkt 11.6, skader energimåler eller å fjerner forsegling, jf pkt. 14, (e) det ikke brukes godkjente apparater, jf pkt. 10.1, (g) JFV ikke gis adgang for vedlikehold og kontroll av egen del av Fjernvarmesystemet, jf pkt 9, (i) fjernvarmen blir brukt slik at den volder skade eller ulempe for JFV eller andre kunder, jf pkt. 4.4, (h) kundens fjernvarmeanlegg er tilkoblet uten godkjenning, jf pkt 12.2, (j) oppsigelsestiden etter pkt. 15.1 er utløpt, (k) kontrakten heves etter pkt. 15.2, Før anlegget kobles fra i henhold til bokstav (a), (c), (e), (g) og (k) skal det oversendes særskilt varsel til kunden om når avstengning vil finne sted, hvordan kunden kan unngå avstengning og om kostnadene ved gjeninnkobling. Varsel skal gis innen rimelig tid og skal oversendes kunden minst 14 dager før avstengning foretas. Varselet sendes til kundens faktureringsadresse. Ved avstengning i henhold til pkt a skal JFV ha forsøkt å kontakte kunden personlig før avstengning skjer. Stengning ihht denne bestemmelsen skal heller ikke skje dersom kunden har sannsynliggjort at dette vil medføre fare for liv og helse eller dersom kunden har innsigelser mot grunnlaget for stenging, med mindre innsigelsene åpenbart er grunnløse. Avstengning skal heller ikke skje dersom sosialtjenesten innen 14 dager etter at stengevarsel er sendt, har meddelt skriftlig at den påtar seg ansvaret for å dekke kundenes forpliktelse. Ved frakobling i henhold til bokstav (b) kan varsling foretas i avis som er alminnelig lest på stedet. Forøvrig kan stansing og utkobling skje uten noen som helst forvarsel. Avstengning av et anlegg fritar ikke kunden for betaling av tariffens faste avgifter i den tiden fjernvarme ikke blir levert på grunn av avstengningen. JFV er fri for ethvert ansvar for skader eller tap som kan oppstå hos en kunde ved slik avstengning. Ingen andre enn JFV kan stenge anlegget, med mindre dette er nødvendig for å unngå vesentlig skade. 12.2 Påsetting Hvis et anlegg er blitt avstengt etter pkt. 12.1, må ingen andre enn JFV åpne anlegget igjen. Når grunnlaget for avstengning etter 12.1 er bortfalt skal JFV koble til anlegget. Et anlegg som er rettmessig avstengt på grunn av abonnentens vesentlige mislighold, vil ikke bli koblet til før all gjeld til JFV, herunder faktiske kostnader i samband med påsetting og avstengning, fullt ut er betalt. Det kan dessuten kreves at kunden stiller sikkerhet for fremtidig betaling, f eks i form av forskuddsbetaling, depositum og pantsettelse. 13. Inkasso. Forsinkelsesrenter. Ubetalte regninger vil bli oversendt til inkasso og kreves inn i henhold til inkassoloven av 13 mai 1988 nr 26. Dersom kravet overlates til inkasso, vil kunden bli pålagt å betale omkostningene (inkassogebyr) ved slik inndrivelse. Det påløper i tillegg renter i henhold til lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr 100. 14. Urettmessig tilknytning og tilegnelse av fjernvarme Har en kunde tilegnet seg eller forsøkt å tilegne seg fjernvarme urettmessig ved misbruk av energimåler eller på annen måte, kan JFV pålegge og gjennomføre slike tiltak som anses nødvendig for å hindre urettmessig tilegnelse. Kostnader med slike tiltak belastes kunden. I slike tilfeller som nevnt over har JFV rett til å etterberegne og kreve betalt for antatt forbruk med tillegg av forsinkelsesrenter i den tiden tilegnelsen antas å ha vart. 15. Oppsigelse og hevning. Overføring av fjernvarmeabonnementet. 15.1 Oppsigelse Hvis ikke annet er avtalt kan kundeforholdet sies opp av begge parter med ett års skriftlig varsel. Ved utflytning eller salg av eiendommen skal kunden inngå avtale som nevnt i pkt. 15.4 med ny eier/beboer. Dersom slik avtale ikke oppnås eller ikke kan godkjennes, gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder. Kunden har rett til å si opp kontrakten med tre måneders varsel dersom vesentlige deler av kontrakten endres etter pkt. 22. JFV kan kreve at kontrakten opprettholdes på de tidligere leveringsbetingelser. 15.2 JFVs hevningsrett JFV har rett til å heve kontrakten dersom kunden vesentlig misligholder sine forpliktelser. Som vesentlig mislighold skal bl a regnes et betalingsmislighold som overstiger dato for avsendelse av varsel etter pkt. 12.1 (a) med mer enn en måned eller gjentatte betalingsmislighold av kortere varighet. Hevning innebærer at fjernvarmeleveringen stanses og kundens anlegg frakobles. JFV kan videre kreve erstatning for det tap selskapet lider som følge av hevningen, og kontraktsforholdet forøvrig kan avvikles. 15.3 Overdragelse av fjernvarmeabonnement En kunde kan med JFVs skriftlige samtykke overdra sine rettigheter og plikter etter disse leveringsbetingelser. Avslag skal gis skriftlig og være saklig begrunnet. Anmodning om overføring av abonnement skal være underskrevet av partene i overdragelsesavtalen og inneholde en dato for overdragelse av abonnementet samt aktuelle målerstand(er) ved dette tidspunkt. Ved overdragelse er den tidligere kunden ansvarlig for fjernvarmeforbruket fra perioden før abonnementet ble overført. Den nye kunden er ansvarlig for fjernvarmeforbruket etter overdragelse. Dersom kunden overfører sitt abonnement til en person innen samme husstand, herunder samboer eller annen bruker av samme anlegg, kan vedkommende ikke tegne ny avtale med mindre all gjeld til JFV er betalt, eller den nye kunden overtar gjeldsforpliktelsen. 15.4 Overdragelse av grunn med ledningsanlegg Ved overdragelse av grunn som berører Fjernvarmenettet er grunneier forpliktet til å overføre fjernvarmeabonnementet til kjøper av eiendommen, eller evt de forpliktelser i disse leveringsvilkår som kan få betydning for kjøper i egenskap av grunneier. Det vises særlig til dette punkt samt til pkt 4.4, 5, 6, og 9. JFV kan kreve fremlagt dokumentasjon for at slik overføring har skjedd. Grunneier/selger skal holde JFV skadesløs for tap som følge av at denne bestemmelse ikke overholdes. 16. Oppgjørsavregning ved oppsigelse og hevning Ved oppsigelse vil kunden bli avregnet og fakturert fram til utløpet av oppsigelsesfristen. Ved hevning vil kunden bli avregnet og fakturert fram til tidspunktet når fjernvarmeleveransen stanses. 17. Reklamasjon. Mangler Kunden taper sin rett til å gjøre gjeldende mangel ved fjernvarmeleveransen dersom han ikke innen rimelig tid og senest innen en måned etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, gir JFV skriftlig melding om mangelen. Fjernvarmeleveransen er mangelfull når den ikke er i samsvar med de krav til kvalitet og egenskaper som følger av avtalen mellom partene. Det foreligger likevel ingen mangel dersom avviket ved fjernvarmeleveransen skyldes rettmessig utkoblinger etter pkt. 12.1 eller pkt 2, eller andre forhold som kunden er ansvarlig for. Dersom det foreligger en mangel ved fjernvarmeleveransen, kan kunden kreve retting etter pkt. 18, forholdsmessig prisavslag, erstatning etter pkt. 19 samt holde tilbake betaling. Ved vesentlig mislighold kan kunden heve avtalen. 18. Retting JFV har rett og plikt til å rette en mangel uten kostnad for kunden. Retting skal skje innen rimelig tid etter at kunden har reklamert over denne i henhold til pkt. 17 første avsnitt. 19. Erstatning Kunden kan kreve erstatning for tap han lider som følge av mangel ved fjernvarmeleveransen, forsåvidt ikke JFV sannsynliggjør at mangelen er forårsaket av en hindring utenfor JFVs kontroll som JFV ikke med rimelighet kunne ventes å ta i betraktning på avtaletiden eller unngå eller overvinne følgene av. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av mangelen. Ansvar etter denne bestemmelsen omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i pkt. 20. JFV er bare ansvarlig for indirekte tap når mangelen, skaden eller tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra JFVs ledelse. JFV kan kreve erstatning fra kunden for det tap selskapet lider som følge av mangler ved kundens anlegg eller andre forhold som kunden svarer for, forsåvidt ikke kunden sannsynliggjør at mangelen er forårsaket av en hindring utenfor kundens kontroll som kunden ikke med rimelighet kunne ventes å ta i betraktning på avtaletiden eller unngå eller overvinne følgene av. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av mangelen. Kundens ansvar omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i pkt. 20. Kunden er bare ansvarlig for indirekte tap når mangelen, skaden eller tapet er voldt ved grov uaktsomhet eller forsett fra kundens side. Ansvar for personskade reguleres ikke av disse leveringsbetingelser. 20. Indirekte skader og tap (følgeskade) Indirekte tap omfatter, men er ikke begrenset til, tap som anleggseiers/brukers kunder lider, produksjonstap, tapt fortjeneste som følge av bortfall av kontrakt eller andre forhold, avsavnstap og tap som følge av forurensning. 21. Medvirkning og tapsbegrensningsplikt. Lemping av ansvar Dersom kunden har medvirket til skaden, skal JFVs ansvar settes ned eller falle bort. Det samme gjelder dersom kunden ikke i rimelig utstrekning har latt være å fjerne eller minske risikoen for skade eller å begrense skaden. Dette gjelder tilsvarende for kundens ansvar i de tilfeller JFV har medvirket til skaden. Gjenstander som tåler særskilt lite eller som ikke er vanlig å oppbevare på skadestedet, samt vannbærende ventilasjonssystemer som ikke er utstyrt med frostsikring, erstattes under ingen omstendighet. Erstatningen kan settes ned dersom den vil virke urimelig for JFV ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i lignende tilfeller og forholdene ellers. Tilsvarende gjelder for kundens ansvar overfor JFV. Skader skal varsles JFV så raskt som mulig. Eventuelle tiltak som kunden ønsker å iverksette for å begrense skaden eller avhjelpe konsekvensene av denne, skal varsles JFV på forhånd, så langt dette er mulig uten at kunden påføres ytterligere skade.. 22. Endring av leveringsbetingelser og tariffer JFV er berettiget til å foreta slike endringer i disse leveringsvilkårene som til enhver tid anses nødvendig. Endringer er bindende for kunden fra de er vedtatt, men tidligst 14 dager etter at endringen er meddelt kunden pr. brev.	1.46875
Sensitivity: Internal Formannskapets behandling av sak 91/2020 i møte den 09.06.2020: Behandling Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak Kommunestyret vedtar iht. plan- og bygningslovens §11-13 forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi for Nærøysund kommune 2021-2033	0.960938
Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet Kort om undersøkelsen Bakgrunn for undersøkelsen Språkrådet har i 2008 og 2010 gjennomført en undersøkelse for å måle næringslivslederes holdninger til bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. I denne undersøkelsen har vi gjentatt de samme spørsmålene mot et utvalg virksomheter innen handel og service i Norge. Vi har her intervjuet daglige ledere eller tilsvarende Utvalg Målgruppe: Næringslivsledere innen handel og service (Daglige ledere eller tilsvarende) Utvalget er trukket fra: Bizwebs bedriftsdatabase Utvalgsstørrelse: 402 spurte Datainnsamling Datainnsamlingsmetode: Telefon (CATI) Tidsperiode for datafangst: 1. – 18. november 2016 Vekting: Data er vektet i forhold bransje og bedriftsstørrelse (antall ansatte) Hvor viktig eller uviktig mener du engelsk språk er for din bedrift når det gjelder reklame og markedsføring av bedriften? 1-2 Svært/meget lite viktig 3 4 Engelsk språk har blitt noe viktigere for bedriftene i reklame og markedsføring, men det er fortsatt et klart flertall som mener det er mindre viktig. Andelen som er svarer 4-6 på skalaen øker med 9 prosentpoeng til 35 %, mens andelen som er svarer 1-3 på skalaen synker med 8 prosentpoeng til 66 %. Det er først og fremst innen service at engelsk ser ut til å bli viktigere. 40 % innen service svarer nå at engelsk er viktig (4-6), mot 27 % i 2010. Innen handel er trenden langt mindre tydelig. Her øker andelen som oppgir at engelsk er vikt med bare 3 prosentpoeng fra 21 % til 24 %. Hvor viktig eller uviktig mener du engelsk språk er for din bedrift når det gjelder reklame og markedsføring av bedriften?– Resultatene fra 2016 brutt ned på bakgrunnsvariabler Engelsk språk i reklame og markedsføring fremmer økt salg av min bedrifts produkter eller tjenester 100% Andelen som er enige i påstanden om at engelsk språk i reklame og markedsføring fremmer økt salg for bedriften, er også økende. Mens 16 % av næringslivslederne var enige (4-6 på skalaen) i dette i 2010, er det nå 28 % som sier seg enige. Likevel er et klart flertall som fortsatt sier seg uenige i denne påstanden. Andelen som svarer 1-3 på skalaen har imidlertid sunket fra 82 % i 2010, til 70 % i årets måling. Det er i all hovedsak næringslivslederne innen service som bidrar til endringen vi ser. Mens 19 % av bedriftene innen service var enige i påstanden i 2010, er denne andelen økt til 35 % i årets måling. Blant handelsbedriftene er holdningen omtrent som i 2010 1-2 Svært/meget uenig 3 4 5-6 Svært/meget enig Ikke sikker Engelsk språk i reklame og markedsføring fremmer økt salg av min bedrifts produkter eller tjenester – Resultatene fra 2016 brutt ned på bakgrunnsvariabler Folk flest lar seg i større grad påvirke av reklame dersom den er på engelsk enn på norsk 1-2 Svært/meget uenig 3 4 5-6 Svært/meget enig Ikke sikker Også for denne påstanden ser vi en liten tendens til at flere går fra uenighet til enighet, men endringene er her mindre enn for foregående påstand. 75 % er uenige i at folk flest i større grad lar seg påvirke av reklame dersom den er på engelsk enn på norsk. I 2010 var det 82 % som var uenige i dette. Andelen som er enige i påstanden øker imidlertid bare fra 15 % til 18 %. Her er det nesten ingen forskjell mellom handel og service. Folk flest lar seg i større grad påvirke av reklame dersom den er på engelsk enn på norsk – Resultatene fra 2016 brutt ned på bakgrunnsvariabler Det benyttes generelt for mye engelsk i reklame og markedsføring i Norge 1-2 Svært/meget uenig 3 4 5-6 Svært/meget enig Ikke sikker Som i 2010 er næringslivslederne temmelig delt når det gjelder vurderingen av påstanden om at det generelt blir benyttet for mye engelsk i reklame og markedsføring i Norge. Det er imidlertid litt flere nå som er uenige i påstanden. 54 % er nå uenige i dette mot 47 % i 2010. Andelen som er enige i påstanden synker fra 50 % til 40 %. Det er også for denne påstanden liten forskjell mellom handel og service. Det benyttes generelt for mye engelsk i reklame og markedsføring i Norge – Resultatene fra 2016 brutt ned på bakgrunnsvariabler Norsk språk bør benyttes i all reklame og markedsføring i Norge 1-2 Svært/meget uenig 3 4 5-6 Svært/meget enig Ikke sikker Når det gjelder påstanden om at norsk språk bør benyttes i all reklame og markedsføring i Norge, er det nesten ingen forskjell på svarene i 2010 og i årets undersøkelse. 63 % er enige i dette mot 65 % i 2010. 35 % er uenige i påstanden. I 2010 var denne andelen 34 %. Norsk språk bør benyttes i all reklame og markedsføring i Norge – Resultatene fra 2016 brutt ned på bakgrunnsvariabler	2.375
Sluttrapport til Extrastiftelsen for prosjektet "Lev for hjertet" Bakgrunn for prosjektet/målsetting Mange i Norge er på ulike måter berørt av hjerte- og karsykdommer. Nesten 31 prosent av alle dødsfall skyldes disse sykdommene, og ca. 450 000 mennesker lever med en hjerteeller karsykdom. Selv om det er gjort store framskritt innen hjertemedisin, er hjerte- og karsykdom fremdeles en svært viktig del av helseutfordringene i Norge. Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber aktivt med informasjonsarbeid for personer med hjerte- og karsykdommer og deres pårørende gjennom hjertebrosjyrer, nettside og informasjonstelefonen Hjertelinjen. Nasjonalforeningen for folkehelsen vil gjennom forebyggende tiltak bidra til at hele befolkningen lever mer hjertevennlig. Prosjektgjennomføring/Metode Vi har produsert 5 korte informasjonsfilmer om hver av de vanligste sykdomstilstandene, samt 1 reklamefilm for hjertelinjen. Filmene heter: "Hjerteinfarkt", "Hjertesvikt", "Hjerneslag", "Atrieflimmer" og "Høyt blodtrykk". Samt at vi lagde en reklamefilm til bruk på reklamefrie dager. Filmene kan finnes her: http://www.nasjonalforeningen.no/no/Hjerte/Filmer_om_hjerte-_og_karsykdommer/ Gjennom personers egen beretning får vi både se og høre personenes opplevelser. Underveis i historiene, ser vi det de forteller om. Avslutningsvis viser hver film til mer informasjon på informasjonssidene "Hjerteliv" (http://nasjonalforeningen.no/) og "Hjertelinjen" som er Nasjonalforeningen for folkehelsens gratis telefontjeneste. For å sikre den faglige kvaliteten på filmene, brukte vi Nasjonalforeningen for folkehelsen sin ekspertise, i hovedsak ved Øivind Kristensen som er fagkonsulent for Hjerte og kar sykdommer og Kari-Ann Baarlid som er nestleder på fagavdelingen. De var delaktige gjennom hele prosessen, slik at vi kunne være sikre på at all fakta var korrekt. Nasjonalforeningen for folkehelsen var veldig tydelige i sitt ønske om å bruke ekte mennesker med ekte historier, slik at alle som er med i filmene er mennesker som vet hvordan det er å leve med hjerte- og karsykdommer. Dette gjorde castingprosessen litt mer utfordrende enn ved bruk at skuespillere, men ved hjelp av Nasjonalforeningen sitt nettverk, samt oppsøkende virksomhet på egenhånd, ble vi veldig fornøyd med resultatet. Resultater/Resultatvurdering Vi er svært fornøyd med resultatet og kvaliteten på filmene. Samarbeidet med Nasjonalforeningen for folkehelsen har vært svært tilfredsstillende og alle har hele veien vært enige om hvilken retning man har ønsket å gå. Filmenes hovedmålgruppe er de som har fått en diagnose, men en sekundær målgruppe er de pårørende. Filmene inneholder fagstoff, råd og tips uten å virke verken belærende eller nedsettende. Det er viktig at slike filmer ikke oppleves som skremselspropaganda, og dette har vi oppnådd ved å presentere mennesker som har vært i samme situasjon som målgruppen, og det er deres beretninger fagpersonenes forklaringer bygger på. Hver film er på ca. 3-5 minutter. Filmene vil være et ypperlig supplement til faglige samlinger, organiserte samtalegrupper og i private hjem. Så langt har filmene hatt følgende visningstall: Oppsummering/konklusjon/videre planer Nasjonalforeningen for folkehelsen opplever gjennom sitt arbeid at det er et stort informasjonsbehov og tilbyr i dag skriftlig materiale om de vanligste hjerte- og karsykdommene. Det finnes lite visuelt materiale på norsk, og dette ønsket vi å gjøre noe med. Vi opplever at stadig flere har film som foretrukket medium når de skal fordype seg i nytt stoff. I samråd med Nasjonalforeningen for folkehelsen ble vi enige om at de fem filmene også dekker inn forebyggingsaspektet og vi laget derfor ikke en egen forebyggingsfilm som forespeilet i søknaden til Extrastiftelsen. Opptakstiden og etterarbeidet for filmene er likevel det samme, og innholdet i filmen som er gått ut, er kommet inn i de andre filmene. Vi har i tillegg produsert en "reklamefilm"/teaser for prosjektet som viser til de andre filmene. Filmene er nå publiserts på Nasjonalforeningen for folkehelsen sine egne nettsider; nasjonalforeningen.no 550 lokallag vil sørge for visning og spredning utover den delen av målgruppen man møter på nett. Filmene vil bli publisert under en Creative Commons-lisens for fri bruk av alle, hvor vi bruker lisensen Navngivelse – Ikke kommersiell – Ingen Bearbeidelse (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/deed.no) som gir tydelig signal om at dette er delingsstoff. De skal kunne spilles av direkte eller lastes ned til egen datamaskin, om man ønsker det. Hver film vil få en unik URL som gjør det enkelt å lenke fra andre nettsteder til filmene. Normalt kan slike filmer ventes å opprettholde et faglig og teknisk høyt nivå i ca. 5 år fra produksjonsåret. Nasjonalforeningen for folkehelsen vil etter denne perioden vurdere om filmene bør justeres eller om de fortsatt holder godt nivå.	2.625
ØST-FINNMARK 22. – 26. juli 2024 PRIS PER PERSON NOK 15 965 i delt dobbeltrom ved 12 påmeldte deltagere Enkeltromstillegg: 2 625 TUREN INKLUDERER: * Flyturen fra Oslo til Kirkenes tur retur (for Bergen Trondheim Stavanger, ta kontakt) * Hurtigruten Kirkenes-Vardø * Transport med komfortabel turbuss under hele turen * 4 overnattinger på gode hotel i Vadsø og Kirkenes med frokost * 4 middager og 3 lunsjer med drikke og kaffe/te * Inngang på museer og til severdigheter * Lokale guider og * Reiseleder fra Travel and Learn Travel and Learn er medlem av reisegarantifondet kgs 4.12.23 Opplev eksotiske og vakre Øst-Finnmark ved grensen til Russland og Finland. Hamningberg er et nedlagt fiskevær og et av de få stedene som ikke ble brent da tyskerne forlot Finnmark i slutten av annen verdenskrig. Kirkenes derimot ble bombet mer enn 300 ganger under krigen. På 1600-tallet trodde man veien til helvete gikk fra Vardø og at det derfor var en overflod av hekser der. 91 personer, de fleste kvinner, ble brent på bålet under heksejakten. Til minne om ofrene finnes det et monument på Steilneset i Vardø. Dag 1: MANDAG 22. JULI Oslo – Kirkenes M 08.50 Vi flyr SAS fra Oslo. Ankomst Kirkenes kl 11.00 (fra andre byer – kontakt oss!) 12.00 Flybuss fra flyplassen til Hurtigruten Kai 12.20 Kirkenes 12.30 Hurtigruten MS Polarlys fra Kirkenes til Vardø, 3 t 15 min, 15.45 - Lunsj ikke inkl. 16.00 Busstur - vi ser veggtegningene og besøker heksemonumentet Steilneset 17.30 Vi kjører til monumentet Drakkar og så til Vardø og sjekker inn på Scandic Hotell 20.00 Velkomstmiddag m drikke og kaffe på hotellet. Dag 2: TIRSDAG 23. JULI Vardø, Hornøya F, M 09.00 Avreise med buss til Vardøhus festning 10.15 Vardøhus festning 11.45 Frivillig ekstra utflukt: Hornøya fuglereservat fra Vardø havn (450 m å gå) – Værforbehold! Retur med båt kl 13.00 – lunsj på eget initiativ 15.00 Vi anbefaler besøk på egen hånd på Pomormuseet (450 m å gå fra havna). 16.00 Buss retur mot Vadsø Hotell Scandic 16.45 Ekkerøy – Museumskafe - Retur kl 17.45 til Vadsø ank kl 18.15 19.30 Middag m drikke og kaffe på hotellet i Vadsø Dag 3: ONSDAG 24. JULI Hamningberg og Kiberg F, L, M 10.00 Busstur til Hamningberg. 109 km – 2,5 t. De som vil kan gå tur på fjellet og se på rester etter krigen, Hamningberg batteri. Kapellet og Russerbodene 13.00 Lunsj m drikke og kaffe på Riisebruket Kafe og overnattingssted. 14.45 Retur fra Hamningberg – til Kiberg og Kibergneset – 49 km – 1,5 t 16.15 Kibergneset. 17.00 Retur til Vadsø ank 17.45 19.30 Middag m drikke og kaffe på hotellet IKKE INKLUDERT: * flyskatt f.t kr 1 166 (4.12.23) * tilslutning fra Trondheim og Bergen og Stavanger. TA KONTAKT for rute og pris! * Viner og drinker utenom det som er inkludert ved måltider. * Tips til bussjåfører og lokale guider Påmelding innen 15. januar 2024! Betalings og avbestillingsbetingelser: Ved påmelding påløper betaling av hele reisen da det er så pass kort tid til avreise. Avbestilles turen fra 150 - 121 dager før avreisedato, kreves et gebyr på kr 2 500,-. Avbestilles turen fra 120 - 91 d før avreisedato, kreves et gebyr tilsvarende innbetalt depositum. Avbestilles turen fra 90 - 61 dager før avreisedato, vil det kreves 50 % av turprisen. Avbestilles turen 60 dager eller mindre før avreisedato, eller ved manglende fremmøte på avreisedagen, vil 100 % av turprisen kreves inn. Det samme gjelder dersom man mangler nødvendige papirer for å delta på hele reisen. Be eventuelt om å få tilsendt våre "standard reisevilkår og avbestillings regler i sin helhet" Dag 4: TORSDAG 25. JULI Mortensnes, Varanger, Neiden F, L, M 10.00 Bussavgang til Mortensnes med utgravinger, labyrint og tranestein. (10.45-11.30) 12.30 Lunsj på i Varangerkroa – 2 minutter fra museet. 14.00 Vi kjører videre til Neiden – 80 km – 1 t 15 min 15.25 Vi besøker Skoltesamisk museum og St Georgs russisk-ortodokse kapell 16.30 Kjører vi videre til Kirkenes - 43 km – 45 min 17.15 Ankomst Kirkenes – innsjekking på Kirkenes Thon hotell 19.30 Middag på Thon hotell Kirkenes Dag 5: FREDAG 26. JULI Pasvikdalen, Grense Jakobselv F, L Kong Oscar 2. kapell 09.30 Omvisning i Kirkenes på Grenselandmuseet. 10.45 Buss til Svanvik – 40 km – 1 t - Besøk på NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen. 11.45 Orientering på stedet; Stasjonen driver et moderne DNA-laboratorium, nasjonal parksenter, botanisk hage og konferansesenter. Svanhovd har omfattende samarbeid med landene i Barentsregionen 13.00 Lunsj på Svanhovd konferansesenter. 14.15 Vi kjører til Kong Oscar 2. Kapell langs Grense Jakobselv. (16.15 - 17.00) 18.30 Ankomst Kirkenes flyplass Høybuktmoen Vi anbefaler dere om å kjøpe noe å spise på flyplassen eller ta med på flyreisen 20.30 Avgang SAS til Oslo For tilslutning til andre byer i Norge anbefales en overnatting i Kirkenes eller Oslo – ta kontakt. 22.35 Landing på Gardermoen Oslo NB! For retur til Bergen, Trondheim og Stavanger vennligst ta kontakt. Det finnes kun et Widerøe fly på fredag ettermiddag for de som ønsker å komme hjem den dagen. Alternativet er å overnatte enten i Kirkenes eller i Oslo for hjemkomst neste dag. Vardø er Norges eneste by i arktisk klimasone. Vardøhus festning ble bygd 1734-38 av 40 soldater fra Bergen. Vardø er også det sted i Norge hvor flest hekser ble dømt og brent på bål. Et monument er reist på det stedet hvor hekseofringene skjedde, Steilneset på Vardøya. Hornøya er Norges østligste punkt, og befinner seg på samme lengdegrad som Sankt Petersburg, Istanbul og Alexandria. 100 000 sjøfugl, deriblant den høyarktiske polarlomvien, bebor Norges østligste punkt Hornøya. Bli med på turen ut for å komme nærmere fuglene enn på noe annet fuglefjell i nord. I et land hvor krigsødeleggelsene var nærmest totale finnes det et sted som overlevde. Hamningberg er et glimt tilbake til det gamle Finnmark, det som ikke finnes lenger. Kiberg-batteriene var det største kystbatteriet i Finnmark og hadde som oppgave å sikre sjøveien mot Petsamo og hindre fiendtlige sjøkrigskrefter å trenge inn i Varangerfjorden. De arkeologiske undersøkelsene i Mortensnes, innerst i Varangerfjorden, har kastet lys over store deler av historien i Finnmark. Det ualminnelig rike funnmaterialet fører oss fra de første bosettingene for 10 000 år via gravplasser og offersteder fra før Kristi fødsel til gammetufter fra slutten av 1800-tallet. Kven er det tradisjonelle navnet på folk av finsk avstamning i Nord-Norge. I Vadsø og Varanger er det bevart en del gammel bebyggelse som forteller om områdets fleretniske opphav. Den ortodokse kirke i Norge har en filial ved St. Georgs-kapellet i Neiden, hvor medlemmene fortrinnsvis er av skoltesamisk herkomst. For 70 år siden befant Kirkenes seg ved frontlinja i en av 2. verdenskrigs kaldeste, hardeste og seigeste krigsskueplasser; Murmansk-fronten. Kirkenes ble den mest bombede byen på Europas fastland. Pasvikdalen har en unik natur, dyreliv, kultur og historie. Det er et møtested for den østlige sibirske taigaen og den vestlige boreale skogen. Lengst mot nordøst, der den norsk-russiske grensa møter Ishavet, markerer et lite steinkapell med 70 sitteplassen at her begynner Norge. For å markere grensen bekostet Stortinget byggingen av Kong Oscar IIs kapell ved Grense Jakobselv. PÅMELDING på mail til: firstname.lastname@example.org eller på tel: 47 89 60 60 Påmelding innen 15. Januar 2024 – grunnet flyseter!	1.921875
Agder og Telemark Nidaros Nord-Hålogaland Oslo Vestre Aker Stavanger Sør-Hålogaland Fauske 14. Februar Salten Tunsberg Mer informasjon og påmelding finner du på ww.ka.no	1.046875
http://dx.doi.org/10.7577/formakademisk.1433 Eva Lutnæs Kritisk refleksjon og systemorientert design – Bevisstgjøring og endringskompetanse gjennom Utdanning for bærekraftig forbruk Sammendrag Internasjonalt fremmes utdanning som et kraftfullt verktøy i den omstillingsprosessen som er nødvendig for å kunne redusere klimaendringenes skadevirkninger på natur og samfunn. Artikkelen utforsker fem tekster om refleksjon (Dewey, Freire, Schön, Mezirow og Brookfield) og spør hvordan de kan bidra i utdanning av informerte, kritiske og ansvarlige forbrukere. På tvers av tekstenes agendaer sees en felles struktur med fire faser i beskrivelsene av refleksjon som en spesifikk tankeprosess. Tekstene har sin styrke på bevisstgjøring om årsaker til og konsekvenser av egen tenkning, men hvordan en kommer fra økt forståelse til endret praksis er mindre utdypet. Artikkelen foreslår en modell der kritisk refleksjon forenes med systemorientert design for å skape læringserfaringer som utfordrer til å tenke nytt om forbrukskultur på det personlige og samfunnsmessige plan. Nøkkelord: kritisk refleksjon, Utdanning for bærekraftig forbruk (UBF), systemorientert design. Utdanning i fornektelsens tid Internasjonalt fremmes utdanning som et kraftfullt verktøy i den omstillingsprosessen som er nødvendig for å kunne redusere global oppvarming og klimaendringenes skadevirkninger på natur og samfunn (The consumer citizenship network, 2012; UNEP, 2011; UNESCO, 1997, 2005, 2014a). Det første internasjonale dokumentet som anerkjenner utdanning som en vei til bærekraftig utvikling er tiltaksplanen, Agenda 21, som ble vedtatt på FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 (UNCED, 1992§ 25.14 d; § 36.1). FNs tiår for «Utdanning for bærekraftig utvikling» (UBU) ble avsluttet i 2014 med mål om å implementere prinsipper, verdier og praksis for bærekraftig utvikling i klasserom over hele verden. Visjonen for satsningen var: «a world where everyone has the opportunity to benefit from quality education and learn the values, behaviour, and lifestyles required for a sustainable future and for positive societal transformation» (UNESCO, 2005, s. 6). Samtidig som tiåret nærmet seg slutten ble visjonen om utdanning for alle som kan bidra til samfunnsmessig transformasjon aktualisert gjennom en delrapport fra FNs klimapanel (IPCC, 2014). Rapporten slår fast at bare gjennom store endringer av samfunnet vil det være mulig å unngå global oppvarming på mer enn to grader. Utslippene av klimagasser må ned mot null innen 2100 (IPCC, 2014, s. 13). Så langt er de store samfunnsendringene bare visjoner. Til tross for mottiltak og internasjonale forpliktelser om å redusere utslipp var 2000– 2010 det tiåret da andelen globale CO2-utslipp økte mest sammenlignet med de tre foregående tiår (IPCC, 2014, s. 6). Satt på spissen skyller vi omsorgsfullt yoghurtbegre og legger til kildesortering som plast, samtidig som vi aksepterer flere årlige feriereiser med fly som helt gjengs praksis. Søppelbergene vokser og vi har enorme restoverskudd etter overforbruk der fullt brukbare klær og gjenstander leveres til Fretex, miljøkontainere og loppemarkeder (Gunnerød, 2014). I boken Living in Denial, siterer den amerikanske sosiologen Kari Marie Nordgaard en av sine studenter: «Despite my knowledge of the wider climate issues, I am still living the same life» (Norgaard, 2011, s. 4). Norgaard finner det samme mønsteret når hun gjør en etnografisk 1 studie på et lite sted i Norge (2001-2002). Hun adapterer Robert J. Liftons (1982) frase «absurdity of double life» for å beskrive den logiske bristen og en praksis der folk systematisk interagerer på måter som nedtoner eller ignorerer klimaendringer. Anthony Giddens beskriver det samme fenomenet, klimaendringer er velkjent: «Yet the vast majority of people are doing very little, if anything at all, to alter their daily habits, even though those habits are the source of the dangers in store for us» (Giddens, 2011, s. 1). Den kulturelle normen er fornektelse og ikke-endring. Utdanning for bærekraftig forbruk (UBF) – kritisk refleksjon og transformasjon FNs visjon (2005) og satsningen på UBU fører med seg et utfordrende dobbeltoppdrag som både kulturbærer og kulturkritiker. Utdanning er en arena for å innvie elever og studenter i den etablerte kulturen som framtidige arbeidstakere, samtidig forventes utdanning å være en arena for kritisk refleksjon om kulturen, der gjeldende praksis utfordres og alternative modeller for samfunnsutvikling fremmes. I denne artikkelen utvikles en modell for hvordan kritisk refleksjon kan konkretiseres i undervisning av elever fra 15 år og studenter. Modellen binder seg ikke opp mot et bestemt skolefag eller profesjonsretning. Verken dilemmaene i dobbeltoppdraget som kulturbærer og kulturkritiker, eller det politiske og teoretiske grunnlaget bak ideen om å gjøre utdanning til verktøy i en global omstillingsprosess gjøres til gjenstand for problematisering. Artikkelens prosjekt er langt mer avgrenset og retter seg mot teoretisk drøfting av kritisk refleksjon som en spesifikk tankeprosess innen et tema under den brede paraplybetegnelsen UBU, nemlig «Utdanning for bærekraftig forbruk» (UBF). I FNpublikasjonen Here and now! Education for sustainable consumption. Recommendations and Guidelines beskrives UBF som : «a means of developing human resources and encouraging reflective, critical and active citizens who are capable of making informed choices» (UNEP, 2010, s. 14). Hva innebærer det å være en reflektert, kritisk og aktiv medborger? Det å bygge kapasitet for kritisk tenkning er identifisert som en viktig aspekt ved UBU (Kunnskapsdepartmentet, 2012; UNEP, 2010, s. 24-25; UNESCO, 2012, s. 2; 2014b, s. 66). I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, § 1-1, kobles kritisk tenking til det å handle etisk og miljøbevisst: «Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst» (Kunnskapsdepartementet, 2008). Parallelt løftes evne til kritisk tenking frem i forskningslitteraturen (Boehnert, 2013, s. 452; Fallingen, 2014; Sterling, 2010, s. 19). Men hva kjennetegner egentlig kritisk tenking som en spesifikk tankeprosess og hvordan kan det ta form som konkrete læringserfaringer i konteksten UBF? Hva skiller en reflekterende forbruker fra en kritisk reflekterende forbruker? I denne artikkelen utforsker jeg kritisk refleksjon som et verktøy til å rykke elever og studenter ut av det vante og utfordre dem til å tenke nytt om forbrukskultur gjennom fem tekster om refleksjon: John Deweys (1933[1910]) How we think?, Donald Schöns (1983) The Reflective Practitioner, Paolo Freires (1970) The Pedagogy of the Oppressed, Jack Mezirows (1990) «How Critical Reflection Triggers Transformative Learning» og Stephen Brookfield (2010) «Critical Reflection as an Adult Learning Process». Analysen av tekstene bygger på Nona Lyons artikkel (2010) der hun synliggjør de tre førstnevnte tekstenes ulike målsetninger for refleksjon som en del av undervisningen. Der Dewey ser refleksjon som en vei til å lære å tenke, ser Schön refleksjon som en vei til å identifisere kunnskap i og om handling, mens Freire ser refleksjon som et middel til å fremme bevissthet om politisk, sosial og kulturell kontekst (Lyons, 2010, s. 19). Mezirow og Brookfield følger i sporet til Freire (Lyons, 2010, s.16) og komplementerer hverandre i sin tilnærming til kritisk refleksjon som kime til å forandre verden. De fem tekstene har ulike agendaer, og jeg ser på hvordan hver og en av dem kan bidra i utdanningen av ansvarlige forbrukere med kapasitet til å endre sine individuelle forbruksmønstre og bruke sin makt som medborgere til å påvirke samfunnsstrukturer, politiske føringer og markedsmekanismer. Refleksiv tenkning – Dewey John Deweys bok, How we think? ble publisert første gang i 1910 og har status som en klassisk tekst. Fortsatt krever den sin plass innen utdanningsforskning og pedagogikk (Lyons, 2010, s. 13). I 1933 ble det publisert en omarbeidet utgave med undertittelen; A restatement of the relation of reflective thinking to the educative process. Den siste utgaven brukes som grunnlag for denne artikkelen. Dewey etablerer et skille mellom tenkning generelt og refleksiv tenkning. Ved refleksiv tenkning granskes grunnlaget for egne oppfatninger og kunnskaper. Målet er å bli klar over årsakene til at en tenker som en gjør og konsekvenser av egen tenkning (Dewey, 1933, s. 9). Dewey mente at utdanning burde gi enkeltindividet verktøy til å ta kontroll over eget liv og framtidige handlinger. Refleksiv tenkning skulle gi mulighet til selv å velge hvordan en vil tenke og handle. Refleksiv tenkning aktiveres av tvil og ubalanse i det operative tankesettet. Den forståelsen av omverden en bruker for å legitimere sine handlinger og meninger settes på prøve. En stilles ovenfor et problem, en utfordring å mestre (Dewey, 1933, s. 14) som fremprovoserer: «(1) a state of doubt, hesitation, perplexity, mental difficulty, in which thinking originates» (Dewey, 1933, s. 12). Neste fase er løsningsorientert: «(2), an act of searching, hunting, inquiring, to find material that will resolve the doubt, settle and dispose of the perplexity» (Dewey, 1933, s. 12). Balansen søkes gjenopprettet ved at tvil erstattes av fakta. Refleksiv tenkning innebærer: «a conscious and voluntary effort to establish belief upon a firm basis of evidence and rationality» (Dewey, 1933, s. 9). Verdien ved refleksiv tenkning i utdanning er etter Deweys syn å konvertere begjærsdrevne, blinde og impulsive handlinger til gjennomtenkte og tilsiktede handlinger. Refleksiv tenkning gir grunnlag for at rasjonaliteten overstyrer begjæret etter det nye og impulskjøp konverteres til gjennomtenkte valg en gjør som forbruker. De verdiene Dewey skriver frem ved refleksiv tenkning har sin parallell i Nielsens (2013) argumentasjon for designkompetanse som en nødvending del av alles grunnutdanning: For years we have promoted the idea that sustainable design solutions should include more than 'professional' designers; they should also include a general public as 'conscious' consumers and decision makers with responsibility for quality and longevity, as opposed to a "throw-away" society (Nielsen, 2013, s. i) Nielsen poengterer at profesjonelle designerne ikke kan skape bærekraftige designløsninger alene, de betinges av reflekterte forbrukere og beslutningstakere som etterspør ansvarlig design. Den vanlige samfunnsborger kan opponere mot overforbruk og bruke sin makt ved å la uetiske, kortvarige, miljøskadelige og langreiste produkter forbli i butikkhyllene. Jeg ser Deweys identifisering av tvil som aktivator av refleksiv tenkning som et relevant bidrag i «Utdanning for bærekraftig utvikling» (UBF). Det er tvilen som kan føre til at vaner brytes og som leder forbrukere til å stille spørsmål ved forbrukskulturen, produktenes opprinnelse og livsløp. Deweys streben etter å erstatte tvil med fakta, blir imidlertid for snever i møte med forbrukskulturens kompleksitet. I artikkelen «Chocolate, Place, and a Pedagogy of Consumer Privilege» setter David A. Greenwood (2010) ord på de dilemma forbrukeren kan stilles ovenfor ved kjøp av sjokolade. Produksjonen av sjokolade er knyttet til slave- og barnearbeid på Elfenbenskysten og i Ghana, men er samtidig levebrødet til de som velger å arbeide på plantasjene. Forbrukeren står igjen med det paradoksale spørsmålet: bør jeg kjøpe mer eller mindre sjokolade? (Greenwood, 2010, s. 196). Ved kjøp av klær fra multinasjonale selskaper som H&M og MANGO møter forbrukerne lignende dilemma. 24. april 2013 kollapset fabrikken Rana Plaza, og tekstilarbeidernes mangel på rettigheter og trygge arbeidsforhold ble brutalt demonstrert. Likevel, når betongstøvet har lagt seg og bildene av døde arbeidere slutter å prege nyhetsbildet, kan forbrukeren spørre seg: hva vil de overlevende tekstilarbeiderne i Bangladesh foretrekke? At jeg kjøper t-skjorter merket «made in Turkey» for å føle meg bedre, eller at jeg bidrar til at de har en jobb å gå til gjennom å kjøpe de som er merket «made in Bangladesh»? UBF opponerer mot markedskreftenes daglige opptrening av forbrukere som lærer prisen på alt, men ingen av kostnadene (Greenwood, 2010, s. 195). Når elever og studenter lærer mer om de reelle kostnadene, vil tvilen følge med, men det er vanskelig å finne beviser som kan garantere at en gjør det som er mest miljøvennlig og sosialt rettferdig som forbruker. Ofte stilles forbrukeren over valget mellom natur eller folk – de kan velge juice av økologiske appelsiner eller appelsinjuice som bærer merker for rettferdig handel, og de kan velge mellom ferskpresset juice med et høyere innhold av næringsstoffer eller juice fra konsentrat med et mindre fraktvolum fra opprinnelseslandet. Det mest miljøvennlige er antakelig å avskrive juicen som unødvendig hverdagsluksus og drikke vann fra krana, men da blir det færre arbeidsplasser på plantasjene. Tvil er kimen til endring og til å ta kontinuerlige oppgjør med årsakene til at en tenker som en gjør og konsekvensene av egne handlinger som forbruker. Det å fremprovosere tvil er derfor et viktig element i UBF, men tvilen kan vanskelig erstattes av entydige fakta, slik Dewey etterspør som et sluttresultat av refleksiv tenkning. Den reflektert forbruker – Schön Donald Schön skrev The Reflective Practitioner (1983) for å synliggjøre hvordan profesjonelle praktikere tenker når de arbeider og for å utforske kløften mellom den viten som honoreres i akademia og den kompetanse som verdsettes i profesjonelle praksiser. Schön søkte å bygge en bro over dualismen teori versus praksis og argumenterte for at læring og teoretisering skjer i det praktikere tar avgjørelser, definerer problemer og designer løsninger. Schöns bidrag til en epistemologi for praksis er basert på hans studie av hvordan erfarne praktikere, arkitekter, psykoterapeuter, ingeniører, planleggere og ledere, veileder noviser i faget. Han identifiserer begrepene kunnskap-i-handling, refleksjon-i-handling og refleksjon-over-handling. Begrepene ble omfavnet av profesjonsutdanninger som en ny inngang til å forstå hvordan profesjonskompetanse utvikles (Lyons, 2010). For at Schöns begreper skal kunne bidra innen «Utdanning for bærekraftig forbruk» (UBF) må det gjøres et sprang der den profesjonelle praktikeren ikler seg rollen som forbruker, og scenen for den profesjonelle praksis settes som kjøpesenteret. Det er åpenbare forskjeller på de to rollene. Der Schöns praktiker representerer og står ansvarlig overfor et profesjonsfellesskap, representerer forbrukeren seg selv og kan gjøre valg på grunnlag av personlige preferanser og verdier. Det som gjør Schöns teorier aktuelle i en diskusjon av utdanning av reflekterte forbrukere er det som er felles for de to rollene; begge bygger på erfaringsbasert kunnskap og preges av dagliglivets gjentagende handlingsmønster, rutinene. Kunnskap-i-handling (Schön, 1983, s. 49) er kunnskapen som viser seg gjennom dagliglivets intuitive handlinger. Det er erfaringsbasert kunnskap som er innbygget i handlingsmønsteret, som hvor hardt hammeren bør treffe spikeren. Schön knytter begrepet til Ryle (1949) og praktikerens know-how. Jeg ser Schöns konsept kunnskap-i-handling som overførbart til hvordan forbrukere vurderer kvaliteten i tekstiler, om et plagg passer eller om en vare egner seg som gave til en venn. Begrepet åpner for å se forbrukernes dagligdagse valg som basert på en spontan og intuitiv ferdighet der de vil ha vanskeligheter med å gjøre rede for de kriterier som styrer avgjørelsene. Gjennom refleksjon-i-handling og refleksjon-over-handling kan det skapes brudd i spontane og intuitive kjøphandlinger, og i fortsettelsen utforsker jeg potensialet i Schöns refleksjonsbegreper. Refleksjon-i-handling er å vurdere det en gjør når en står i situasjonen (Schön, 1983, s. 54;61-62), mens refleksjon-over-handling er å tenke tilbake på det en har gjort (Schön, 1983, s. 50;61). Konfrontasjon er Schöns nøkkel for å erstatte intuisjon med refleksjon. I følge Schön (Schön, 1983, s. 50;56;63) oppstår refleksjon i eller over handling når en konfronteres med noe som overrasker, en verdikonflikt, et dilemma, noe underlig eller urovekkende. «As he tries to make sense of it, he also reflects on the understandings which have been implicit in his action, 4 understandings which he surfaces, criticizes, restructures, and embodies in further action» (Schön, 1983, s. 50). Refleksjon, slik Schön beskriver det, er å artikulere og vurdere den kunnskapen som er implisitt i et handlingsmønster som grunnlag for videre handling. Schöns beskrivelse av kimen til refleksjon er svært lik Deweys ideer, og han krediteres også som en direkte forløper for teorien om reflekterte praktikere (Schön, 1992). Schön (1983, s. 62) identifiserer mange objekter for refleksjon i eller over egen praksis: de uskrevne normer som ligger til grunn for en avgjørelse, de strategier og teorier som er innskrevet i et bestemt handlingsmønster, de følelser som har styrt utfallet i en situasjon, den måten en har valgt å formulere et problem eller den rollen en har konstruert for seg selv i en større institusjonell kontekst. Disse objektene for refleksjon bidrar med ulike tilnærminger lærere kan bruke for å designe læringserfaringer der elever og studenter undersøker hvilken underliggende forståelse som styrer egne handlinger som forbruker. Når den underliggende forståelsen settes ord på kan den granskes kritisk og restruktureres for å øke beredskapen til å takle dilemma og utfordringer i framtidige situasjoner som forbruker. Et annet spor å forfølge ved UBF finner jeg i Schöns (1983, s. 48) kritikk av Herbert Simons (1969) forståelse av design som enhver praksis med mål om å endre eksisterende situasjoner til det bedre. Artisteriet i enhver profesjonell praksis, slik Schön (1983, s.18) vurderer det, ligger like mye i evnen til å finne problemer som til å løse dem. Først må problemet konstrueres gjennom en interaktiv prosess der en setter navn på de ting som skal vies oppmerksomhet og definerer den konteksten problemene skal behandles innenfor. Det er et etisk valg hvilke problemer designeren prioriterer å løse. I Simons (1969) definisjon av design som praksis må de etiske rammene kontekstualiseres med spørsmål om hvilke konsekvenser designerens valg av endringer fører med seg. Hva og hvem drar fordeler av at en spesifikk situasjon forbedres? Settes økt inntjening som en indikator på forbedring alene, blir situasjonen trolig forverret med tanke på økt utslipp av klimagasser. Definisjonen av hva som er «bedre» er et komplekst stykke arbeid mot et mer bærekraftig forbruk, og en eksplorativ fremgangsmåte for å definere problemet blir ytterligere utforsket gjennom metoder fra systemorientert design mot slutten av artikkelen. Transformasjon av verden – Freire, Mezirow, Brookfield I The pedagogy of the oppressed retter den brasilianske pedagogen Paulo Freire (1970) kritikk mot undervisning som bankvirksomhet, en metode der elever mottar, registrerer og oppbevarer lærerens fortellinger for senere gjentakelse. Eleven har rollen som den lyttende og forventes å tilpasse seg tilværelsen slik den er (Freire, 1999, s. 54-57). Det gir eleven få muligheter til å analysere hvordan politisk, sosial og kulturell kontekst former eget liv, til å utvikle kritisk bevissthet og skapende evner. Freires alternativ til bankundervisning er problemrettet undervisning. Læreren stiller eleven overfor et problem som utfordrer deres forhold til verden, og legger til rette for en dialog mellom lærer og elever der de analyserer politiske, sosiale og kulturelle aspekter ved virkeligheten som fremmer undertrykkelse. Målet er at elevene skal se verden som en virkelighet i utvikling og deres situasjon som en historisk virkelighet, som det er mulig å forandre (Freire, 1999, s. 64;69). Freire (1999, s. 30) ønsket å gi mennesker handlekraft til å endre systemer som undertrykker dem: «For å overvinne undertrykkelsen må menneskene først bli klar over dens årsaker, slik at de ved å handle annerledes kan skape en ny situasjon – en som gjør det mulig å strebe etter et rikere menneskeverd» (Freire, 1999, s. 28). Kjernen i Freires frigjørende og humanistiske pedagogikk er at mennesker oppdager sin makt som skapende og kritiske subjekter i eget liv: «Det er når menneskene sier sin mening, og gir verden navn, at de forandrer den» (Freire, 1999, s. 72). Freire søker å gi mennesker handlekraft til å endre den sosiokulturelle virkeligheten som former deres liv gjennom ordene de velger og hvordan de handler. I den norske utgaven av Freires tekst innleder Eva Nordland (1999) og spør hvilken aktualitet Freires pedagogikk har i rike land. Hun viser til hvordan vi programmeres som forbrukere til å bøye oss for et system som skaper store forskjeller i verden og retter søkelyset mot skolen med følgende spørsmål: «Får våre barn og unge den skolegang de trenger for å bli selvstendige, kritiske og skapende mennesker som forbereder seg til å bygge opp det gode samfunn og rette opp 'feilene fra i går'?». Jeg utforsker «Utdanning for bærekraftig forbruk» (UBF) gjennom to teoretiske rammer for kritisk refleksjon som bygger videre på Freires arbeid: transformativ læring (Mezirow, 1990) og kritisk teori (Brookfield, 2010). Begge promoterer kritisk refleksjon som noe annet enn refleksjon. Mezirow (1990, s. 13) beskriver refleksjon som rettet mot handlingens hvordan, mens kritisk refleksjon vedrører handlingens hvorfor; begrunnelsene bak og konsekvensene av det vi gjør. Hensikten med kritisk refleksjon er å revurdere egne meningsperspektiver og potensielt transformere dem. Brookfield (2010, s. 219) adresserer refleksjon som det å være opptatt av hvordan en kan arbeide mer effektivt eller produktivt innenfor et eksisterende system, mens kritisk refleksjon er å stille spørsmål ved fundamentet og normene som ligger til grunn for selve systemet. Brookfield ser refleksjon som kritisk når den eksplisitt fokuserer på å avdekke og utfordre maktmekanismer som omgir en praksis og hegemoniske synspunkter, vurderer systemets moral og mulige alternativ. De to teoretiske rammene komplementerer hverandre: den ene retter fokus mot en utforskning av forbrukerens individuelle tankemønstre, mens den andre retter fokus mot maktmekanismer i forbrukskulturen. Transformativ læring Mezirow (1978) utviklet teorien om transformativ læring med grunnlag i en studie av voksne husmødre som tok utdannelse for å komme inn i arbeidslivet. Transformativ læring var et redskap for å ta et oppgjør med innsosialiserte meningsperspektiver – tankemønstre som ligger til grunn for handling og hvordan en forstår verden. Gjennom å stille spørsmål ved meningsperspektivenes gyldighet reflekterer en kritisk over de meningsperspektiver en ubevisst har assimilert om seg selv og verden. Kritisk refleksjon muliggjør transformativ læring, forstått som en endring av tankemønstre. Transformativ læring er et begrep innen både kunst- og designutdanning. I Helene Illeris' (2012) artikkel knyttet til kunstfag og UBU beskrives transformativ læring som motsats til mimetisk læring: Proponents of critical art education view education as transformative. Instead of being viewed as a means of training students to reproduce existing knowledge and practices, education is seen as a collaborative voyage for both teachers and pupils towards new, and in many ways unknown, ways of thinking and living (Illeris, 2012, s. 83) Illeris sporer transformativ læring tilbake til Gert Z. Nordström og Christer Romilson (1970) og deres utgivelse Bilden, skolan och samhället der bildefaget får rollen som kommersialismens motvekt. Bildelæreren skal lede elever gjennom kritisk granskning av samfunnets oppbygning og formål, etablere muligheter for å ta selvstendig stilling og fremme frie individer som kan endre samfunnet til det bedre. I artikkelen «Transformative Learning in the Design Studio" beskriver Jon Kolko hvordan kunnskap i designstudioet ikke er gitt på forhånd, men utvikles gjennom: «various forms of inquiry, action, reflection, and conversation – all intended to provoke students to look at the world in a new way» (Kolko, 2012, s. 82). Det studentene lærer i designstudio er en arbeidsmetode som tvinger frem nytenkning og videreutvikling av det etablerte. UNESCO (2014c) beskriver UBU som en transformativ læringsprosess med mål om å endre måten mennesker interagerer med verden. Sterling (2010) konkretiserer transformativ læring som et paradigmeskifte hos den lærende: «a shift of epistemology or operative way of knowing and thinking that frames people's perception of, and interaction with, the world» (Sterling, 2010, s. 23). Kimen til en transformativ læringsprosess kan være det Mezirow (1990, s. 13) betegner som et desorienterende dilemma. I konteksten UBF kan et slikt dilemma være å utfordre en forestilling om at det er en god gjerning å gi noen en gave. Innledningsvis kan elever eller studenter granske sine tankemønstre ved å sette ord på de vurderingene som gjøres når de kjøper gaver, hvordan de legitimerer praksisen og hvilke personlige verdier som er involvert. I neste trinn kan de utforske miljømessige konsekvensene av gavekjøpet og livsforutsetningene til de arbeiderne som laget produktet som utgangspunkt for å revurdere forestillingen om gaver som et gode. Det å stille spørsmål ved noe en tar for gitt kan involvere en negasjon av verdier som ligger nær senteret av ens selvoppfattelse (Mezirow, 1990, s.12). Det er ukomfortabelt når de antakelser en bygger sitt operative levesett på blir utfordret gjennom nye læringserfaringer, og transformativ læring kan slikt sett oppleves dypt provoserende – det griper inn i elever og studenters personlige møter med verden og berører deres identitet, verdier og måter å leve på. Samtidig kan aldri læreren forskuttere nye forbruksmønster, endrede holdninger og politiske aktivister blant elever eller studenter – de må selv komme frem til en erkjennelse av hvilke endringer som er nødvendige (Jickling & Wals, 2008; Mayer & Tschapka, 2008), og det er ikke sikkert de velger den posisjonen læreren kunne ønsket (Buckingham, 1998, s. 85). Lærerens oppgave er å hjelpe elever eller studenter til å utvide og endre sine referanserammer og det de lærer er en arbeidsmetode som tvinger frem nytenkning og videreutvikling av det etablerte. Målet med transformativ læring er ikke at den lærende skal forbli i kaos, men utvikle informerte valg på det personlige, sosiale og politiske plan. Transformativ læring er i hovedsak knyttet til utdannelse av voksne med veletablerte meningsperspektiver. Ungdom er i en annen fase av livet der meningsperspektiver dannes og de skal finne sin plass sosialt og faglig. Det jeg ser som verdifullt ved transformativ læring i relasjon til UBF er ikke skifte av epistemologisk plattform, men det desorienterende dilemma som kan utfordre elever til å revurdere og ta stilling til egne tankemønstre som forbrukere. Kritisk teori Brookfield (2010) åpner for et skrifte fra individets meningsperspektiver til konteksten rundt forbrukeren med spørsmål om hvilke makt- og samfunnsmessige strukturer som får oss til å tenke og handle som vi gjør. Brookfield (2010, s. 220) fremmer ideologikritikk som en hovedstrategi for å trenge gjennom det som tas for gitt i hverdagslivet. Han beskriver det som en prosess der en lærer å gjenkjenne hvordan urettferdige og ukritisk aksepterte ideologier er bygget inn i hverdagslige situasjoner og praksiser. Det ene formålet med kritisk refleksjon er å bli oppmerksom på hvilke maktforhold som preger en praksis, og det andre formålet er å avdekke hegemoniske synspunkter: Hegemonic assumptions are assumptions that we believe represent commonsense wisdom and that we accept as being in our own best interests, without realizing that these same assumptions actually work against us in the long term by serving the interests of those opposed to us (Brookfield, 2010, s. 222) Utgangspunktet for kritisk refleksjon hos Brookfield (2010, s. 224) er en hendelse som peker ut et misforhold mellom antakelser og virkelighet. Gjennom ideologikritikk stilles det spørsmål ved synspunkter som blir antatt å representere sunn fornuft. Det som oppleves som livets normale orden, blir avslørt som en sosialt konstruert virkelighet og dermed en virkelighet som også kan forandres gjennom menneskelig innsats (Brookfield, 2010, s. 221). For å kunne identifisere og analysere hvordan makt påvirker egne valg som forbrukere og til å avdekke hegemoniske synspunkter kreves grunnleggende kunnskap om de etiske og miljømessige implikasjonene ved forbrukskulturen og kjennskap til ideologier som global kapitalisme, fritt marked og økonomisk vekst. Brookfield (2010, s. 224) avgrenser kritisk refleksjon som en kapasitet blant voksne. Etter hans syn krever kritisk refleksjon at en har erfart verden som kompleks, motsetningsfull og ambiguøs – og dette er erfaringer som bare kommer med alder. Jeg ser likevel en overføringsverdi til UBF. Selv om ungdom ikke kan forventes å mestre ideologikritikk kan de få et innsyn hvordan spørsmål som retter søkelys mot hvilke normer og verdier som ligger til grunn for selve systemet kan formuleres. Det kan være spørsmål som: Hvorfor ser majoriteten av vestlig befolkning på overforbruk som noe som gjør livet enklere og er i våre interesser? Hvem tjener og hvem taper på overforbruk? Hvordan presenteres økonomisk vekst som vitalt for verdens framtid? De spørsmål som kan formuleres gjennom ideologikritikk gir en arena for å erfare hvilke konflikter og urettferdighet som er innskrevet i hverdagsforbruket og til å synliggjøre forbrukerkulturens kompleksitet fra globale maktstrukturer til individets rolle. Refleksjon og kritisk refleksjon i Utdanning for bærekraftig forbruk (UBF) Jeg har utforsket tre klassiske tekster om refleksjon Dewey (1933[1910]), Freire (1970) og Schön (1983), samt to tekster som følger sporet til Freire; Mezirow (1990) og Brookfield (2010), og sett på hvordan de kan bidra til utdanning av ansvarlige forbrukere. Tekstene har ulike agendaer for refleksjon, slik Lyons (2010) påpeker. Samtidig finner jeg forbausende mange likhetstrekk i hvordan tekstene beskriver refleksjon som en spesifikk tankeprosess. Likhetstrekkene kan sammenfattes i en felles grunnstruktur: - Fase 1 – Konfronterende - Fase 3 – Vurderende - Fase 2 – Eksplorativ - Fase 4 – Transformativ I alle tekstene beskrives opplevelsen av brudd i de vante tankemønstre som kimen til refleksjon, det gjør den første fasen (1) konfronterende. Den neste fasen (2) er eksplorativ der status quo utfoldes gjennom en kartlegging av ulike virkelighetsoppfatninger. Så følger en vurderende fase (3) der det tas et oppgjør med rådende praksis og egne tankemønstre. Den vurderende fasen har som formål å lede til ny forståelse og gi grunnlag for en transformativ fase (4) med etablering av nye tankemønstre og en forbedret praksis. Et viktig skille mellom tekstene er hvorvidt refleksjon knyttes til begrepet kritisk. Refleksjon uten prefikset kritisk opererer mot forbedringer innenfor rammen av de etablerte kunnskapsfelt, mens kritisk refleksjon søker å rokke ved fundamentet for det etablerte. Kritisk refleksjon adresserer hvorfor vi tenker og handler som vi gjør og etterprøver de antakelser vi bygger våre handlinger og holdninger på, og spør hvor vi har dem fra (Askeland, 2006, s. 129). Det er den rådende sosiale orden og de kulturelle konvensjoner som tas for gitt som granskes for å spore hvordan maktstrukturer og sosial kontekst påvirker praksis. Formålet med kritisk refleksjon er dyptgripende endring i egne holdninger og handlinger. Når mange enkeltpersoner endrer handlings- og tankemønster, kan kritisk refleksjon føre til systemendringer – som transformasjon av forbrukskultur og markedsmekanismer. Dewey (1933[1910]), bruker ikke begrepet kritisk i sin tekst og det grundige søket han anbefaler i den eksplorative fasen er også blant eksisterende kunnskap. Schöns reflekterte praktiker anses å forbedre sin praksis innenfor rammen av et etablert system og teorien kritiseres av Jan Fook (2011) for å ha bidratt til å flate ut forskjellen mellom refleksjon og kritisk refleksjon. Der Schön (1983, s. 62) bruker begrepet kritisk og beskriver mulige objekter for refleksjon finner jeg flere likhetstrekk med Mezirows transformative læring, de retter seg mot å granske de tankemønstre som ligger til grunn for egne handlinger for å forbedre framtidig praksis. Det er likevel Freire, Mezirow og Brookfield som fronter radikale endringer – «the very transformation of the world» (Lyons, 2010, s. 16) i sine tekster. Innen konteksten UBF ser jeg behov for både refleksjon og kritisk refleksjon. Refleksjonens bidrag kan være de viktige justeringene i forbruksmønster innenfor rammen av det etablerte systemet – forbrukere som stopper opp i butikken og stiller seg spørsmålet: «trenger jeg virkelig dette?», eller «hvorfor ønsker jeg å kjøpe dette?». Mens bidraget ved kritisk refleksjon er aktører som kan rokke ved fundamentet for forbrukssamfunnet og fremme de store systemendringene som FNs klimapanel etterspør. Oppgaven er formidabel, og som Paul Raskin understreker: «The path actually taken will rests with the reflexivity of human consciousness: our capacity to think critically about why we think what we do – and then to think and act differently» (Raskin, 2008, s. 469). Tekstene om refleksjon har sin styrke på bevisstgjøring om årsaker til og konsekvenser av egen tenkning, men hvordan en kommer fra økt forståelse gjennom Fase 1-3 og over til transformasjon i Fase 4, er mindre utdypet. Avslutningsvis i denne artikkelen utforsker jeg hvordan kritisk refleksjon kan forenes med metoder fra systemorientert design for å skape læringserfaringer som utfordrer elever og studenter til å tenke nytt om forbrukskultur på det personlige og samfunnsmessige plan. Jeg har valgt systemorientert design fordi det er et sett fremgangsmåter som er utviklet nettopp for å håndtere kompleksitet (Sevaldson, 2013). Utforskning av framtidsscenario gjennom systemorientert design I systemorientert design kombineres designtenkning og systemisk tenkning. Systemisk tenkning er veletablert innen UBU (Capra, 1996; Cloud, 2005; Martin, 2008; Meadows & Wright, 2008; Porter & Cordoba, 2009; Stibbe, 2009) og muliggjør et persepsjonsskifte fra deler til helhet, til å se seg selv som forbruker og deltaker i verdenssamfunnet. Det innebærer å lære å tenke gjennom begreper som forhold, gjensidig avhengighet, mønster og kontekst: «Systems thinking is "contextual", which is the opposite of analytical thinking. Analysis means taking something apart in order to understand it; systems thinking means putting it into the context of a larger whole» (Capra, 1996, s. 30). Systemisk tenkning er en tilnærming der elever og studenter kan granske den samfunnsmessige konteksten som omgir individuelle forbruksmønstre for å forstå sammenhenger og finne områder for forbedring. Denne eksplorative fremgangsmåten ligner det Schön (1983, s. 18) beskriver som å konstruere et problem gjennom en interaktiv prosess der en setter navn på det som skal vies oppmerksomhet og etablerer konteksten problemet skal behandles innenfor. Det systemorientert design legger til er metoder for visualisering av kompleksitet. Fordelen ved visualisering er at det gir et helhetsinntrykk, som verbalspråket ikke kan gi. Pioneren Donella Meadows begrunner sin utstrakte bruk av modeller slik: there is a problem in discussing systems only with words. Words and sentences must, by necessity, come only one at a time in linear, logical order. Systems happen all at once. They are connected not just in one direction, but in many directions simultaneously. To discuss them properly, it is necessary somehow to use a language that shares some of the same properties as the phenomena under discussion. Pictures work for this language better than words, because you can see all the parts of a picture at once (Meadows & Wright, 2008, s. 4-5) Konteksten som omgir individuelle vaner som forbruker kan kartlegges ved hjelp av en stor collage med bilder og tekst der sammenhenger og avhengighetsrelasjoner synliggjøres, det Birger Sevaldson har gitt navnet GIGA-mapping. Sevaldson (2011) forklarer kartleggingsmetoden som å prøve å fange opp og speile kompleksitet. Det er et visuelt hjelpemiddel for å forstå sammenhenger og struktur i et system. Kartet lages gjennom å koble sammen og systematisere kunnskap, forforståelse og spekulasjoner som er relevante for området en har rettet sin oppmerksomhet mot (Romm, Paulsen, & Sevaldson, 2014; Sevaldson, 2013). Gjennom GIGA-mapping kan elever og studenter få kompleksiteten til overflaten og bli mer bevisst hvordan sosiokulturell kontekst påvirker individuelle forbruksmønstre. Det detaljerte og informasjonsmettede kartet gir et konkret grunnlag for kritisk refleksjon, til å identifisere områder for forbedring og utforske nye framtidsscenario for mer bærekraftig produksjon, handel og forbruk. Forenes metoden GIGA-mapping fra systemorientert design med de fire fasene i refleksjon som tankeprosess kan det gi følgende undervisningsforløp: - Fase 1 – Konfronterende. Elever eller studenter konfronteres med et desorienterende dilemma som skaper et brudd og utfordrer vante tankemønstre. - Fase 2 – Eksplorativ. Elever eller studenter kartlegger egne tankemønstre og sporer dem til sosiokulturell kontekst i en visuell collage (GIGA-mapping) der målet er å favne kompleksitet, relasjoner og gjensidig avhengighet. - Fase 3 – Vurderende. Elever eller studenter bruker den visuelle collagen som utgangspunkt for å granske tankemønstre og sosiokulturelle faktorer som ligger til grunn for egne handlinger, samt stille spørsmål om hvorfor de tenker og handler som de gjør. - Fase 4 – Transformativ. Elever eller studenter identifiserer områder som kan forbedres på det personlige og samfunnsmessig plan og utforsker alternative praksiser. Strukturen i undervisningsforløpet over gir en modell som kan brukes innen et bredt spekter av fagområder som naturfag, samfunnsøkonomi, kunst- og designfag eller i tverrfaglige prosjekt. Modellen bygger på de fire fasene jeg identifiserte som et fellestrekk i hvordan refleksjon beskrives som en spesifikk tankeprosess og tar GIGA-mapping i bruk som verktøy i Fase 2–4. Jeg har utarbeidet to forslag til undervisningsopplegg der kritisk refleksjon og systemorientert design spiller på lag i konteksten UBF: A) Gaveøkonomi – kjærlighetsspråkets (over)forbruk (Figur 1) og B) Være eller ha – livsglede, forbruk og identitet (Figur 2). Undervisningsoppleggene er designet for å utforske bærekraftige løsninger på et mikroplan, individuelt forbruksmønster, og på et makroplan, økonomiske og sosiale systemer for forbruk. De kobler bevisstgjøring og kreativitet sammen for å fremme både kunnskap om sosial ulikhet og utarming av naturen, og kompetanse til å transformere lite bærekraftige praksiser. Forslagene til undervisningsopplegg kan danne utgangspunkt for et forskningsprosjekt der deres styrker og svakheter vurderes og deres potensial som bidrag til UBF drøftes. Spesielt interessant hadde det vært å sammenligne hvordan ulike aldersgrupper (f. eks. 15, 18 og 21 år) tar utfordringen med å lage informasjonsmettede collager og bruker dem som grunnlag for refleksjon der de identifiserer konkrete forbedringer på system- og/eller individnivå. Et slikt forskningsdesign ville gitt anledning til å prøve ut koblingen mellom de fire fasene i refleksjon som tankeprosess og metoder fra systemorientert design på tvers av utdanningsnivå. De to undervisningsoppleggene kan også danne grunnlag for et forskningsprosjekt der det primære målet er å undersøke ulike aldersgruppers kapasitet for kritisk refleksjon. A Gaveøkonomi – kjærlighetsspråkets (over)forbruk Desorienterende dilemma: Vi kjøper gaver for å gjøre de vi er glade i lykkelige, men vår praksis med å kjøpe gaver har mange «kostnader som ikke står på kassalappen» (Framtiden i våre hender, 2014) som utarming av naturen og helseskadelige arbeidsforhold for folk som produserer varene. GIGA-mapping: Kartlegg kompleksiteten ved gaveøkonomien gjennom å lage en collage på gråpapir. Ta utgangspunkt i den gaven du kjøpte sist. Tegn en sirkel midt på gråpapiret. I sirkelen visualiserer du eget tankemønster når du kjøpte gaven – hvilke vurderinger lå bak kjøpet og hva/hvem var involvert i beslutningen? Hvilke følelser var involvert i prosessen fra du identifiserte tok beslutningen om å kjøpe en gave til gaven ble gitt bort? Lag små tekstbokser og illustrasjoner. Nå skal du fylle bunnlinjen av gråpapiret med en visualisering av alle personer, steder og ressursbruk som er involvert fra gaven var råmaterialer fram til det du ser som sannsynlig slutt på produktets livssyklus. Start med råmaterialene til venstre og bruk foto, små tegninger og tekstbokser for å arbeide deg gjennom livsløpet til gaven. Prøv å gjøre kartleggingen så virkelighetstro som mulig. Der du mangler informasjon setter du inn det du anser som mest sannsynlig. Skill spekulasjoner og faktaopplysninger ved hjelp av ulike farger. «The important thing is your thoughtfulness and seeing your partner's face light up once they finally open up that gift box. So without further ado, here are our top 10 gift ideas for 31 December» (4 True Lovers, 2014). Figur 1. Gaveøkonomi. Illustrasjon, Eva Lutnæs Kritisk refleksjon: 1. Hvem tjener og hvem taper i gaveøkonomien? Sett symboler som synliggjør mulige negative konsekvenser for miljø og personer som er involvert på kartet. Tenk «worst case scenario» 2. Identifiser og diskuter etiske dilemmaer ved gaveøkonomien og relater dem til ditt eget forbruk. Hvorfor kjøper vi egentlig gaver til de som «har alt fra før»? Hvis gavers funksjon er å gjøre godt, hvordan kan gaveøkonomien endres? Framtidsscenario: Marker et aspekt ved gaveøkonomien i kartleggingen av produktets livsløp som du vil granske nøyere – et sted der du kan identifisere et potensial for forbedring. Nå skal du bruke den øverste delen av gråpapiret til å skissere mulige framtidsscenario der du skaper løsninger som kan endre gaveøkonomien mot mer sosialt rettferdige og miljøvennlige praksiser på et personlig og/eller samfunnsmessig plan. Eksempel: Hvordan kan fabrikkarbeidere i Asia sikres et levebrød, samtidig som eksport av varer reduseres til en tredjedel? B Være eller ha – livsglede, forbruk og identitet Desorienterende dilemma: Behovet for det siste nye er en viktig drivreim i forbrukskulturen, men fører (over)forbruk til at livskvaliteten din forbedres? «People need new ways to live that focus more on being and less on having» (Ehrenfeld, 2008). Figur 2. Være eller ha? Illustrasjon, Eva Lutnæs GIGA-mapping: Kartlegg kompleksiteten ved hvordan forbruk er relatert til konstruksjon av identitet, drømmer, markedsmekanismer og livskvalitet ved å lage en collage på gråpapir. 1. Hvordan er forbruk relatert til din opplevelse av lykke i livet, og hvordan er tingene du kjøper relatert til den du er? Illustrer forholdet mellom lykke, forbruk og identitet i en collage av tekst og bilder. 2. Lag en ny collage der du kartlegger mekanismer i forbrukskulturen som har til hensikt å skape behov og øke salg. Tenk bredt og få med så mange påvirkningsfaktorer som mulig. Kritisk refleksjon: 1. Sett deg ned i stillhet og skriv ned de viktigste faktorer for din livsglede. Hvilke koblinger finnes mellom disse faktorene og forbruk? Er det noen sammenfallende punkt? Kan du redusere forbruket uten å redusere livsgleden? Hvilke varer ville du redusert forbruket av først og hva anser du som helt nødvendig? 2. Diskuter miljømessige konsekvenser av vårt ønske om stadig å kjøpe nye ting. Hva kan gjøres med mekanismene i forbrukskulturen som fører til overforbruk? Er det noen mekanismer i samfunnet som begrenser forbruk? Hvilke politiske endringer kan styre markedet? Hva kan du gjøre som enkeltperson? Framtidsscenario: Forestill deg en ideell verden der behovet for stadig nye ting er erstattet av andre levemåter og mønster for forbruk. Velg ut en løsning som du visualiserer. Oppsummering Denne artikkelen fører sammen fem tekster om refleksjon skrevet av Dewey (1933 [1910]), Freire (1970), Schön (1983), Mezirow (1990) og Brookfield (2010). Formålet har vært å diskutere operasjonaliseringen av kritisk refleksjon som konkrete læringserfaringer i konteksten «Utdanning for bærekraftig forbruk» (UBF). De fem tekstene har ulike agendaer, men jeg har identifisert en felles struktur i hvordan refleksjon beskrives som en spesifikk tankeprosess med fire faser: 1. Konfronterende, 2. Eksplorativ, 3. Vurderende, 4. Transformativ. Konkretiseringen av de fire fasene gir et bidrag til det teoretiske fundamentet, forståelsen av hva som kjennetegner i kritisk refleksjon, utover denne artikkelens spesifikke tematikk. Et viktig skille mellom de fem tekstene er hvorvidt refleksjon knyttes til begrepet kritisk. Refleksjon uten prefikset kritisk opererer mot forbedringer innenfor rammen av de etablerte kunnskapsfelt, mens kritisk refleksjon søker å rokke ved fundamentet for det etablerte. Innen UBF bygger de opp under to ulike, men nødvendige roller; den reflekterte forbruker og systemkritikeren. Den reflekterte forbruker kan gjøre viktige justeringer i forbruksmønster innenfor rammen av det etablerte systemet, stopper opp i butikken og stiller seg spørsmålet: «trenger jeg virkelig dette?», eller «hvorfor ønsker jeg å kjøpe dette?». En aktør som er trent i kritisk refleksjon har verktøy til å rokke ved fundamentet for forbrukssamfunnet og fremme de store systemendringene som FNs klimapanel etterspør. Tekstene om refleksjon har sin styrke på bevisstgjøring om årsaker til og konsekvenser av egen tenkning, men hvordan en kommer fra økt forståelse, Fase 1–3 og over til transformasjon, Fase 4, er mindre utdypet. Kritisk refleksjon er en todelt prosess: bevisstgjøring om ulike virkelighetsoppfatninger og utforskning av alternative praksiser. Gjennom UBF bør elever og studenter bli bevisst sin rolle som del av problemet, adressere hvordan egne holdninger og handlingsmønstre som forbruker påvirker miljøet og menneskenes muligheter for utvikling både lokalt og globalt: Men for å kunne agere som ansvarlige forbrukere må de også tenke på seg selv som en del av løsningen, bli klar over egen kapasitet til å endre virkeligheten. David Orr forener bevisstgjøring og endringskompetanse i det han beskriver som forutsetningen for økologisk literacy: «the study of environmental problems is an exercise in despair unless it is regarded as only a preface to the study, design and implementations of solutions» (Orr, 1992, s. 94). Kjernekapasiteten er å kunne konstruere alternative forbruksmønstre, se for seg ulike framtidsscenario og identifisere hvordan ting burde vært. Dette aktualiserer designkompetanse som et viktig ledd i UBF. Systemorientert design gir metoder til å håndtere kompleks problematikk som forbrukskultur og globale klimautfordringer konkret og visuelt, og kan forenes med de fire fasene i kritisk refleksjon for å skape læringserfaringer som utfordrer elever og studenter til å tenke nytt om forbrukskultur på det personlige og samfunnsmessige plan. Den eksplorative Fase 2, kan utfoldes gjennom GIGA-mapping, der elever eller studenter lager en stor collage med bilder og tekst med mål om å favne kompleksitet, relasjoner og gjensidig avhengighet i forbrukskulturen, egne tankemønstre og konteksten som omgir individuelle vaner som forbruker. Det detaljerte og informasjonsmettede kartet kan brukes i Fase 3 for å granske forbrukskulturen og stille kritiske spørsmål. Samtidig gir kartet et konkret utgangspunkt for den transformative og løsningsrettede Fase 4 som identifiserer områder for forbedring og utforsker nye framtidsscenario for mer bærekraftig produksjon, handel og forbruk. I innledningen trekker jeg frem hvordan UBU gir skolen et utfordrende dobbeltoppdrag som kulturbærer og kulturkritiker. Alvoret i klimaendringene og nødvendigheten av et radikalt skifte både i individuelt forbruk og modeller for samfunnsutvikling gjør at jeg har vanskelig for å se hvordan utdanning kan forberede elever og studenter på de utfordringene som vil møte dem uten å ta oppdraget som kulturkritiker parallelt med oppdraget som kulturbærer. Ved utforskningen av de fem tekstene ble jeg overrasket over hvordan ubehag, konflikt og tvil ble fremmet som startpunktet for kritisk refleksjon. Fase 1 konfronterer mennesket som individ og setter deres tankemønstre på prøve. Det er ingen distansert analyse av andres meninger og handlinger, men eleven eller studentens livsverden som er omdreiningspunktet. Kritisk refleksjon i konteksten UBF krever lærere som har mot til å skape brudd i vante tankemønstre, som setter små dagligdagse handlinger og meninger inn i en større sammenheng og utfordrer elever og studenter til å ta ansvar for det de gjør og det de velger å ignorere. Eva Lutnæs Postdoktor, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi kunst og design, Institutt for estetiske fag E-post: email@example.com Eva Lutnæs Kritisk refleksjon og systemorientert design – Bevisstgjøring og endringskompetanse gjennom Utdanning for bærekraftig forbruk Referanser 4 True Lovers. (2013). Top 10 Gift Ideas that will show your love for your valentine on this years ending. Hentet 31. januar 2015 fra http://4truelovers.blogspot.no/2014/12/top-10-gift-ideas-that-willshow-your.html Askeland, G. A. (2006). Kritisk reflekterende - mer enn å reflektere og kritisere. Nordisk sosialt arbeid, 26(02), 123-135. Boehnert, J. (2013). Ecological Literacy in Design Education: A Foundation for Sustainable Design. I J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I Digranes & E. Lutnæs (Red.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education Researchers vol. 1. (s. 442-457). Oslo: ABM-media. Brookfield, S. (2010). Critical Reflection as an Adult Learning Process. I N. P. Lyons (Red.), Handbook of reflection and reflective inquiry: mapping a way of knowing for professional reflective inquiry (s. 215236). New York: Springer. Buckingham, D. (1998). Peadagogy, parody, and political correctness. I D. Buckingham (Red.), Teaching popular culture: beyond radical pedagogy (s. 63-87). London: UCL Press. Capra, F. (1996). The web of life: a new scientific understanding of living systems. New York: Anchor Books, Doubleday. Cloud, J. P. (2005). Some Systems Thinking Concepts for Environmental Educators during the Decade of Education for Sustainable Development. Applied Environmental Education & Communication, 4(3), 225-228. doi: 10.1080/15330150591004625 Dewey, J. (1933). How we think: a restatement of the relation of reflective thinking to the educative process Boston: Houghton Mifflin. . Ehrenfeld, J. R. (2008). Sustainability by design: a subversive strategy for transforming our consumer culture. New Haven: Yale University Press. Fallingen, N. (2014). Business as usual? - Hvordan kultivere økoliteracy i grunnskolefaget Kunst og håndverk og valgfaget Design og redesign? (Masteroppgave). Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo. Fook, J. (2011). The Development of Critical Reflection. I G. A. Askeland (Red.), Kritisk refleksjon i sosialt arbeid (s. 13-16). Oslo: Univeritetsforlaget. Freire, P. (1970). Pedagogy of the oppressed. New York: Seabury Press. Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Fremtiden i våre hender. (2014). Slik kjøper du miljøvennlige klær. Hentet 12. februar 2015 fra http://www.framtiden.no/gronne-tips/klar/slik-kjoper-du-miljovennlige-klar.html Giddens, A. (2011). The politics of climate change (2. utg). Cambridge: Polity. Greenwood, D. (2010). Chocolate, Place, and a Pedagogy of Consumer Privilege. I J. A. Sandlin & P. McLaren (Red.), Critical pedagogies of consumption: living and learning in the shadow of the "shopocalypse" (s. 193-200). New York: Routledge. Gunnerød, S. (2014). Søppelets ambivalens i samtidskunsten: kan kunst påvirke vårt syn på samfunnets avfallsprodukter? (Doktorgradsavhandling). Universitetet i Bergen, Bergen. Illeris, H. (2012). Nordic contemporary art education and the environment: Construction an epistemological platform for Art Education for Sustainable Development (AESD). InFormation. Nordic Journal of Art and Research, 1(2), 77-93. doi: 10.7577/information.v1i2.221 IPCC, I. P. o. C. C. (2014). Climate Change 2014. Mitigation of Climate Change. Summary for Policymakers. Jickling, B., & Wals, A. E. J. (2008). Globalization and environmental education: Looking beyond sustainable development. Journal of Curriculum Studies, 40(1), 1-21. doi: 10.1080/00220270701684667 Kolko, J. (2012). Transformative learning in the design studio. Interactions Magazine, 19(6), 82-83. doi: 10.1145/2377783.2377801 Kunnskapsdepartementet. (2008). Formålet med opplæringa. Hentet 17. desember 2015 fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1 Kunnskapsdepartmentet. (2012). Kunnskap for en felles framtid : Revidert strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2012-2015. Hentet 15. september 2014 fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/uh/rapporter_og_planer/strategi_for_ubu.pd f Lifton, R. J., & Falk, R. A. (1982). Indefensible Weapons: The Political and Psychological Case against Nuclearism. New York: Basic books. Lyons, N. P. (2010). Reflection and Reflective Inquiry: Critical Issues, Evolving Conceptualizations, Contemporary, Claims and Future Possibilities. I N. P. Lyons (Red.), Handbook of reflection and reflective inquiry: mapping a way of knowing for professional reflective inquiry (s. 3-22). New York: Springer. doi: 10.1007/978-0-387-85744-2 Martin, S. (2008). Sustainable Development, Systems Thinking and Professional Practice. Journal of Education for Sustainable Development (1), 31-40. doi: 10.1177/097340820800200109 Mayer, M., & Tschapka, J. (Red.). (2008). Engaging youth in sustainable development. Learning and Teaching Sustainable Development in Lower Secondary Schools. Brussel: Environment and School Initiatives (ENSI). Meadows, D. H., & Wright, D. (2008). Thinking in systems: a primer. White River Junction, Vermont: Chelsea Green Publishing. Mezirow, J. (1978). Education for Perspective Transformation: Women's re-entry programs in community college. New York: Teachers College. Mezirow, J. (1990). Fostering critical reflection in adulthood: a guide to transformative and emancipatory learning. San Fransisco, Ca: Jossey-Bass Inc. Nielsen, L. M. (2013). Design Learning for Tomorrow – Design Education from Kindergarten to PhD. I J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I Digranes & E. Lutnæs (Red.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the 2nd International Conference for Design Education Researchers vol. 1-4. (s. i-iii). Oslo: ABM-media. Nordland, E. (1999). Innledning. I P. Freire (Red.), De undertryktes pedagogikk. , s. 9-17). Oslo: Gyldendal akademisk. Nordström, G. Z., & Romilson, C. (1970). Bilden, skolan och samhället. Stockholm: Bokförlaget Aldus/Bonniers. Norgaard, K. M. (2011). Living in denial: climate change, emotions, and everyday life. Cambridge, Mass: MIT Press. doi: 10.7551/mitpress/9780262015448.001.0001 Orr, D. W. (1992). Ecological literacy: education and the transition to a postmodern world. Albany: State University of New York Press. Porter, T., & Cordoba, J. (2009). Three Views of Systems Theories and Their Implications for Sustainability Education. Journal of Management Education, 33(3), 323-347. doi: 10.1177/1052562908323192 Raskin, P. D. (2008). World lines: A framework for exploring global pathways. Ecological Economics, 65(3), 461-470. doi: 10.1016/j.ecolecon.2008.01.021 Romm, J., Paulsen, A., & Sevaldson, B. (2014). Practicing Systems Oriented Design: a guide for businesses and organisations that want to make real changes. Oslo: The Oslo School of Architecture and Design. Ryle, G. (1949). The concept of mind. London: Hutchinson. Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner: how professionals think in action. New York: Basic Books. Schön, D. A. (1992). The Theory of Inquiry: Dewey's Legacy to Education. Curriculum Inquiry, 22(2), 119-139. doi: 10.2307/1180029 Sevaldson, B. (2011). GIGA-mapping: Visualisation for complexity and systems thinking in design. Paper presented at the MAKING DESIGN MATTER! Proceedings of the Nordes'11: The 4th Nordic Design Research Conference, Helsinki. Sevaldson, B. (2013). Systems Oriented Design: The emergence and development of a designerly approach to address complexity. I J.B. Reitan, P. Lloyd, E. Bohemia, L. M. Nielsen, I Digranes & E. Lutnæs (Red.), Design Learning for Tomorrow. Design Education from Kindergarten to PhD. Proceedings from the Eva Lutnæs Kritisk refleksjon og systemorientert design – Bevisstgjøring og endringskompetanse gjennom Utdanning for bærekraftig forbruk 2nd International Conference for Design Education Researchers vol. 4. (s. 1765-1786). Oslo: ABMmedia. Simon, H. A. (1969). The sciences of the artificial (Vol. 136). Cambridge, Mass: M.I.T. Sterling, S. (2010). Transformative Learning and Sustainability: sketching the conceptual ground. Learning and Teaching in Higher Education. (5), 17-33. Stibbe, A. (2009). The Handbook of sustainability literacy: skills for a changing world. Devon: Green Books. The consumer citizenship network. (2012). Partnership for education and research about responsible living Final report 2009-2012. Hamar: Hedmark University College UNCED. (1992). Agenda 21. Hentet 17. januar 2015 fra https://sustainabledevelopment.un.org/content/documents/Agenda21.pdf UNEP. (2010). Here and now! Education for sustainable consumption. Recommendations and Guidelines Hentet 12. oktober 2014 fra http://www.unep.org/pdf/Here_and_Now_English.pdf. UNEP. (2011). Visions for Change. Recommendations for Effective Policies on Sustainable Lifestyles. Hentet 17. desember 2015 fra http://www.unep.org/pdf/DTIx1321xPA-VisionsForChange%20report.pdf UNESCO. (1997). A transdisciplinary vision for concerted action. Hentet 10. januar 2015 frahttp://www.unesco.org/education/tlsf/mods/theme_a/popups/mod01t05s01.html UNESCO. (2005). United Nations Decade of Education for Sustainable Development (2005-2014): International Implementation Scheme E. sector (Ed.) Hentet 15. januar 2015 fra http://unesdoc.unesco.org/images/0014/001486/148654e.pdf UNESCO. (2012). ESD. Building a better fairer world for the 21st century. Hentet 15. januar 2015 fra http://unesdoc.unesco.org/images/0021/002166/216673E.pdf UNESCO. (2014a). Education for Sustainable Development. Hentet 11. oktober 2014 fra http://www.unesco.org/new/en/education/themes/leading-the-international-agenda/education-forsustainable-development/education-for-sustainable-development/ UNESCO. (2014b). Shaping the Future We Want. UN Decade of Education for Sustainable Development (20052014) Final Report. Hentet 17. desember 2014 fra https://sustainabledevelopment.un.org/content/documents/1682Shaping%20the%20future%20we%20w ant.pdf UNESCO. (2014c). Sustainable lifestyles. Hentet 17. desember 2014 fra http://www.unesco.org/new/en/education/themes/leading-the-international-agenda/education-forsustainable-development/sustainable-lifestyles/	3.359375
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: 2010/3/0051 Prosjektnavn: Batteriladeren Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn Forord: Denne rapporten tar for seg hensikt, gjennomføring og resultater for rehabiliteringsprosjektet "Batteriladeren" som ble gjennomført i fylkeslaget til Foreningen for hjertesyke barn (FFHB) i Oslo/Akershus i 2011. Prosjektleder var Sissel Holm-Sandnes. I tillegg har Ressursgruppa i FFHB vært delaktige. Dette er en gruppe som hovedsakelig jobber med sorgsamlinger, og som har god skolering i samtale med foreldre til hjertebarn og som har erfaring fra samtalegrupper. Sammendrag: BAKGRUNN: Det å få et hjertesykt barn endrer hele familiesituasjonen for de som blir berørt. Dette fører ofte til mange og lange sykehusopphold med mye usikkerhet om fremtiden. Det å få et barn med medfødt hjertefeil berører ikke bare foreldrene. Det påvirker også i stor grad både søsken, besteforeldre og øvrig familie. Hjertebarnsforeldre har ofte en slitsom hverdag, hvor usikkerhet omkring barnets sykdomsbilde kan være vanskelig å takle. Der de ofte kan føle seg alene i situasjonen. PROSJEKTETS MÅLSETNING. Målsetting for prosjektet er å ha en weekendsamling for hjertebarnsforeldre. Gjennom gruppesamtaler kan de dele erfaringer fra hverdagen, som pårørende til ett barn med kronisk sykdom. I løpet av samlingen får de luftet frustrasjoner og bekymringer sammen med andre i samme situasjon, som kan forstå hva de går igjennom. Her får også foreldreparene mulighet til å forstå den andre parten bedre, da de her har tid til å snakke om opplevelser de ikke har overskudd til å sette fokus på hjemme. Mange foreldre med kronisk syke barn sliter med parforholdet. Ved å gjennomføre en slik helg vil de komme ut med nytt pågangsmot og nye bekjentskaper som kan lette hverdagene som kommer. PROSJEKTETS MÅLGRUPPE Målgruppen er hjertebarnsforeldre i Oslo og Akershus BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN En samling fra fredag kveld til søndag. Fredag var en "bli kjent" kveld. Lørdag og søndag: Gruppesamtaler med leder. Søndag avsluttet med felles samling og oppsummering. Gruppene ble ledet av representanter fra ressursgruppen i Foreningen for hjertesyke barn, som har skolering i å ha samtalegrupper. Det var seks foreldre + to ledere i hver gruppe. PROSJEKTETS BETYDNING Vi ønsket å hjelpe hjertebarnsforeldre til å få overskudd til hverdagens oppgaver. Slik at de bedre kan støtte sine hjertebarn, ikke bare med å overleve, men å leve ett mest mulig normalt liv. Og ikke minst ha overskudd til også å ta seg av eventuelle søsken i familien som også blir berørt av å få et kronisk sykt søsken. Vi fikk gode tilbakemeldinger om at prosjektet var vellykket og i henhold til våre målsetting. Vi håper på å kunne gjennomføre flere slike samlinger, da vi har fått innspill om at det er behov for dette blant flere av våre medlemmer. Brukte litt mer enn budsjettert da vi måtte bytte tid og sted. Litt dyrere. Innholdsfortegnelse Kap 1: Bakgrunn for prosjektet Kap 2: Prosjektgjennomføring Kap 3: Resultater og resultatvurdering Kap 4: Oppsummering/Videre planer Kap 1: Bakgrunn for prosjektet Det å få et hjertesykt barn endrer hele familiesituasjonen for de som blir berørt. Dette fører ofte til mange og lange sykehusopphold med mye usikkerhet om fremtiden. Det å få et barn med medfødt hjertefeil berører ikke bare foreldrene. Det påvirker også i stor grad både søsken, besteforeldre og øvrig familie. Hjertebarnsforeldre har ofte en slitsom hverdag, hvor usikkerhet omkring barnets sykdomsbilde kan være vanskelig å takle. Der de ofte kan føle seg alene i situasjonen. Målsetting for prosjektet er å ha en weekendsamling for hjertebarnsforeldre. Gjennom gruppesamtaler kan de dele erfaringer fra hverdagen, som pårørende til ett barn med kronisk sykdom. I løpet av samlingen får de luftet frustrasjoner og bekymringer sammen med andre i samme situasjon, som kan forstå hva de går igjennom. Her får også foreldreparene mulighet til å forstå den andre parten bedre, da de her har tid til å snakke om opplevelser de ikke har overskudd til å sette fokus på hjemme. Mange foreldre med kronisk syke barn sliter med parforholdet. Ved å gjennomføre en slik helg vil de komme ut med nytt pågangsmot og nye bekjentskaper som kan lette hverdagene som kommer. Målgruppen er hjertebarnsforeldre i Oslo og Akershus Kap 2: Prosjektgjennomføring En samling fra fredag kveld til søndag. Fredag var en "bli kjent" kveld. Lørdag og søndag: Gruppesamtaler med leder. Søndag avsluttet med felles samling og oppsummering. Gruppene ble ledet av representanter fra ressursgruppen i Foreningen for hjertesyke barn, som har skolering i å ha samtalegrupper. Det var seks foreldre + to ledere i hver gruppe. Kap 3: Resultater og resultatvurdering Vi ønsket å hjelpe hjertebarnsforeldre til å få overskudd til hverdagens oppgaver. Slik at de bedre kan støtte sine hjertebarn, ikke bare med å overleve, men å leve ett mest mulig normalt liv. Og ikke minst ha overskudd til også å ta seg av eventuelle søsken i familien som også blir berørt av å få et kronisk sykt søsken. Vi fikk gode tilbakemeldinger om at prosjektet var vellykket og i henhold til vår målsetting. Vi håper på å kunne gjennomføre flere slike samlinger, da vi har fått innspill om at det er behov for dette blant flere av våre medlemmer. Brukte litt mer enn budsjettert da vi måtte bytte tid og sted. Litt dyrere. Kap 4: Oppsummering/Videre planer Deltakerne på samlingen kom med tilbakemeldinger om at samlingen var nyttig. Vi anser den som vellykket og i henhold til vår målsetting. Vi håper på å kunne gjennomføre flere slike samlinger, da vi har fått innspill om at det er behov for dette blant flere av våre medlemmer.	2.703125
Skottland, Orknøyene og Shetland 31. juli – 5. august 2024 En opplevelse med fly, båt og buss fra øy til øy Besøk Skottland, Shetland og Orknøyene. en reise tilbake i historien. Her finnes sterke bånd til vikingene som inntog øyene for mer enn 1000 år siden. Fra da til middel- alderen ble det snakket norsk på Orknøyene. På slutten av 700tallet vendte norske vikinger seg mot Shetland og gjorde seg til herre over dem før år 900. De kalte øyene Hjaltland og stedsnavn og språk har stadig et nordisk preg. Forbindelsen med Bergen var livlig i hele middelalderen. Dag 1: ONSDAG 31. JULI Aberdeen – Slott og destilleri M Vi flyr tur/retur med Widerøe fra Bergen (SAS fra Oslo til Aberdeen via Stavanger på utreisen). Tilslutning fra andre byer på forespørsel. Ankomst Aberdeen kl 09.55 og vi gjør en orienteringstur uten lokalguide i Aberdeen. Lunsj på egen hånd og fritid. Vi sjekker inn kl 18.00 og spiser middag på fergen til Lerwick, Shetland (19.00-07.30.) Dag 2: TORSDAG 1. AUG Shetland Nord, Lerwick F, L, M Frokost om bord før vi ankommer Lerwick fergeterminal. Vi skal ta vår buss 08.30 og vår lokale guide helt nord på øya for å se de vakre klippeformasjonene og historiske bosetningene. Etter dette skal vi til Scalloway for en hyggelig fish and chips lunsj. Etter lunsjen skal vi høre om Shetland Bus og Shetlandsgjengen som trafikkerte over Nordsjøen under 2. verdenskrig. Vi besøker minnesteinen, ser «Norway»-huset og Olavsslippen. Etter en innholdsrik dag innsjekk på hotel Shetland Hotel*** i Lerwick, der vi også spiser middag. Dag 3: FREDAG 2. AUG Shetland Syd – Orkenøyene F, M I dag skal vi til sydsiden av øya for å se bla Jarlshof prehistoriske og norske bosetting, fyrtårnet og den flotte naturen. Spesielt Mousa har et utrolig fugleliv, med det såkalte "Broch of Mousa", et rundtårn som menes å være nesten 5.000 år gammelt. Tilbake i Lerwick skal vi ha fritid for lunsj på egen hånd i Shetlands største by Lerwick (7,500 innbyggere). Innsjekking kl 16.30 og avreise kl 17.30 med ferge til Kirkwall med middag om bord. Ankomst kl 23.00 til Kirkwall der vi sjekker inn på våre hotell for 2 netter. PRIS PER PERSON NOK 25 860 i delt dobbeltrom ved min. 12 påmeldte deltagere Enkeltromstillegg: 4 750 TUREN INKLUDERER: * Fly fra Bergen eller Oslo til Aberdeen og tur og retur (for Oslo retur kun til Stavanger) * Transport med komfortabel turbuss på hele turen * 4 overnattinger på 3**+ hotell m frokost 5 middag og 3 lunsjer m drikke (ikke på fergene) og kaffe/te * 2 netter i dobbel lugar med frokost på ferger (også middag uten drikke fra Aberdeen) * Inngang på museer og til severdigheter * Øl-, whisky- og gin destilleri med smaksprøver og lunsj * Dunrobin slott og hage * Lokale engelsk talende guider * Reiseleder fra Travel and Learn Travel and Learn er medlem av reisegarantifondet IKKE INKLUDERT: * tilslutning fra andre byer * Viner og drinker utenom det som er inkludert ved måltider (ikke drikke på fergene) * Tips til bussjåfører og guide * flyskatt (7.12.23) kr 1 137 fra Bergen. Påmelding snarest Merk at alle på denne reisen selv må klare å bære kofferter opp trapper i hoteller og på ferger – uten heis! En god del gåing må regnes med! Betalings og avbestillingsbetingelser: Ved påmelding påløper depositum kr 3500 og resten ca 2 mnd før avreise. Avbestilles turen fra 150 - 121 dager før avreisedato, kreves et gebyr på kr 2 500,-. Avbestilles turen fra 120 - 91 d før avreisedato, kreves et gebyr tilsvarende innbetalt depositum. Avbestilles turen fra 90 - 61 dager før avreisedato, vil det kreves 50 % av turprisen. Avbestilles turen 60 dager eller mindre før avreisedato, eller ved manglende fremmøte på avreisedagen, vil 100 % av turprisen kreves inn. Det samme gjelder dersom man mangler nødvendige papirer for å delta på hele reisen. Be eventuelt om å få tilsendt våre "standard reisevilkår og avbestillings regler i sin helhet" Den pulserende hovedstaden med et viking-hjerte er en travel by og har et historisk sentrum fullt av karakter. Offisielt en konge-borg siden 1486, kommer Kirkwalls navn fra det norrøne 'Kirkjuvagr', som betyr 'kirken ved bukten'. Orknøyene er spesielt kjente for den fantastiske naturen, rike dyrelivet og arkeologiske utgravinger. Med buss og lokal guide besøker vi Standing Stones of Stenness, Ring of Brodgar og. Lunsj på Orkeny Brewery med smaksprøver. Skara Brae er et av flere steder på Orknøyene som utgjør hjertet av Neolithic Orkney - UNESCOs verdensarvliste. Denne landsbyen dateres til 3000 f.Kr. og er forut for de egyptiske pyramidene. Skara Brae-bosetningen - skjult under jorden til en storm avdekket den i 1850 - inkluderer en rekonstruksjon av et av de gamle husene. Etter dette skal vi til hovedstaden Kirkwall og vi besøker St Magnuskate-dralen og har litt fritid og middag i Kirkwall. Overnatting på våre hotell i Kirkwall. Dag 5: SØNDAG 4. AUG Kirkwall - «Highlands» i Skottland F, L, M I dag besøker vi først Mainlands sydlige del med Scapa, Italian church og Churchill Barriers samt St. Margreths Hope, før vi skal ha en fordrink og litt å tygge på i gindestilleriet i Kirkwall sentrum. Vi har litt fritid før vi fortsetter vi turen til Stromness for innsjekking kl 15.45 på fergen til Scrabster kl 16.45, Nord Skottland. Fergen (90 min) seiler til Scrabster ved den lille byen Torso. Underveis seiler fergen forbi øya Isle of Hoy, hvor man på en klar dag kan se klippeformasjonen Old Man of Hoy. Kl 18.15 ankommer fergen til Scrabster helt nord i Highlands, Skottland. Vi skal overnatte og spise middag i Torso. Dag 6: MANDAG 5. AUG Aberdeen – Hjemreise F Etter frokost blir første stopp Dunrobin slott (kl 10.00-10.45) og hagene som er en utrolig flott severdighet. Vi passerer flere steder som har navn fra vikingene. Dingwall er avledet av «Thingvalla», Tain er det norrøne ordet for «ting» og wick er «vik». Vi tar retningen direkte mot flyplassen i Aberdeen. Innsjekk kl 15.50 for retur fly med Widerøe til Bergen – ankomst Flesland kl 21.10 (Innsjekk kl 14.15 for hjemreise kl 16.10 til Stavanger ank. kl 18.25 (Fly til Gardermoen OSL og Trondheim må kjøpes separat fra Stavanger som uavhengig billett). PÅMELDING på mail til: post @ travelandlearn.no eller på tel: 47 89 60 60 kgs 13.12.23	2.046875
TILDELINGSBREV TIL FORBRUKERRÅDET 2024 Erik Saglie ______________________ ekspedisjonssjef Helge Agneberg _____________________ seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer INNHOLD 1. Innledning I tildelingsbrevet stiller departementet til disposisjon bevilgningene til Forbrukerrådet for 2024, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2023-2024) og Innst. 14 S (2023-2024) Videre redegjør departementet for mål, prioriteringer, forventninger, rapporteringskrav og oppdrag som gjelder for Forbrukerrådet i 2024. I tillegg til føringer i tildelingsbrevet, gjelder føringer og krav gitt i Instruks for økonomi- og virksomhetsstyringen i Forbrukerrådet. Eventuelle nye styringssignaler og budsjettildelinger i løpet av 2024 vil bli gitt i supplerende tildelingsbrev. Dersom Forbrukerrådet i løpet av året vesentlig endrer egne planer og prioriteringer omtalt i tildelingsbrevet, eller ser behov for endringer i spesifikke oppdrag som rådet har påtatt seg, skal departementet orienteres. 2. Forventninger til virksomheten i 2024 For 2024 gjelder følgende mål for forbrukerpolitikken, jf. Prop. 1 S (2023-2024): - En sterkere stilling for forbrukerne i møte med digitaliseringen - Et godt system for klagebehandling som er kjent for forbrukerne - Et effektivt tilsyn på prioriterte områder - Bedre forutsetninger for et bærekraftig forbruk Som interesseorganisasjon for forbrukerne skal Forbrukerrådet særlig medvirke til at de to første og det siste av disse fire målene blir realisert, jf. omtale nedenfor. Forbrukerrådets hovedoppgaver er, jf. vedtektenes § 2, å: - drive interessepolitisk arbeid overfor myndigheter, organisasjoner og næringsdrivende, og sette forbrukerspørsmål på dagsorden i samfunnsdebatten. o Som en del av dette skal Forbrukerrådet prøve prinsipielle saker for retten og delta i og bidra til å videreutvikle systemet for forbrukerklagenemnder. - bistå og dyktiggjøre forbrukere gjennom å gi informasjon, råd og veiledning om rettigheter, plikter og andre relevante forbrukerspørsmål. o Som del av dette skal Forbrukerrådet drifte, vedlikeholde og videreutvikle informasjonsportaler rettet mot forbrukerne og Kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet. Målene, prioriteringene og parameterne som omtales i tildelingsbrevet er ikke uttømmende for Forbrukerrådets aktiviteter i 2024. Departementet legger til grunn at Forbrukerrådet blant annet har de prioriteringer med tilhørende rapporterings- og resultatkrav for virksomheten i 2024 som følger av punktene nedenfor. I henhold til statsansatteloven § 39 a, kan en virksomhet fastsette at ansatte i bestemte stillinger skal registrere sine verv og økonomiske interesser. Formålet med registreringen er å forebygge interessekonflikter, og gjennom åpenhet bidra til tillit til forvaltningen. Barne- og familiedepartementet viser til punkt 4.3 i tildelingsbrevet for en nærmere bestilling. 2.1. Rollen som interesseorgan En viktig oppgave for Forbrukerrådet er å videreføre og løpende utvikle virksomheten som en synlig, uavhengig, relevant og slagkraftig interesseorganisasjon for forbrukerne. Forbrukerrådet har etter vedtektenes § 3 en fri og uavhengig stilling i arbeidet med å definere og fremme interessepolitiske saker. Departementet definerer derfor ikke styringsparametere og resultatkrav for denne delen av Forbrukerrådets arbeid. Forbrukerrådet har informert om at virksomheten selv legger følgende prioriteringer til grunn for det interessepolitiske arbeidet i 2024: - Digitaliseringen og overgangen til et bærekraftig samfunn påvirker alt forbruk og alle forbrukere. Sammen med faren for økonomisk sårbarhet hos forbrukerne er dette tema som vil prege de interessepolitiske prioriteringene i Forbrukerrådet. - I møte med dyrtiden vil Forbrukerrådet arbeide for at unge forbrukere kan spare penger og miljø ved å gi råd og utvikle tjenester som gjør det enklere og rimeligere å ta bærekraftige valg. - Forbrukerrådet skal skape forståelse for at overgangen til et bærekraftig samfunn må sette forbrukernes bidrag og behov i sentrum. Forbrukerne må være like godt beskyttet om de velger å leie, lease eller låne en vare som å kjøpe den. - Høye renter og priser påvirker forbrukerne. Forbrukerrådet skal bidra med relevant informasjon og beslutningsgrunnlag knyttet til forbrukernes økonomiske situasjon. - Forbrukerrådet vil i 2024 arbeide for å bygge kjennskap til forbrukerrettighetene og rådets tjenester blant unge forbrukere. Departementet oppfatter ikke denne listen over interessepolitiske prioriteringer som uttømmende, og legger til grunn at Forbrukerrådet - med grunnlag i egne vurderinger og innenfor rammene av tilgjengelige ressurser - også vil definere og fremme andre interessepolitiske saker i 2024. Rapporteringskrav: RK1. Forbrukerrådet oppsummerer sine viktigste aktiviteter og gir en kort vurdering av resultatene knyttet til rollen som interesseorgan i årsrapporten. 2.1.1. Forbrukerinteresser i standardisering Departementet legger til grunn at Forbrukerrådet viderefører arbeidet med å sikre forbrukerinteresser i standardiseringsarbeid nasjonalt og internasjonalt. BFD vil gjennom 2024 ha dialog med Forbrukerrådet om utviklingen av det nye fagrådet for brukerinteresser i standardisering. 2.2. Forbrukerrådets informasjonsvirksomhet, medregnet markedsportaler En sentral oppgave for Forbrukerrådet som interesseorganisasjon er å informere om forbrukernes rettigheter og plikter. Oppgaven innebærer blant annet å veilede forbrukerne om hvilke rettigheter og plikter de har, og om hvordan de skal gå fram for å ta saker videre i forbrukerklagesystemet dersom de ikke selv når fram med sine krav overfor selgere. Forbrukerrådet skal legge vekt på å tilrettelegge informasjonen slik at den også når ut til forbrukere med særlige behov, inkludert personer med dårlige norskkunnskaper. For å hjelpe flest mulig, skal Forbrukerrådet i informasjonsarbeidet legge vekt på å gi hjelp til selvhjelp, fortrinnsvis via nettsiden Forbrukerrådet.no og digitale verktøy. Som interesseorganisasjon kan Forbrukerrådet også spille en viktig rolle i arbeidet med å formidle informasjon og kunnskap som gjør det enklere å ta valg som bidrar til et mer bærekraftig forbruk, jf. avsnitt nedenfor om Forbrukerrådet som kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet. Markedsportalene Forbrukerrådet har ansvar for (finansportalen.no og strømpris.no) skal sette forbrukerne bedre i stand til å ta informerte valg og utøve forbrukermakt. Portalene kan i tillegg bidra til økt konkurranse, lavere priser, bedre kvalitet og effektivitet i økonomien. Forbrukerrådets tjenesteutvikling skal følge pålegg og anbefalinger i Kommunal- og distriktsdepartementets årlige digitaliseringsrundskriv som skal sikre at tjenestene er trygge, helhetlige, brukervennlige og universelt utformede. 2.2.1. Finansportalen.no Finansportalen har en særlig viktig funksjon med å samle inn og å gi god og enkelt tilgjengelig informasjon om bank, forsikring, fonds- og pensjonstjenester til forbrukere og myndigheter. Forbrukerrådet skal arbeide for at Finansportalen leverer korrekte og dekkende opplysninger til både forbrukere og andre interessenter på områdene som portalen dekker. Departementet legger til grunn at Forbrukerrådet i 2024 ved behov bidrar i arbeidet med å utrede nye rapporteringsplikter til portalen. 2.2.2. Strømpris.no Økt oppmerksomhet om strømprisene aktualiserer behovet for god informasjon når forbrukerne skal velge mellom forskjellige avtaler. Strømpris.no skal videreformidle lett tilgjengelig og oppdatert informasjon om avtaler som strømleverandørene er pliktige til å rapportere inn. Forbrukerrådet skal, basert på fastlagte rutiner, bearbeide og formidle informasjonen om avtalene i markedet. I 2024 skal Forbrukerrådet arbeide videre med å sikre at tjenesten bidrar til at forbrukerne kan ta informerte valg, og utøve forbrukermakt. 2.2.3. Kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet Forbrukerrådet skal i 2024 videreutvikle Kontaktpunktet for forbrukermakt i det grønne skiftet. Det skal utvides slik at det blant annet også kan bidra til å spre relevante aktørers ideer og metoder for å fremme sirkulær praksis. Kontaktpunktet skal fortsatt informere om produkter og tester. Målet er å medvirke til at forbrukerne kan utøve markedsmakt ved å ta valg som reduserer miljøbelastningen av forbruk. Tilgang på troverdig miljøinformasjon og tips til bærekraftige forbruksvalg er avgjørende for dette formålet. Lansering av et eget nettsted for Kontaktpunktet tidlig i 2024 blir viktig. Rapporteringskrav: 2.3. Forbrukerrepresentasjon i klagenemdene Forbrukerrådet representerer forbrukerne i en rekke privatfinansierte klagenemder som skal sikre forbrukerne tilgang til god og effektiv løsning av tvister utenfor domstolene. I statsbudsjettet for 2024 er bevilgningen til Forbrukerrådet på kap. 860, post 50 økt med 1 mill. kroner for å bidra til at Forbrukerrådet fortsatt kan representere forbrukerne på en god måte i klagenemdene. Nivået på bevilgningen på kap. 860, post 50 forutsetter at Forbrukerrådet ivaretar og prioriterer denne oppgaven. Rapporteringskrav: 2.4. Oppsummering av tilstanden på det forbrukerpolitiske området BFD ber om at Forbrukerrådet, sammen med vurderingen av framtidsutsiktene i årsrapportens del V, kort oppsummer tilstanden innenfor det forbrukerpolitiske området i Norge. I oppsummeringen skal det legges vekt på hovedutfordringer og gjerne pekes på mulige tiltak for å møte dem. Oppsummeringen, som skal være basert på Forbrukerrådets erfaringer, bør ikke overstige tre sider. 3. Budsjettildeling og fullmakter 3.1. Tildelinger 2024 Med utgangspunkt i Prop. 1 S (2023-2024), Innst. 14 S (2023-2024) og Stortingets budsjettvedtak av 19. desember 2023 tildeles Forbrukerrådet følgende midler for 2024: Kapittel 860 Forbrukerrådet ( i 1 000 kroner) Barne- og familiedepartementet stiller med dette ovennevnte bevilgning til disposisjon for Forbrukerrådet, jf. § 7 i Reglement for økonomistyring i staten. Bevilgningen på kap. 860, post 50 er fra 2024 økt med 1 mill. kroner slik at Forbrukerrådet fremdeles kan representere forbrukersiden i de bransjevise klagenemndene på en god måte. Vi viser til omtale av denne oppgaven under pkt. 2.3. Midlene vil bli overført til Forbrukerrådets bankkonto med like beløp hvert tertial. Mens utbetalingene for første tertial skjer i januar 2024, vil utbetalingene for andre og tredje tertial skje i begynnelsen av mai og september 2024. Forbrukerrådet må ta høyde for at bevilgningene skal dekke utgifter som følger av sentrale og lokale lønnsforhandlinger Forbrukerrådet må derfor avsette midler til lokale forhandlinger, jf. pkt. 2.5.1. i Hovedtariffavtalene. 3.2. Fullmakter 2024 I henhold til Stortingsvedtak av 26. juni 2002, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002), er Forbrukerrådet gitt følgende fullmakter: - Unntak fra bruttoprinsippet i statlig virksomhet (unntak fra § 3 fjerde ledd i Bevilgningsreglementet), det vil si at Forbrukerrådet selv disponerer sine inntekter. - Adgang til å overføre resultatet av årets drift til påfølgende budsjettermin. Forbrukerrådet disponerer eventuelt positivt årsresultat og har selv ansvaret for å dekke eventuelt negativt årsresultat. - Adgang til selv å opprette og inndra de stillinger som Forbrukerrådet finner nødvendig for å løse sine oppgaver, og under hensyn til antall tilsatte og organisering tilpasses de rammevilkår departementet fastsetter. Budsjettfullmakter som må delegeres hvert år, og som med dette delegeres: - Fullmakt til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret, på de vilkår som fremgår av rundskriv R-110, punkt 2.3. Departementet viser også til instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor, og at det er obligatorisk å benytte Statsbygg som rådgiver i leiesaker der summen av fremtidige forpliktelser overstiger 30 mill. kroner. 4. Forvaltning, styring og utvikling 4.1. Regjeringens fellesføringer A. Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk Det er et mål med systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. - Forbrukerrådet skal følge opp dette målet. I dette arbeidet skal det tas hensyn til ivaretakelse av virksomhetens kjerneoppgaver og kostnadseffektivitet. - Forbrukerrådet skal også vurdere hvordan klimaendringene vil påvirke virksomheten. - Forbrukerrådet skal gjøre systematiske vurderinger av egen energibruk og ta i bruk lønnsomme energieffektive løsninger, samt øke energifleksibiliteten der dette er relevant. B. Positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse. Regjeringen har høye ambisjoner når det gjelder mangfold. Statlige virksomheter skal ha en positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring. Arbeidsgiverne skal i samarbeid med de tillitsvalgte selv definere et hensiktsmessig ambisjonsnivå ut fra virksomhetens egenart og størrelse - Forbrukerrådet skal i årsrapporten oppgi antallet ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i 2024 og omtale utviklingen sett opp mot virksomhetens gjennomsnitt for 2020 og 2021. C. Redusere konsulentbruken Det er et mål at staten samlet sett skal redusere konsulentbruken ved å utvikle egenkompetanse. - Forbrukerrådet skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes. - Forbrukerrådet skal i årsrapporten for 2024 rapportere om konsulentbruken og oppfølgingen av fellesføringen, herunder om totalbeløp for kjøp av konsulenttjenester, hvilke tiltak som er iverksatt og konkrete resultater. Dersom det er fagområder og/eller kompetanseområder i virksomheten der konsulenter benyttes i særlig grad, skal bakgrunnen for dette omtales nærmere. - Forbrukerrådet skal som en del av rapporteringen også gi en overordnet omtale av eventuelle kjøp av konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen (alle typer kommunikasjonstjenester) i 2024 og opplyse om totalbeløp for kjøp av slike tjenester. Dersom utgifter til kjøp av konsulenttjenester er vesentlige, bør virksomheten i note til årsregnskapet spesifisere dette nærmere. Dersom virksomheten har større kjøp av konsulenttjenester fra andre statlige leverandører, bør dette fremgå særskilt. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil tidlig i 2024 sende ut et rundskriv med utdypende forklaring på hvordan virksomhetene skal forstå fellesføringene og hvordan de skal framstille resultatene i årsrapportene. 4.2. Regjeringens tillitsreform BFD viser til at regjeringens tillitsreform er et viktig og pågående prosjekt. Oppdraget i tildelingsbrevet for 2023, der Forbrukerrådet ble bedt om å vurdere relevante tiltak innenfor eget ansvarsområde som kan inngå som del av tillitsreformen, videreføres i 2024. I årsrapporten for 2024 bes virksomheten rapportere om status for dette arbeidet og hvilke prosesser som er vurdert. 4.3. Effektiviseringsfremmende tiltak Forbrukerrådet skal arbeide systematisk med å utnytte tildelte ressurser mer effektivt. Sentrale virkemidler i dette arbeidet er digitalisering og annen bruk av teknologi, omorganisering, prosessendringer og samarbeid på tvers av sektorer. Det vises for øvrig til departementets føringer vedrørende hensiktsmessig og effektiv drift i instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i Forbrukerrådet. 4.4. Digitalisering Regjeringen har startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi, som etter planen skal være klar i løpet av første halvår 2024. BFD er som i 2023 opptatt av deling og gjenbruk av data/informasjon i sektorene. En forutsetning for deling og gjenbruk av data er at Forbrukerrådet har oversikt over hvilke data Forbrukerrådet håndterer, hva dataene betyr, hva de brukes til, hvilke prosesser de inngår i og hvem som kan bruke dem. Arbeidet med «orden i eget hus» skal vektlegges også i 2024. Ved oppstart av digitaliseringsprosjekter skal Forbrukerrådet vurdere bruk av eksisterende finansieringsordninger for digitalisering i offentlig sektor, samt vurdere gevinster og utarbeide plan for gevinstrealisering. Det skal også legges til rette for god prosjektstyring gjennom bruk av tilgjengelige verktøy for dette. Vi viser særskilt til medfinansieringsordningen til Digdir. 4.5. Digital sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap Norge har en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon enn tidligere. Vi må forvente at dette vedvarer. Trusselaktører bruker en rekke virkemidler for å fremme sine interesser. Selv om en virksomhet har god fysisk og digital sikkerhet, så kan trusselaktører utnytte underleverandører som er dårligere sikret for å få tilgang til sine egentlige mål. Utviklingen i trusselbildet medfører at risikovurderinger og sikkerhetstiltak må gjennomføres og endres oftere, også i BFDs sektorer. BFD legger til grunn at Forbrukerrådet etterlever Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. BFD legger videre til grunn at Forbrukerrådet følger NSMs råd og anbefalinger for bedre sikkerhet på mobile enheter. (Lenke: https://nsm.no/fagomrader/digital-sikkerhet/rad-og-anbefalinger-innenfor-digitalsikkerhet/13-rad-for-bedre-sikkerhet-pa-mobile-enheter). BFD forutsetter at Forbrukerrådet holder seg oppdatert om åpne risikoog trusselvurderinger fra de nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene. Departementet forutsetter at Forbrukerrådet oppdaterer sitt krise- og beredskapsplanverk på bakgrunn av dette. Departementet legger til grunn at Forbrukerrådet utvikler og opprettholder sin sikkerhetsfaglige kompetanse basert på trussel- og risikobildet, og slik har evne til å gjøre vurderinger av egen sikkerhet og aktuelle tiltak. 4.6. Oppfølging av saker fra Riksrevisjonen I de tilfeller hvor Riksrevisjonen har tatt opp konkrete forhold, skal Forbrukerrådet iverksette nødvendige tiltak slik at de forhold som påpekes blir rettet opp. Departementet ber om å bli orientert om hvordan eventuelle merknader fra Riksrevisjonen er eller vil bli fulgt opp i dialogmøtene. Forbrukerrådet skal oversende departementet kopi av svarbrev til Riksrevisjonen når korrespondansen går direkte mellom Riksrevisjonen og etaten. 4.7. Registrering av statsansattes verv og økonomiske interesser Barne- og familiedepartementet viser til statsansatteloven § 39 a og ber med dette Forbrukerrådet om å utarbeide retningslinjer for registrering av statsansattes verv og økonomiske interesser. Formålet med registreringen er å forebygge interessekonflikter, og gjennom åpenhet bidra til tillit til forvaltningen. Øverste leder av Forbrukerrådet inngår i registreringsordningen. BFD forutsetter videre at Forbrukerrådet i utarbeidelsen av retningslinjene for sin registreringsordning fastsetter hvordan registrering skal skje, hvilke øvrige stillinger som evt. omfattes, og hvilke interesser som skal registreres. Kommunal- og distriktsdepartementet har, som en veiledning til virksomhetene i staten, gitt retningslinjer for registrering av statsansattes verv og økonomiske interesser. Retningslinjene gir ikke en opplisting av hvilke stillinger som skal omfattes, eller hva som skal registreres, men gir veiledning til virksomhetene om hva deres lokale registreringsordning skal inneholde. I retningslinjene gis informasjon om gjennomføring av virksomhetens registreringsordning, herunder krav til innsyn og personvern, og momenter til vurderingene av hvilke stillinger som skal omfattes av en registreringsordning, og hvilke verv og økonomiske interesser som kan registreres. Retningslinjene til KDD er tilgjengelig på regjeringen.no, se nærmere på Registrering av statsansattes verv og økonomiske interesser - regjeringen.no. 4.8. Oppfyllelse av språklova § 13 Rapportering fra Språkrådet for 2022 viser at Forbrukerrådet ikke oppfylte kravene i språklova § 13 om bruk av bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokumenter. Sentrale statsorganer skal over tid bruke minst 25 prosent av både bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokumenter. I henhold til § 14 skal statsorgan også gjøre skjemaer og andre selvbetjeningstjenester tilgjengelige på bokmål og nynorsk samtidig. Forbrukerrådet oppfylte ifølge Språkrådet ikke kravene i § 13 når det gjelder innhold på nettsiden og i sosiale medier. Departementet ber om at dette får prioritet i 2024. 5. Rapporteringskrav, dialogmøter og styringskalender 5.1. Virksomhets- og regnskapsrapportering Årsrapporten skal presentere en helhetlig vurdering av Forbrukerrådets ansvarsområde, herunder en kvalitativ vurdering av: - mål- og resultatoppnåelse og gjennomføringen av tiltak - styringsparametere, der det ikke er formulert konkrete mål - effekten av egen innsats og prioriteringer - risiko og særlige utfordringer. Det er viktig at årsakene til vesentlige avvik fra mål og resultatkrav blir forklart på en utfyllende måte. Rapporteringen vil danne grunnlaget for resultatrapporteringen i Prop. 1 S. Tertialrapportene skal hovedsakelig være avviksrapporter der Forbrukerrådet redegjør for avvik, risiko for avvik og Forbrukerrådets håndtering av dette. Det skal rapporteres om økonomi slik at både forbruk per dato og planlagt forbruk for resten av året framkommer på en oversiktlig måte. Faktisk og ventet mer-/mindreforbruk i forhold til budsjettet skal kommenteres kort. I tillegg skal det rapporteres om status for gitte oppdrag, i tråd med det tildelingsbrevet legger opp til. Om nødvendig må Forbrukerrådet på departementets forespørsel kunne gi rask dokumentasjon på regnskaps- og resultatutviklingen. For øvrig viser vi til Instruks for økonomi- og virksomhetsstyringen i Forbrukerrådet, revidert per 01.09.21. 5.2. Rapporteringsfrister 5.3. Rapportering på særskilte tema 5.4. Styringskalender Kopi: Riksrevisjonen, Forbrukertilsynet og styreleder Ingvill Kvernmo	1.5625
STYREMØTE RAUMAR ORIENTERING 6/3-12 Sted. Hovin G˚ard Til stede. Arne Tømta, Øystein Rapp, Aslak Kinneberg, Tron Erik Hovin, Torunn Hoel, Fredrik Ødemarksbakken, Knut Engen, Simen Rustad (referent) Ikke til stede. Heidi Sønsterudbr˚aten, Harald Aas Sak 1: Retningslinjer for Raumar orientering Forslag til reviderte retningslinjer ble gjennomg˚att, og vil legges fram for˚arsmøtet med vedtatte korreksjoner. Sak 2: Budsjett 2012 Styret vil legge frem budsjettet for˚arsmøtet med styrket grunnlag fra de reviderte retningslinjene. Sak 3: Romeriksløpet 2012 Fredrik tar kontakt med aktuelle kandidater til vervet som løpsleder. Det foresl˚as ˚a bruke samme fordelingsnøkkel for overskuddet som under NM. Sak 4: Saker til ekstraordinært ˚arsmøte Saksliste er som følger: * Endring av retningslinjer * Medlemskontingent * Budsjett 2012 * Valg	1.039063
Kjentmannskurs hos Taxi 1 as Vi har nå satt opp to kjentmannskurs frem mot sommeren: * Kurs nr 1: Kjentmannskurs som starter mandag 09.04.2018 – klokken 17:00 * Kurs nr 2: Kjentmannskurs som starter mandag 28.05.2018 – klokken 17:00 Kurset koster kr. 3990,- (inkl. materiell og to forsøk på eksamen). Kurs med start i april: Kurs med start i mai: Slik melder du deg på kurset: * Hvis du ønsker en plass på kurset, sender du en epost til: firstname.lastname@example.org * I emne-feltet skriver du «Jeg ønsker en plass på Kjentmannskurs: april eller mai». * Skriv fullstendig navn, adresse, fødselsnummer og telefonnummer i mailen. * Det er bindende påmelding, da vi har begrenset med plasser på kurset. * Kurset betales på forhånd med KORT eller på første kursdag, og koster kr. 3990,- * Etter påmelding er registrert, mottar du en bekreftelse på epost. For å få jobb som drosjesjåfør må alle igjennom følgende: 1. Du må bestå Kjentmannsprøven for Bergen. 2. Når du har bestått eksamen, skaffer du deg helseattest fra legen og levere helseattesten sammen med bekreftelse på bestått eksamen til politiet. 3. Politier foretar en vandelssjekk og hvis den er grei, mottar du kjøreseddelen i posten etter 1 – 4 uker. 4. Når kjøreseddelen er mottatt, tar du kontakt med oss og vi kaller deg inn til en kjøreevaluering og språktest. - Kjøreevaluering utføres hos Førerkortsentralen og koster kr. 950,- (betales med kort). - Språktest utføres digitalt hos Taxi 1 og koster kr. 250,- (betales med kort). 5. Består du kjøreevalueringen og språktesten blir du innkalt til ett intervju. Du må skaffe minimum en referanse til intervjuet. Praktisk informasjon: * Kurslokaliteter er i Bergen Vest – Janaflaten 10, 3. etasje. * Det kan til tider være mye trafikk i området, så være tidlig ute for og ikke komme for sent. * Det er obligatorisk oppmøte alle dagene (avtal med kursleder hvis annet). * Det er ingen garantier for ansettelse, selv om man fullfører kurset og består eksamen. * Man må være fylt 20 år, hatt førerkort i minimum 1 år og bodd i Norge i 4 år. Har du andre spørsmål, ta kontakt på epost. Vel møtt og lykke til.	1.859375
Vedlegg E: Retningslinjer for sladding av tilbud 1 Innledning Det følger av forskrift til Lov om offentlige anskaffelser (FOA) § 3-5 at offentleglova gjelder for allmennhetens innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoller. Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19.mai 2006 nr. 16 (offentleglova) har som formål å styrke retten til innsyn i saksdokument i forvaltningen. Det eksisterer en rett for allmennheten til å gjøre seg kjent med innholdet av alle saksdokumenter i offentlig virksomhet. Unntak fra innsynet i alle dokumenter krever hjemmel i loven selv eller annen lov eller forskrift gitt med grunnlag i lov. Det foreligger tre hensyn som begrunner prinsippet om rett til å kreve innsyn i saksdokumenter i forvaltningen; 1) demokratihensynet, 2) kontrollhensynet, og 3) rettssikkerhetshensynet. I offentleglova § 1 eksisterer det en tydeliggjøring av hensynene bak offentlighetsprinsippet, og denne bestemmelsen bør være en del av bakgrunnen for at det fremmes krav om innsyn. Denne veiledningen har som formål å gi veiledning til leverandører som har fått mulighet til å uttale seg ved å levere en sladdet versjon av sitt tilbud før andre leverandører gis innsyn i tilbudet. Veiledningen søker å synliggjøre hvilke opplysninger i tilbudet som vil være omfattet av unntak og som derav kan sladdes. 2 Hovedregel Ved krav om innsyn er hovedregelen angitt i offentleglova § 3 der det spesifiseres at: «Saksdokument, journaler, og likande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov». Dette gjelder ikke bare innkommende dokumenter som kommer frem til organet, men også for dokumenter som produseres av organet selv. Det slås videre fast at «alle» kan kreve innsyn i slike dokumenter. Dette betyr at hvem som helst kan kreve innsyn i dokument hos virksomheter. Dette betyr at en også kan kreve innsyn på vegne av andre. Selv om loven er relativt ny, er hovedregelen at innsyn i alle dokument skal vurderes ut fra reglene i den nye loven, uten hensyn til hvor gammelt dokumentet er. Offentleglova pålegger ikke offentlige virksomheter å offentliggjøre dokument av eget tiltak, men loven gir alle som ønsker det en rett til å gjøre seg kjent med dokumentene. Den som vil benytte seg av denne retten må selv ta initiativ til å rette et krav om innsyn til den offentlige virksomhet som har dokumentet. 3 Unntak fra hovedregel Offentlegloven § 23 slår fast at «Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod og protokoll etter regelverk som er gitt i medhald av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, til valet av leverandør er gjort.» Etter at leverandør er valgt skal tilbudet i sin helhet være tilgjengelig for RETNINGSLINJER FOR SLADDING AV TILBUD // 1 allmennheten, men de deler av dokumentet som inneholder taushetsbelagte opplysninger skal være unntatt fra innsyn. Forvaltningen skal derfor nekte innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov eller medhold i lov, jfr § 13 første ledd. Det gjøres oppmerksom på at det kan være straffbart å gi ut opplysninger som er underlagt taushetsplikt. I det følgende vil det gjøres rede for hvilke opplysninger som regnes for å være «taushetsbelagte», og som dermed skal være unntatt offentlighet. 3.1 Taushetsbelagte opplysninger Taushetsbelagte opplysninger er unntatt fra innsynsretten. Taushetsbelagte opplysninger vil være «tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår», jfr lov av 2. oktober 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 13 første ledd nr. 2. Bestemmelsen stiller med andre ord krav både til arten av opplysninger – det skal dreie seg om næringsopplysninger – og til den eventuelle virkningen for konkurransen av at opplysningen er gitt ut. For at opplysningene skal være underlagt taushetsplikt må det føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten dersom de blir kjent, enten direkte eller ved at konkurrenter kan utnytte opplysningene. Taushetsplikten er med andre ord til hinder for at næringsopplysninger som kan ha virkninger for konkurranseforholdet mellom tilbyderne blir gitt ut til andre. Dette gjelder uavhengig av om mottakeren vil eller kan bruke dem i egen virksomhet gi de til andre eller gjøre noe annet som faktisk medfører fare for tap. Det vil ikke være grunnlag for å holde hemmelig opplysninger som er allment kjent i bransjen eller tilgjengelig andre steder. Dersom opplysningene eksempelvis har vært omtalt i rapporter og opplysningen anses for å være allment kjent i den aktuelle bransjen, vil ikke opplysningene være underlagt taushetsplikt. Den vanlige innsynsretten etter offentleglova vil da gjelde. Dersom opplysningene omhandler tekniske innretninger, strategier for forretningsdrift og liknende som kan nyttes utenfor bransjen vil det stille seg noe annerledes. Rekkevidden av taushetsplikten vil variere ut ifra hvilken type næringsvirksomhet det er snakk om. Dersom det eksempelvis er snakk om opplysninger som andre kan nytte på tilsvarende måte i egen næringsvirksomhet –blant annet produksjonsmetoder og nye produkter under utvikling – er vi innenfor kjerneområdet for taushetsplikten. Opplysninger om totalpriser og prismodell er ikke ansett for å være taushetsbelagt, med mindre det foreligger «særlige omstendigheter som nødvendiggjør dette». Opplysninger om delpriser, enhetspriser og lignende detaljer i et tilbud vil kunne anses som forretningshemmeligheter da disse regnes for å være en del av tilbyderens «forretningsforhold» som det vil være av «konkurransemessig betydning» å hemmeligholde. Opplysninger som rent generelt kan ha uheldige virkninger for en virksomhet - eksempelvis opplysninger om økonomisk stilling, administrative forhold, produksjonskapasitet, produksjonskvantum o.l. – faller normalt utenfor taushetsplikten. Oppdragsgiver har en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av hva som skal vurderes som taushetsbelagt informasjon, men kan bli hjulpet godt på vei med innspill fra leverandøren. RETNINGSLINJER FOR SLADDING AV TILBUD // 2 4 Sladding av opplysninger i tilbud Ved sladding av dokument, kan følgende fremgangsmåte benyttes: - Utfør sladdingen iht. nevnt retningslinjer. - Skriv ut dokumentet på en PDF-printer. - Sjekk deretter om PDF-filen er billedbasert, det vil si at hver side er et bilde og det ikke er mulig å markere individuelle tekstlinjer. - Det kan være nødvendig å slå på funksjonen «Print as Image» i PDF printerinnstillinger. Alternativt kan følgende fremgangsmåte benyttes: - Utfør sladdingen iht. nevnt retningslinjer. - Skriv ut dokumentet. - Skann dokument til PDF-fil med multifunksjonsskriver. - Sjekk deretter om PDF-filen er billedbasert, det vil si at hver side er et bilde og det ikke er mulig å markere individuelle tekstlinjer. - Det kan være nødvendig å slå på funksjonen «Print as Image» i printerinnstillinger. Et annet alternativ er å anvende verktøyet Adobe Acrobat Pro: - Hvis dokumentet ikke er en PDF fil, skal det konverteres til en PDF-fil. - Åpne PDF-filen i Adobe Acrobat Pro. - Finn sladding funksjonalitet under verktøyer. - Velg verktøy «Mark for Redaction». - Med verktøyet markeres nå det som ønskes sladdet (virker på bilder og tekst). - Husk å klikke på «Apply Redaction». - Til slutt må det som er sladdet lagres. RETNINGSLINJER FOR SLADDING AV TILBUD // 3	2.0625
Opplysningsvesenets fond Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo Vår dato: Vår ref.: Deres dato: Deres ref.: l4/714-6hmg Saksbehandler: 3. oktober 2014 23.06.2014 Øystein Dahle Oppdatering av retningslinjer for Opplysningsvesenets fonds samfunnsbevisste investeringer. Høringssvar fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Vi viser til deres høringsbrev med forslag om en oppdatering av retningslinjer for Opplysningsvesenets fonds samfunnsbevisste investeringer. Vi takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse. KA vil innledningsvis uttrykke stor tilfredshet med at OVF har stor oppmerksomhet på tiltak som kan sikre samfunnsansvarlig forvaltning av fondets verdier. Fastsetting av et dokument med det overordnede verdigrunnlaget og egne retningslinjer for finansforvaltningen vil være en god måte å løfte fram og understreke de verdiene som skal prege OVF arbeid. Det er også positivt at retningslinjene blir oppdatert og fornyet med jevne mellomrom. Det er nødvendig at OVF forvalter sine verdier på en måte som kan bidra til å sikre fondets økonomiske verdier. Det er derfor positivt at OVF forutsetter en ansvarlig forvaltning som bidrar til å øke fondets verdier og avkastning til kirkelige formål. Det er samtidig avgjørende at dette skjer på en samfunnsmessig ansvarlig måte og i tråd med sentrale etiske verdier. KA erfarer i tillegg at kritikk av OVF samfunnsmessige rolle lett kan ramme kirkens generelle omdømme, og i noen tilfeller kan dette også ramme den lokale kirke. Det bør derfor være en overordnet målsetting for OVF at forvaltningen av verdiene balanserer de økonomiske og samfunnsmessige/etiske hensynene på en reflektert og tillitvekkende måte. KA finner ikke grunnlag for å uttale seg mer detaljert om de foreslåtte verdigrunnlaget og retningslinjene. Vi har likevel følgende innspill til forslagene: 1. Verdigrunnlaget blir i forslaget begrunnet primært på grunnlag av kirkens etiske verdier. Det er ønskelig med en bredere omtale som bl.a. begrunner verdigrunnlaget mer spesifikt, også i mer allmenne etiske verdier. 2. Det synes hensiktsmessig å skjelne mellom a). selskaper som en ikke skal investere i, og b). selskaper som en søker å unngå å investere i. Det er likevel grunn til å stille spørsmålstegn ved at selskaper som produserer porno som er ulovlig i henhold til norsk lov ikke er omfattet av selskaper som en ikke skal investere i. Det samme kan sies om f.eks. investeringer selskaper som anvender barnearbeid som bryter med norsk lovgivning. 4. Vi savner en omtale i retningslinjene om motarbeidelse av korrupsjon og bidrag for transparens i de selskaper som fondet investerer i. 3. Det er positivt at retningslinjene anbefaler at fondet skal etterstrebe investeringer som fremmer ILO-konvensjonene om urfolks rettigheter og HMS. Som en arbeidslivsorganisasjon vil KA anbefale at også andre ILO-konvensjoner om arbeidsliv blir vektlagt på tilsvarende måte. Aktuelle tema er her bl.a. forhold knyttet til organisering, arbeidsforhold, lønn, diskriminering og tvang på arbeidsplassen. Med hilsen KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Frank Grimstad adm direktør	1.578125
Dato: Underskrift: Jeg ønsker å stå tilsluttet De samarbeidende organisasjoner gjennom [ ] Undertegnede bekrefter med dette å melde seg inn i det forbund som er valgt over, og forplikter seg til å opptre i henhold til dette forbundets vedtekter, retningslinjer og forpliktelser, og vil opptre lojalt overfor forbundet og andre medlemmer. Jeg bekrefter at jeg har lest og akseptert prisene og betingelsene for medlemskap og forbundets vilkår for bruk av persondata. Jeg er innforstått med at mitt medlemskap i valgt organisasjon følger meg som person inntil det skriftlig sies opp, og ikke er betinget en ansettelse knyttet til DSO-overenskomsten. Scan og send din innmelding til DSO-klubben i Transocean: email@example.com eller send innmeldingsskjema til valgt forbund. Du kan også melde deg i på www.sjooff.no eller www.dnmf.no. Du er selv ansvarlig for å melde deg ut av det forbund du evt er tilknyttet fra før. Spørsmål? Kontakt gjerne sekretær Dagfinn Kristiansen, telefon 95201896	0.980469
(12) SØKNAD (19) NO NORGE (51) Int Cl. E21B 33/035 (2006.01) Patentstyret (54) Benevnelse Anordning og framgangsmåte for stabilisering av et brønnhode, samt anvendelse av et sugefundament til understøttelse av et brønnhode (57) Sammendrag Det beskrives en stabiliseringsanordning for et brønnhode hvor et brønnhoderørs (12) øvre parti (121) rager opp over en havbunn (4) og det Øvre brønnhoderørpartiet (121) er sideveis avstøttet i et sugefundament (5), og hvor en brønnhodeventil (2) som rager opp fra brønnhoderørets (12) øvre parti (121), er forsynt med flere støtteelementer (6) som ligger støttende an mot et randparti (54) av et endedeksel (52) på sugefundamentet (5). Det beskrives også en framgangsmåte for stabilisering av et brønnhode hvor et brønnhoderørs (12) øvre parti (121) rager opp over en havbunn (4) og er sideveis avstøttet i et sugefundament (5) som omkranser brønnhoderørpartiet (121) og rager nedover i en løsmasse (41). (21) 20100899 (13) A1 20 25 ANORDNING OG FRAMGANGSMÅTE FOR STABILISERING AV ET BRØNNHODE Det beskrives en stabiliseringsanordning for et brønnhode hvor et brønnhoderørs øvre parti rager opp over en havbunn og det øvre brønnhoderørpartiet er sideveis avstøttet i et sugefundament, nærmere bestemt ved at en utblåsingssikringsventil som rager opp fra brønnhoderørets øvre parti, er forsynt med flere støtteelementer som ligger støttende an mot et randparti av et endedeksel på sugefundamentet. Det beskrives også en framgangsmåte for stabilisering av et brønnhode hvor et brønnhoderørs øvre parti rager opp over en havbunn og er sideveis avstøttet i et sugefundament som omkranser brønnhoderørpartiet og rager nedover i en løsmasse. Installering av elementer på et brønnhode, særlig en utblåsingssikringsventil (BOP), på toppen av et brønnhoderør (wellhead casing) som strekker seg ned gjennom de øvre lagene av løsmasser på sjøbunnen, vanligvis med et øvre brønnhoderørparti omsluttet av og fastgjort i et lederør (conductor casing), medfører som regel en risiko for utmatting av brønnhoderøret ved at brønnhodet påføres sidekrefter slik at brønnhoderøret bøyes. Sidebelastningen kan oppstå som følge av avdrift i et stigerør som strekker seg gjennom vannmassene fra brønnhodet og oppover til en overflateinstallasjon. Når en utblåsingssikringsventil veier 250-500 tonn og har en vertikal utstrekning på opptil 14-16 meter og en horisontal utstrekning på 5-6 meter, vil en slik bøyepåkjenning øke ved at lasten som hviler på brønnhoderøret, får sitt tyngdepunkt forskjøvet bort fra brønnhodets opprinnelige, vertikale senterakse. Problemet er blant annet beskrevet av Dahl Lien: "Methods to Improve Subsea Wellhead Fatigue Life", prosjektoppgave ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU, Trondheim 2009. Situasjonen kan føre til deformasjon av brønnhoderøret og i verste fall utmatting og brudd. Fra kjent teknikk som beskriver løsninger på problemet med utmatting av brønnhoderøret som danner fundament for brønnhodeelementer, kan nevnes oppfinners eget sugefundament (Conductor Anchor Node = CAN), beskrevet i NO-patent nr. 313340, i sin helhet tatt inn som referanse her, og som i prinsippet tilveiebringer en større kon20 25 30 taktflate mellom den øvre delen av lederøret og den omkringliggende havbunnsmassen, idet diameteren på sugefundamentet typisk er ca. 8 meter, mens lederørets diameter ligger i området 0,75-0,90 m (30-36 tommer). I NO 328221 er Vasshella Flexible Casing Joint (VFCJ) beskrevet som en anordning ved kombinert brønnhode og rørstreng og beregnet på å bli nedsatt i et ytre fôringsrør som er nedført i en brønnboring i havbunnen, der et ledd er introdusert mellom rørstrengen og brønnhodet, idet leddet er i stand til å overføre aksialt virkende krefter samtidig som det opphever bøyemomenter på brønnhoderøret. Det er også kjent (Dahl Lien 2009) å anvende fortøyninger som strekker seg på skrå ut- og nedover fra et øvre parti av en brønnhodeinstallasjon til havbunnen hvor fortøyningene er fastgjort i anker. I den videre beskrivelsen omfatter uttrykket "brønnhodeventil" både en utblåsingssikringsventil (BOP) alene samt en kombinasjon av en utblåsingssikringsventil og andre ventiltyper (for eksempel produksjonsventiler), og andre ventiltyper eller ventiltypekombinasjoner alene, idet nevnte brønnhodeventil er anordnet på et brønnhode på et endeparti av et brønnhoderør som rager opp over en havbunn. Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk. Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav. Oppfinnelsen tilveiebringer en framgangsmåte og en anordning for stabilisering av et brønnhode ved at en brønnhodeventil som hviler på et brønnhoderør avstøttet i løsmasser over en undergrunnstruktur og rager opp over løsmassene, er understøttet av ett eller flere støtteelementer som strekker seg mellom brønnhodeventilen og et parti av et fundament som omkranser et øvre parti av brønnhoderøret, idet støtteelementene er anordnet fjernt fra en senterakse i brønnhoderøret. Fundamentet er et sugefundament som er tildannet av et mangekantet eller sylinderformet element som i et øvre endeparti er i det vesentlige lukket av et endedeksel innrettet til å kunne oppta en vertikal last og å overføre en horisontalt rettet lastkomponent fra et i endedekselet gjennomragende brønnhoderør og til fundamentelementet. Støtteelementene er fortrinnsvis innrettet til å hvile på et forsterket, perifert parti av endedekselet. 20 25 30 I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en stabiliseringsanordning for et brønnhode hvor et brønnhoderørs øvre parti rager opp over en havbunn og det øvre brønnhoderørpartiet er sideveis avstøttet i et sugefundament, kjennetegnet ved at en brønnhodeventil som rager opp fra brønnhoderørets øvre parti, er understøttet helt eller delvis på sugefundamentet. Utblåsingssikringsventilen kan være forsynt med flere støtteelementer som ligger støttende an mot et randparti av et endedeksel på sugefundamentet. Randpartiet kan være en ringformet endedekselforsterkning. Dermed kan utblåsingssikringsventilen være dreid en vilkårlig vinkel omkring brønnhoderørets senterakse relativt sugefundamentet og dermed forenkle posisjoneringen av utblåsingssikringsventilen. Ett eller flere av støtteelementene kan være teleskopiske. Dermed kan avstivingen tilpasses varierende avstander mellom utblåsingssikringsventilen og endedekselet. Ett eller flere av støtteelementene kan være forsynt med en lineæraktuator. Dermed vil oppspenning av støtteelementene kunne utføres enklere og ved fjernbetjening. I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en framgangsmåte ved stabilisering av et brønnhode hvor et brønnhoderørs øvre parti rager opp over en havbunn ved a) sideveis å avstøtte det øvre brønnhoderørpartiet i et sugefundament som omkranser brønnhoderørpartiet og rager nedover i en løsmasse, kjennetegnet ved at framgangsmåten videre omfatter følgende trinn: b) å anordne en utblåsingssikringsventil ragende opp fra brønnhoderørets øvre parti; og c) å anbringe flere støtteelementer mellom utblåsingssikringsventilen og et randparti av sugefundamentet fordelt langs sugefundamentets horisontalperiferi. Framgangsmåten kan videre omfatter følgende trinn: d1) støtteelementene spennes opp til stabil understøttelse av utblåsingssikringsventilen mot sugefundamentet. Dermed vil en utblåsingssikringsventil med tradisjonell kopling mot brønnhoderøret kunne understøttes tilfredsstillende uavhengig av utblåsingssikringsventilens høyde over sugefundamentet. Alternativt kan framgangsmåten videre omfatte følgende trinn: d2) utblåsingssikringsventilen senkes på brønnhoderøret ved justering av en brønnhoderørkopling anordnet på utblåsingssikringsventilen til utblåsingssikringsventilen er stabilt understøttet på sugefundamentet. Dermed kan det anvendes enklere 20 25 30 støtteelementer. I nok en alternativ utførelse kan framgangsmåten videre omfatte følgende trinn: d3) å fastgjøre utblåsingssikringsventilen på brønnhoderøret og deretter å tilveie et overtrykk innvendig i sugefundamentet for derved å forskyve sugefundamentet i vertikal retning til utblåsingssikringsventilen er stabilt understøttet på sugefundamentet. I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt anvendelse av et sugefundament anordnet som sideveis avstøtting for et øvre brønnhoderørparti i en løsmasse som understøttelse av en utblåsingssikringsventil. I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser skjematisk et sideriss av et brønnhode ifølge kjent teknikk, hvor en utblåsingssikringsventil er anordnet på toppen av et brønnhoderør; og Fig. 2 viser skjematisk et sideriss av et brønnhode forsynt med et sugefundament som tilveiebringer understøttelse for støttelementer anordnet under en utblåsingssikringsventil. På figurene angir henvisningstallet 1 et brønnhode tildannet av et i og for seg kjent lederør 11 som avgrenser et borehull mot en løsmasse 41 som strekker seg nedover fra en havbunn 4 mot en undergrunnsformasjon (ikke vist) som er av interesse for eksempel for utvinning av olje og/eller gass, og hvor et brønnhoderør 12 som på i og for seg kjent vis danner en trykkbarriere, er anordnet innvendig i lederøret 11. Et øvre endeparti 121 av brønnhoderøret 12 rager opp over et øvre lederørparti 111 og tildanner det egentlige brønnhodet 1 hvor det er anordnet en utblåsingssikringsventil (BOP) 2 og eventuelt andre formålstjenlige brønnhodeventiler (ikke vist). Utblåsingssikringsventilen 2 er forsynt med en brønnhodekopling 21 innrettet til å fastholde utblåsingssikringsventilen 2 på enden av brønnhoderøret 12. Utblåsingssikringsventilen 2 er typisk forsynt med ei ramme 22 som for eksempel anvendes når utblåsingssikringsventilen 2 forflyttes under transport på land, her vist skjematisk. Et stigerør 3 er tilkoplet utblåsingssikringsventilen 2 og tildanner på i og for seg kjent vis en forbindelse til en overflateinstallasjon (ikke vist). I det videre henvises det til figur 2. Omkransende det øvre lederørspartiet 111 er det anordnet et brønnhodefundament 5 av typen sugefundament, i sin helhet beskrevet i NO 313340. Et sylinderelement 51 med en åpen nedre ende strekker seg nedover i 20 25 30 løsmassen 41, og et endedeksel 52 lukker en øvre ende. Det øvre lederørspartiet 111 rager opp gjennom en lederørpassasje 53 og er avstøttet i denne. En ringformet endedekselforsterkning 54 tildanner et randparti på endedekselet 52. Flere støtteelementer 6 er anordnet mellom utblåsingssikringsventilens 2 ramme 22 og sugefundamentets 5 endedeksel 52, idet de er understøttet på den ringformede endedekselforsterkningen 54. I og med at endedekselforsterkningen 54 er kontinuerlig, kan støtteelementene 6 anbringes i en vilkårlig posisjon på endedekselforsterkningen 54, noe som resulterer i at utblåsingssikringsventilens 2 under montering kan dreies om sin vertikalakse uavhengig av sugefundamentets 5 horisontale stilling. I det viste utførelseseksempelet er støtteelementet 6 forsynt med en lineæraktuator 61 som er innrettet til å kunne anvendes ved justering av lengden på støtteelementet 6. Når et brønnhode ifølge oppfinnelsen etableres, anbringes sugefundamentet 5 og lederøret 11 i løsmassene 41. Et brønnhull (ikke vist) tildannes på i og for seg kjent vis idet blant annet brønnhoderøret 12 sementeres i brønnhullsveggen som er tildannet i undergrunnstrukturen (ikke vist) og fastgjøres i lederøret 11. Utblåsingssikringsventilen 2 monteres på brønnhodet 1 ved hjelp av brønnhodekoplingen 21. Støtteelementene 6, som er anbrakt ragende nedover fra utblåsingssikringsventilens 2 ramme 22, bringes til kontakt med endedekselforsterkningen 54. I det viste utførelseseksempelet avstives utblåsingssikringsventilen 2 relativt sugefundamentet 5 ved at støtteelementenes 6 lengde justeres individuelt ved hjelp av de respektive lineæraktuatorene 61 som kan være tilveiebrakt som hydraulikksylindre, gjengeforbindelser eller lignende. I et ikke vist utførelseseksempel kan støtteelementenes 6 lengde være ikke-justerbar, idet utblåsingssikringsventilen 2 først fastgjøres til brønnhodet 1 ved hjelp av brønnhodekoplingen 21 etter at utblåsingssikringsventilen 2 er anbrakt med sine støtteelementer 6 hvilende på sugefundamentet 5. I nok et ikke vist utførelseseksempel kan støtteelementenes 6 lengde være ikkejusterbar, idet utblåsingssikringsventilen 2 fastgjøres til brønnhodet 1 ved hjelp av brønnhodekoplingen 21, og sugefundamentets 5 indre deretter tilføres et fluid, typisk sjøvann, under høyt trykk slik at sugefundamentet 5 presses opp mot utblåsingssikringsventilen 2 til støtteelementene 6 hviler på sugefundamentet 5. Sugefundamentets vertikale posisjon kan kontrolleres og etterjusteres ved behov. 20 25 30 Patentkrav 1. Stabiliseringsanordning for et brønnhode (1) hvor et brønnhoderørs (12) øvre parti (121) rager opp over en havbunn (4) og det øvre brønnhoderørpartiet (121) er sideveis avstøttet i et sugefundament (5), k a r a k t e r i s e r t v e d at en utblåsingssikringsventil (2) som rager opp fra brønnhoderørets (12) øvre parti (121), er understøttet helt eller delvis på sugefundamentet (5). 2. Anordning i henhold til krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at utblåsingssikringsventilen (2) er forsynt med flere støtteelementer (6) som ligger støttende an mot et randparti (54) av et endedeksel (52) på sugefundamentet (5). 3. Anordning i henhold til krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at randpartiet (54) er en ringformet endedekselforsterkning. 4. Anordning i henhold til krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at ett eller flere av støtteelementene (6) er teleskopiske. 5. Anordning i henhold til krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at ett eller flere av støtteelementene (6) er forsynt med en lineæraktuator. 6. Framgangsmåte ved stabilisering av et brønnhode (1) hvor et brønnhoderørs (12) øvre parti (121) rager opp over en havbunn (4) ved a) sideveis å avstøtte det øvre brønnhoderørpartiet (121) i et sugefundament (5) som omkranser brønnhoderørpartiet (121) og rager nedover i en løsmasse (4), k a r a k t e r i s e r t v e d at framgangsmåten videre omfatter følgende trinn: b) å anordne en utblåsingssikringsventil (2) ragende opp fra brønnhoderørets (12) øvre parti (121); og c) å anbringe flere støtteelementer (6) mellom utblåsingssikringsventilen (2) og et randparti (54) av sugefundamentet (5) fordelt langs sugefundamentets (5) horisontalperiferi. 7. Framgangsmåte i henhold til krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at framgangsmåten videre omfatter følgende trinn: d1) støtteelementene (6) spennes opp til stabil understøttelse av utblåsingssikringsventilen (2) mot sugefundamentet (5). 8. Framgangsmåte i henhold til krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at framgangsmåten videre omfatter følgende trinn: d2) utblåsingssikringsventilen (2) senkes på brønnhoderøret (12) ved justering av en brønnhodekopling (21) anordnet på utblåsingssikringsventilen (2) til utblåsingssikringsventilen (2) er stabilt understøttet på sugefundamentet (5). 9. Framgangsmåte i henhold til krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at framgangsmåten videre omfatter følgende trinn: d3) å fastgjøre utblåsingssikringsventilen (2) på brønnhoderøret (12) og deretter å tilveie et overtrykk innvendig i sugefundamentet (5) for derved å forskyve sugefundamentet (5) i vertikal retning til utblåsingssikringsventilen (2) er stabilt understøttet på sugefundamentet (5). 10. Anvendelse av et sugefundament (5) anordnet som sideveis avstøtting for et øvre brønnhoderørparti (11) i en løsmasse (4) som understøttelse av en utblåsingssikringsventil (2).	2.109375
Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 91 · 17. juni Sesjonen 2018–2019 Møte mandag den 17. juni 2019 kl. 10 President: Tone Wilhelmsen Trøen Dagsorden (nr. 91): 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentan- tene Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Sheida Sangtarash, Petter Eide og Lars Haltbrekken om å legge til rette for at alle norske barn av for- eldre med IS-tilknytning kan komme til Norge, samt sikre god barnefaglig oppfølging etter hjem- komst til Norge (Innst. 395 S (2018–2019), jf. Dokument 8:144 S (2018–2019)) 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som inngår i felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030 (Innst. 401 S (2018–2019), jf. Prop. 94 S (2018– 2019)) 3. Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene (Innst. 398 S (2018–2019), jf. Dokument 3:9 (2018– 2019)) 4. Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av det norsk-russiske bilaterale miljøsamarbeidet – ein parallellrevisjon med Den russiske føderasjons riksrevisjon (Innst. 399 S (2018–2019), jf. Dokument 3:8 (2018– 2019)) 5. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2018 (Innst. 284 S (2018–2019), jf. Dokument 7:1 (2018– 2019)) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknyt- ning til andre stater (Innst. 400 S (2018–2019), jf. Dokument 7:2 (2018– 2019)) 7. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2018 fra Sivilombudsmannen (Innst. 396 S (2018–2019), jf. Dokument 4 (2018– 2019)) 8. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2018 fra Sivilombudsmannen om forebygging av tortur og annen grusom, 6. umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse (Innst. 397 S (2018–2019), jf. Dokument 4:1 (2018– 2019)) 9. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård og Kari Elisabeth Kaski om gratis skolemat til alle (Innst. 380 S (2018–2019), jf. Dokument 8:124 S (2018–2019)) 10. Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Jorodd Asphjell, Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Hadia Tajik, Arild Grande, Eigil Knutsen, Siri Gåsemyr Staalesen og Jonas Gahr Støre om en bred kompetansereform for arbeidslivet (Innst. 379 S (2018–2019), jf. Dokument 8:129 S (2018–2019)) 11. Stortingets vedtak til lov om endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten) (Lovvedtak 85 (2018–2019), jf. Innst. 335 L (2018– 2019) og Prop. 63 L (2018–2019)) 12. Stortingets vedtak til lov om endringar i stadnamnlova (organisering av stadnamntenesta m.m.) (Lovvedtak 86 (2018–2019), jf. Innst. 333 L (2018– 2019) og Prop. 65 L (2018–2019)) 13. Stortingets vedtak til lov om endringer i kringkastingsloven mv. (Kringkastingsrådet, tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelser mv.) (Lovvedtak 87 (2018–2019), jf. Innst. 334 L (2018– 2019) og Prop. 58 L (2018–2019)) 14. Stortingets vedtak til lov om endringer i kommuneloven 2018 (retting av inkurier m.m.) (Lovvedtak 88 (2018–2019), jf. Innst. 360 L (2018– 2019) og Prop. 107 L (2018–2019)) 15. Stortingets vedtak til lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) (Lovvedtak 89 (2018–2019), jf. Innst. 342 L (2018– 2019) og Prop. 72 LS (2018–2019)) 16. Stortingets vedtak til lov om endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner) (Lovvedtak 90 (2018–2019), jf. Innst. 336 L (2018– 2019) og Prop. 96 LS (2018–2019)) 17. Stortingets vedtak til lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) (Lovvedtak 91 (2018–2019), jf. Innst. 338 L (2018– 2019) og Prop. 97 L (2018–2019)) 8. Stortingets vedtak til lov om endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking) (Lovvedtak 92 (2018–2019), jf. Innst. 349 L (2018– 2019) og Prop. 90 L (2018–2019)) 19. Stortingets vedtak til lov om forbud mot hold av pelsdyr (Lovvedtak 93 (2018–2019), jf. Innst. 348 L (2018– 2019) og Prop. 99 L (2018–2019)) 20. Stortingets vedtak til lov om endringer i akvakul- turloven (tilpasning av produksjon av hensyn til miljøet) (Lovvedtak 94 (2018–2019), jf. Innst. 350 L (2018– 2019) og Prop. 95 L (2018–2019)) 21. Stortingets vedtak til lov om endringer i abortloven (fosterreduksjon) (Lovvedtak 95 (2018–2019), jf. Innst. 370 L (2018– 2019) og Prop. 106 L (2018–2019)) 22. Stortingets vedtak til lov om endringer i stortings- godtgjørelsesloven (innstramming i reglene om dekning av reiseutgifter og pendlerdiett mv.) (Lovvedtak 96 (2018–2019), jf. Innst. 394 L (2018– 2019)) 23. Stortingets vedtak til lov om endringar i skattelo- ven (Lovvedtak 97 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018– 2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) 24. Stortingets vedtak til lov om endring i inndelingslova (Lovvedtak 98 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018– 2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) 25. Stortingets vedtak til lov om endringar i skattebeta- lingsloven (Lovvedtak 99 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018– 2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) 26. Stortingets vedtak til lov om endringar i merver- diavgiftsloven (Lovvedtak 100 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018– 2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) 27. Stortingets vedtak til lov om endringar i skatteforvaltningsloven (Lovvedtak 101 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018– 2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) 28. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 20. desember 2018 nr. 107 om endringer i tolloven (Lovvedtak 102 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018– 2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) 29. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 20. desember 2018 nr. 108 om endringer i a-opplysningsloven (Lovvedtak 103 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018– 2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) 30. Stortingets vedtak til lov om endringer i klimakvo- teloven (gjennomføring av ICAO CORSIA m.m.) (Lovvedtak 104 (2018–2019), jf. Innst. 371 L (2018– 2019) og Prop. 109 L (2018–2019)) 31. Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (gradering av pleiepenger og økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende) (Lovvedtak 105 (2018–2019), jf. Innst. 375 L (2018– 2019) og Prop. 116 L (2018–2019)) 32. Referat Presidenten: Representantene Norunn Tveiten Benestad, Geir Adelsten Iversen, Else-May Botten Norderhus, Hanne Dyveke Søttar, Jonny Finstad, Christian Tybring-Gjedde, Espen Barth Eide, Petter Eide, Øystein Langholm Hansen og Martin Henriksen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Følgende vararepresentanter tar nå sete: For Hedmark fylke: Tone Merete Sønsterud For Nordland fylke: Kari Anne Bøkestad Andreassen Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16. Sak nr. 1 [10:01:10] Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Sheida Sangtarash, Petter Eide og Lars Haltbrekken om å legge til rette for at alle norske barn av foreldre med IS-tilknytning kan komme til Norge, samt sikre god barnefaglig oppfølging etter hjemkomst til Norge (Innst. 395 S (2018– 2019), jf. Dokument 8:144 S (2018–2019)) Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, også får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:02:12] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for konstruktivt arbeid i denne saken, som omhandler to forslag fremmet av SV-representanter. Det ene går på å hente alle barn med norsk statsborgerskap til Norge. Og forslag nr. 2 går på å sikre god barnefaglig oppfølging av barn som eventuelt måtte komme til Norge. Dette er en vanskelig sak, men jeg er glad for at det er et stort flertall som stiller seg bak innstillingen i dag. Det har vært et godt arbeid i komiteen, og flere av de aktuelle problemstillingene i saken har blitt belyst. I den offentlige debatten har det blitt fremmet mange påstander og mange forenklede løsninger tilknyttet denne saken, som viser seg å være vanskelig. Når man setter seg ned og diskuterer den på en saklig måte, kommer man kanskje fram til – slik også flertallet i komiteen har gjort – at man får ta en helhetlig vurdering og ta flere hensyn. Norge har ingen plikt til å hente tilbake verken voksne eller barn. Nordmenn i utlandet har ikke noe individuelt krav på å bli hentet tilbake av norske myndigheter. Men nordmenn i utlandet har krav på konsulær bistand dersom de oppsøker en utenriksstasjon. Det er foreldrene som tar valg på vegne av barna. Norske myndigheter kan ikke reise rundt i verden og hente tilbake barn mot foreldrenes vilje. Det er viktig for Fremskrittspartiet i denne saken å være prinsipiell og ryddig i hvordan vi opptrer. Det er mange, både barn og voksne rundt om i verden, som er i en svært vanskelig og krevende situasjon, som ikke har noen mulighet til å få norske myndigheters hjelp, og hvor norske myndigheter ikke ønsker å yte den type bistand. Jeg synes det er et helt galt signal å gi dersom Stortinget nå skulle bestemme at vi skal hente tilbake alle norske barn uten engang å vite om foreldrene måtte ønske det, og hvor eneste kriterium og forskjell fra andre barn med norsk tilknytning som sliter rundt om i verden, er at foreldrene har sluttet seg til en terrorhær. Det ville vært et helt feil signal å gi til norske statsborgere i utlandet som ikke har mulighet til å få den hjelpen, og som heller aldri får den oppmerksomheten som fremmedkrigerne fra Norge har fått. Eirik Sivertsen (A) [10:05:25]: La meg starte med å si takk til saksordføreren for et godt arbeid, men jeg føler også trang til å bemerke at kanskje har saksordfører Engen-Helgheim også vært en av dem som har vært ute i media med veldig klare og forenklede løsninger på denne saken. Det er en ekstremt komplisert situasjon. Det er en situasjon som utvikler seg veldig hurtig, som er uoversiktlig, og der det er mangel på informasjon – i hvert fall fra åpne kilder. Fra Arbeiderpartiets side har hensynet til barna som har havnet i en situasjon de ikke har valgt selv, vært veldig viktig. Derfor har vi tatt til orde for at barn som har blitt hentet til Syria og endt opp som foreldreløse, skal hentes hjem, og de skal hentes hjem med bistand fra norske myndigheter. Jeg merker meg at regjeringen også har landet på det standpunktet og allerede har gjennomført en slik uthenting. Det er vi veldig tilfreds med at man har endt opp med og fått til i en kompleks og vanskelig situasjon. La meg benytte anledningen til å si tusen takk til de som var involvert – enten de var i Norge eller på bakken på det aktuelle stedet for å hente dem ut. Det var en krevende operasjon. Arbeiderpartiet har også vært opptatt av at det finnes noen foreldre som har gjort valg og satt barna sine i en slik situasjon, og som nå lever under humanitære forhold som er veldig vanskelige. Den norske stat bør i det tilfellet gi et tilbud til disse foreldrene om at barna kan hentes hjem, slik at de kan få en humanitær situasjon og oppvekstforhold som er barn verdig. Men la meg være tydelig på at Arbeiderpartiet ikke ønsker at vi aktivt skal hente hjem voksne borgere som har valgt å knytte seg til terrororganisasjonen IS – eller for den saks skyld andre terrororganisasjoner. Dette er en situasjon som ikke bare angår Norge. Den angår ganske mange land. Derfor er vi også opptatt av at vi finner internasjonale løsninger. Vi har merket oss det svenske initiativet, men jeg vil også peke på at vi i merknadene tar opp behovet for at vi arbeider for en bredere internasjonal løsning. Det kan selvfølgelig inkludere en internasjonal domstol – i den grad det er mulig å gjennomføre. Det kan også være at man får en multilateral avtale med kurdiske selvstyremyndigheter om hvordan man løser sikkerhetsbehovene – for det er jo ikke ønskelig med en enklave av forlatte personer med IS-tilknytning sittende fast i disse områdene – eller man kan finne andre former for internasjonalt samarbeid. Vi ønsker at den norske regjeringen tar et initiativ, er tydelig og arbeider proaktivt for å få til denne typen internasjonale løsninger. La meg avslutte med at når det gjelder å hente disse barna hjem, som er aktuelt, må man sørge for å ha et ordentlig mottaksapparat. I det vil vi understreke betydningen av at man, så langt det er mulig, også involverer aktuelle omsorgspersoner i Norge som har en eller annen form for tilknytning til barna, og håper at regjeringen også vil legge vekt på det. Ove Trellevik (H) [10:08:45]: Dei humanitære forholda i flyktningleirane i Syria er svært vanskelege, og situasjonen for barn av norske framandkrigarar som oppheld seg i leirane, er uoversiktleg og bekymringsfull. Situasjonen i området er framleis kompleks, og det finst ingen enkle løysingar. Då er det svært kjekt å sjå at regjeringa allereie har klart å henta heim fem foreldrelause barn, og det er godt at regjeringa arbeider aktivt med å få ytterlegare oversikt over situasjonen og identifisera moglege løysingar for å kunna bistå barna. Barns beste må også vegast opp mot andre omsyn, som sikkerheitssituasjonen på staden, humanitære omsyn, lokal lovgjeving og tilknyting til Noreg og opphaldslandet. Tilgjengelege konsulære ressursar og grunnleggjande nasjonale sikkerheitsinteresser må òg sjåast på. Denne forståinga av føresegna i konvensjonen om barns beste har langvarig støtte i retts- og forvaltningspraksis. Ei slik forståing vart også lagd til grunn av regjeringa Stoltenberg II i Meld. St. 27 for 2011–2012, Barn på flukt. Foreldre har rett og plikt til å bestemma over eigne barn. Det omfattar retten til å bestemma kvar eit barn skal bu og opphalda seg. Utanrikstenesta kan ikkje henta barn frå utlandet i strid med det. Barn som kjem til Noreg frå konfliktområde, og som har vore vitne til eller sjølve vore utsette for vald og overgrep, kan vera traumatiserte og ha behov for særskild oppfølging frå fleire tenester. Barnevernstenesta må ta initiativ til at også andre relevante tenester greier ut kva behov barnet har, som f.eks. helsehjelp og tilrettelegging for deltaking i barnehage, skule og fritidsaktivitetar. Mange vil m.a. trenga hjelp frå psykisk helsevern for barn og unge til å bearbeida traume. Så oppfattar eg det slik at Helse- og omsorgsdepartementet har gjeve Helsedirektoratet i oppdrag å bistå Bufdir med å førebu nødvendige tiltak for barn av foreldre med IS-tilknyting som returnerer til Noreg frå Syria. Det inkluderer å sikra nødvendig samarbeid mellom relevante kunnskaps- og kompetansetenester, helsetenester og andre hjelpetenester. Eg er trygg på at regjeringa følgjer opp på best mogleg måte under dei krevjande forholda som rår. Heidi Greni (Sp) [10:11:29]: De humanitære forholdene i flyktningleirene i Syria er svært vanskelige. Situasjonen er uoversiktlig og bekymringsfull. Barn og unge er sårbare og utgjør en svært utsatt gruppe. Situasjonen er særlig bekymringsfull for foreldreløse barn. Barns beste må vektlegges tungt, og arbeidet med å hente hjem foreldreløse barn som er norske statsborgere, må ha høyeste prioritet. Senterpartiet har merket seg det arbeidet regjeringen og utenrikstjenesten har gjort i disse sakene, og er veldig glad for at fem av de foreldreløse barna nå er hentet hjem til Norge. Jeg har forståelse for at dette er tidkrevende og kompliserte oppgaver. Vurderinger knyttet til sikkerhet, identifisering og uthenting av barna er krevende oppgaver under de uoversiktlige forholdene som er i disse leirene. Foreldre har rett og plikt til å bestemme over hvor barn skal bo og oppholde seg. Det gjelder uavhengig av årsaken til at de befinner seg i utlandet. Utenrikstjenesten kan ikke hente hjem barn fra utlandet i strid med dette. Det innebærer at når det gjelder barn som er i føl- ge med foreldre, må foreldrene samtykke til at utenrikstjenesten eventuelt bistår med utreise for barna. Eventuell bistand fra norske myndigheter vil være et tilbud, og det er opp til foreldrene å bestemme om de vil benytte seg av det. Hvis dette blir aktuelt og barna har omsorgspersoner i Norge, f.eks. besteforeldre, er det viktig at en slik prosess skjer i nært samarbeid med disse omsorgspersonene. Jeg har merket meg den jobben regjeringen og utenrikstjenesten har gjort hittil i disse sakene, og vil påpeke at arbeidet må fortsette til alle de foreldreløse barna er hentet hjem. Barn av fremmedkrigere som er norske statsborgere, og som kommer til Norge, vil, som alle andre barn som oppholder seg i landet, ha rett til nødvendig hjelp, omsorg og oppfølging fra barnevernet. Disse barna har levd under ekstremt krevende forhold, og det er grunn til å anta at de vil ha behov for både somatisk og psykisk helsehjelp. Det vil stille særlige krav til barnefaglige vurderinger av hvert enkelt barns behov. Det er bra at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, har fått i oppdrag å etablere en beredskap for oppfølging og veiledning av berørte barnevernstjenester, og at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forberede tiltak for disse barna. Dette vil være barn som kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold og overgrep. De vil sannsynligvis være traumatisert og ha behov for særlig oppfølging. Det vil kreve tverrfaglig samarbeid mellom barnehage, skole, helsetjeneste osv. i mange år framover. Tett oppfølging over tid vil være helt nødvendig. For disse barna vil barnehage og skole spille en viktig rolle i integreringen. Skoler, barnehager, foresatte osv. vil trenge informasjon og støtte over lang tid. Derfor vil god kommuneøkonomi og tilstrekkelige ressurser til de kommunene som får ansvaret for oppveksten til disse barna, være avgjørende for at vi skal lykkes. Karin Andersen (SV) [10:14:42] (komiteens leder): Jeg vil først ta opp SVs forslag i saken. Norge har både et folkerettslig og et humanitært ansvar for barn av norske borgere som befinner seg i en vanskelig situasjon i utlandet. Det må være helt klart at Norge har et utstrakt ansvar for dem som er norske statsborgere, og de barna dette forslaget handler om, har krav på norsk statsborgerskap fordi de fyller lovens krav. Og de er helt uskyldige i den situasjonen de har blitt satt i. De fleste er jo født i Syria. Hvis leirene blir åpnet og foreldrene kommer seg til en norsk utenriksstasjon, har de krav på å få komme til Norge. Hvis disse barna kommer til Norge innen de er 22 år, og bor i Norge i to år, har de også krav på norsk statsborgerskap, og da har de kanskje vært i denne situasjonen i veldig mange år. Det er en totalt uønsket situasjon. Disse barna trenger norsk hjelp for å kunne få sitt statsborgerskap og for å komme ut av denne situasjonen før de er totalt traumatisert. Dette er helt i tråd med det som Meld. St. 12 for 2010–2011 sier om hvilke statsborgere Norge skal hjelpe spesielti vanskelige situasjoner i utlandet. Her står liv og helse på spill, det involverer mindreårige, og det er brudd på menneskerettighetene. Det er vel ingen som er i tvil om at det foregår massivt i bl.a. Al Hol-leiren. Det er ingen som sier at dette er enkelt. Det er heller ingen som har sagt at noen kan gå og hente barn der foreldrene motsetter seg dette. Det vi har foreslått, er at norske myndigheter tar ansvar for at disse barna får sine rettigheter realisert. Det vil i noen tilfeller medføre at den norske forelderen også kommer til Norge, og da selvfølgelig må bli straffeforfulgt for det man har gjort. Det er en selvfølge. Men det er noen som snakker som om noen har foreslått å ta barn fra foreldre mot deres vilje. Det kan man ikke. Når det gjelder de barnefaglige vurderingene som skal legges til grunn, er ikke det bare et hensyn – det er et grunnleggendehensyn. Det har Norge sluttet seg til, og de forpliktelsene har vi. Derfor er det barnas grunnleggende hensyn som må være hovedhensynet i denne saken, og det er fremdeles et godt stykke igjen før myndighetene har tatt det ansvaret. Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte til. Torhild Bransdal (KrF) [10:18:06]: Få av oss klarer vel å forestille seg den virkelighet disse barna har opplevd. Det er godt at empatien er så sterk i det norske samfunnet at det har vært og er et sterkt engasjement for disse barna fra mange hold. Det er ingen tvil om at barn av foreldre med tilknytning til IS er ofre for foreldrenes dårlige valg. Flere av disse ungene er formelt norske, og det er dermed i tråd med både barnekonvensjonen og allmenn anstendighet at Norge gjør en innsats for å hente barna hjem. Vi er glade for at fem foreldreløse barn allerede er hentet hjem, og ser fram til at det snarlig kommer flere. Vi er glade for at regjeringen har sett til at disse barna får nødvendig hjelp og oppfølging, og at deres anonymitet blir ivaretatt, slik at de slipper tilleggsbelastningen med offentlig søkelys på sine unge liv. Barn av fremmedkrigere som kommer til Norge, vil ha samme rett til nødvendig hjelp, beskyttelse og omsorg som alle andre barn. De fleste skjønner at disse barna i realiteten har med seg i bagasjen opplevelser som er verre enn det mange, eller noen, kan forestille seg. En del av oppdraget blir dermed å bidra til at de kan få en normalisert hverdag, både i det ytre og ikke minst i det indre. Barne- og familieministeren har bl.a. gjort det klart at barn som returneres fra traumatiske forhold i Syria, skal få særskilt oppfølging. De kan ha vært vitne til eller vært utsatt for vold og overgrep og kan ha behov for både somatisk og psykisk helsehjelp. Det kan også være særskilte behov i skole eller barnehage med tanke på oppfølging av barna. Så skal det ikke lates som om dette ikke har uproblematiske sider. Det er et farlig område, og det er knyttet mange utfordringer til identifisering og formaliteter. Vi har trygghet for at regjeringen arbeider med å finne løsninger på dette, og har merket oss at Den internasjonale kommisjonen for savnede personer har tilbudt sin bistand til dette arbeidet. Vi har fått klare rapporter om at forholdene i flyktningleirene i Syria er svært vanskelige. Det tilsier at det er særdeles viktig å jobbe hardt for å løse situasjonen for barna så raskt som mulig. En slik forventning ble tydelig kommunisert fra Kristelig Folkepartis landsmøte i slutten av april. Barnas beste må alltid komme i første rekke. Like fullt må vi være oppmerksom på at foreldrene har rett og plikt til å ta avgjørelser for sine barn. Norske myndigheter kan dermed ikke hente barn hjem når foreldrene motsetter seg dette. Til slutt har jeg lyst til å benytte anledningen til å minne oss alle om det ansvaret vi har, både som utøvere av myndighet og som enkeltmennesker. Om fem, ti eller tjue år kan det godt hende noen av disse barnas bakgrunn blir kjent. Da må vi forvente av hverandre at de også da må behandles som uskyldige ofre, slik at de kan komme videre med livet sitt. Det er ikke bare et offentlig ansvar, det er et menneskelig ansvar. Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:21:34]: Konsulære saker der barn er involvert, er særlig utfordrende, og det gjelder spesielt der barna er foreldreløse. Derfor har regjeringa hatt som en klar prioritering å hente foreldreløse barn der foreldrene har IS-tilknytning. Fem foreldreløse barn ble hentet fra Syria til Norge mandag 3. juni. Det var helt i tråd med de prioriteringene, og jeg opplever at det har vært en betydelig tverrpolitisk enighet om og støtte til det. Arbeidet med å legge til rette for at barna kunne tas ut av Syria og hentes til Norge, har pågått over lengre tid, var veldig komplekst og involverte totalt åtte departement. Sikkerheten for barna har vært det aller viktigste i dette arbeidet, og det har også lagt føringer for gjennomføringen. Jeg deler representantens bekymring for de humanitære utfordringene i flyktningleirene i Syria, og det er også en av årsakene til at regjeringa har økt sin innsats bl.a. for å bidra til opprettelse av feltsykehus, helsehjelp og annen bistand. Vi har også en betydelig bekymring for barn av norske fremmedkrigere. Det er en situasjon i området som er både kompleks og sikkerhetsmessig utfordrende. Norge har som part i barnekonvensjonen og andre menneskerettighetskonvensjoner plikt til å sikre konvensjonsrettighetene for personer innenfor statens jurisdiksjon. Dette vil som den store hovedregelen si for personer på statens territorium. Norge har imidlertid ikke en folkerettslig plikt etter FNs barnekonvensjon eller andre menneskerettighetskonvensjoner til å hente hjem barn av norske fremmedkrigere i utlandet. Dette var altså noe vi gjorde fordi vi mente det var nødvendig av hensyn til barna som ikke har sine hovedomsorgspersoner. I konsulære saker vil hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn. Andre hensyn vil imidlertid også være relevante, som sikkerhetssituasjonen på stedet, humanitære hensyn, lokal lovgivning, tilknytning til Norge og oppholdslandet og tilgjengelige konsulære ressurser. Hensynet til barnet vil tillegges stor, men ikke nødvendigvis avgjørende, vekt i en helhetsvurdering av hver enkelt sak. Denne forståelsen av konvensjonens bestemmelser om barnets beste har langvarig støtte i rettsog forvaltningspraksis. En slik forståelse ble også lagt til grunn av regjeringa Stoltenberg II i Meld. St. 27 for 2011– 2012, Barn på flukt. Det er også sikker rett at Grunnlovens bestemmelser om barnets beste må forstås på samme måte. Så er jeg veldig glad for at vi i et godt samarbeid mellom mange departementer og etater har klart å hente hjem fem foreldreløse barn som er i en særlig sårbar situasjon. Men jeg minner også om at det nettopp handler om fem små barn som har levd under vanskelige og utrygge forhold uten sine foreldre, som er blitt hentet hjem, men som også har krav på å kunne vokse opp og leve livet sitt her i Norge uten å måtte bære på den arven som foreldrene dessverre har gitt dem. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirik Sivertsen (A) [10:24:53]: Det hersker bred enighet i denne saken om at det er en både kompleks og vanskelig situasjon. Som jeg sa i mitt innlegg, er vi opptatt av å finne en internasjonal løsning. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvordan vil utenriksministeren bidra til at Norge proaktivt leter etter brede internasjonale løsninger på den komplekse situasjonen, som særlig berører barn i en flyktningleir? Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:25:19]: Jeg takker for spørsmålet. Vi har jo nær kontakt med andre land, selvfølgelig både med de nordiske land – hvor vi også har hatt felles møter – og med de andre europeiske landene. Det ligger litt ulike politiske føringer i de forskjellige landene, og det vil også selvfølgelig sette rammer for hva de ulike europeiske landene ønsker å bidra til av forskjellige løsninger. Vi har vært veldig tydelige på at i den grad det kan bidra til å avhjelpe en situasjon, ønsker vi også å se på europeiske løsninger – eller felles løsninger, men vi må være klar over at den ulike lovgivningen i forskjellige land også setter noen skranker. For eksempel er det land som ikke har lovgivning for å kunne straffeforfølge dem som har vært tilknyttet IS – og dersom de skulle komme hjem, ville det representere en utfordring – mens andre land, som Norge, har slik lovgivning og har dermed den muligheten. Det setter også noen rammer for hvordan de ulike landene ønsker å finne løsninger. Eirik Sivertsen (A) [10:26:16]: La meg starte med å si takk for svaret. Jeg oppfatter at utenriksministeren svarer bekreftende på at man ønsker å være proaktiv fra norsk side. Så skal jeg sette utenriksministeren i en vanskelig posisjon – men det er med den beste vilje – og la henne få muligheten til å lufte noen refleksjoner omkring det. Spørsmålet blir todelt. Det ene er: Hvilke mulige internasjonale løsninger kan vi se for oss som er aktuelle å diskutere? Og i hvilket tidsperspektiv vil det være realistisk? Jeg har forståelse for at det ikke er enkle spørsmål å svare på. Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:26:51]: For å ta det siste først: Tidsperspektivet er det nesten umulig å si noe om. Det er rett og slett fordi situasjonen forandrer seg på bakken hele tiden, og det forandrer også forutsetningene for eventuelt å kunne gjøre noe. Det andre er selvfølgelig at diskusjonen – særlig i europeiske land – er ulik, det er ulike hensyn å ta i de forskjellige landene. I tillegg vet vi også at vi er avhengig av å finne avtaler med de lokale myndighetene på stedet, som også kan sette skranker som blir vanskelige for europeiske land å forholde seg til. Det er etter min oppfatning vanskelig å si nøyaktig hvordan og når man kan se denne type eventuelle løsninger, men jeg vil legge til at vi nå også deltar aktivt i arbeidet for å kartlegge mulighetene for en eventuell internasjonal domstol som skal kunne bistå i arbeidet med straffeforfølging. Karin Andersen (SV) [10:28:01]: Å frata disse barna muligheten til å komme til Norge og få realisert statsborgerskapet sitt er jo i realiteten å straffe dem fordi foreldrene har begått ugjerninger. Arbeidet med å sikre retten til navn og nasjonalitet skal utøves av staten. Det er en handlingsplikt i situasjoner der barn kan utsettes for tortur og umenneskelig handling, så hvis man kan hjelpe, skal man vel det? Jeg har merket meg at i svaret fra statsråden til komiteen står det i siste avsnitt om dette tema at man skal «identifisere mulige løsninger for å kunne bistå barna». Betyr det at man også arbeider for å finne løsninger for disse barna, eller betyr det at man har lukket døren hvis foreldrene ikke er villig til å gi barna fra seg der og da? Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:29:00]: Som jeg også beskriver i svaret til Stortinget, er det – og det har også statsministeren bekreftet – sånn at dersom foreldre ønsker at deres barn skal komme til Norge, altså at det er basert på et samtykke fra foreldrene, er det en mulighet til å kunne bistå med transport til Norge. Vi har også sagt at vi ikke ønsker å si mer om eventuelle andre operasjoner, rett og slett fordi de er komplekse og sikkerhetsmessig krevende. Det å gå inn i detaljer om eventuelle vurderinger av det kan utsette barna for fare. Det ønsker vi ikke å gjøre. La meg også bekrefte det som har blitt sagt av flere andre i salen i dag: Vi hadde en klar prioritering, og det var de foreldreløse barna. De er i en spesielt krevende og sårbar situasjon der vi ønsket å finne løsninger – som vi fant. Men jeg understreker også at det arbeidet var veldig krevende. Vi må regne med at eventuelle andre diskusjoner vil bli tilsvarende krevende. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:30:21]: Jeg er glad for at vi nå har fått fem foreldreløse barn hjem. Det har vært viktig for regjeringa at vi i første omgang har prioritert de aller mest sårbare ungene, nemlig dem som er uten omsorgspersoner. Operasjonen har vært krevende for alle involverte, men spesielt for de berørte ungene. Det viktigste nå er at de blir møtt med trygghet og omsorg og får god og systematisk oppfølging, og at de får den hjelpen de har rett på. Dette er sårbare unger som kan ha vært vitne til eller utsatt for vold, overgrep og andre skadelige handlinger. Når en barnevernstjeneste mottar en bekymringsmelding for et barn av fremmedkrigere, som er kommet til Norge, må man på vanlig måte undersøke forholdene og vurdere behovet for barnevernstiltak. Norsk barnevern har god kompetanse i å hjelpe og følge opp traumatiserte barn. Men ungenes bakgrunn kan i disse sakene stille særlige krav til barnevernstjenesten. Jeg ga derfor Bufdir i oppdrag å etablere en beredskap for å bistå aktuelle barnevernstjenester. Direktoratet vil bistå med en juridisk og barnefaglig veiledning. Direktoratet har også utarbeidet et informasjonsskriv som beskriver særskilt juridiske problemstillinger og andre viktige forhold for å bistå disse ungene på en best mulig måte. Informasjonsskrivet distribueres til barnevernstjenester som skal ivareta barn av fremmedkrigere som kommer til Norge. Barn som kommer til Norge fra Syria, vil ha behov for særskilt oppfølging fra flere tjenester. Barnevernstjenesten må derfor ta initiativ til at også andre relevante tjenester utreder ungenes behov for bl.a. helsehjelp og deltakelse i barnehage, skole eller fritidsaktiviteter. Bufdir vil bistå barnevernstjenesten i dette tverrfaglige samarbeidet. For å sikre at ungenes somatiske og psykiske helse ivaretas på en best mulig måte har Helsedirektoratet fått i oppdrag å bistå Bufdir med å forberede nødvendige tiltak. Konkret har RVTS Øst fått i oppdrag å bistå barnevernstjenesten og andre relevante tjenester med kompetanseheving og veiledning. Helsedirektoratet har fått midler til å gjennomføre en kompetanseoppbygging om hvordan man best arbeider med hjemvendte fremmedkrigere og ungene deres. Barnehage og skole spiller en viktig rolle i integreringen av disse ungene. Skal vi klare å hjelpe dem på en god måte, er tverrfaglig innsats helt avgjørende. Vi har et ansvar for disse ungene, og det ansvaret tar vi. Dette er våre barn, og de fortjener en trygg oppvekst. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirik Sivertsen (A) [10:33:27]: Omsorgspersoner som bor i Norge, og som har en eller annen tilknytning til de barna som har kommet hjem, enten som nære pårørende eller som på annen måte har en relasjon til dem, kan spille en viktig rolle i reintegrering, osv. Vil statsråden legge til rette for at disse personene kan ta en sånn rolle, og at de aktuelle myndigheter, det være seg barnevern, skole, barnehage, annen helsetjeneste, som statsråden var inne på, blir involvert både der det er mulig og relevant på hjemreisen, og i reintegrering og videre liv i Norge? Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:34:00]: Takk for et viktig spørsmål. Det er viktig for meg å presisere at disse sakene vil bli behandlet av barnevernet på en så vanlig måte som mulig. Da er nettopp poenget, som representanten viser til, at det også skal undersøkes om omgangskrets, familie og eventuelt andre som står nær barna, kan være viktige, enten som fosterhjem eller bare i oppfølging av ungene. Dette vil barnevernet løse på en, håper jeg, god måte, og de vil bli involvert og gjøre de undersøkelsene som om det skulle være en vanlig sak. Eirik Sivertsen (A) [10:34:35]: Takk for svaret. Jeg vil ta opp en annen problemstilling som også er reist, som er kommet fram gjennom media, og den er nok statsråden godt kjent med. Det er framsatt kritikk fra Oslo kommune for at barnevernstjenesten fikk veldig kort varsel om de aktuelle barna. Sånn som jeg forstår saken, er det en avveining mellom ulike sikkerhetshensyn, både hensynet til sikkerheten til barna som skal hentes ut, og selvfølgelig også til dem som var involvert i operasjonen. Spørsmålet blir todelt: Mener statsråden at dette ble gjort på en forsvarlig måte, og at barnevernstjenesten fikk tilstrekkelig varsel til å kunne løse sine oppgaver på en god måte? Det andre er: Hva lærer man av dette, så man eventuelt kan gjøre det på en bedre måte neste gang en liknende operasjon skal foregå? Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:35:24]: Det aller viktigste har vært barnas sikkerhet. Som utenriksministeren også sa, har det vært gjennomgående i saken. Derfor var det viktig at færrest mulig visste om når ungene ville komme. Likevel valgte vi at barnevernstjenesten lokalt, ved leder, ble varslet nesten en uke før. De hadde en beredskap eller i alle fall en visshet om at det kunne komme barn, men noe eksakt tidspunkt var det av sikkerhetshensyn ikke riktig å gi. Det ble oppnevnt verge – så det meste var godt forberedt. Så har jeg stor forståelse for at en sånn type sak blir veldig kaotisk, krevende og får mye medieoppmerksomhet. Det å skulle løse det på bakken vil alltid være krevende. Vi er også beredt fra departementet side til å lære av eventuelle feil hvis det er noe som kunne vært gjort bedre. I eventuelle nye operasjoner skal vi ta lærdom av det og gjøre det på en enda bedre måte. Men jeg er også trygg på at ungene har blitt møtt på en god måte og skal få god oppfølging. Karin Andersen (SV) [10:36:40]: Hensynet til de traumatiserte barna må veie veldig tungt i slike situasjoner, for det er en voldsom påkjenning for dem. Når det gjelder den måten det har vært håndtert på denne gangen, er jeg glad for at statsråden sier det sikkert er et forbedringspotensial, for det høres ut som om man ikke stoler på barnevernet. De fikk beskjed kl. 20 om kvelden, og to og en halv time etterpå landet barna. Det var ingen fra barnevernet til stede da barna landet. Det er ganske alvorlig hvis man ikke veldig tidlig presenterer noen trygge omsorgspersoner som også kan det barnefaglige. Spørsmålet er: Hva gjør statsråden nå med de opplysningene han har fått om hvordan det gikk denne gangen? Jeg tror vi skal takke en veldig god barnevernstjeneste for at dette går bra, men hvilke konkrete ting vil statsråden forbedre til neste gang? Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:37:47]: La meg først av alt si at jeg er veldig takknemlig og glad for at vi har fått hjem fem foreldreløse barn, at operasjonen har gått etter planen, og at det har vært en vellykket operasjon. Jeg vil også si at det har vært gjort grundige vurderinger av hvordan ungene skulle bli tatt imot. Det var tydelig at de trengte helsefaglig kompetanse, og de ble tatt imot på en veldig god måte. Når det er sagt, ga jeg et mandat, et oppdrag, til Bufdir – mitt direktorat – om å etablere en beredskap for å kunne ha oppfølging og veiledning og bistå de lokale barnevernstjenestene hvis det var behov for det. Det lokale barnevernet – barnevernstjenesten – fikk som sagt et varsel i god tid for å være klar over at det kunne komme barn. Barnevernet er vant til å ta imot akutt og til å operere akutt. Derfor er jeg glad for at de har gjort en god jobb lokalt. Bufdir skal også være i beredskap for å kunne hjelpe dersom det er behov. Karin Andersen (SV) [10:38:51]: Det er riktig at barnevernet er forberedt på akutte saker, men dette var en ganske ekstrem situasjon der det kom fem søsken, som selvfølgelig også har et stort behov for å være sammen. Jeg må si jeg stusser på hva grunnen er til at man ikke stoler på barnevernet, slik at det kan være noen med fra det ansvarlige barnevernet både i mottaksfasen og når barna skal ha hjelp av helsevesenet. Det virker veldig spesielt at man ikke kan stole på barnevernet i den grad at man kan involvere dem og vite hvem som er ansvarlig, og at vedkommende kan møte opp og helt fra første øyeblikk være den trygge personen når barna er i Norge. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:39:54]: Av mange grunner vil ikke jeg gå inn i de direkte vurderingene som er blitt gjort, i mange tilfeller også av Utenriksdepartementet, men det er sikkerheten til ungene som har kommet først. Det handler ikke om tillit eller mistillit; det handler om at sikkerheten til ungene ble satt aller høyest. Vi vet at dersom operasjonen hadde blitt avslørt, kunne det i verste fall ha medført at en ikke hadde klart å gjennomføre det, eller i verste fall gått ut over sikkerheten til ungene. Som jeg har sagt flere ganger, er vi opptatt av at dette gjøres på en best mulig måte, så hvis det er læringspunkter vi oppdager når vi går gjennom saken og hvordan den er blitt håndtert, er vi mer enn villig til å lære av det. Det jeg er veldig takknemlig for, er at det har blitt gjennomført på en god måte, og at barna er blitt møtt på en god måte. Nå starter den store jobben, for det er riktig som representanten sier, at dette er en ekstraordinær situasjon hvor en trenger ekstraordinær oppfølging og hjelp. Der vil også mitt direktorat bistå det kommunale barnevernet i å løse dette på en god måte. Karin Andersen (SV) [10:40:58]: Jeg må si at jeg nok vil trenge en mye bedre forklaring på hvorfor man ikke kan ha noen med barnefaglig kompetanse i mottaksfasen i disse sakene. Ingen er uenig i at barnas sikkerhet er det viktigste, men det er veldig vanskelig å forstå hvorfor representanter for barnevernet som skal ha ansvaret for barna når de kommer til Norge, ikke kan få del i informasjon slik at de kan møte opp og være til stede, og også følge til helsevesenet, for det var selvfølgelig nødvendig. Jeg kommer nok til å stille flere spørsmål om dette, men jeg får igjen prøve å få statsråden til å være litt mer konkret: Vil statsråden gå gjennom disse erfaringene med Oslo kommune og se på hva man konkret kan forbedre? Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [10:42:03]: Jeg vil presisere at det ikke er sånn at disse ungene er blitt møtt av personer som ikke har kompetanse om barn, men det er riktig at det lokale barnevernet der barna skulle være, ikke nødvendigvis var til stede på flyplassen, men det er noe helt annet. Disse ungene er blitt møtt på en god måte. Jeg understreker at jeg tror en aldri finner de perfekte løsningene første gang. Dette er første gang en slik type operasjon er blitt gjennomført, og derfor er vi – ja – interessert i å se på hva vi kan ta lærdom av, om det er noe som kan bli gjort bedre, slik at hvis det blir gjennomført en ny operasjon, skal vi kunne ta imot ungene på en enda bedre måte. Men jeg understreker at barnevernet er godt forberedt på å ta imot traumatiserte barn, og det er også tilfeller der det er flere søsken. Nå starter den store jobben med å sikre at de blir fulgt opp på en god måte. Der er det flere enn barnevernet som må samarbeide, og det er jeg veldig opptatt av at vi skal løse på en god måte. Der vil også den kommunale barnevernstjenesten ha en viktig rolle å spille. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter. Petter Eide (SV) [10:43:23]: Saken om barn av ISkrigere har opprørt mange, ikke bare oss på Stortinget. Flere meningsmålinger viser at nærmere seks av ti nordmenn ønsker at regjeringen skal strekke seg lenger for å finne gode løsninger. Dette er egentlig ikke bare en følelsesmessig, emosjonell, sak. Vi har laget dette forslaget nettopp fordi vi mener at det også er gode prinsipielle og politiske grunner til at vi skal strekke oss lenger for å hjelpe disse barna. Vi mener at disse barna, som er norske statsborgere, har rett til beskyttelse fra Norge. Her er det viktige folkerettslige konvensjoner som ligger til grunn, i all hovedsak selvfølgelig Barnekonvensjonen. Regjeringen avgrenser dette til at vår beskyttelse kun skal strekke seg til å gjelde de barna som er foreldreløse. Med andre ord mener man at de barna som har for- eldre, har mindre krav på beskyttelse fra den norske stat, selv om vi jo må innse at de lever under de samme forholdene. De er like sårbare, de lever under de samme uverdige forholdene i flyktningleirer. Hvorfor de foreldreløse barna skal ha flere rettigheter enn barn med foreldre, er det rett og slett litt vanskelig for meg å forstå. Motargumentene her er – det hevdes også på et formelt grunnlag – at Norge ikke har noen plikt. Nei vel, men vi snakker altså om krigsområder, og da bør vi definitivt strekke oss langt. Det er heller ingenting som hindrer oss i å utøve dette ansvaret på en annen måte. Andre motargumenter som har kommet fram i debatten, er at det er vanskelig, det er uoversiktlig, praktisk vrient, osv. Det hevdes også at noen valg er så dumme at de ikke kan tilgis – dette kommer fram i den offentlige debatten – og til og med at barna kan være farlige. Jeg tror vi må forholde oss til at den egentlige grunnen til at denne regjeringen og partiene som støtter den, ikke ønsker å hente alle norske barn med norsk statsborgerskap, er at man da vil få noen foreldre med på kjøpet som man ikke helt har oversikt over, og at man da må ta juridisk og kanskje straffeforfølgende ansvar overfor disse foreldrene. Vi skal behandle en annen sak på Stortinget om et par dager. Det kommer veldig tydelig fram at regjeringen ikke ønsker å straffeforfølge norske fremmedkrigere i dette området, bare straffeforfølge hvis de kommer frivillig til Norge. Dette ligger til grunn. Det er vikarierende argumenter som kommer fram. Den egentlige grunnen til at man ikke ønsker å bistå de barna som har foreldre, er at man ikke ønsker å få med noen foreldre som man er nødt til å kjøre en juridisk prosess overfor i Norge. Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:46:33]: Debatten viser at det er enighet om en del i denne saken. Det har kommet fram flere sider ved saken som har nyansert bildet. Det er enighet om å hente foreldreløse barn. Fem er – som nevnt – hentet. Fremskrittspartiet har tillit til at utenriksministeren og barne- og likestillingsministeren med flere har gjort riktige vurderinger når de tenker på sikkerheten både til nasjonen og til barna, og alle de barnefaglige vurderingene som har vært gjort rundt det. Så er det bred enighet om at man ønsker et bedre internasjonalt samarbeid for å få på plass – om mulig – en internasjonal straffedomstol for å håndtere problemene videre. Fremskrittspartiet mener derimot at enigheten begrenser seg til å hente foreldreløse barn. Det sporet som går på samtykke fra foreldrene om å hente bare barna, er et vanskelig spor å følge. Det vil juridisk være svært problematisk om gyldigheten av et sånt samtykke vil stå seg. Det er helt klart at disse foreldrene vil ha krav på samvær med sine barn – nærmest uansett – på et senere tidspunkt. Det er helt på det rene at de barna som er foreldreløse, sto i en helt spesiell situasjon. De var mer sårbare enn barn som har omsorgspersoner til stede. Det er derfor den vurderingen har blitt gjort. Det handler ikke om barnas rettigheter, det handler om sårbarheten til barna. At man kunne være enig om å hente foreldreløse barn, tror jeg vi skal være glad for. Så er det helt uaktuelt for Fremskrittspartiet å gå med på løsninger som vil innebære å hjelpe personer til Norge som frivillig har sluttet seg til en terrorhær. Det er et helt feil signal å gi. Det er et svært viktig hensyn i den totalvurderingen som er gjort, og som må gjøres framover, at norske myndigheter ikke skal hente personer som har sluttet seg til en terrorhær i utlandet. Torhild Bransdal (KrF) [10:49:21]: Undertegnede er veldig lykkelig fordi det er noe som heter treminutters innlegg, i hvert fall når en har disponert et innlegg slik at en ikke kommer gjennom det. Nå ble dette punktet ytterligere aktualisert gjennom de innlegg som har blitt holdt i salen etterpå. Det er viktig for oss å presisere at barnas beste alltid må komme i første rekke, men like fullt må vi være oppmerksom på at foreldre har rett og plikt til å ta avgjørelser for sine barn. Norske myndigheter kan derfor ikke hente barn når foreldre motsetter seg det. I flere tilfeller er det også på det rene at en eller begge foreldre har gjort seg skyldig i svært grove forbrytelser. I den grad slike skal komme til landet, må de selvsagt svare for dette og få en rettferdig dom i rettssystemet. Nasjonale sikkerhetshensyn må selvfølgelig vektlegges sterkt med tanke på hva som skal skje med foreldrene, men igjen er det viktig å stresse at selv om foreldrene har begått avskyelige forbrytelser, skal barna ikke lastes for dette. Karin Andersen (SV) [10:50:44]: Først er det viktig å slå fast at norske statsborgere ikke kan nektes å komme til Norge. Det høres ut som om noen tror det. Det andre er at det er et viktig signal å gi at krigsforbrytelser og straffbare handlinger skal straffes. Det er SV veldig opptatt av. Å frata disse barna muligheten til å komme til Norge og overlate dem til en uviss, potensielt veldig farlig skjebne i leirene i Nordøst-Syria er i praksis å straffe dem for foreldrenes ugjerninger, ved å unnlate å gjøre det som er mulig i en håpløs situasjon. Kan vi hjelpe? Ja, selvfølgelig kan vi det. Andre land har gjort det. Det er mulig å hjelpe disse barna. Ja, det er vanskelig, men det er mulig. Norske utenriksstasjoner med sine offisielle godkjenninger må i samsvar med barnekonvensjonen artikkel 7 gi rett til navn og nasjonalitet, og i en slik situa- sjon kan de drive oppsøkende virksomhet i leirene hvor disse barna er, sjøl eller i samarbeid med andre land eller FN. Det vet vi skjer. Arbeidet med å sikre retten til navn og nasjonalitet skal utøves av staten. Disse barna har ingen mulighet til å nå staten hvis ikke staten bistår dem der de er, for de kommer seg ikke ut av denne situasjonen. Dette er veldig små barn, de fleste av dem. De fleste av dem er under skolealder. Det er ikke mulig for dem å løse dette sjøl. Vi har en handlingsplikt i situasjoner hvor barn potensielt kan utsettes for tortur og umenneskelig handling. Vi har muligheter til å hjelpe dem som er norske statsborgere. Jeg diskuterer ofte asylpolitikk på denne talerstolen. Da får vi beskjed om at vi ikke kan hjelpe alle andre, vi må hjelpe de norske først. Her har vi en soleklar plikt overfor dem som er norske statsborgere, men da velger man å ikke gjøre det. I hvert fall gjør ett av regjeringspartiene det veldig tydelig. Jeg leser statsrådens svar til komiteen, og det er noen nyanser der som jeg håper betyr at man driver dette arbeidet, at man ser etter andre land som man også kan samarbeide med. Jeg diskuterte med statsråden de foreldreløse barna rett før de ble hentet, og registrerer at da var det et arbeid på gang for å få det på plass. Det er jeg veldig glad for, og jeg vil gi ros for at det har skjedd. Vi får håpe at det er den veien regjeringen tross alt går, sjøl om de ikke vil si det i klartekst. Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:53:58]: Først til Petter Eide: Det er åpenbart at barn uten foreldre, som er foreldreløse, er i en langt mer sårbar situasjon enn de som har en omsorgsperson, sin hovedomsorgsperson, med seg. Dessuten setter foreldreretten noen skranker og begrensninger for hva både norske myndigheter og andre kan gjøre, og det gjelder både i Norge og ikke minst utenfor Norges grenser. Grunnen til at jeg tok ordet, er at det delvis skapes et inntrykk av at den 3. juni var første kontakt mellom UD og barnevernet, og at det ikke har vært barnefaglig kompetanse involvert i hentingen. Dette er, som representanten Andersen var inne på, en veldig spesiell situasjon. Det var også grunnen til at ansvarlige etater ble varslet så snart som mulig, så de kunne gjøre nødvendige forberedelser. Tidlig i mai var det et møte mellom Utenriksdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Bufdir, der vi forklarte at vi jobbet med å hente barna hjem, og at de ansvarlige etatene måtte være forberedt på at barna kunne komme innen kort tid, og uten særlig varsel. Informasjonen om barnas situasjon tilsa at det viktigste behovet ved hjemkomst var at de fikk nødvendig helsehjelp. Dette ble også kommunisert til de ansvarlige etatene i midten av mai, da de ble informert om at det var planlagt for mottak og umiddelbar oppfølging av helsevesenet der barnevernet ville bli koblet på ved ankomst, fordi barnevernet ikke har hjemmel til å starte undersøkelsessak før barna er tilbake i Norge. I slutten av mai viste det seg at vi begynte å nærme oss en mulig løsning. Vi utløste beredskapen for å iverksette uthenting 27. mai, og samme dag varslet vi fylkesmannen med anmodning om å utnevne verge for barna samt varsle barnevernet. Allerede neste dag, den 28. mai, bekreftet fylkesmannen at verge ville bli utnevnt, samt at barnevernet var varslet. Den 29. mai informerte fylkesmannen UD om at verge var utnevnt, og de etablerte også direkte kontakt med vergen, som 31. mai opplyste at vedkommende også hadde vært i kontakt med barnevernet – i tillegg til, selvfølgelig, løpende kontakt med pårørende i Norge. Først den 2. juni fikk vi innvilget tillatelse av de lokale myndighetene til å hente barna i flyktningleiren og ta dem hjem til Norge. Den 3. juni ble de hentet av norsk personell, inkludert norsk helsepersonell, og fulgt hele veien fra Syria til Norge. De hadde barnepleier og ekstra barnelege på flyet, pluss at det personellet som barna hadde knyttet seg til i Syria, var med hele veien tilbake, for å gjøre dette så mildt og skånsomt som mulig. Da barna var hentet i leiren og på vei ut av Syria, tidlig formiddag den 3. juni, informerte vi barnas verge om at barna var hentet og ville ankomme Norge senere samme kveld. Etter avtale ble samtalen fulgt opp neste dag, og vi fikk bekreftet at vergen var i kontakt med sykehuset der barna oppholdt seg, og at barnevernet var koblet på. Dette fikk vi også bekreftet av helsevesenet. Bjørnar Moxnes (R) [10:57:17]: I dag er rundt 35 norske barn i leirer i Syria. De lever under prekære sanitære forhold og med minimal tilgang på mat og helsehjelp. Det var likevel først etter langvarig press fra fortvilte pårørende og norsk opinion at regjeringen gikk med på å hente hjem noen få av dem. Det skulle bare mangle. Hjemhentingen viser én ting: Til tross for vanskelige omstendigheter er det faktisk mulig å få disse barna hjem til Norge. Da er det ingen unnskyldning for ikke å gjøre det som er regjeringens plikt etter Grunnloven: å beskytte barns rettigheter. I praksis betyr det å gjøre hva man kan for å hente hjem også de norske barna i Syria som ikke er foreldreløse. I tillegg vet vi at myndighetene i den demokratiske føderasjonen i Nord- og Øst-Syria vil hjelpe myndighetene med å få disse barna hjem. Det har andre land allerede gjort, ifølge lederen for føderasjonens utenrikskomité. Da kan også Solberg-regjeringen i Norge gjøre det samme. Så er det nevnt at hjemhenting av barn også medfører å hente hjem mødre som har vært aktive i IS. Her fin- nes det en fornuftig løsning: Hent disse barna hjem sammen med mødrene deres, og still dem som har deltatt i IS, for retten her hjemme. Da sikrer vi to ting: Vi ivaretar norske barns rettigheter, som Grunnloven pålegger, og vi får rettsforfulgt norske statsborgere som har deltatt i en terrorbevegelse. Derfor støtter Rødt SVs forslag om å hente hjem disse barna, og om å bidra til et rettsoppgjør mot norske statsborgere mistenkt for krigsforbrytelser i Syria og i Irak, som altså behandles som forslag i morgen. Vi frykter at regjeringen vil fraskrive seg mye av ansvaret, så vi får et dårlig utfall i begge saker – for det første at norske uskyldige barn fortsatt må lide i interneringsleirer, og for det andre at foreldre som har deltatt i en terrorbevegelse, ikke blir skikkelig rettsforfulgt. Løsningene finnes. Disse barna lider nå unødvendig på grunn av norske myndigheters hittil manglende vilje til å beskytte uskyldige norske barn. Vår politikk er klar: Vi skal ikke straffe noen barn for deres foreldres grusomme handlinger. Regjeringen må hente alle disse barna hjem og få stilt de ansvarlige for krigsforbrytelser for retten, så vi får et ordentlig rettsoppgjør med deres handlinger. Petter Eide (SV) [11:00:31]: Jeg ba om ordet nå på slutten fordi jeg fikk en kommentar fra utenriksministeren som det kan være behov for å klargjøre. Jeg er selvfølgelig ikke uenig i at foreldreløse barn er mer sårbare, men er det slik at vi mener at foreldreløse barn skal ha andre og kanskje flere rettigheter? Har ikke foreldreløse barn og barn med foreldre nøyaktig de samme rettighetene til beskyttelse i et krigsområde? Det å lage dette skillet der det er noen egne formelle rettigheter for foreldreløse barn og for de med foreldre, mener jeg blir feil. SV mener at disse barna vi diskuterer i dag, og deres foreldre ikke skal skilles. Det skal ikke være sånn at vi med tvang skal hente barna og frata foreldrene barna sine. Nei, de skal fraktes til Norge enten med konsulær bistand eller med politiet, og så skal foreldrene straffeforfølges i Norge hvis det er behov for det, hvis de er mistenkt for krigsforbrytelser. Jeg oppfatter at vegringen mot å lage løsninger som skal omhandle også andre barn, altså barn med foreldre, handler om at man ikke ønsker å få noen foreldre med på lasset til Norge som det vil være behov for å straffeforfølge i Norge. Det er nok den egentlige årsaken til vegringen mot å se på løsninger for alle barn med norsk tilknytning som er i dette området. Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Karin Andersen (SV) [11:02:21]: Først til den barnefaglige oppfølgingen. E-posten fra Fylkesmannen til barnevernet lyder: Hei, jeg antar at du har fått med deg nyhetene. Vi har fått opplyst av UD at barna kommer rundt midnatt. Det var altså to timer før de landet. Dette er bekreftet av dem som har ansvaret, og det er rett og slett ikke godt nok. Jeg registrerer at flertallet i dag ikke er enig i at vi skal beskytte barn som er norske statsborgere, så mye vi kan. Disse barna kan vi beskytte bedre enn vi gjør i dag. Jeg registrerer også at flertallet synes det er helt greit at det er helt usikkert om de som har begått krigsforbrytelser, blir straffeforfulgt eller ikke. Det mener ikke SV. Vi mener det er veldig viktig at det skjer. Jeg registrerer også at man da antageligvis synes det er greit å overlate til et krigsherjet land å ta ansvaret for både norske barn og norske kriminelle. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad [11:03:34]: Jeg mener det er viktig, i Stortinget, at det opplyses veldig tydelig om – som utenriksministeren sa i sitt innlegg, der hun gikk gjennom hele tidslinjen – at sitatet som representanten Andersen viste til, definitivt ikke var første kontakt mellom Fylkesmannen og barnevernet. Barnevernet var forberedt på at disse barna kunne komme – det var planen – og kunne forberede seg så godt som mulig. Så var det sikkerhetsvurderingene som gjorde at en valgte å ikke gå ut med det eksakte tidspunktet på forhånd. Jeg er glad for at en har satt sikkerheten til barna først, og at de er kommet trygt hjem. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. Sak nr. 2 [11:04:16] Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som inngår i felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030 (Innst. 401 S (2018–2019), jf. Prop. 94 S (2018–2019)) Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Espen Barth Eide (A) [11:05:06] (ordfører for saken): Vi behandler i dag en stor og viktig avtale om klimasamarbeid mellom EU, Norge og Island. Denne avtalen har blitt forhandlet fram over lang tid. Stortinget behandlet første gang i 2015, i Meld. St. 13 for 2014– 2015, tanken om en ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, der samtlige partier støttet ideen om å inngå i disse forhandlingene. De er nå brakt i mål. Dette er en avtale som gjør Parisavtalen mer konkret for oss. Den utvider ikke de forpliktelsene Norge og de andre landene har i henhold til Parisavtalen, men det er en avtale som gjør at man på en mye tydeligere måte skal ha klare planer for gjennomføring. Det dreier seg om arealbruk, det dreier seg om sektorvise planer, det dreier seg om utslippsbudsjett, det dreier seg om bindende årlige reduksjoner og et system for overvåking, måling og rapportering. Jeg har lyst til allerede nå å takke for godt samarbeid i komiteen om denne saken og er glad for at det er bred enighet om hovedlinjene. Avtalen vedtas etter protokoll 31 i EØS-avtalen, altså såkalte områder utenfor de fire friheter. Dette er også i tråd med det flertallet har ønsket. Jeg minner om at vi allerede har et omfattende samarbeid med EU gjennom kvotedirektivet, som er en del av EØS, som gjør at vi samhandler rundt de såkalte Emissions Trading System, ETS. Det er allerede tilfellet; nå utvider vi samarbeidet til en rekke andre områder. Dette er bra, og det at nesten alle medlemmene av komiteen går inn for at vi skal slutte oss til denne avtalen, ser jeg som en styrke. Så er det slik at selv om det er bred enighet om hovedlinjene, er det uenighet på et viktig punkt, og det går på bruken av fleksibilitetsmekanismer mellom land. Det foreligger to typer fleksibilitet. Den ene er mellom sektorer; der er det enighet om at den bør vi bruke. Den andre går mellom land, og slik vi i Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV har sett det, og slik det er beskrevet i våre merknader, anser vi at det gir et rom for å kunne kjøpe seg fri fra forpliktelser vi ellers ville hatt etter Parisavtalen, gjennom å bruke denne type fleksibilitet. Det synes vi er problematisk, for vi blir da stående uten egne selvstendige nasjonale mål, og vi tror det er sunt, både for privat og offentlig sektor, å ha noen slike felles mål. Jeg ser for meg at mye av debatten i dag kommer til å dreie seg om det. Men jeg har lyst til å understreke nå, som saksordfører, og i innledningen, at det er en god avtale. Den er viktig og riktig, og det styrker Norges klimapolitikk at denne avtalen i dag vil bli vedtatt i Stortinget. Jeg tar opp de forslag som Arbeiderpartiet er en del av. Presidenten: Representanten Espen Barth Eide har tatt opp de forslagene han refererte til. Stefan Heggelund (H) [11:08:27]: I dag sier vi ja til et samarbeid med Europa om å kutte utslipp. Det er i erkjennelsen av at klimaproblemet ikke kan løses land for land, det må løses i fellesskap. For første gang har vi nå en forpliktende internasjonal avtale om klimapolitikk. Det vil være rettesnoren for den omstillingen som skal skje i Norge og i Europa fram til 2030. Noen forsøker å få denne debatten til å handle om noe annet enn det den handler om. Det er fordi de tror de har noe å tjene på det, men legg merke til at det ikke er noe annet enn en retorisk øvelse. Venstresiden har nok en gang vist seg ute av stand til å snakke om klimapolitikk på en seriøs måte. Denne saken handler ikke om fleksibilitet. Det er nemlig allerede utkvittert i regjeringsplattformen. Denne saken handler ikke om hva som i dag er EUs mål, for Norges standpunkt om at EUs mål bør heves, er også utkvittert i regjeringsplattformen. Det er noe angstbitersk over venstresidens merknader i denne saken – at de er for sene til festen hver eneste gang. Igjen og igjen viser venstresiden at de har en dårlig klimapolitikk. Når de fortsetter å snakke om målene, er det fordi de ikke har noen tiltak for å nå målene. Når venstresiden kommer med forslag, er det i resirkuleringens ånd. De foreslår ting regjeringen allerede er i gang med, og håper at ingen andre legger merke til det. Kommer de med helt nye forslag, er det forslag som vil gjøre klimapolitikk dyrere for vanlige folk, eller som vil kunne gjøre at arbeidsplasser nedlegges. Det gir ingen grønn omstilling. Det gir, som vanlig for disse partiene, en rød omstilling, der staten vokser og vokser. Klimaavtalen vi nå sier ja til, følges opp med konkrete tiltak. Det betyr at for første gang vil Norge ha en klimapolitikk for alle sektorer. For eksempel er forhandlingene med landbruk og fiskeri allerede i gang. Politikk for utslippskutt må lages i samarbeid med dem som skal kutte utslippene, og staten må bidra med penger til omstilling for norske arbeidsplasser, noe vi tar på alvor gjennom å øke bevilgningene til dette hvert år. I dag sier vi ja til en viktig avtale. Samtidig sier vi ja til en klimapolitikk som alle kan være med på, og som gir oss den omstillingen som er nødvendig. Terje Halleland (FrP) [11:11:39]: Norge har gjennom Parisavtalen påtatt seg forpliktelser om å redusere klimagassutslipp fram mot 2030. Da Norge og EU har de samme mål, har det vært et ønske om en felles oppfyllelse av disse målene. Det betyr at vi deler EUs klima- regelverk og sikrer oss samme vilkår og oppfølging som våre samarbeidsland og partnere i EU har. Det er særdeles viktig at vi sørger for at norsk næringsliv har en forutsigbarhet og samme rammebetingelser som våre konkurrenter i EU har, og på den måten er med på å sikre en mest mulig kostnadseffektiv klimapolitikk i Norge. Gjennom denne avtalen og regelverket kan det legges til grunn at Norge kan nå sine mål, samtidig som vi bidrar til en teknologiutvikling som gir gevinst i mindre utslipp, men ikke minst at det gir oss en økt kompetanse og gir vårt næringsliv muligheter til økt verdiskaping. Norge er et land som har omstilt seg mange ganger. Vi står for omstillinger som hver og en av oss vil merke i hverdagen. Men Norge er et samfunn som er godt rustet for slike omstillinger. Det er god generell kunnskap og kompetanse i befolkningen og, ikke minst, en omstillingsdyktig økonomi. Vårt næringsliv er vel i en situasjon hvor de omstiller seg, har gjort det i tiår – og gjør det egentlig hver dag. Klimaet er en global utfordring. Det hjelper lite om Norge – eller EU, for den del – lykkes, om store deler av verden ikke gjør det. Derfor er internasjonale avtaler og bruk av handel den eneste gangbare vei om en skal lykkes i en sånn omstilling og skape et samfunn med mindre utslipp. Derfor er det særdeles viktig at vi forholder oss til resultater og ikke symboler, at vi legger opp til kostnadseffektive kutt. Det er derfor vi har samarbeid mellom nasjoner, slik at kutt blir tatt der det gir størst mulig effekt. Ole André Myhrvold (Sp) [11:14:12]: Klimautfordringen krever mye av oss som land og som klode. I dag er Stortinget invitert til å samtykke til felles måloppnåelse av klimamål med EU gjennom EØS-avtalen. Senterpartiet er, og har alltid vært, for forpliktende internasjonale klimaavtaler. Gjennom Parisavtalen har vi forpliktet oss til å kutte klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990. Den forpliktelsen skal vi innfri. EU har gjort det samme, og i fjor inviterte Stortinget regjeringen til å gå i dialog med EU om felles oppfyllelse av målet. Det betyr at vi må følge EUs regler for hvordan dette skal gjøres. Dette kan være klokt fordi vi da kan ta utslipp der det er mest effektivt, samtidig må vi ha et regelverk som ivaretar noen naturgitte forutsetninger Norge har, og de mulighetene som ligger i omstillingen fra en fossildrevet økonomi til en økonomi bygd på det fornybare. Da Stortinget ba regjeringen gå i dialog med EU, var det knyttet til en klar forutsetning om at regjeringen skulle legge fram en sak for å innhente Stortingets samtykke. Denne skulle gi en helhetlig og grundig behandling, der alle konsekvenser av avtalen ble belyst. Da er det direkte oppsiktsvekkende at Stortinget nå inviteres til å inngå en avtale vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av, og der beslutningsgrunnlaget i beste fall framstår uklart – og det på et område som er særdeles viktig for Norges klimaomstilling. En av de viktigste naturgitte forutsetningene Norge har – og også våre naboland – er bruk av skog. Skogen brukt på bærekraftig vis har potensial til å være en av de viktigste løsningene på klimakrisen fordi den både fanger og lagrer CO 2 gjennom fotosyntesen. Ikke minst kan skogen bidra til å erstatte den fossile energien, og den kan også erstatte de fossile råvarene i en mengde produkter. Fordi dette er en avgjørende viktig del av klimaomstillingen vår, kan ikke Norge tilslutte seg et regelverk som gjør bruk av skog vanskeligere. I dag, i denne saken, har vi ikke en slik garanti. Tvert om kan vi, ifølge regjeringen, ikke forvente svar på hvor mye skog Norge vil kunne bruke, før ni måneder etter at avtale er inngått. Videre er det skapt ytterligere usikkerhet ved om Norge vil få beregnet netto utslipp eller netto opptak fra bruk av skog og land, den såkalte LULUCF-sektoren. Videre trekkes hogst fram som et mulig salderingsområde for å kunne gå i netto null utslipp herfra. Dette står i direkte motstrid til formålet om å melde inn et mål for hogst, som isolert sett kunne vært positivt fordi det åpner for økt bærekraftig uttak av skogressursen. Vi kunne sagt mye mer om dette og den usikkerheten som man har skapt gjennom behandling av denne saken, men det skal vi komme tilbake til gjennom debatten. Senterpartiet mener det er uansvarlig og feil å inngå en avtale som byr på så store uklarheter som denne gjør, og som potensielt kan ha store negative konsekvenser for bruk av norske klimavennlige naturressurser. Senterpartiet mener i lys av dette at det eneste rette er å utsette behandlingen av saken og utsette inngåelse av avtalen til alle konsekvenser knyttet til skog- og jordbruk er tilstrekkelig klarlagt. Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag. Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp det forslaget han refererte til. Lars Haltbrekken (SV) [11:17:35]: De klimastreikende elevene har gitt oss marsjordren: Kutt utslippene! Er det én ting historien om norsk klimapolitikk har lært oss, er det at vi må sette i gang raskt. Den sittende regjeringen har i seks år styrt mot å bryte det viktige målet Stortinget satte i 2012 om å kutte norske utslipp innen 2020. Det siste året gikk utslippene til og med opp. Det er minst tre grunner til at Norge bør kutte egne utslipp: Den første grunnen er at vi som et rikt land har et moralsk ansvar. Våre utslipp er det dobbelte av hva en gjennomsnittlig verdensborger slipper ut. Den andre grunnen er at vi kan bidra med teknologi som kommer andre land til gode når de skal kutte sine utslipp. Vi må elektrifisere samfunnet, vi må bidra med teknologi for å fange og lagre CO 2 , vi må satse stort på offshore vindkraft, og vi må ikke minst utvikle teknologien i skipsfarten slik at vi får nullutslipp. Den tredje grunnen til at vi skal kutte våre utslipp i Norge, er for å trygge norske arbeidsplasser. Hvis vårt næringsliv blir de siste dagers oljeforbrukere, vil vi tape i den internasjonale konkurransen. Derfor legger SV i dag, sammen med Arbeiderpartiet og MDG, fram forslag om at vi tilslutter oss avtalen med EU, men at vi avstår fra å bruke de såkalte fleksible mekanismene som avtalen inneholder. EU tvinger oss ikke til å bruke dem. Det er i tilfelle vårt valg. Og dersom dette forslaget ikke får flertall fordi regjeringen vil tviholde på muligheten til å ta kuttene et annet sted, en annen gang, av noen andre, kommer vi til å jobbe ved første korsvei for å få en endring av dette. Uttalelser fra enkelte regjeringsparti gir god grunn til å frykte at de fleksible mekanismene kommer til å bli brukt i stort monn for å unngå kutt i Norge. Og hva skjer da? Jo, sjansen er stor for at vi betaler for utslippskutt som uansett ville skjedd. Det er et stort overskudd av kvoter i EUs kvotemarked i dag, og når regjeringen i tillegg åpner for å betale for utslippskutt som uansett vil komme i land som Bulgaria og Ungarn, vil det bidra til at de globale utslippene går opp – ikke ned. At vi forsvarer våre egne manglende utslippskutt – eller enda verre utslippsøkning – ved å betale for utslippskutt i andre land, noe som uansett ville skjedd, hjelper ikke miljøet. Det skader klimaet, og det bidrar til at utslippene blir høyere. Til slutt vil jeg ta opp forslagene fra SV og Miljøpartiet De Grønne. Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til. Ketil Kjenseth (V) [11:20:46] (komiteens leder): Klimautfordringen er så stor at den krever samarbeid. Venstre har vært med på alle klimaforlik som har vært inngått i Stortinget de senere tiårene. Vi er et ja-til-EØSparti, vi er for det internasjonale samarbeidet. Parisavtalen er en stor internasjonal avtale, men vi trenger også at Europa tar et felles ansvar. Den avtalen som Stortinget er i ferd med å inngå i dag, vil bli viktig, kanskje den viktigste for kommende generasjoner i Norge, fordi enhver regjering er nødt til å forholde seg til den. En er nødt til å kutte, hvis ikke koster det penger. Vi er nødt til å innføre tiltak. Vi skal kutte 40 pst. fram til 2030 ifølge denne avtalen, men den norske regjeringa har enda større ambisjoner enn det og har som mål å kutte 45 pst. Det vi diskuterer i dag, er en minimumsløsning. Vi skal kutte mer enn som så, det er vi nødt til. Det er de felles forpliktelsene som er viktige, og det er ofte økonomi som er det beste virkemiddelet for å få alle med på laget. Vi skal ikke snakke oss unna at vi må ta et felles ansvar, og det er nettopp det de rød-grønne forsøker å gjøre her – snakke seg unna det felles ansvaret vi er nødt til å ta. Vi får her en oppvisning i et rød-grønt klimavirvar. Arbeiderpartiet skal senere i dag inngå en fredsavtale med LO om olje – har foreslått at vi skal produsere 100 TWh havvind innen 2030 og har senere trukket det forslaget. Det er ganske offensivt, må en kunne si. Samtidig har de foreslått å kutte opprinnelsesgaranti for kraft, noe som kommunene vil tape penger på – på vei inn i en valgkamp. Det er en litt halvhjertet oppslutning om et felles utslippsmål i dag, og en vil bare diskutere fleksibiliteten mellom land. Senterpartiet stemmer imot hele forpliktelsen og vil utsette den og vente, mens Lars Haltbrekken viste til klimastreiken. Vi har det travelt. Hva skal en vente på? Det er her de rød-grønne nå må svare på: Hvor er det en har tenkt seg i klimapolitikken når det spriker så betydelig som det gjør her? Det er virkelig å utsette tiltakene, som vi er nødt til å ha fokuset på. Når man snakker om å fraskrive seg ansvar, stammer veksten det siste året fra at vi har kuttet palmeoljebruken, vi har flyttet utslippene til et annet sted. Den største utfordringen er at vi ikke har biodiesel, og det stammer fra den rød-grønne regjeringas tid da man hevet veibruksavgiften i Norge. Tore Storehaug (KrF) [11:24:09]: Eg tenkte eg skulle begynne innlegget mitt med å takke saksordføraren både for det gode samarbeidet som ligg til grunn i komiteen, og for eit godt innlegg som eg synest sette ein god tone for debatten. Det var mykje der som ein kunne stille seg bak, spesielt at den saka vi har til behandling i dag, eigentleg handlar om at når det no er eit breitt storting som seier ja til dette, har vi også konkretisert korleis vi skal gå vidare med Parisavtalen, og gjort den nærare og meir konkret for oss. Det er viktig. Det skal vi hugse på, sjølv om debatten ofte blir prega av dei momenta der det er større ueinigheit. Den saka vi har til behandling i dag, byggjer på Meld. St. 41 for 2016–2017, om norsk omstilling i europeisk samarbeid. Der blei det slått fast nokre viktige prinsipp som det er brei einigheit om i denne salen. Det skal koste å forureine, og vi skal drive ein klimapolitikk der det løner seg å ta dei miljøvenlege vala, der vi skal ha eit verkemiddelapparat som gjer at dei effektive kutta blir tekne, f.eks. gjennom Enova, som får rekordstore løyvingar under denne regjeringa, og ein skal knyte seg nærare til å ha forpliktande samarbeid globalt og regionalt i Europa for å klare å nå dei forpliktingane som vi har sett oss. Det er viktig. Den einigheita som ligg til grunn der, og den felles forståinga, må vi ikkje gløyme i alle dei andre kjende konfliktlinjene. Det er særleg to av dei som eg trur kjem til å få lov til å prege debatten etterpå. Den eine handlar om skog og om korleis vi skal telje kutt frå LULUCF-sektoren. Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti stod i lag om merknadene om dette då vi behandla den nemnde stortingsmeldinga, der ein sa at ein skulle utnytte handlingsrommet, og ein skulle få kompensasjon som reflekterer at Noreg er eit viktig skogland. Desse tinga ligg fast. Noreg har levert inn ein utsleppsbane som ligg høgt, og skogpolitikken skal avgjerast i Noreg. Den andre konfliktlinja er i den andre enden av spekteret. Her er det ei bekymring frå Senterpartiet for at avtalen kan leggje opp til for lite fleksibilitet, mens den andre bekymringa er frå dei som seier at denne avtalen er altfor fleksibel, og at ein berre skal kjøpe seg fri frå utsleppskutt. Den kritikken bommar også, for regjeringa sin politikk slår fast at ein har mål om at reduksjonar skal kome gjennom innanlandske tiltak. Med dei merknadene som ligg til grunn her, som ein samla komité stiller seg bak, viser ein også korleis dette som vi vedtek i dag, er eit rammeverk for å sikre at det også blir sektorvise handlingsplanar for å nå det målet. Klimautfordringa krev meir internasjonalt samarbeid – ikkje mindre. Det er eg glad for at stortingsfleirtalet i dag seier ja til. Une Bastholm (MDG) [11:27:17]: Denne proposisjonen kunne ha fortjent et mer forståelig navn. På høringen foreslo Natur og Ungdom tittelen «Den Store Planen For Hva Norge Skal Gjøre Framover For Å Løse Vår Tids Største Utfordring». Det hadde vært ganske treffende. Dagens regjering trenger åpenbart press fra EU i klimapolitikken. Vi i De Grønne er varme tilhengere av mer internasjonalt samarbeid. Men det er altså ingen grunn til at vi skal begrense oss til det EU foreslår. Norge er et land som kan og bør ta et større ansvar. Derfor fremmer vi i dag, sammen med SV, et forslag om 60 pst. kutt innen 2030. Norge må kutte sin rettferdige andel i Norge. Granavolden-plattformen slår fast at fleksibilitetsmekanismene i EU bare skal benyttes om strengt nødvendig. Likevel har altså representanten Halleland fra Fremskrittspartiet nylig uttalt at han ikke kan begripe hvor miljøministeren har det fra at hele kuttet i ikke-kvotepliktig sektor skal tas nasjonalt. Jeg håper derfor statsråden kan oppklare: Hva, annet enn de tiltakene og den politikken regjeringen selv råder over, skulle gjøre at kjøp av utslippskutt i utlandet blir strengt nødvendig? For dette er ikke bare retorikk. Det er helt åpenbart at en representant fra Fremskrittspartiet og en representant fra Miljøpartiet De Grønne vil være veldig uenige om når noe er strengt nødvendig i klimapolitikken. Så noen ord om landbruket. De Grønne stemmer i dag mot å godskrive utslippskutt fra skog til jordbruket, men er altså ikke mot fleksibilitet over tid eller mellom sektorer i Norge. Bondeorganisasjonene er bekymret for altfor bindende og tøffe utslippskrav. Jeg støtter dem i at vi må passe oss her, så vi ikke hiver barnet ut med badevannet. Vi skal kutte utslipp, men samtidig bidra til verdens matauk, øke selvforsyningen og matsikkerheten, i en verden med mer ekstremvær. For å klare dette må også regjeringen gjøre jobben sin. Bøndene kan forbedre agronomi, og de kan bruke mindre fossilt brennstoff. Begge deler kan og bør regjeringen bidra til. Men for å kunne kutte nok utslipp og sikre en bærekraftig matproduksjon kommer vi ikke utenom at nordmenn også må redusere kjøttforbruket. En slik forbruksendring er det regjeringen som har ansvar for. Om vi spiser mindre kjøtt, men betaler mer for det vi spiser, gir det også mer rom for bærekraft og norsk fôr, kvalitet, dyrevelferd og glade bønder som har tid til dyrene sine. Og det er bra for helsa. Vi ser at bøndene også ønsker å bidra. I årets jordbruksoppgjør kjempet de for mer penger til grønt- og kornproduksjon. Det er lovende. I dag sier De Grønne ja til samarbeid med Europa om klimapolitikk, og vi sier ja til at klimakuttene skal tas i Norge. Statsråd Ola Elvestuen [11:30:24]: Dette er en merkedag. Det er en veldig viktig sak Stortinget behandler. Avtalen om klimasamarbeid med EU vil gi Norge gode og forpliktende rammer for norsk klimapolitikk. Vi får forpliktende mål og tett oppfølging. Samtidig gir avtalen Norge rom for selv å velge hvilken politikk vi skal iverksette for å oppfylle klimaforpliktelsene. Norge har under Parisavtalen meldt inn at vi skal redusere våre klimagassutslipp med minst 40 pst. i 2030. I 2015 ga Stortinget sin tilslutning til at Norge skulle gå i dialog med EU om en felles oppfyllelse av dette utslippsmålet. Siden den gang har EU ferdigstilt klimaregelverket sitt, og regjeringen har sammen med Island forhandlet fram et forslag til hvordan Norge skal inngå i dette regelverket. Vi er ennå ikke kommet helt i mål. Avtaleutkastet er fortsatt til vurdering på EU-siden. Kommisjonen må først gi sin tilslutning, og så skal rådet, der medlemslandene er representert, ta stilling til saken før det fattes en beslutning i EØS-komiteen. Stortinget må gi sin tilslutning til avtalen før den kan tre i kraft. Vi har bedt om forhåndssamtykke. Dette er nødvendig for at Norge skal kunne ta del i forberedelsene til selve klimasamarbeidet, som starter i 2021, og for ikke å forsinke ikrafttredelsen av beslutningen. Regjeringen vil komme tilbake til den konkrete oppfølgingen av avtalen i løpet av 2020, når vi legger fram en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser med minst 45 pst. innenlands reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp. En avtale om felles oppfyllelse betyr i praksis at de delene av EUs klimaregelverk for perioden 2021–2030 som er relevante for å oppfylle utslippsmålene for 2030, også skal gjelde for Norge og Island. Norge og Island får nå en nødvendig tilpasning for å sikre like vilkår og lik oppfølging som EU-landene. Når avtalen innlemmes i protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter, vil den ikke gjelde etter 2030. Det er tre hovedelementer i klimaavtalen med EU. Den første hoveddelen gjelder den såkalte forordningen om innsatsfordelingen. Dette gjelder transport, jordbruk, avfall og bygg, men også noe utslipp fra industri og petroleum. Forordningen fastsetter utslippsmål for hver enkelt stat, og vår forpliktelse vil bli 40 pst. reduksjon. Den andre hoveddelen i samarbeidet med EU gjelder regelverket for skog og annen arealbruk. Dette regelverket sier hvordan utslipp og opptak fra kategoriene forvaltet skog, nye skogarealer, avskogede arealer, beitemark, dyrket mark og våtmark skal beregnes og telles med i forpliktelsen. Hvert land forpliktes til at det samlede utslippet fra alle arealene i skog- og arealbrukssektoren ikke er høyere enn det samlede opptaket på arealene. Dette kalles netto-null-forpliktelsen i Europa. For det tredje inneholder avtalen et robust system for rapportering og etterlevelse. Jeg ber nå Stortinget ta stilling til dette og gå inn for avtalen, og jeg er veldig glad for at den får så bred støtte. Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Espen Barth Eide (A) [11:33:43]: Jeg vil først benytte anledningen til å understreke at det er bra at regjeringen har fått til denne avtalen. Avtalen er god, og det er også bra at den er blitt til innenfor protokoll 31, som det var bred enighet om i Stortinget. Så er det sagt til statsråden. Jeg har lyst til å følge opp spørsmålene som flere nå har stilt om fleksibilitet mellom land, for det er faktisk slik at når vi leser Granavolden-erklæringen, ser vi to setninger, og man får fort det inntrykket at én setning er skrevet av Venstre og kanskje Kristelig Folkeparti og en annen av Høyre og Fremskrittspartiet. Derfor hører vi litt ulike tolkninger. Den første sier at man har som mål å gjøre reduksjonen innenlands, og den andre sier at om strengt nødvendig skal fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes. Da er mine konkrete spørsmål til statsråden: Når vet vi at det er strengt nødvendig? Og har Norge fortsatt et nasjonalt mål? Jeg opplevde at vi hadde et nasjonalt mål fram til nå, nemlig 40 pst., som gjerne kan økes senere, men nå har vi ikke lenger det, for både 37 pst., 35 pst. og 25 pst. er jo mulige svar på dette, hvis det er nødvendig nok. Så hvordan tolker vi dette autoritativt fra regjeringen? Statsråd Ola Elvestuen [11:34:53]: Målet for regjeringen er helt klart: Det er 45 pst. kutt innenlands i ikkekvotepliktig sektor. Vi skal planlegge for det, og jeg skal legge fram en plan og komme tilbake til Stortinget i 2020, så Stortinget får anledning til å tilslutte seg det samme. Vi har også bedt Miljødirektoratet og de andre direktoratene komme med en ny klimakur, bestillingen er at de skal legge fram en plan for minst 50 pst. kutt. Fleksibiliteten vil ikke være annerledes enn den er for Sverige eller Danmark eller andre som har høyere mål enn det som er forpliktelsen. Dersom en ikke når forpliktelsen, ligger det i selve avtalen at da må man sørge for å få tilsvarende kutt i andre land. Espen Barth Eide (A) [11:35:41]: Jeg forstår og er glad for at statsråden skal legge opp planer som skal peke mot oppfyllelse av et mål der alt gjøres innenlands, men jeg får fortsatt ikke noe svar på hvordan man skal vite at man likevel kan bruke dette såkalte nødvendige unntaket. Det er da ikke lenger et klart mål. Det er en slags ambisjon om å nå 40 pst., eventuelt 45 pst., men man har denne unntakstilstanden, som man selv erklærer. Hvem er det som bestemmer, og når skal det bestemmes at det er nødvendig å bruke denne? Er statsråden enig i at det hadde vært enda enklere om man bare rett og slett sa at Norge har et nasjonalt mål, og at vi avstår fra å bruke unntaket – sånn at man sender et signal til både privat og offentlig sektor om at vi faktisk skal oppnå dette målet innenriks innen 2030? Statsråd Ola Elvestuen [11:36:33]: Nå er jo dette en avtale som skal gjelder fram til 2030, og selv om jeg har ambisjoner om å sitte lenge som klima- og miljøminister, vil det kunne skje endringer fram mot 2030. Denne avtalen gir en forpliktelse om at vi må oppfylle minst 40 pst. i Norge, slik den foreligger nå, og så jobber vi samtidig opp mot EU for at EU skal forsterke sitt mål opp til 55 pst., som igjen vil gi føringer for Norge. Men regjeringens politikk er krystallklar: Vi skal legge fram en plan for hvordan Norge skal nå minst 45 pst. reduksjon i 2030, og det er det som er vår politikk. Så vil ikke jeg kunne bestemme alle regjeringer fram til 2030, selv om jeg skal legge opp til at sånn vil det være. Ole André Myhrvold (Sp) [11:37:33]: Det er ingen tvil om at vi har dårlig tid i klimapolitikken, men det kan også bli farlig å forhaste seg. Senterpartiet er altså av den oppfatning at det er en del uklarheter i det forslaget som nå ligger på bordet. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke konsekvenser ville det hatt å utsette saken til vi fikk på plass et klart mål for bruk av skog og hvordan måloppnåelsen skal kunne skje? Statsråd Ola Elvestuen [11:38:06]: Svaret er at da har vi ingen avtale, for vi vil ikke kunne følge det som er regelverket innenfor EU. Alle land skal melde inn sine referansebaner og har gjort det nå i vinter. Vi vil heller ikke ha den nødvendige framdriften for å ha avtaleverket på plass i 2021. Ole André Myhrvold (Sp) [11:38:30]: Jeg skjønner at vi ikke får en avtale før vi inngår en avtale, men jeg spurte hva konsekvensene ville blitt hvis vi hadde utsatt det til vi hadde målet om skog klart, altså ni måneder, som statsråden selv har skrevet. Jeg lurer også på, når det gjelder de uklarhetene som nå er skapt om fleksibiliteten mellom både land og sektorer og regjeringens mål om 40–45 pst. kutt: Vil skogsektoren kunne bli en salderingspost for å nå det målet? Statsråd Ola Elvestuen [11:39:11]: Nå har vi veldig ambisiøse mål på transport med 50 pst. reduksjon innen 2030, som tar hoveddelen av de 45 pst. som vi må redusere. Vi følger regelverket, vi har tall som er historiske og kontrollerbare, og vi har lagt inn en referansebane for skog på opptil 14,5 millioner kubikk, som gir rom for en betydelig økning fra det vi har i dag. Som det ser ut nå, ser jeg ikke for meg at skogbruket vil gi ekstra utslipp og betinge at man må ha utslippskutt andre steder. Uansett legger ikke denne avtalen føringer for norsk skogbrukspolitikk. Den bestemmer vi selv. Dette vil kun være om hvordan regnestykket er, om man må ha utslippskutt andre steder, eller om vi får tillegg på grunn av skog. Lars Haltbrekken (SV) [11:40:31]: I et intervju med Dagbladet den 7. juni i år spørres statsråd Elvestuen: «Klarer vi å senke Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent innen 2030?» Svaret fra statsråden er: «Ja». Spørsmålet videre er: «Og det skal gjøres helt uten bruk av fleksible mekanismer (…)?» Svaret fra statsråden er nok en gang: «Ja». Dette får imidlertid Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, Terje Halleland, til å si dagen etter i Dagbladet: «Jeg kan ikke begripe hvor Elvestuen har dette fra. Det går i så fall utover det vi har avtalt i Granavolden.» Sist jeg sjekket, var Fremskrittspartiet fortsatt større enn Venstre i den sittende regjeringen. Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at stortingsrepresentant Terje Halleland farer med usannheter i Dagbladet om Granavolden-erklæringen? Statsråd Ola Elvestuen [11:41:35]: I Granavoldenerklæringen sier vi at vi skal kutte 45 pst. i Norge, og vi skal legge fram en plan for det. I tillegg er mitt svar i Dagbladet at ja, jeg mener vi når det målet. Reduserer vi med 50 pst. innenfor transport – og vi jobber også nå med å få en avtale med landbruket – vil vi klare å nå målet om 45 pst. Det er det vi legger opp til med den planen vi skal komme til Stortinget med. Une Bastholm (MDG) [11:42:18]: Jeg er veldig glad for at statsråden er så tydelig på at de 45 pst. kutt i ikkekvotepliktig sektor skal tas i Norge. Men som statsråden merker, er deler av Stortinget også litt nervøs på en dag som dette – som egentlig er en stor dag, for vi skal inngå den store, mektige avtalen om hvordan vi får dette til, med EU – fordi vi ser en uenighet i regjeringen, og vi ser heller ikke tiltak i dag som kan få oss i mål. Vi ser en regjeringserklæring som sier mye forskjellig, som bl.a. legger opp til store avgiftslettelser også for fossile biler. Dette er en regjering som – hvis man regner helt fra 2013 – har gitt avgiftslettelser på 11 mrd. kr, hvorav 8 mrd. kr er til fossile biler. Dersom vi fortsetter en sånn politikk, kommer vi ikke i havn med å kutte alle de utslippene i Norge. Det er derfor nervøsiteten er her i rommet, og det er ikke bare retorikk, for om vi skal klare dette, trenger vi tiltak, og vi trenger at andre tiltak ikke slår dem i hjel. Statsråd Ola Elvestuen [11:43:21]: «Vi ser ikke tiltak?» Vi har et salg av elbiler som nå er oppe i 45 pst. Det var på 4–5 pst. i 2013. Vi har innblanding av avansert biodrivstoff, en produksjon som det nå legges opp til en økning av hvert eneste år. Vi har større innsats inn mot de store byene i byvekstavtalene enn noensinne tidligere – 50 pst. økning bare i fjor. Bare i vår skal vi i gang med en egen støtteordning for tungtransport på opp mot en halv milliard kroner, som en oppfølging av ønsket om et CO 2 -fond. Vi har i revidert budsjett innført en ny ordning for fylkeskommunene for å få på plass nullutslipp for hurtigbåter. Vi jobber med en inn- sats for grønn skipsfart, som skal legges fram, der vi går igjennom alle fartøykategorier. Vi gjør ting i Norge, særlig innen transport, som denne avtalen omfatter, som ligger langt foran det noen andre land gjør. Hvordan klarer man å ikke se tiltak? Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Liv Kari Eskeland (H) [11:44:47]: Dette er ein historisk dag for vårt bidrag i den europeiske klimapolitikken. At me, saman med EU, no greier å samla oss om felles mål for utsleppskutt i ikkje-kvotepliktig sektor, er avgjerande for at me skal kunna få til dei løfta som er nødvendige for å nå klimamåla våre. Vidare er det viktig for ei felles forståing og nødvendigheita av å løfta saman, det er viktig for klimaet, og det er viktig for eit berekraftig næringsliv som er sensitivt for lokale særordningar. I dag går me inn og er med på den felles dugnaden som klimakampen krev av oss, der me skal stå skulder ved skulder med dei andre landa i Europa når nedtrekk i klimakutt skal gjerast. Det er heilt nødvendig at Noreg bidreg til utsleppskutt både heime og ute. Dette gjer det også lettare å bidra til teknologiutvikling, som òg vil koma andre land til gode, og som vil skapa nye næringar for oss her heime, når me har felles mål med resten av Europa. Dette vil bety viktige steg for norsk konkurransekraft og bidra til større interesse for lågutsleppsløysingar i dei internasjonale marknadene, noko som er heilt avgjerande for å løfta t.d. CCS-prosjekt med fangst og lagring og for å nå vår maritime strategi om null- og lågutsleppsløysingar. Det bidreg òg til at ein internt i Europa har dei same rammevilkåra innan sektorane og slik sett gjev føreseielege rammer for næringslivet. Håpet er at Europa og EU med dette kan verta eit eksempel til etterfølging for resten av verda. Til slutt: Når opposisjonspartia i denne saka legg fram forslag om å inkludera kvotepliktig sektor i klimaplanar og rapporteringar, er det greitt å minna om at Prop. 94 S handlar om utslepp frå ikkje-kvotepliktig sektor, og at det går utover verkeområda til denne saka å inkludera rapportering på kvotepliktig sektor. Det er verdt å merka seg at kvotepliktig sektor allereie er inkludert i rapportering under klimalova og rapporteringa Noreg er forplikta til under FNs klimakonvensjon. Eg vil òg leggja til at Noreg har ein offensiv politikk for å bidra til omstilling også i kvotepliktig sektor. Marit Arnstad (Sp) [11:47:38]: Det er ofte mange paradokser knyttet til denne typen debatter. Det blir ofte en konkurranse om hvem som kan sette målet aller høyest, hvem som er mest for samarbeid, og hvem som har den aller beste planen å legge fram – om en stund. Dette har det vært tendenser til i dag også. Jeg har lyst til å påpeke et par ting knyttet til innstillingen. For det første: I denne avtalen vil det være mulig for Norge å bruke noe som kalles fleksible løsninger. Men hver gang noen fra regjeringen åpner munnen og uttaler seg om det, hører vi helt ulike meninger. Det er altså ikke bare uklart hva denne avtalen innebærer, men også hvordan regjeringen kommer til å bruke avtalen. Nå får vi høre fra statsråden at det skal komme en plan i 2020. Vi hadde en klimamelding i 2016 som skulle gi et overordnet svar. Vi hadde denne saken, som skulle gi en grundig og helhetlig behandling. Og nå skal vi ikke få svaret i dag heller, nå skal vi vente til 2020 for å få en plan. Det synes jeg er en god grunn til å utsette behandlingen av avtalen. På den andre siden: De som ikke ønsker fleksibilitet, burde jo ikke inngå en avtale med EU. For denne avtalen baserer seg nettopp på at man skal kunne ha fleksibilitet. Det enkleste hvis man ikke ønsker fleksibilitet, er å ikke inngå en avtale med EU, og si at vi tar kuttene hjemme. Vi bestemmer oss for kuttet, og så tar vi det hjemme, og så har vi kanskje en overføring mellom sektorene her hjemme. Det er et eller annet selvmotsigende her. Jeg har noen kommentarer knyttet til to områder. Det ene er jordbruk. Jordbruk er en næring basert på biologiske prosesser. Hvis vi skulle komme i den paradoksale situasjonen at jordbruket blir stilt overfor strengere krav enn fossilindustrien, fordi de ikke har rom for fleksibilitet, har vi stilt oss i en umulig posisjon, da har vi stilt oss i en posisjon der vi kan få redusert matproduksjon og økt import som resultat av det – eller det som vi overfor andre næringer kaller en karbonlekkasje. Dit må vi ikke komme. Derfor er det en velger å gjøre overfor jordbruket, svært viktig. Når det gjelder skogen: Senterpartiet har ikke noe imot det målet som regjeringen har sendt inn til EU. Hvis det er noen som tror det, tar de feil. Det vi har imot, er at vi i dag skal inngå en avtale uten å få vite om målet blir godtatt, om det målet er det vi får lov å arbeide etter. For da inngår vi en avtale uten å ha noen garanti for å sikre skognæringen mulighet for vekst og utvikling. Det er derfor Senterpartiet ønsker en utsettelse. Skal vi klare å håndtere skogen, må vi også vite om de målene vi har sendt inn, blir godtatt, og det er helt i det blå etter dagens behandling og før EU har bestemt noen ting om det – om kanskje ni måneders tid. Lene Westgaard-Halle (H) [11:51:03]: De siste årene har vi vært vitne til noen meningsytringer knyttet til EU. Brexit har rystet Europa, og til og med Trump har gitt EU-motstanderne støtte og et par ganske klamme klemmer. Hvorfor det? Svaret er ganske åpenbart: Trump tjener på et splittet Europa – et Europa som ikke samarbeider, et svakt Europa. Derfor er det ikke overraskende at Stortingets mest klimafiendtlige parti også er EU-motstandere. De synes denne avtalen er skummel og vil utsette hele greia. Det har vært nok utsettelser. På et eller annet tidspunkt må også Senterpartiet våkne. Vi bønder lider under klimaendringene. Hvorfor ser ikke Senterpartiet det? I fjor sommer, den tøffeste sommeren på mange, mange tiår, hadde jeg bønder på telefonen som gråt. Senterpartiet er nødt til å våkne. EU har i mange år vært en av de viktigste klimaaktørene både i Europa og i resten av verden. Samarbeidet med EU gjør at vi står skulder ved skulder med resten av Europa. Vi skal kutte både hjemme og ute, og det er en selvfølge for de fleste av oss. Men jeg er lite grann forundret, for denne debatten avdekker fullt sprik på venstresiden i salen. Senterpartiet vil ikke gjøre noe hjemme, Sosialistisk Venstreparti vil gjøre alt hjemme. Skal vi få til det verden trenger, må vi klare å gjøre det vi damer har gjort i mange år: gjøre flere ting på én gang. Vi er allerede et av verdens beste land på klima. Vi har vannkraft, elbiler og tung satsing på grønn teknologi. Vi samarbeider tett med næringslivet om innovative løsninger, og vi tør å tenke nytt i Norge. Vi lykkes på en rekke felter, og verden ser til oss. Men det er ikke nok. Vi må være enda mer ambisiøse. Og det er nettopp det denne saken viser at vi er. Regjeringen vil mer. Vi har slått oss opp på olje. Vi har i flere år surfet på fossilbølgen, og det gjør at vi i Norge har en tyngre bør å bære enn mange andre land. Barna våre marsjerer i gatene og er redde for sin egen framtid. Vi her på huset er nødt til å være oss vårt ansvar bevisst. Vi trenger denne avtalen. Vi trenger å kutte mer, og vi trenger å gjøre det sammen med flere. Vi må ta vårt ansvar her hjemme, og vi må bidra til at andre land gjør det samme. Denne avtalen betyr at vi må etterleve et utslippsbudsjett fram til 2030, og regjeringen legger opp til ytterligere kutt og at disse primært skal tas hjemme. Her er det ingen uenighet mellom oss i regjeringen og f.eks. Sosialistisk Venstreparti. Så i dag er jeg glad. Jeg er veldig glad for at vi har en regjering som er moderne, offensiv og grønn, en regjering som søker samarbeid med Europa, som søker å gå foran i et internasjonalt samarbeid, og som samtidig setter krav til oss selv i Norge. Det er den eneste måten vi kan løse en av de aller største utfordringene vi noen gang har stått overfor, på: klimakrisen – og dette er et viktig skritt. Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:54:14]: Norge er mulighetenes land. Vi kan forsterke velferdsstaten vår, få økt verdiskapingen og antallet arbeidsplasser og samtidig få utslippene ned. De siste årene har vi sett mange eksempler på dyktige arbeidstakere, offensive bedrifter som ønsker å investere for framtiden, og som forsterker sin kunnskap og klokskap med hensyn til hvordan vi skal innrette næringslivet vårt. Alt ligger til rette for en skikkelig omstilling av norsk økonomi. Det som er bekymringsfullt, er at de siste årene har norsk økonomi faktisk blitt mer oljeavhengig. I 2018 var underskuddet på utenrikshandelen for Fastlands-Norge, handelsbalansen, på 250 000 mill. kr. Siden 2014 har underskuddet på handelsbalansen for Fastlands-Norge dessverre økt betraktelig. Den har blitt 56 pst. forverret på bare de fire årene. Det betyr at det må føres en helt annen og langt bedre politikk fra både storting og regjering hvis vi nå ser for oss at vi skal ha større verdier i framtiden, flere arbeidsplasser og lavere utslipp. Alt ligger til rette for skogindustrien som et viktig eksempel som er avgjørende i dagens debatt. Poenget er at vi må ha større videreforedling og industrialisering av det flotte råstoffet vi har i Norge. Hvis vi ser noen år tilbake, har egentlig alle forutsetninger ligget godt til rette samlet sett. Vi har god tilgang på råstoff. Vi har hatt en kronekurs som har vært gunstig for eksportrettet fastlandsindustri. Vi har fagmiljøer med mange gode ideer. Og på toppen av det hele ligger Norge kanskje enda mer gunstig plassert geografisk enn både Sverige og Finland med tanke på å skape ny industrialisering og eksport basert på vårt grønne gull. Jeg er helt tydelig på at vi må forsterke politikken både prinsipielt og praktisk. To prinsipielle forhold: Arbeiderpartiets landsmøte vedtok i vår at vi trenger en forsterket ordning for risikoavlastning på bioøkonomi. I tillegg må vi rydde opp i den type ting som skaper hinder for næringslivet i Norge. Der er opprinnelsesgarantier et godt eksempel. Vi vil ha videreforedling og verdiskaping i Norge, og da må vi ikke pålegge bedriftene en ekstra regning for å bevise at de bruker ren kraft, som vi vet at de gjør. Så to praktiske forhold: Det må ryddes opp i Saugbrugs i Halden. Det er for galt å vente vinter og vår. Og vi må plante mer skog i Norge, i tråd med Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:57:27]: Klimaforandringene er i gang. Det økologiske samspillet i naturen er under press. Faktum er at vi må endre forbruket vårt. Vi må vri oss tilbake til det som en gang i tiden var basert på fornybare ressurser, men som i dag er fundert på ikke-fornybare ressurser. Skog er her en nøkkel til mer fornybar materialbruk, energibruk og generelt forbruk. En forutsetning er at vi får ta skogen i bruk. I dag selger regjeringen skinnet før bjørnen er skutt. Det nytter ikke på lang sikt med store ambisjoner om vi ikke får satt våre biologiske prosesser i arbeid for å bidra der vi kan her i Norge. Hvis EU ønsker kutt i hogst, er det ikke forenlig med Norges mål. Hvordan regjeringen regner opptak og utslipp i jord og skog, må bli avklart. Slik jeg oppfatter forskningen, er ikke engang fagmiljøene utelukkende enige her. Her taler regjeringen og Elvestuen med to tunger når de melder om mål om mer hogst samtidig som man ikke vet hvordan avvirkning, ei heller jordbruk, blir regnet inn og vil slå ut for klimaregnskapet. Dette er to av Norges største næringer og avgjørende for vårt livsgrunnlag. Regjeringen kan være så ambisiøs inn i EU som den bare vil, men regjeringens hovedoppgave er og blir å forvalte Norge og våre ressurser best mulig. Jeg mener det er Venstre som snakker seg fra klimaansvaret Stortinget har for våre landsmenn. Spørsmålet til statsråden er om han i det hele tatt ser jordbruket og skogbruket som en del av klimaløsningen i Norge. Skogens betydning og muligheter er tydeliggjort og understreket både i FNs klimapanels femte hovedrapport og i Miljødirektoratets rapport, som heter Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. Det er bred enighet både internasjonalt og nasjonalt om at økt bruk og omløp av biomasse fra skog er avgjørende for å løse klimautfordringene. Før inngåelse av avtale med EU om utslippsmål må det være klarlagt at EUs regneregler for opptak av klimagasser i skog ikke fører til noen begrensning i Norges muligheter for å øke skogsdrift og hogst og for å øke matproduksjonen basert på norske ressurser innenfor bærekraftige rammer. Saken, slik den blir lagt fram i dag, danner ikke det grunnlaget for den helhetlige og grundige behandlingen vi hadde ønsket oss. Å gå inn i denne avtalen før disse spørsmålene er avklart, mener Senterpartiet er uansvarlig. Åsmund Aukrust (A) [12:00:31]: Det er bra at Stortinget i dag fatter et vedtak som gjør at vi får på plass en avtale med EU. Det har tatt oss lang tid – jeg mener at det har tatt oss altfor lang tid; det er fire år siden Stortinget mente at vi skulle gjøre det. Men det er bra at vi nå endelig får det på plass. Det er det mange grunner til. Men jeg mener at en av grunnene til at det er bra vi nå får en avtale, er at jeg håper vi kan slutte å bruke mangelen på avtaler som en unnskyldning for mangelen på handling. I fire år har det vært sånn at til alle klimaforslag som er kommet, har man sagt at vi må vente og se, vi må vente på hva slags avtale vi får med EU. Derfor blir det ganske freidig av regjeringspartiene å si at de etterlyser tiltak fra opposisjonen. Opposisjonen har fremmet en hel haug av tiltak, og hvert eneste ett av dem er blitt nedstemt. Det blir sagt at regjeringen jobber med de samme sakene. Vel, hvis de jobber med de samme sakene, er det bare å legge dem fram for Stortinget. Statsråd Ola Elvestuen har ikke lagt fram én klimasak denne våren, med unntak av den saken som vi nå diskuterer – ikke ett eneste tiltak har Ola Elvestuen kommet til Stortinget og bedt om Stortingets tilslutning til. Resultatet kjenner vi så altfor godt: Resultatet av regjeringens politikk er økte utslipp her hjemme i Norge. Jeg hørte Politisk kvarter, hvor klimaministeren var med, i morges. Det kan virke som hans strategi til mangelen på handling er å tåkelegge debatten og gjøre det uklart hva slags politikk regjeringen faktisk står for. Med Ola Elvestuen som klimaminister får vi for første gang ikke et nasjonalt mål for hva som skal være Norges klimapolitikk. Arbeiderpartiet fremmer i dag forslag om at vi skal ha et nasjonalt mål for Norge. Det er det tre grunner til. For det første må utslippene faktisk kuttes – vi trenger å kutte utslipp også i Norge. Det andre er at vi mener det er bedre å investere penger i arbeidsplasser i Norge enn å bruke pengene på å kjøpe oss fri i andre land. Og for det tredje vil vi ha en klimapolitikk som folk faktisk forstår. Med dagens regjering forstår ikke regjeringen det engang. Når vi spør de ulike statsrådene hva som er regjeringens klimapolitikk, får vi helt uklare svar. Ola Elvestuen presterte å si at Terje Halleland løy da han møtte opp i Politisk kvarter i dag. Terje Halleland sier at det er helt uforståelig hvor Ola Elvestuen får sine argumenter fra. Sannheten er at det er Terje Halleland som har rett, sannheten er at Fremskrittspartiet er de som har rett i denne saken. Det er ingen forbehold for hva slags virkemidler regjeringen kan benytte seg av. Det er lagt inn et lite forbehold i regjeringserklæringen, men det forbeholdet er det Siv Jensen som skal tolke i ettertid, og da vet vi alle sammen hva som blir fasiten ut fra det. Derfor har vel Unge Venstre muligens rett når de sier at Venstre kan sitte med planen for hva vi skal få til. Men de klarer ikke å få gjennomslag for den. Derfor bør Ola Elvestuen gå ut av regjering, mener nå Unge Venstre. Ola Elvestuen har gått en god skole hos Erna Solberg. Alle løsninger skal komme i en plan som merkelig nok skal legges fram ett år fram i tid. Det har vært svaret når vi har stilt dem spørsmål tidligere. Nå fikk altså Ola Elvestuen oppsummert det i sitt eget innlegg ved å si at dette skal han komme tilbake til i en plan neste år. Vi har ikke et år å vente, og derfor kommer Arbeiderpartiet til å fortsette å fremme klimaforslag i Stortinget. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:03:46]: Representanten Lene Westgaard-Halle sier at Senterpartiet er det mest klimafiendtlige partiet – rimelig frekk. Jeg tar gjer- ne debatten hvor som helst med representanten om dette temaet. Senterpartiet har mange tillitsvalgte med fingrene i praktisk arbeid, og det er en fordel. Det faglige grunnlaget for de politiske vedtakene må være på plass, ellers blir det elendige resultater og sløsing med skattebetalernes penger. Årsaken til utslipp av CO2 er jo forbrenning eller råtning av karbon. Det kan være fossilt karbon, eller det kan være fornybart karbon. Det fornybare er løsningen, det fossile er problemet. Det fornybare er en del av det biologiske kretsløpet, det er en del av økologien, samspillet i naturen. Fotosyntesen er framtida. Hvorfor? Jo, fordi det gir oss fornybart karbon. Hva er fornybart karbon? Jo, det er grønt karbon, det er torsk, tømmer og timotei. Primærnæringene er framtida. Ingen andre enn Senterpartiet sier dette opplagte faktum. Alle karbonholdige produkter som menneskene trenger, kan skaffes f.eks. fra tømmer. Det kan erstatte olje og gass. Men hva trengs for at vi skal få det til? Jo, det er at statsråden legger til rette for bedre lønnsomhet ved bruk, produksjon og foredling av grønt karbon – nye rammebetingelser, slik at de som arbeider med dette, kan tjene gode penger, ikke som i dag, små penger. Ungdom søker ikke til næringer med små penger, de søker til næringer med gode penger. Internasjonale avtaler er viktig. For Senterpartiet er internasjonale avtaler på klimaområdet helt sjølsagt, men vi må vite hva vi gjør. LULUCF, Land Use, Land-Use Change and Forestry, må ikke legge begrensninger på et mer aktivt jord- og skogbruk. For Senterpartiet må klimapolitikken stimulere skogproduksjonen, samtidig som en tar flere brukshensyn og sikrer at en får utdannet ungdom i framtidas bruk av skog. I dagens klimadebatt er det manglende kunnskap. Med Aftenposten på lederplass i spissen er det folk som lever i den villfarelsen at norsk skogbruk er et klimaproblem, eller at økt grasproduksjon til slått og beite i Norge er et klimaproblem. Disse holdningene er vranglære. Nå, når vi vil forstå det faktum at grønt karbon må erstatte svart karbon for å få til et grønt skifte, kommer vi videre. Senterpartiets forslag «Stortinget ber regjeringen utsette behandling og inngåelse av en klimaavtale med EU inntil alle konsekvenser knyttet til norsk skogog jordbruk er klarlagt» er sjølsagt helt presist. Hvis vi ikke har det på plass, hvis en ikke har alternativet til det fossile på plass, hvordan skal en da kunne gjøre jobben? Det blir sløsing, det blir dårlige resultater. Presidenten: Presidenten vil bemerke at å karakterisere en medrepresentant som rimelig frekk ikke er å anse som god parlamentarisk språkbruk. Espen Barth Eide (A) [12:07:07]: Jeg vil si noen ord om EU i det internasjonale klimasamarbeidet, og noen ord om skog. Det er svært viktig at vi tar inn over oss at det virkelig store budskapet fra det store flertallet her er at vi mener det er riktig å gå sammen med EU om et tett, nært og forpliktende samarbeid. Det er i Europa Norge finner sine fremste allierte i klimapolitikken. Det er ekstra sant nå som USA på føderalt nivå på mange måter har abdisert, og president Trump prøver å undergrave mange av de framskritt som er gjort under hans forgjengere. Det er heldigvis en del motstand mot det blant amerikanske delstater, men det er det føderale nivået som deltar internasjonalt, og Parisavtalen ble til fordi president Obama, president Xi i Kina og EU tok en felles lederrolle i å komme dit vi er i dag. Så det at vi samarbeider med våre nærmeste allierte også i denne saken, er ekstremt viktig og har en stor egenverdi. Representanten Marit Arnstad antydet at det nesten ikke var noe poeng i å inngå avtalen hvis man ikke ville bruke fleksibiliteten. Det er jeg dypt uenig i, for avtalen har veldig mange andre viktige og gode sider: klare planer for arealbruk, som vi snakker mye om her, et tydelig utslippsbudsjett, bindende årlige reduksjoner og et system for overvåking, måling og rapportering hvor vi alle – altså EU-landene, Island og Norge – går sammen om å binde hverandre til masten og kontrollere hverandres oppfyllelse. Det trengs. Veldig mange EU-land har lyktes i å kutte ganske kraftig de siste årene. Norge har ikke klart det, og vi trenger det, vi også. En annen gang kan det være omvendt, men det skjer også. Så det er svært viktig at vi tar inn over oss at det er budskap nummer én fra det store flertallet i komiteen. Så har jeg lyst til å si, i forlengelsen av det representanten Sandtrøen også nevnte i sitt glimrende innlegg, at Arbeiderpartiet er svært opptatt av at vi bruker skogen mer og enda bedre, og at vi får trevirke inn i stadig flere områder – at vi bruker massivtre i bygg, at vi bruker bioøkonomien så godt vi kan, at vi får drivstoff og andre ting fra skogen – og vi er veldig opptatt av å bruke skog aktivt, både i klimapolitikken og i næringspolitikken i Norge. Derfor ønsker vi også, og det skal være veldig klart, å legge til rette for at det prioriteres, også dersom man skal gjøre bruk av fleksibilitet på tvers mellom sektorer. Vi kommer også til å støtte veldig aktivt opp om det arbeidet regjeringen gjør for å få gjennomslag for den ganske robuste utslippsbanen som man har meldt inn til EU, og vil følge nøye med på det. Men det er viktig å ta inn over seg at LULUCF – altså dette nyordet som står for «Land Use, Land-Use Change and Forestry» – ikke kommer fra EU. Det kommer fra Parisavtalen, og de forpliktelsene som er knyttet til hvordan man bruker areal, er altså ikke en oppfinnelse i Brussel, men en oppfinnelse i Paris og en FN-forpliktel- se. De forpliktelsene har vi uansett, og vi må uansett forholde oss til dem. Bjørnar Moxnes (R) [12:10:31]: Ifølge FN må vi kutte halvparten av våre utslipp før 2030. Det har regjeringen ingen troverdig plan for hvordan skal skje. Det var sett en økning i utslippene våre i fjor. Det finnes heller ingen plan for en rettferdig omstilling – i stedet får vi rekorder i nye tillatelser til utvinning i oljenæringen. I denne saken foreslår regjeringen å sette ut enda mer av norsk klimapolitikk til EU. Mange europeiske land har kuttet utslippene sine siden 1990 – i Norge har utslippene økt. For oljepartiene er løsningen på dette kvotekjøp. Det er nemlig enkelt og billig, men det er også uten effekt, for det sikrer ikke utslippskutt. I EU er det et stort overskudd av kvoter. Norge kan kjøpe andre lands overskudd, og utslippene står på stedet hvil. I tillegg legger hele markedsordningen opp til at vi skal gjøre de enkleste og billigste tiltakene først. Men hvis vi skal kutte samtlige utslipp i løpet av 30 år, kan vi ikke vente med de vanskelige tingene til slutt; vi må starte med det her og nå. Rødt ønsker en nasjonal klimapolitikk som kutter utslipp reelt. Så lenge vi ikke har det slik, er det bedre å være med på avtalen med EU enn å gjøre ingenting. Men da må vi jobbe for å lukke smutthullene som finnes i avtalen, som gjør at regjeringen kan dekke opptil 40 pst. av kuttbehovet gjennom en kreativ regnskapsføring som verken kutter utslipp hjemme eller ute. Vi går inn for kutt innenlands, ikke gjennom denne kvotekjøpsordningen. I vår har titusener av ungdommer streiket med krav om å få store og reelle kutt i norske utslipp. Hvis avtalen vedtas i tråd med regjeringens ønsker, vil stortingsflertallet vende ryggen til ungdommenes krav om klimahandling og om å få garantier for reelle kutt. Det er dagens unge som kommer til å leve med konsekvensene av en mislykket klimapolitikk. Vi trenger mer ambisiøse mål for nasjonale utslippskutt, en stans i oljeutvinningstillatelsene, en massiv opptrapping av klimafinansiering til land i sør og tiltak som kutter utslipp i Norge hvert eneste år framover. Vi trenger med andre ord en reell klimapolitikk og ikke en politikk som åpner for å kjøpe seg fri fra forpliktelsene gjennom kvotekjøpene som denne avtalen åpner for. Ole André Myhrvold (Sp) [12:13:37]: Jeg registrerer at debatten ikke gir svar på hva en utsettelse vil kunne bety, før vi har fått alle konsekvensene på bordet. Jeg registrerer også at selvmotsigelsene og usikkerheten i løpet av debatten har økt. I min verden er det viktig å få alle sider ved en avtale på plass før signering. Det er også viktig å lese det som står med liten skrift, slik at vi vet hvilken avtale vi faktisk forplikter oss til. At noen partier i denne salen har et mer lemfeldig forhold til avtaleinngåelse, har vi vel gjennom 25 år med EØS-avtalen og EU-debatter i dette landet etter hvert god kjennskap til, og vi har sett konsekvensen av det. I saken i dag er det flere uklarheter. Hvis det er slik at man vurderer å bruke hogstnivå som tiltak for å gå i null innenfor sektoren, vil det altså stride mot det formålet, og hogstmålet, som er meldt fra Norge, og som åpner for økt bærekraftig uttak av skogressursen, og som Senterpartiet for øvrig støtter. Men målet er altså ikke godkjent ennå, og derfor er det ingen klarhet på den siden. Senterpartiet kan ikke se dette som noe annet enn at regjeringen ikke tar konkret stilling til en del avgjørende spørsmål saken reiser, verken for skog eller for den totale utslippsforpliktelsen. Statsrådens svar til komiteen antyder også en innsnevring i muligheten til å bruke fleksibilitetsmekanismer som tidligere forutsatt av stortingsflertallet, uten at man er helt konkret på om det er det som er intensjonen. Statsrådens formulering «om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes» antyder dette. I samme brev til komiteen som svar på spørsmål om hvilket hogstnivå Norge ville få dersom hele LULUCF-forpliktelsen oppfylles ved å begrense hogstnivået, viser statsråd Elvestuen til konkrete anslag og tall, selv om disse i høy grad må angis å være svært usikre. Regjeringen har etter Senterpartiets mening i utgangspunktet og fram til nå levert og forhandlet i tråd med det som var forutsatt, men etablerer med saken ny usikkerhet på området. Svarene fra statsråden på spørsmål til komiteen i denne saken representerer betydelig usikkerhet rundt Norges oppfyllelse av LULUCF-forpliktelsen på et konkret nivå. Vi er derfor ikke beroliget av at statsråden tydeligvis ser ut til å ha en slags forventning om at saken vil løse seg mens vi går. Senterpartiet mener at Norge ikke kan inngå en avtale uten å vite om skognæringen faktisk er sikret mulighet for vekst og utvikling og som motor i det grønne skiftet. Regjeringen har også varslet kutt. Ikke-kvotepliktig sektor skal økes fra 40 pst. til 45 pst., uten at det er lagt fram konkrete tiltak eller en nærmere plan for å møte den økningen, noe som bidrar ytterligere til usikkerhet rundt nivået for hogst. Det kan ikke Senterpartiet være med på, og det er egentlig ganske uforståelig at ansvarlige partier i denne saken kan være med på en slik «happy-go-lucky»-politikk. Ketil Kjenseth (V) [12:16:53]: Når det gjelder siste talers omtale av at det er en «lucky»-politikk, er spørsmålet om dette blir en «lucky looser» eller ikke. Det er store utfordringer vi står foran. Men aller først til representanten Bjørnar Moxnes, som farer litt lett over Norges klimaregnskap. Siden 2010 har vi kuttet utslipp i Norge. Vi er tilbake der vi var i 1995. Så har vi ikke greid, som noen andre europeiske land, å kutte like mye fra 1990 fordi vi hadde en litt særegen norsk bankkrise som førte til at forbruket falt betydelig. Men vi er på god vei, og vi må fortsette med tiltakene. Det vi gjør i dag, er ikke at vi samles om et unntak, slik representanten Espen Barth Eide prøver å framstille det med fleksibiliteten – vi samler oss faktisk om en felles pisk. Sammen med Europa får vi klar beskjed om å betale hvis vi ikke greier å kutte utslipp. Regjeringens ambisjon er at vi skal kutte 45 pst. i Norge og ikke bare 40 pst. Hvis vi ikke greier det, må vi bidra andre steder. Jeg skjønner ikke at det er usolidarisk, det må jo bare gjøre det bedre å ha den muligheten. Men det er ikke den vi først og fremst skal bruke, først og fremst skal vi ta kvoter ut og ikke bruke dem. Det fører til at forpliktelsen for oss selv blir enda større. Til Senterpartiet, som er veldig opptatt av skog: Det er bra, det grønne karbonet skal vi bruke mer av. Bøndene på Toten har startet et forprosjekt for å etablere biogassanlegg. 20 bønder og jeg har kjøpt aksjer. Vi skal bruke restavfallet – ja, i traktorer og annet – og erstatte fossilt brennstoff i landbruksmaskiner. Så sies det at det er ingen tvil om at vi har dårlig tid, men vi skal ikke forhaste oss. Senterpartiet trykker altså på den store pauseknappen, mens SV egentlig trykker på den store alarmknappen. Hvordan de to partiene skal bli enige i fortsettelsen, er litt vanskelig å begripe. Det blir høyere kvotepris i Europa. Skal kvoter ut, må vi heve CO 2 -prisen. Vi er på veldig riktig kurs i Norge, og de europeiske landene henger med. Representanten Lene Westgaard-Halle var inne på noe veldig viktig: Russland er ikke med på laget, om det er dem Senterpartiet skal samarbeide med for å få til den store internasjonale klimadugnaden. Trump er ikke med på laget. Hadde vi hatt Obama på laget, hadde vi greid dette med tanke på Parisavtalen. Vi må lede an, det er også en stor del av debatten. Marit Arnstad (Sp) [12:20:18]: Jeg vet ikke om jeg skal ta det som en kompliment at iveren etter å angripe Senterpartiet blir så sterk at det nesten overskygger en del av den taletida en kunne brukt på saken i seg sjøl. Men det er hyggelig for oss, det gir oss også muligheten til å si litt mer om det som bekymrer oss. Det som bekymrer oss, er ikke forpliktelsene i Parisavtalen – de står fast. Det bekymrer oss heller ikke at Norge må foreta omstilling på en rekke områder, for det må vi. Det som bekymrer oss, er hensynet til to næringer som bygger på biologiske prosesser, som er noe helt annet enn den fossilindustrien som i dag er omfattet av kvotesektoren. Landbruket er bekymret. Det hadde vært bra om Høyre i dag kunne ha garantert at en ikke kommer til å sette inn tiltak overfor landbruket som reduserer norsk matproduksjon, og som øker importbehovet og dermed reduserer sjølforsyningsgraden i Norge. Det hadde vært viktig. Forhandlingene med landbruket står i stampe, de skulle vært ferdig nå. Det ble sagt i avisene fra regjeringens side for to år siden at de forhandlingene skulle være ferdige vinteren/våren 2019, men en har fortsatt ikke kommet ordentlig i gang med de forhandlingene. Det er det nok antagelig ganske gode grunner til. Når det gjelder bruken av fleksibilitet overfor landbruket og nødvendigheten av det: Hvem skal vi tro på? Skal vi tro på representanten Halleland, eller skal vi tro på statsråd Elvestuen? Vi vet ikke, men de sier to helt forskjellige ting. Når det gjelder skog, signerer vi en avtale før vi kjenner innholdet i hele avtalen – vi vet ikke om det vi har meldt inn når det gjelder mål for skog, blir godkjent eller ikke. Senterpartiet vil ha klimakutt, men vi må faktisk gjøre det med tiltak som fungerer, uten at det rammer de næringene som er en del av løsningen på klimaproblemet, og skogindustrien er definitivt en del av løsningen. Resultatet av dagens debatt blir at vi hals over hode inngår en avtale vi ikke kjenner hele konsekvensen av. Vi skal vente på statsrådens plan i 2020, og hvis vi skal stole på det som har skjedd de siste fire årene, vil den planen munne ut i en ny plan som skal avklare dette om en tid. Det er det som er Senterpartiets innvending: Å inngå en avtale før en vet om de målene en har satt for primærnæringene – særlig skog – blir godtatt i EUsystemet, er ikke ansvarlig. Det å ha så stor usikkerhet knyttet til hva som kommer til å skje for landbrukets del, er heller ikke særlig bra når vi nå ser at det er helt ulike uttalelser fra Fremskrittspartiet og Venstre om hvordan en skal bruke fleksibiliteten i en slik avtale. Så enkelt er det for Senterpartiets del. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:23:26]: Mål for reduksjon av CO 2 -utslipp er utrolig viktig, men det aller viktigste er praktiske tiltak sånn at vi får det til. Jeg ble i dag veldig begeistret da Buskerud-benken møtte TechnipFMC på Kongsberg. De la fram sine planer for havvind, der en kan skaffe energi fra havvind som kan erstatte 80–90 pst. av CO 2 -utslippet fra sokkelen fra forbrenning av gass. Det er det viktigste. Representanten Barth Eide sa at vi må bruke skauen mer. Ja, jeg kan ikke være mer enig. Jeg kommer fra skaufylket Buskerud. Vi har igjen én tømmerforbrukende tremassefabrikk som produserer bokpapir – Hellefoss – som nå har saken sin til behandling hos statsråd Elvestuen. Hvis ikke statsråd Elvestuen gir unntak fra noen stive regler, kan det fort være historie med den eneste fabrikken. Jeg har erfaring fra Splitkon, ny fabrikk, som har investert over 200 mill. kr. Den produserer sterke trekonstruksjoner, krysslimt tre, til erstatning for betong og stål. Det var noen som trodde at den fabrikken kunne få investeringspenger på kommersielle vilkår fra Investinor, som var det store flaggskipet i forbindelse med nedleggelsen av Tofte-fabrikken i sin tid, da Stoltenberg-regjeringa bevilget 500 mill. kr til det formålet. Vet presidenten hvor mye som kom fra Investinor? Akkurat null – null kroner. Det var Siva som medvirket til at den fabrikken ble realisert. Det som er kjernen i dette, er lønnsomhet – lønnsomhet i det grønne karbonet – at vi vet hva vi gjør, og at vi har en kunnskapsbasert politikk. Vi kan ikke inngå en avtale med EU om utslippsmål for 2030 uten f.eks. å vite noe om det jeg nå har sagt om forholdene for det grønne karbonet. Miljøpartiet De Grønne skal ha honnør for at de også tar med jord- og skaubruk i klimadebatten. Regjeringspartiene nevner jo ikke det. Men hva betyr MDGs politikk for hvordan Norge blir seende ut? Det vi får høre, er at en er mer interessert i vern enn i bruk, og vern betyr å ta ut av bruk. Det er viktig å diskutere hvordan jord- og skaubruk i Norge skal drives for å fylle samfunnsoppdraget framover, og jeg vil utfordre MDG til debatt om det. For Senterpartiet er det grønne skiftet noe som innebærer et mer omfattende jord- og skaubruk i Norge. Da skaffer vi mer grønt karbon, og det er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Vi må få en mer faglig, kunnskapsbasert debatt om dette temaet. Lønnsomhet og tiltak er det aller viktigste. Lene Westgaard-Halle (H) [12:26:44]: Det er et gammelt politisk triks at dersom man har et dårlig argument, snakker man høyere eller drøyere. Representanten Lundteigen har fulgt rådet ofte og gjør det også i dag. Det hadde jeg også gjort om jeg representerte det eneste partiet som ikke ønsker å samarbeide med andre land om utslippskutt. Da hadde jeg også satt brillene på nesen, inntatt en lett belærende holdning og gjort det jeg kunne for å vri fokus – snakket litt om fotosyntesen og om det grønne karbonet. For Senterpartiet ønsker ikke fokus på det de i dag gjør. De sier det motsatte av Arbeiderpartiet og SV – de skyver oss som driver skog, foran seg for ikke å satse på klima. Norskog derimot sier det ikke er noen grunn til å vente. De ønsker det. Det er lurt å lytte til dem som har skoene på. Det hjelper ikke å kalle politikere man er uenig med, det ene eller det andre. Jeg skjønner at det er tøft å bli konfrontert med manglene i egen politikk. Det er fint at Lundteigen i dag har oppdaget havvind. Det har vi i energi- og miljøkomiteen jobbet med i noen år. Regjeringen åpner nå to områder nettopp for havvind. Velkommen etter! Lundteigen i Senterpartiet må snart våkne opp, få brillene opp på nesen igjen og forstå hva vi står overfor. Bøndene har skjønt det, skogeierne har skjønt det, men Senterpartiet lytter ikke. De av oss som ikke har sittet innestengt i en boble på Stortinget i 18 år, har sett hva som skjer. Vi ser klimaendringene. Vi vil ikke ha noen pause. Vi vil handle, vi vil samarbeide, og vi vil kutte utslipp. Det er det vi nå forplikter oss til, med eller uten Senterpartiet på laget. Statsråd Ola Elvestuen [12:28:39]: Først til Senterpartiet, som ønsker å vente med en avtale til vi får godkjent utslippsrammen for skog, referansebanen for forvaltet skog. Det lar seg ikke gjøre. Vi er nødt til å ta denne beslutningen i dag, ganske enkelt fordi at de som til slutt skal beslutte om referansebanen, ikke er EU-kommisjonen, men ESA og EØS-komiteen med Island og Norge. For at de skal behandle vår referansebane, må vi ha tilsluttet oss avtalen. Vi må gjøre det først, og så vil den prosessen kunne komme i gang. Det går dermed ikke an å vente. Beslutningen må tas nå. Avtalen gir ingen begrensning for satsing på norsk skogbruk, både fordi det er vi som bestemmer, og gjennom den referansebanen vi har regnet ut. I motsetning til rådet vi fikk fra Senterpartiet om å følge Sverige og Finland sin metode, har vi ikke gjort det. De har fått underkjent sine baner. Vi følger en bane og et regelverk hvor våre tall er både historiske og etterprøvbare, og vi mener det ligger klart innenfor regelverket. Der er det en åpning for mer satsing på skog. I tillegg har vi en regjering som har en stabil, forutsigbar politikk på biodrivstoff – avansert biodrivstoff – slik at det denne gangen kan føre til investeringer i Norge, noe som ble stoppet tilbake i 2009–2010. Vi fører også en politikk for å få treverk mye mer inn som bygningsmateriale og i andre produkter. Når det gjelder forholdet mellom jordbruk og transport og hvor utslippsreduksjonene skal være, bestemmer vi det selv. Innsatsfordelingen – hvordan vi skal gjennomføre utslippskuttene – er det Norge som bestemmer. Vi har ambisiøse mål på transport med 50 pst. reduksjon. Jeg er litt forundret over motstanden mot selve systemet med fleksible løsninger, for det mest klimaeffektive vi kan gjøre, er å sette til side – dvs. ikke selge utslippskvoter innenfor kvotesystemet, sette dem til side og likevel nå målet om 45 pst. reduksjon i Norge og kutte utslippskvotene. Det gir effekt i kvotesystemet samtidig som vi når våre mål, som er mer ambisiøse enn forpliktelsen, akkurat slik Sverige har, akkurat slik Danmark har, og slik andre land innenfor EU har. Terje Halleland (FrP) [12:31:48]: Regjeringen har store planer for å redusere klimautslipp, og både har og skal ha ambisjoner om å kutte innenlands. Men det er enkelte som gir inntrykk av at dette er veldig enkelt. Det har kommet tall om 40 pst., 45 pst., 55 pst. – det høyeste jeg hørte tror jeg var 60 pst. Men det er altså knyttet store konsekvenser og kostnader til denne leken med tall, og jeg har mange ganger i klimadebatten etterlyst fra den rød-grønne siden, spesielt Miljøpartiet De Grønne, å fortelle oss lite granne om konsekvensene et kutt på over 60 pst. ville gitt. Poenget med internasjonale avtaler er å redusere klimautslippene, hjelpe hverandre sånn at en får kostnadseffektive kutt, men det er tydeligvis noe som ikke gjelder i Norge. Her er vi mer opptatt av at vi ikke skal kunne kjøpe oss fri, som det blir sagt, helt uavhengig av om det gir reduserte utslipp eller ikke. Jeg stilte spørsmål til Finansdepartementet og spurte om kostnadene når en helt uavhengig av resultater kjøper seg fri. Det ville ha kostet – selvfølgelig ville det kunne variere – inntil 2 mrd. kr årlig, altså 20 mrd. kr i merkostnad fram til 2030. Det må jo være massevis av godt klimaarbeid en kan gjøre for disse milliardene. Og dette er ikke sikkert – det er derfor vi planlegger for å kunne ta alt innenlands. Hvis kvoteprisene går opp, vi får teknologi som gjør at vi med fornuftige kostnader klarer å ta kuttene som gir resultater, hjemme, da skal vi gjøre det. Men skal vi vinne denne kampen, må vi ta kuttene der det gir resultater. Lars Haltbrekken (SV) [12:34:22]: Det passer godt å komme etter representanten Halleland, og jeg har jo lyst til å høre representantens syn på det svaret som statsråd Elvestuen ga meg her i sted – og ikke minst representanten Hallelands syn på det statsråd Elvestuen sa i Politisk kvarter i dag tidlig, nemlig at stortingsrepresentant Terje Halleland tok feil når han sa det han sa til Dagbladet: «Jeg kan ikke begripe hvor Elvestuen har dette fra. Det går i så fall utover det vi har avtalt i Granavolden.» I fjor diskuterte vi også klima i Stortinget. Da diskuterte vi klimameldingen til den forrige klima- og miljøministeren, fra Høyre, Vidar Helgesen. Der skriver regjeringspartiene følgende i en merknad: «Flertallet mener strategien for å kutte utslipp med 40 pst. innen 2030 må ha et høyt ambisjonsnivå og samtidig være fleksibel. Usikkerheten knyttet til utslippsutvikling, effekten av klimapolitikken og ikke minst den teknologiske utviklingen og kostnadene ved utslippsreduksjoner, vil være betydelig også langt inn i forpliktelsesperioden 2021–2030.» En ting vi har prøvd å få svar på fra statsråd Elvestuen i denne saken, er hvorvidt Norge kommer til å bruke muligheten til å overføre kvoter fra EUs kvotesystem til ikke-kvotepliktig sektor. Avtalen åpner jo for at vi kan bruke 6 mill. tonn på det. Men i innstillingen fra den tidligere omtalte meldingen, debatten i fjor, skriver komiteens medlemmer fra regjeringspartiene videre: «Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen tar høyde for denne usikkerheten gjennom å legge en strategi basert på tiltak som summerer seg til vesentlig mer enn nødvendig utslippsreduksjon, samtidig som man vil bruke fleksibilitet fra det europeiske bedriftskvotesystemet fullt ut.» Dette er av enkelte representanter fra regjeringspartiene blitt omtalt som det nye klimaforliket, et klimaforlik som da regjeringspartiene står bak. Mitt spørsmål til regjeringspartiene er: Vil de ikke lenger stå ved de merknadene de kom med i fjor? Vil de ikke lenger bruke fleksibiliteten fra det europeiske kvotesystemet fullt ut, som de den gang sa? Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Ketil Kjenseth (V) [12:37:37]: Jeg synes det er interessant at dette er blitt en debatt om skog, for av de litt over 52 mill. tonn som Norge har av utslipp i dag, utgjør andelen for landbruket rundt 5 mill. tonn. Det er altså den lille andelen diskusjonen handler om i dag. Slik jeg tolker Senterpartiet, er man altså villig til ikke å skulle gå i regjering i framtida fordi man faktisk er helt uenig med Arbeiderpartiet om denne andelen. Og landbruket er jo på tur inn i dette, de ønsker å være med på lasset. De holder på å legge om: Jeg har nevnt biogassen – presisjonsjordbruket, elektrifisering, elektriske traktorer er på tur inn. Når det gjelder skogen, sier skogbruksorganisasjonene at dette er mye mer enn man greier å ta ut i dag – som ligger inne i denne avtalen. Norge valgte en annen vei enn Finland og Sverige gjorde, og som Senterpartiet ønsket seg i fjor. For 13 måneder siden var en altså enig i dette, og Investinor var den rød-grønne krisepakken for skogbruket – det var ikke dagens regjering. Presidenten: Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Marit Arnstad (Sp) [12:39:00]: Apropos høy og drøy argumentasjon: Å si om andre at de «har sittet innestengt i en boble på Stortinget i 18 år», og implisitt at de derfor ikke vet hva de snakker om – å si det om en medrepresentant, det er drøyt, det. Det tyder i alle fall på at en mangler argumenter. Senterpartiet har bedt om to viktige, men enkle garantier her i dag. Det er at det vi har meldt inn på skog, blir godtatt – en garanti for det – og at fleksibiliteten vil bli brukt på en slik måte at vi ikke må redusere norsk matproduksjon: redusere norsk sjølforsyning og øke importen. Sjøl om statsråden sier at vi kan gjøre alt dette, har vi ikke fått de garantiene. Det er derfor Senterpartiet stemmer for en utsettelse i dag. Og så må jeg si til representanten Kjenseth: Driftsmidler i landbruket regnes inn på transportregnskapet i klimasammenheng. Espen Barth Eide (A) [12:40:16]: Ettersom denne debatten nå sakte, men sikkert går mot slutten, har jeg lyst til igjen å understreke både at det har vært en god debatt, og at det er veldig viktig at vi tar med oss det som er hovedbudskapet, nemlig at det er et svært stort flertall i denne salen for et tett, nært, forpliktende og bindende samarbeid med våre nærmeste internasjonalt på dette feltet, altså med EU-landene og Island, og at det bør bli stående som et hovedinntrykk. Så har jeg også lyst til å si at en god huskeregel for klimapolitikk er at det dreier seg om 60 pst. utslippskutt, 30 pst. arealforvaltning og 10 pst. alle andre ting. Derfor er det viktig at vi i debatten om LULUCF og skog og landbruk tar med oss at alle sektorer må bidra. Det kan ikke være slik at noen sektorer er fritatt. Man bør heller ikke gjøre dette til en diskusjon om man er for eller imot en sektor. Det er jo ingen som mener at man er for eller imot transport eller for eller imot industri. Man er selvfølgelig for både transport og industri, men man er opptatt av at det skal skje på den mest bærekraftige måten. Det er, som veldig mange har nevnt, svært mange positive klimabidrag fra skogbruket, f.eks. bruken av trevirke i bygg og anlegg, og også det å erstatte fossile kilder. Det er helt riktig og veldig viktig. Så er det sånn at også i den sektoren er det utslipp. Det er både positive og negative element; de fungerer på begge sider av regnskapet. Derfor er det svært viktig at man også regner riktig rundt landbrukets bidrag til klimautslippene – både der visse former for hogst bidrar til økte utslipp, og der fornuftig, langsiktig forvaltning bidrar til fornuftig karbonbinding. Det ble sagt, jeg tror det var av Marit Knutsdatter Strand, at man måtte vite hvordan regnemåten på dette var, og hva det betød for skogbruket, før man kunne gå med på det. Jeg mener at en enda bedre idé er å finne ut om man har en regnemåte som er riktig. Og når man har funnet ut om regnemåten er riktig, kan man gjøre prioriteringer, både mellom sektorer og på andre måter innenfor det. For alle sektorer må med om vi skal lykkes med å nå klimamålene. Så vil jeg til slutt si til dem som nærmest har prøvd å framstille det som at de som ikke vil bruke fleksibilitet, ikke vil hjelpe til ute: Norge har en lang tradisjon gjennom f.eks. regnskogsatsingen, som er verdensledende, gjennom omfattende klimabistand, gjennom teknologioverføring, og faktisk også gjennom EØS-midlene, så det er ingenting som hindrer oss i å bidra til klimakutt andre steder. Vi må kutte både hjemme og ute. Budskapet vårt er at vi ikke skal erstatte nasjonale forpliktelser med å kjøpe oss fri ute – vi skal gjøre begge deler. Vi skal ha høye mål hjemme, og vi skal ha ambisiøse planer for hvordan vi bidrar ute. For øvrig takker jeg for en god debatt. Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:43:21]: En kan regne seg fram til så mye, men når det gjelder skogbruk, er det vel ingen tvil om at dess bedre skogen vokser, dess mer vi greier å skaffe av karbon fra skogen, dess bedre er det. Og så er det et faktum at når man hogger et tre, er det noen kvister og røtter som råtner, og da blir det frigjort CO 2 . Vi må ha det klart. Så var det statsråd Elvestuen som sa at det er vi som bestemmer bruken av jord- og skogbruksarealer i Norge. Hvorfor da sende såkalt referansebane for skog til EU-kommisjonen – når en kan gjøre det en sjøl ønsker? Senterpartiet er sjølsagt for at alle må bidra. Dermed må vi diskutere hvordan vi driver vår jord og skog, sånn at vi får det beste resultatet. Vi skal få kvalitet og volum, og vi skal få biologisk mangfold. Det krever lønnsomhet i måten å drive på. Presidenten: Representanten Lene Westgaard-Halle har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Lene Westgaard-Halle (H) [12:44:41]: Jeg synes Senterpartiet skal begynne å lytte og ikke være så veldig indignerte når de får svar på tiltale. Jeg synes de skal lytte til Norskog, jeg synes de skal lytte til skogeierne, jeg synes de skal lytte til de andre rød-grønne partiene. I dag sier vi andre ja til å kutte utslipp, ja til å trappe opp innsatsen, og ja til klima. I dag gjør vi andre Parisavtalen mer konkret. Vi går sammen med et framoverlent EU og finner løsninger også utenfor kvotedirektivet. I en tid hvor resten av verden splittes mer og mer, skal vi stå sammen – side ved side, Norge og Europa. Dette er en merkedag. Jeg vil få takke for en god debatt og et spesielt godt samarbeid i komiteen. Jeg vet at veldig mange i komiteen er enig med meg i dette: Vi har en spesielt god relasjon til hverandre. Det tror jeg er veldig, veldig godt også for klimaarbeidet i Norge. Statsråd Ola Elvestuen [12:45:49]: Jeg skal forsøke å være kort. Først til skog: Det er bare sånn at vi ikke kan utsette referansebanen. Den blir først vurdert når vi har enighet om avtalen. Så beslutningen må være om man er for eller mot. Den legger ikke føring på hvordan vi gjør vår skogsdrift, og hvilken politikk vi fører. Men med den referansebanen vi har, gir den altså rom for betydelig økning. Så en kommentar til representanten Haltbrekken, som trakk fram kommentarer fra behandlingen i fjor: Den store forskjellen er jo at vi har en ny regjeringsplattform, som nettopp sier at målsettingen er at vi skal kutte 45 pst. i ikke-kvotepliktig sektor i Norge og planlegge for det. Så er det kritikk for at den planen kommer til neste år. Jeg tror det er klokt at vi gjennomfører en ny Klimakur, og at vi nå har en grundig utredning fra de ulike etatene nettopp for å kunne legge den planen som jo skal være grunnlaget fra 2021 og helt fram til 2030. Som jeg har sagt tidligere: Tiltakene er ikke noe man venter på – jeg vet ikke hvor representanten Aukrust har vært det siste året. Vi har lagt fram, som jeg nevnte tidligere, både det å følge opp CO2-fond, det som handler om hurtigbåter, økningen i Enova, økning i miljøteknologiordning, de siste årene har vi fått på plass ny Klimasats inn mot kommunene, styrkingen av Nysnø – det er tiltak på tiltak for gjennomføring. Men det jeg har registrert, er at det ene tiltaket som også har vært i Stortinget, for å sette begrensninger på nydyrking av myr, stemte Arbeiderpartiet imot. Stefan Heggelund (H) [12:47:53]: Det som har kommet klart fram i debatten i dag, er at hvis man er opptatt av klimapolitikk, kan man ikke stemme på et av de rødgrønne partiene. Det er fordi de rød-grønne partiene skal samarbeide med Senterpartiet. Vi hører at Senterpartiet vil forsinke klimapolitikken og ikke gå inn i den viktige avtalen som det er stort flertall for her i dag. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan debatten internt i en rød-grønn regjering ville vært om dette. Senterpartiet sier at de er bekymret på vegne av skognæringen. Men skognæringen er altså ikke bekymret. De har vært ute i Nationen og sagt at dette er ikke et problem – gå inn i denne avtalen. Senterpartiet klarer ikke engang å lytte til den næringen de later som om de beskytter. Vi legger opp til økt skogsdrift i Norge, og det burde Senterpartiet ha fått med seg. Så er det representanten Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti, som i replikkrunden med statsråden først påpeker Venstres størrelse. Vel, da burde han jo vite hva han snakker om. SV var ikke så veldig stort i den rødgrønne regjeringen, de heller. Men det rare med representanten Haltbrekken er at han ikke klarer å se at den politikken som nå gjennomføres av en borgerlig regjering, ikke-sosialistisk regjering, er langt mer ambisiøs enn det noen rød-grønne partier har fått til i regjering noen gang. Det vet representanten Haltbrekken. For før han ble politiker, var han enig i at Sosialistisk Venstreparti hadde for dårlig klimapolitikk i regjering. Allikevel er det det partiet han velger. Og nå står han i Stortinget og er mot mer fornybart fra Norge, han mot et samarbeid i Europa om fornybar energi, og han er mot at Norge skal bidra med materialer til elektrifisering. Dette er ikke klimapolitikk. Til slutt til representanten Barth Eide, som i replikkrunden med statsråden sier at han trodde at Norge hadde et utslippsmål, inntil i dag, hvor han liksom har skjønt at Norge ikke har et utslippsmål. Men da handler det om ikke å stokke seg inn i den retorikken man har hatt i lang tid, for han har alltid sagt at han ikke tror at Norge har et utslippsmål, selv om han bare kan lese hva som står i regjeringsplattformen. Jeg hører representanten Aukrust påstå at de foreslår så mange tiltak. Husker du, president, da de foreslo tiltak for utslippskutt i 2020? Ingen av forslagene ville gitt utslippskutt innen 2020. Det kommer ikke noe nytt fra de rød-grønne, og det er alvorlig. Til slutt vil jeg si at jeg er glad for den brede enigheten som er om denne avtalen. Det gjør at norsk klimapolitikk kommer til å ta oss videre, for regjeringen og flertallspartiene vil selvfølgelig følge opp denne enigheten med de konkrete, nye tiltakene for utslippskutt. Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset oppad til 1 minutt. Lars Haltbrekken (SV) [12:51:14]: For noen måneder siden svarte representanten Stefan Heggelund og jeg sammen en del klimafornektere på Facebook. Det gjorde vi fordi vi var opptatt av å la fakta råde grunnen i klimadebatten. Det kan være greit å minne representanten Heggelund på dette, at fakta skal råde grunnen i klimadebatten også fra Stortingets talerstol. Hvis man ser tilbake på de rød-grønne årene, gikk faktisk utslippene ned – ikke nok, på langt nær nok, men de gikk ned. I fjor, under de borgerlige, gikk utslippene noe ned, takket være at den borgerlige regjeringen badet norsk klimapolitikk i klimaødeleggende, regnskogs- ødeleggende palmeolje. I år går utslippene opp. Det viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå. Åsmund Aukrust (A) [12:52:28]: Stefan Heggelund sa at denne regjeringen driver en langt mer ambisiøs klimapolitikk enn tidligere regjeringer. Vel, denne regjeringen må slutte å være så selvtilfreds. Sannheten er at utslippene under denne regjeringen øker. Det er litt komisk å høre det i en debatt om 40 pst. kutt innen 2040 når svaret for 2018 var økte utslipp. Det er ikke slik at vi ikke er helt i rute for å nå målene vi setter oss. Vi er ikke i rute i det hele tatt. Erna Solberg gikk til valg på å forsterke klimaforliket. Nå har det gått seks år, og vi vet hva som kommer til å bli fasiten. Vi kommer ikke til å være i nærheten av å nå klimaforliket, det er fasiten med Erna Solberg som statsminister. Hun har fått rett når hun sier det er tøft å være klimaminister i en regjering der folk ikke er så opptatt av det. Men det er en ganske hard dom over sin egen innsats som statsminister, at hun ikke klarer å lede landet gjennom den store forandringen vi skal igjennom. Det blir spurt om det er uenighet mellom de forskjellige partiene i opposisjonen. Vi er jo forskjellige partier, og åpenbart har vi forskjellige standpunkter i noen saker. Hadde jeg vært i regjering, hadde jeg vært mer bekymret for uenighetene internt i regjeringen – det er et stort sprik. Det er jo helt utrolig at en statsråd og en stortingsrepresentant står og beskylder hverandre for å lyve på Stortingets talerstol. Klimaministeren sa i morges at stortingsrepresentant Terje Halleland snakker usant. Terje Halleland svarte at han ikke kan begripe hvor klimaministeren får sin politikk fra, den kommer i alle fall ikke fra regjeringserklæringen, som han selv sier. Terje Halleland var i sitt innlegg opptatt av konsekvensene av klimapolititikken og mente klimapolitikken fikk for store konsekvenser. Jeg er mest opptatt av konsekvensene av mangel på klimapolitikk: Vi får store ødeleggelser, og dersom man ikke handler, vil framtidens politikere ikke gjøre annet enn å håndtere de store menneskeskapte klimaendringene. Men jeg synes Terje Hallelands innlegg også var interessant, for det er han som faktisk sier hva som er regjeringens politikk på dette området. Det ble godt illustrert i Haltbrekkens innlegg da han leste opp merknadene fra de fire partiene som utgjør flertallet. Til slutt: Stefan Heggelund sa han mente det kom for få nye forslag fra opposisjonen. Opposisjonen må av og til fremme de samme forslagene om igjen, siden våre forslag blir nedstemt. Men vi fremmer også nye forslag. Senest i vår og i høst fremmet vi opp mot 40 forslag. Fra regjeringen kommer ingenting, det kommer ikke et eneste forslag til Stortinget fra regjeringen. Jeg vil avslutte med å si det er dristig av klimaministeren, når han sier hvilke forslag han er opptatt av, å snakke om et CO2-fond. Vel, der har han stengt igjen døren for næringslivet. Stefan Heggelund skjelte ut NHO for å være for opptatt av klimaet. Han nevnte også Klimakur. I revidert budsjett var den eneste såkalte satsingen fra klimaministeren et kutt for Klimakur. Presidenten: Representanten Stefan Heggelund har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Stefan Heggelund (H) [12:55:35]: Representanten Aukrust sto nettopp og skrøt av det CO2-fond-forslaget som ville gitt store skattelettelser for utslipp, som Arbeiderpartiet mente vi skulle gå for. Nei, vi har en mye bedre løsning. Han påstår at de fremmer sine egne forslag på nytt og på nytt. Nei, de fremmer regjeringens politikk på nytt og på nytt, og så later de som om det er noe nytt de har kommet opp med. Det tjener ikke klimadebatten. Så er det ikke riktig at utslippene totalt sett har gått opp under denne regjeringen. Det stemmer ikke, men det var noe utslippsøkning i fjor. Hvorfor? Fordi vi kuttet palmeoljeforbruket i Norge med to tredjedeler. Jeg synes at partier som stemte for en avgift på bærekraftig biodrivstoffproduksjon, som strupte utviklingen av denne næringen i Norge – en feil vi måtte rette opp i – bør være veldig forsiktige når de snakker om bærekraftig biodrivstoff. Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Ole André Myhrvold (Sp) [12:56:45]: Det er interessant å høre representantene fra Høyre, WestgaardHalle og Heggelund. Retorikken står til 20 i stil, men innholdet får atskillig lavere stilkarakter. Jeg er litt undrende til at man er mer bekymret for de interne anliggender i en framtidig regjering når man ser hvilke utfordringer man har i egen regjering. Ja, Norskog var tidlig ute og sa de ville tilslutte seg målet. Senterpartiet vil også tilslutte seg målet, referansebanen som er meldt inn, men problemet er at vi ikke vet om referansebanen står seg. Derfor har det kommet signaler, også til oss i Senterpartiet, etter at komiteen avga sin innstilling, om at man er glad for at Senterpartiet har de reservasjonene man faktisk har her. Vi har fått en avtale på bordet vi ikke vet konsekvensene av, og da er det god kutyme å lese det med liten skrift og få garantier. Espen Barth Eide (A) [12:57:59]: Jeg hadde ikke tenkt til å ta ordet igjen, men utløst av representanten Myhrvolds poeng gjør jeg det. Jeg tror statsråden har påpekt – jeg tror det er riktig – at det er en logisk svikt i det argumentet, for det blir ikke mulig å få konstatert hva referansebanen blir, uten å være deltaker i avtalen. Så man må da vente i all evighet, for det vil ikke være mulig å gjøre disse to tingene sammen. Hvis det er riktig – statsråden nikker, og jeg tror det stemmer, slik jeg har lest det – er det ikke mulig å gjennomføre det Senterpartiet foreslår, for Senterpartiet har faktisk ikke foreslått at vi skal stemme imot til slutt. De har bedt om en utsettelse til man får brakt på banen noe som ikke kan bringes på banen før avtalen er vedtatt. Slik forstår jeg i hvert fall saken. Jeg vil bare at vi tar med oss det på slutten av debatten, at det er en innsikt vi har fått gjennom diskusjonen i dag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. Sak nr. 3 [12:58:48] Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene (Innst. 398 S (2018–2019), jf. Dokument 3:9 (2018–2019)) Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren, 5 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Magne Rommetveit (A) [12:59:39] (ordførar for saka): Målet med denne undersøkinga har vore å vurdera i kva grad forvaltninga bidreg til å vareta omsynet til miljø og fiskeri ved petroleumsverksemda i nordområda, og kva som er årsakene til eventuelle manglar. Undersøkinga omhandlar i hovudsak perioden 2015– 2018. Det er ein samla komité som står bak alle merknadane, med eit lite tillegg frå Senterpartiet, som eg går ut frå at dei sjølve vil gjera greie for, og eg vil gjerne takka komiteen for godt og konstruktivt samarbeid – noko som altså har resultert i at me alle står bak merknadane. Leiteaktiviteten i Barentshavet har auka dei siste åra, og Noreg er gjennom internasjonale avtalar og petroleumslova forplikta til å vareta miljø og fiskeri i samband med petroleumsverksemda. Det er mange instansar involverte, og rettshavaren har ansvar for å vareta tryggleik, miljø og beredskap. Olje- og energidepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Klima- og miljødepartementet med underliggjande etatar har ansvar for å stilla krav til og følgja opp rettshavaren for m.a. å redusera påverknaden på miljøet, vareta fiskeria og redusera konsekvensane dersom det skulle skje ei ulukke. Samferdselsdepartementet ved Kystverket har ansvar for den statlege oljevernberedskapen, og Næringsog fiskeridepartementet har ansvar for fiskeripolitikken. Undersøkinga har også sitt utgangspunkt i både petroleumslova, forureiningslova og naturmangfaldlova, i tillegg til ei rad forskrifter og stortingsmeldingar. Riksrevisjonens hovudfunn er: – Ved tildeling av utvinningsløyve varetek Olje- og energidepartementet ressursperspektivet i tråd med petroleumslova. – Klima- og miljødepartementet gjer for lite for å sikra eit betre grunnlag for å vurdera risikoreduserande tiltak. – Det er for lite samhandling mellom Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet i arbeidet med utbyggingsplanar. – Seismikkrådgjevinga frå styresmaktene er ikkje tilstrekkeleg systematisk og kunnskapsbasert. – Styresmaktene har ikkje sørgt for at oljeberedskapen er godt nok tilpassa dei særskilde forholda i nordområda. – Samferdselsdepartementet har gjort for lite for å styrkja forsking som kan bidra til ny og meir effektiv oljevernteknologi for nordområda. – Samordninga av oljevernberedskapen i Barentshavet er ikkje godt nok avklart. – Miljødirektoratet og Kystverket utnyttar ikkje kvarandre sin kompetanse godt nok til å sikra ein robust og effektiv beredskap. Av Riksrevisjonens hovudfunn vil eg spesielt peika på at det her kjem fram at fleire departement og andre statlege instansar kvar for seg har gode rutinar, men at dei ikkje har hatt god nok samhandling seg imellom. Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har tett kontakt med operatøren i planleggingsfasen for utvikling og drift, PUD, og arbeider for å sikra at miljøet vert vareteke innanfor rammer og regelverk. Riksrevisjonen kritiserer at Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet i for liten grad involverer Miljødirektoratet i vurderinga av kostnadene ved og nytten av miljøtiltak. Først etter at PUD er godkjend, begynner miljøstyresmaktene å behandla søknaden om løyve etter forureiningslova. Dette kan bidra til at tiltak som kan redusera den negative påverknaden på miljøet, ikkje vert tidsnok og tilstrekkeleg vurderte i planleggingsfasen for ei utbygging. Miljøstyresmaktene si rolle vert med dette avgrensa til å vera høyringspart i denne prosessen. Når Miljødirektoratet først begynner å behandla søknaden om løyve etter forureiningslova når utbygginga er ferdigstilt, kan det vera urimeleg kostbart å gjennomføra tiltak. Komiteen er einig med Riksrevisjonen når dei peikar på kor viktig det er at miljøstyresmaktene er meir aktive tidlegare i prosessen med PUD, for å bidra til at nytten av og kostnadane ved løysingar som reduserer påverknaden på miljøet, vert godt nok vurderte. Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning av at det er kritikkverdig at petroleumsstyresmaktene og miljøstyresmaktene ikkje samhandlar betre ved planlegging, behandling og oppfølging av utbyggingsplanar i petroleumssektoren. Dette er ein rapport som undersøkjer styresmaktene sitt arbeid med å vareta miljø og fisk ved petroleumsverksemda i nordområda. Når det gjeld oljevernberedskapen, har ikkje Riksrevisjonen i nemnande grad vurdert systemet som beredskapen på norsk sokkel er bygd opp rundt, med eit samarbeid mellom selskapa og styresmaktene, gjennom den statlege beredskapen. Det bør nemnast her for å komplettera bildet, og det er kanskje ei svakheit ved rapporten at han konsentrerer seg eine og åleine om styresmaktene si rolle når også andre eksterne aktørar er viktige for å få totalbildet. Det er den enkelte operatøren som har ansvaret for å sørgja for nødvendig beredskap, og Kystverket har jamlege øvingar med NOFO, som tek i vare oljevernberedskapen på vegner av operatørselskapa på norsk sokkel. Ein samla komité støttar Riksrevisjonens tilrådingar når det gjeld Olje- og energidepartementet, om å – vera meir opne om korleis høyringsinnspela til forslag til utlysing av utvinningsløyve vert vurderte og handterte – ha ein betre fagleg dialog med Klima- og miljødepartementet om vilkår i utvinningsløyve der det er særskilde utfordringar – involvera styresmaktene tettare i sakshandsaminga av utbyggingsplanar i petroleumsverksemda – i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet setja i verk tiltak for å gjera seismikkrådgjevinga meir systematisk og kunnskapsbasert og sørgja for at seismikkrådgjevinga også tek i vare omsynet til sjøpattedyr Komiteen støttar også Riksrevisjonens tilrådingar når det gjeld Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, om å – styrkja samarbeidet med næringa for å heva kvaliteten på miljørisikoanalysane og beredskapsanalysane – vurdera å setja i gang behandling av søknader om løyve etter forureiningslova tidlegare for feltutbyggingar i petroleumsverksemda – betra sakshandsaminga og krava som vert stilte til operatørane sin oljevernberedskap – følgja tettare opp den kommunale beredskapen i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Kystverket Komiteen er også einig i Riksrevisjonen sine tilrådingar når det gjeld Samferdseldepartementet og Kystverket, om å – vurdera tiltak for å styrkja forskinga på nye metodar for oljevern i is – sikra betre kjennskap til innhaldet i operatørane sine beredskapsplanar – vurdera det nasjonale beredskapssystemet i nordområda ved å gjennomføra beredskapsanalysar og øvingar i samarbeid med næringa og andre styresmakter Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet er i hovudsak samd i Riksrevisjonen sine tilrådingar, og dei seier i sine svarbrev at dei vil følgja dei opp. Statsråden for Olje- og energidepartementet kjenner seg ikkje igjen i Riksrevisjonens vurdering av at det er lite samhandling mellom petroleumsstyresmaktene og miljøstyresmaktene ved planlegging, behandling og oppfølging av utbyggingsplanar i petroleumsverksemda. Ein samla komité ser det som kritikkverdig at aktuelle departement og underliggjande organ ikkje samhandlar betre, slik at ein kan vareta miljø og fiskeri ved petroleumsverksemda i nordområda. Komiteen peikar spesielt på at det er naudsynt at Olje- og energidepartementet har ein betre dialog med Klima- og miljødepartementet for å avklara om det er behov for strengare vilkår i utvinningsløyve der det er særlege utfordringar. Det er regjeringa som må ta ansvar for å sikra god samordning mellom departementa for å vareta heilskapen ved utbyggingar. Ikkje minst er dette viktig i Barentshavet, der det er ein aukande kritisk debatt både nasjonalt og internasjonalt om norsk oljeverksemd. Difor er det også viktig at ein har gode samarbeidsrelasjonar mellom aktørane, og at ein tek miljøperspektiva inn i all verksemd, men også at ein kan dokumentera det ein gjer, og det føreset at det er openheit om vurderingane. Spørsmåla kring oljevernberedskapen i Barentshavet vil verta meir inngåande framover, og då må også svara vera betre, og me kan ikkje ha heftande ved aktiviteten eit inntrykk av at Olje- og energidepartementet ikkje involverer Klima- og miljødepartementet mfl. så godt som Stortinget forventar. Denne riksrevisjonsrapporten omfattar heile fem departement: – Arbeids- og sosialdepartementet – Klima- og miljødepartementet – Nærings- og fiskeridepartementet – Olje- og energidepartementet – Samferdselsdepartementet Gjennomgåande mangelfull samordning og samhandling, der alle departementa, unnateke Olje- og energidepartementet, i hovudsak sluttar seg til Riksrevisjonens tilrådingar, inneber ikkje her eine og åleine kritikk av Olje- og energidepartementet. Det er ei samla regjering som har ansvaret for god samhandling mellom departementa, og komiteen forventar at det i regjeringa vert teke grep som gjer at ein samla sett betre varetek miljø og fiskeri ved petroleumsverksemda i nordområda. Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen. Nils T. Bjørke (Sp) [13:09:54]: Kva gjer styresmaktene i dei ulike departementa for å vareta det rike matkammeret me har i havområda i nord, når petroleumsverksemda kjem lenger nordover? Sanninga er, etter å ha gått igjennom rapporten frå Riksrevisjonen, at det ikkje vert gjort nok. Det er i desse områda silda, lodda og torsken er om lag heile sitt liv. Fisken gjev ikkje berre liv til seg sjølv. Han gjev grunnlag for busetjing og arbeidsplassar langs heile kysten. I Finnmark hentar nesten kvar fjerde sysselsett levebrødet sitt frå havet. Havnæringa i Nord-Noreg sysselset over 31 000 personar i landsdelen. Sjømatnæringa åleine har over 20 verksemder innanfor fiskemottak, slakting og foredling i Nord-Noreg. I fjor vart det selt over 990 000 tonn med villfisk som var ført i land, noko som utgjer rundt 40 pst. av det totale volumet her til lands. Det er med andre ord snakk om uvurderlege verdiar for landsdelen og Noreg. Så korleis er samordninga i regjeringa? Slett ikkje god nok, seier Riksrevisjonen. Det er det lett å vera samd i etter å ha lese rapporten. Jo meir petroleumsverksemd som kjem til Barentshavet, desto meir kan det påverka miljø og fiskeri. Ein vågar nesten ikkje å tenkja på kva ei ulukke innanfor petroleumssektoren kan ha av verknad på desse sårbare og verdifulle områda. Riksrevisjonen har sett på korleis fem departement som alle, kvar for seg og saman, har eit stort ansvar for å samarbeida til beste for miljø og fiskeri i nord. Nettopp difor er det skuffande at Klima- og miljødepartementet gjer for lite for å sikra eit betre grunnlag for å vurdera kva slags risikoreduserande tiltak som kan setjast i verk. Det er ei klar tilråding frå Riksrevisjonen som kjem til tre departement i denne rapporten. Både Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet får ei klar oppmoding om å gjera ein betre jobb. Senterpartiet støttar fullt ut den oppmodinga. Det er kanskje spesielt Olje- og energidepartementet som ikkje kjenner seg att i det som står i rapporten. Det er bekymringsverdig viss oljeindustrien styrer for mykje av innstillinga i og vilkåra frå Olje- og energidepartementet. Saman med Nærings- og fiskeridepartementet må dei sørgja for ei meir systematisk og kunnskapsbasert seismikkrådgjeving. Her er det mykje å ta tak i, for dette arbeidet må ein ikkje venta med. Nordområda og økosystemet er for sårbare til det. Det vil alltid vera spenningar mellom departementa når det gjeld kva dei legg vekt på. Då vert det sjølvsagt ikkje betre av at det er store spenningar mellom partia som sit i regjering. Med ein statsråd frå Venstre i Klimaog miljødepartementet og ein statsråd frå Framstegspartiet i Olje- og energidepartementet kan ein stilla seg spørsmålet om det er det som gjer at dei har så ulikt syn på det som kjem fram i rapporten. Diverre finn ikkje statsrådane noka hjelp i regjeringserklæringa heller. Det står ingenting om betre samordning til beste for miljø og fisk. Men om dei vil, kan dei få hjelp, ikkje minst frå Faglig forum for norske havområder. I februar no i år kom forumet med tilrådinga si og det faglege grunnlaget for revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda utanfor Lofoten. Det vil i samband med handsaminga av rapporten frå Riksrevisjonen her i dag vera for lite tid til å gå langt inn i det arbeidet, men det er altså hjelp å finna i dei underliggjande etatane. Det er ein samla komité som står bak det aller meste, men me frå Senterpartiet valde å ha med eit ekstra punkt, der me viser til at kommunane i nordområda har eit tungt ansvar for vernebuinga langs kysten. Likevel er det lite støtte å henta frå ein stat som ikkje har makta å koordinera innsatsen sin. Me legg difor til grunn at kommunane i langt større grad må verta involverte i dette arbeidet og samstundes få dei økonomiske midlane som det fordrar. Det er viktig for oss at me klarar å få til ei betre samhandling, der ein klarar det me til slutt må gjera: sikra både oljeverksemd og dei langvarige næringane frå fisket, og slik at det vil bera seg på sikt. Eg vil takka komiteen og ikkje minst saksordføraren for eit godt samarbeid. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:14:43]: Den norske forvaltninga av hava blir sett på spissen når ein kjem opp i nordområda. Barentshavet er på den eine sida det viktigaste havet for Noreg og har vore det i tusenvis av år. Det er det havet store delar av det vi fiskar og lever av i fiskeria, kjem frå. Fiskane gyter andre stader, men så sig dei nordover og veks opp der. Det er eit oppvekstområde for store delar av fiskeartane på heile Nordkalotten. Dette er også eit hardt område, der ein må drive på langt meir kompliserte måtar enn andre stader. Så her blir alle våre regelverk sette på spissen. Eg vil takke Riksrevisjonen for ein grundig rapport. Her har ein gått inn på eit veldig viktig og kritisk felt og avdekt systematisk svikt i korleis styresmaktene jobbar. Det gjeld alt frå korleis ein jobbar med prosessen med utvinningsløyve og vilkåra knytte til dei, korleis ein jobbar med risikoreduserande tiltak, korleis ein jobbar med planar for utbygging og drift, og på kva måte miljø og den typen omsyn kjem inn der, til all beredskap – oljevernberedskap – dimensjonering og korleis dette er tilpassa forholda i nord. På alle områda finn ein store manglar. Det er også heilt riktig, som saksordføraren sa, at det ikkje berre er det som er underlagt Olje- og energidepartementet, som får kritikk. Det er også kritikk til Klimaog miljødepartementet og Samferdselsdepartementet for mangel på beredskap osv. Men hovudtyngda ligg på Olje- og energidepartementet. Det som er gjennomgåande, er at ein ikkje involverer miljøstyresmaktene, ein tar ikkje innover seg beredskapen i særleg grad. Det som er interessant i funna til Riksrevisjonen, er at Klima- og miljødepartementet anerkjenner funna og seier ok, her er det noko vi må ta tak i, mens Olje- og energidepartementet ikkje kjenner seg igjen i beskrivinga. I dag stiller ein samla komité seg bak den vurderinga som Riksrevisjonen gjer. Da er den saka avslutta. Da forventar vi at Olje- og energidepartementet og dei andre departementa følgjer dette opp til punkt og prikke. Eg har opp igjennom åra hatt fleire samtalar med kollegaer frå utlandet om dei kanskje litt særnorske sidene ved forvaltninga og korleis det går føre seg i Noreg. Å koordinere departementa er vanskeleg i Noreg. Det er ikkje på så mange område vi har erfaring med god koordinering mellom departementa. Vi har også ein særnorsk tradisjon ved at enkeltdepartement på nokre område kanskje overser styringa frå politiske styresmakter. I denne saka er vi på eit slikt felt. Responsen frå kollegaene mine er at dei ristar på hovudet. I deira verd er dette heilt uvanleg. Det er noko som ein kanskje har blitt van med i vårt land, altså i Noreg, men for dei er dette heilt uakseptabelt. Som éin sa: Embetsstyring utanfor demokratisk kontroll er heilt uakseptabelt i vårt land i alle fall. Her har vi ein situasjon der Olje- og energidepartementet vel ikkje å involvere miljøstyresmaktene på eit tidleg tidspunkt. Høyringsinnspel blir avviste. Dei miljøfaglege vurderingane er ikkje offentlege. Vi eller andre har inga moglegheit – på nokon som helst måte – til å ettergå det. Dermed har vi eit stort problem, som i verste fall kan føre til alvorlege hendingar i det viktigaste havet for nasjonen Noreg. Viss det oppstår alvorlege hendingar, har vi heller ikkje ein beredskap som gjer at vi kan ramme dette inn raskast mogleg og handtere det på best mogleg måte. Så dette er ikkje berre ei kritikkverdig sak – det er også urovekkjande at den kritikken som har kome, blir avvist så enkelt frå Olje- og energidepartementet. Eg forventar at statsråden her og no hevar seg over det, tar dei vurderingane som er gjorde av både Riksrevisjonen og Stortinget, innover seg, og at ein får dette inn på eit ordentleg og skikkeleg spor, slik at vi kan få sikra desse havområda på ein best mogleg måte. Statsråd Ola Elvestuen [13:20:00]: Først vil jeg si at undersøkelsen fra Riksrevisjonen om myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene har vært omfattende. Jeg mener Riksrevisjonen har gjort en grundig undersøkelse, og at funnene i rapporten gir et godt grunnlag for å vurdere og gjennomføre forbedringer på de enkelte områdene. Innenfor mitt ansvarsområde har Riksrevisjonen særlig vært opptatt av risikoreduserende tiltak, miljørisikoanalyser og at oljevernberedskapen må være godt nok tilpasset de særskilte forholdene i nordområdene. Det er flere sårbare områder i nord. Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl, og Norge har et særlig ansvar for å forvalte flere av artene. Havområdet er også et viktig leve- og gyteområde for fisk. Det er derfor helt avgjørende at beredskapen mot akutt forurensning i nord er tilstrekkelig robust og effektiv for å unngå skade dersom det skjer et oljeutslipp. Jeg er allerede i gang med å følge opp anbefalingene innenfor mitt ansvarsområde. Her vil jeg nevne noen punkter: – Oljevernberedskapen i nord vil bli et sentralt tema i arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som skal legges fram neste år. – Myndighetene vil samarbeide enda tettere enn i dag om beredskapen mot akutt forurensning i nord. Det vil bl.a. bli tettere samarbeid om krav til beredskap og oppfølging av og tilsyn med operatørene. – Regelverket og kravene til beredskap mot akutt forurensning skal styrkes. Dette er Miljødirektoratet i gang med i samarbeid med andre myndigheter. Det er også dialog med næringen. – Miljødirektoratet vil også følge opp miljørisikoarbeidet i næringen enda tettere, slik Riksrevisjonen anbefaler. Jeg vil likevel legge til at grunnlaget for beredskapskravene som stilles, baseres på all til- gjengelig kunnskap og ikke utelukkende på miljørisikoanalyser. – Miljødirektoratet ser på ulike muligheter for å komme tidligere i inngrep med operatørenes planlegging av petroleumsaktiviteter. Rett før oppstart av aktivitet kan nye krav bli både dyrt og krevende. Tidlig involvering er derfor viktig for å sikre at nødvendige miljøtiltak blir gjennomført på en kostnadseffektiv måte. Samhandlingen mellom Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet er også et tema fra Riksrevisjonen, og jeg og olje- og energiministeren har en god dialog om det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Nils T. Bjørke (Sp) [13:23:15]: Det er tydeleg her at det er ulike syn i dei ulike departementa. Tilbakemeldingane på Riksrevisjonens rapport er ganske ulike, særleg frå Olje- og energidepartementet i forhold til frå dei andre departementa. Korleis ser ministeren på at tilbakemeldingane er så ulike? Statsråd Ola Elvestuen [13:23:30]: Nå konsentrerer jeg meg om de områdene som går på mitt felt, som jeg også har redegjort for. Vi tar innspillene fra Riksrevisjonen på alvor og vil gjennomgå dem. Ellers er det olje- og energiministeren som har hovedansvaret ved utvinningstillatelser og utbyggingsplaner. Det er Kongen i statsråd som formelt tildeler utvinningstillatelser, men i forkant av dette er det en felles regjering som har en samlet beslutning, der også Klimaog miljødepartementets syn er involvert. Så det er en grundig prosess, men det er alltid rom for forbedringer. Selv om dette er en del av en felles regjeringsbeslutning, er det som jeg sier, at jeg og olje- og energiministeren har en dialog om dette. Nils T. Bjørke (Sp) [13:24:36]: Det er ei utfordring når det gjeld oljevernberedskap. Det er eit langstrakt land, og det er mange mindre kommunar langs kysten som føler seg utrygge med omsyn til den oppgåva dei skal ta vare på ved eventuelle utslepp. Kva meiner ministeren ein kan gjera for at dei skal koma styrkte ut og føla seg tryggare på at dei kan meistra ein vanskeleg situasjon? Statsråd Ola Elvestuen [13:25:05]: Nå er det jo flere ting. Det første, som jeg sier, er at oljevernberedskapen i nord vil bli et sentralt tema i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som skal legges fram neste år. Når det gjelder myndighetene, er det påpekt at vi både må bruke kompetansen mellom Miljødirektoratet og Kystverket bedre og ha en bedre samhandling der. Det vil vi også se på. Så er det å følge opp de beredskapsplanene som operatørene har, men også kommunenes beredskapsplaner. Kommunene skal først og fremst ta de mindre utslippene som er akutte – vi må støtte opp under det – samtidig som de også skal være en del av det dersom det inntreffer større hendelser. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:26:07]: Eit av funna til Riksrevisjonen er at når ein behandlar løyve etter forureiningslova av planar for utbygging og drift, dei såkalla PUD-ane, så kjem miljømyndigheitene på banen etterat PUD-en er godkjend. Vil regjeringa no sørgje for at dei miljøfaglege vurderingane knytte til forureiningslova vil skje førPUD? Statsråd Ola Elvestuen [13:26:41]: Nå er det jo først og fremst slik at hovedrammene legges i forvaltningsplanene, og vi skal ha en ny forvaltningsplan til neste år med en revisjon av Barentshavet og Lofoten, men også en oppdatering av de to andre forvaltningsplanene. Så er det regjeringen i fellesskap og Kongen i statsråd som tar beslutninger om utvinningstillatelser, og der er det, som jeg sier, en dialog, og det er den samhandlingen innad i regjeringen vi jobber med. Og som jeg også sa i mitt svar, ser Miljødirektoratet på ulike muligheter for å komme tidligere i inngrep med operatørenes planlegging av petroleumsaktivitet, og tidlig involvering er viktig for å sikre nødvendige miljøtiltak. Så dette er et arbeid som er i Miljødirektoratet nå. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:27:38]: Statsråden kom inn på det på slutten av innlegget sitt – altså «tidligere». Når ein har sagt at ein i stor grad er einig i dei funna som Riksrevisjonen har gjort, og eitt av funna er at miljømyndigheitene først kjem i etterkant av PUD-en og begynner å behandle etter forureiningslova, og statsråden da seier at ein vil kome «tidligere», vil det bety at også miljømyndigheitene i den fasen, på same måte som oljemyndigheitene samarbeider med operatørane, vil vere med på å vurdere tiltak i forkant av løyvet til PUD-en? Statsråd Ola Elvestuen [13:28:24]: Nå er dette et arbeid som ligger i Miljødirektoratet, som ser på ulike muligheter. Vi har en dialog med olje- og energiministeren. Og så er det, som jeg har sagt, viktig at Klimaog miljødepartementet ligger helt i forkant når rammene settes i forvaltningsplanen. Dag Terje Andersen (A) [13:29:07]: For å følge opp det som nå var temaet: I rapporten går det jo klart fram at Miljødirektoratet erkjenner de problemene som finnes, og skal prøve å ta tak i dem. Men så er det slik at olje- og energiministeren ikke erkjenner de problemene som finnes, og da er jeg spent på om han har tenkt å ta tak i dem. Når representanten Knag Fylkesnes var inne på at Miljødirektoratet først begynner å behandle søknaden etter forurensningsloven etter at PUD-en er behandlet, så er jo det et felles problem. Altså: Det må to departementer til for å samarbeide, og det er Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet: Vil miljøministeren sørge for at hans departement kommer tidligere inn i saksbehandlingen i framtida? Er det det som ligger i det han snakker om? Statsråd Ola Elvestuen [13:29:56]: Det er, som jeg sier, de tre tingene: Det er forvaltningsplanene som setter rammene, og så er det det som går på beslutningen om selve utvinningstillatelsene, som jo er en samlet beslutning fra regjeringens side. Det er en dialog mellom olje- og energiministeren og meg om dette, men dette er en felles beslutning fra regjeringens side. I tillegg er det det arbeidet som nå gjøres i Miljødirektoratet med å se på ulike muligheter for å komme tidligere inn. Så dette er noe som vi fra Klima- og miljødepartementets side tilnærmer oss på flere måter. Dag Terje Andersen (A) [13:30:42]: Jeg er kjent med saksgangen i denne typen saker, men det er den saksbehandlingen som Riksrevisjonen har påpekt er for svak til å ivareta miljøhensyn, altså at de bør komme tidligere inn i prosessen, jeg konkret spør om. Vil statsråden sammen med sine kolleger i regjeringa – først og fremst olje- og energiministeren – bidra til at miljøhensyn i framtida kommer tidligere inn i planleggingen? Jeg er kjent med hvordan planleggingen foregår i dag. Statsråd Ola Elvestuen [13:31:08]: Det er som jeg har svart, at vi har igangsatt dette arbeidet, og vi tar definitivt innvendingene fra Riksrevisjonen på alvor, men jeg har ikke den endelige konklusjonen på dette, jeg må først ha det arbeidet som gjøres. Men det er ingen tvil om at Klima- og miljødepartementets arbeid er sentralt for å ivareta naturverdiene, også ved petroleumsaktivitet i nord. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:31:51]: I Norge har vi et etablert, bredt og godt forankret system for forvaltning av våre petroleumsressurser. Det er også bredt anerkjent som et av de beste i verden. Systemet vårt er forankret i lover, regelverk og en rekke stortingsdokumenter. Våre beslutninger er også basert på et oppdatert faktagrunnlag. På bakgrunn av disse faktaene er vår jobb som politikere å avveie eventuelle motstridende hensyn. Jeg har merket meg kritikken som framkommer i Riksrevisjonens undersøkelse. Jeg mener at de fleste forholdene som kritiseres, er ivaretatt, men samtidig er det sånn at det alltid kan være rom for forbedringer i prosesser. Petroleumsvirksomheten er landets største og viktigste næring og vekker stor interesse og debatt i det offentlige rom. Petroleumspolitikken og rammer for virksomheten og avveininger opp mot andre samfunnsforhold har derfor vært gjenstand for grundige vurderinger og avveininger i Stortinget i flere tiår. Stortinget har vedtatt petroleumsloven og annet lovverk som regulerer denne virksomheten. Det er Stortinget som tar stilling til åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet, inkludert eventuelle avbøtende tiltak. Stortinget forelegges også en konkret operasjonalisering av avveininger mellom næringsvirksomhet og miljøhensyn i forvaltningsplanene for havområdene. Slike vilkår inkluderes i utvinningstillatelsene, og Stortinget forelegges også større utbyggingssaker. Utlysing av konsesjonsrunder og tildeling av utvinningstillatelser håndteres av regjeringen, som til slutt vekter forskjellige samfunnshensyn opp mot hverandre innenfor de rammene som Stortinget har fastsatt. Regjeringen foretar den endelige avveiningen og beslutter på basis av grundige prosesser med innspill fra alle berørte departementer og etater. Myndighetenes behandling og godkjenning av plan for utbygging og drift, altså PUD, følger de rammene som er satt i petroleumsloven og i petroleumsforskriften. Her står PUD for to deler – én utbyggingsdel og én konsekvensutredningsdel. Utbyggingsdelen beskriver de tekniske og økonomiske sidene ved utbyggingen. Konsekvensutredningen beskriver konsekvensene av utbyggingen for miljø og andre næringsinteresser og samfunn, samt eventuelle avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene. Gjennom prosessen med konsekvensutredning involveres berørte parter og andre departementer og etater i PUD-behandlingen. Det følger av lovverket at utbyggingsdelen sendes til Olje- og energidepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Olje- og energidepartementet koordinerer myndighetsbehandlingen. Min vurdering er at rammeverket bidrar til at miljømyndighetene er kjent med og tidlig i utbyggingsløpet gir merknader til konsekvensutredningen. De tar siden del i regjeringens grundige behandling av PUD, noe som gir det nødvendige handlingsrommet for at miljøkonsekvenser og tiltak er belyst og veid opp mot andre hensyn før endelig PUD, og for at myndighetene kan stille eventuelle vilkår med sikte på å begrense eller avbøte negative virkninger av vesentlig betydning. Jeg mener at forholdene som tas opp om prosessen knyttet til behandling og godkjenning av PUD, er godt ivaretatt i dag. Samtidig ser jeg at det alltid kan være rom for forbedringer i slike prosesser. Jeg vil avslutte med at Stortingets flertall står bak gjeldende petroleumspolitikk i Barentshavet og ellers på kontinentalsokkelen. Stortingets vedtak og forutsetning følges, og vi har lange og gode tradisjoner for kunnskapsbasert forvaltning av våre havområder. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Espen Barth Eide (A) [13:37:06]: Det er et ganske tydelig budskap fra Riksrevisjonen, som også er understreket av en samlet komité og, slik jeg forstår det, også av andre departementer og berørte etater, men i noe mindre grad av Olje- og energidepartementet, om at samhandlingen har vært for dårlig. Jeg anerkjenner at statsråden sier at det alltid kan være rom for forbedringer. Det er jo et universelt riktig utsagn, det ville være rart om man i noen sak mente noe annet. Men hvilke forbedringer, hvis noen, er det statsråden eventuelt har ønsket å ta initiativet til? Jeg spør på bakgrunn av at de partiene som statsråden og jeg representerer, begge er tilhengere av en videreutvikling av oljeindustrien i Norge, og at det kanskje er spesielt viktig i den tiden vi lever i nå, med stadig større spørsmål rundt næringen, at man har orden på disse tingene, gode svar og god transparens i samvirket mellom miljø og oljeutvinning. Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:38:01]: Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, mener jeg at vi har et godt rammeverk, et rammeverk som i realiteten er utviklet gjennom 50 års aktivitet på norsk sokkel. Det rammeverket vi har, er kunnskapsbasert, og utgangspunktet er forvaltningsplanene. Det er selvfølgelig Olje- og energidepartementets rolle å styre med utgangspunkt i det som ligger til grunn i forvaltningsplanene. Så er Riksrevisjonen tydelig på noen områder, bl.a. peker de på samhandling. Og som jeg sa fra Stortingets talerstol: Det er alltid rom for forbedringer i prosesser, noe som Riksrevisjonen peker på. Som statsråd Elvestuen også bekreftet, er det god dialog i dag. Espen Barth Eide (A) [13:39:05]: Jeg takker statsråden for svaret, men det er fortsatt litt uklart for meg hvilke forbedringer statsråden vil bidra til, eller i det hele tatt hvem han mener burde bidra til disse forbedringene. Jeg kjenner meg egentlig ganske godt igjen, jeg har vært både statsråd i flere departementer og statssekretær. Norge har sterke, gode embetsverk, men kanskje ikke alltid like god samordning som det embetsverkene klarer hver for seg. Jeg fikk et viktig råd som jeg gjerne vil dele med statsråden, og det er at man alltid skal huske på at man er regjeringens representant i departementet, mens et samlet embetsverk helst vil gjøre statsråden til departementets representant i regjeringen. Det er stor forskjell på de to tingene. Jeg tror det er et viktig budskap her at det nettopp er regjeringens medlemmer og øvrig politisk ledelse som må ta initiativet til at disse tingene forbedres. Jeg tror at det faktisk ville være fornuftig om statsråden hadde en enda klarere oppfatning av hvilke av disse tiltakene som det nå ville være lurt å gjøre noe med, og hvordan han skal gjøre noe med det, utover bare å si at alt alltid kan forbedres, for det er jeg prinsipielt enig i i enhver sak. Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:40:14]: Det pågår nå et omfattende arbeid i forbindelse med forvaltningsplanene, som statsråd Elvestuen var inne på. Ny kunnskap legges til grunn hele tiden i alle beslutninger man tar, noe som også forvaltningsplanen sier man skal gjøre. I 2011 endret vi dette systemet fordi vi fikk ny kunnskap. For TFO, altså tildeling i forhåndsdefinerte områder, har man en mekanisme der man sender det på høring for å sjekke om det er kommet vesentlig ny kunnskap som ikke er fanget opp i forvaltningsplanen. Så vi har et system der forvaltningen baserer seg på kunnskap, og der vi hele tiden får ny kunnskap som implementeres. Espen Barth Eide (A) [13:41:16]: Jeg har lyst til å bruke anledningen til å si at jeg også tror vi har et godt system i Norge i utgangspunktet, men slik skal det da også være. Jeg tror veldig mye av bransjens «licence to operate», som det heter på fint, står seg på at man hele tiden sørger for å ha verdens beste standard på dette samvirket mellom miljø og olje. Da vil jeg avslutte med et spørsmål for å gi et lite hint om hva statsråden kanskje kunne gjøre. Det er altså et konkret forslag fra både Riksrevisjonen og innstillingen at miljøstyresmaktene skal komme tidligere og tydeligere inn i prosessen. Vil statsråden sammen med statsråd Elvestuen bidra til at det skjer? Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:41:53]: Det kan statsråden bekrefte. Nils T. Bjørke (Sp) [13:42:11]: Eg reknar med at statsråden har merka seg at ein samla komité seier heilt tydeleg at her er det tydeleg at samhandlinga har vore for dårleg, og at spesielt tilbakemeldinga om hans departement er annleis enn dei andre. Kva vil statsråden ta med seg i det vidare arbeidet, når det faktisk er ein samla komité som står bak dette? Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:42:39]: Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg at vi har et veldig godt forvaltningssystem for denne næringen, som er utviklet over lang, lang tid. Og så er det, akkurat som Riksrevisjonen påpeker, rom for forbedring av noen prosesser. Som jeg bekreftet til forrige replikant, og som også statsråd Ola Elvestuen viste til, er det helt konkret pekt på mitt departement når det gjelder tidligere involvering. Det tar jeg selvfølgelig på alvor, jf. det Riksrevisjonen påpeker, og jeg kan bekrefte det samme som statsråd Elvestuen: Det er dialog i dag, og vi ser på hvordan dette kan bli bedre. Nils T. Bjørke (Sp) [13:43:34]: Ja, det er eit bra system. Det er Riksrevisjonen og komiteen fullt ut klar over. Men utfordringa er at ein føler at samhandlinga vert for dårleg. Føler olje- og energiministeren at for hans oppgåve er det å få gjennomført utbygging viktigare enn det totale ansvaret for miljøet og totaliteten? Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:43:58]: Før det tas beslutninger om å gi en utvinningstillatelse, er det en omfattende prosess for å få «license to operate», som det har vært nevnt i denne salen. Der er det en rekke underliggende etater som skal høres, og beslutninger blir tatt basert på kunnskap. Men det er én forutsetning for den jobben som gjøres, og det er at det ligger et grundig kunnskapsgrunnlag i forkant, nemlig forvaltningsplanene, der underliggende etater har en vesentlig del i det arbeidet som skjer, og som også er et dokument som Stortinget behandler. Så når beslutninger blir tatt, er det basert på det rammeverket som Stortinget har trukket opp. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:45:10]: Systemet slik det er tenkt, er bra, men det er ikkje godt nok. At det ikkje blir følgt godt nok opp, har både Stortinget sagt og Riksrevisjonen påpeikt, og det har også store deler av regjeringa sagt. Det blir ikkje følgt godt nok opp, og no må ein gjere endringar. Eg set pris på at statsråden seier at ja, miljømyndigheitene vil bli involverte på eit tidlegare tidspunkt, bl.a. i PUD, planar for utbygging og drift. Det synest eg er godt. Ei anna side det hadde vore interessant å høyre om – som ein test av om statsråden òg tek det på alvor – er spørsmålet omkring utvinningstillatingar. I førre runde med tillatingar var det mange av dei offentlege instansane som meinte at det skulle vore stilt strengare vilkår, men det blei avvist av Olje- og energidepartementet. Dei avvisingane, dei miljøfaglege vurderingane til Olje- og energidepartementet, er ikkje offentlege. Vil Olje- og energidepartementet offentleggjere dei miljøfaglege vurderingane no? Statsråd Kjell-Børge Freiberg [13:46:16]: Alle innspill som er kommet når det gjelder den høringen, ligger selvfølgelig tilgjengelig på Olje- og energidepartementets nettsider som de offentlige dokumentene de er. Men det er regjeringens beslutning når det gjelder de innspillene som kommer, og den jobben som gjøres. Utlysningen som blir gjort i den andre enden, svarer nettopp på hvordan disse innspillene er vurdert av regjeringen totalt sett. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Magne Rommetveit (A) [13:47:17]: Det kan jo ikkje verta ein så veldig saftig debatt når heile komiteen er einig og står bak. Me kunne nok ha spissa oss litt og hatt nokre fleirtal og mindretall og kanskje fått litt meir futt i det, men det er trass alt sånn at når ein har ein samrøystes komité, då seier me – Stortinget – i merknadene frå om korleis me vil ha det. I Amerika har ein dei sameinte statane. Me kan jo få inntrykk av at statsinstansane her til lands ikkje er så veldig sameinte når me les denne rapporten, og me har òg hatt andre riksrevisjonsrapportar der det viser seg at det skortar ein del på samhandlinga mellom departementa. Her er det altså fem departement som ikkje er gode nok på samhandling i det som er eit viktig og betent område både geografisk og eigentleg òg politisk. Så det er veldig viktig at me klarer å ha ei regjering og eit regjeringsapparat som står samla i det. Eg er glad for at det vart opplyst at det no vert betre samhandling mellom OED og KLD. Det vart sagt frå statsråd Freiberg at det er godt nok, men kan verta betre – men Stortinget har eigentleg sagt no at det må verta mykje betre. Det er det me har sagt. Eg ser òg at det er litt utfordringar mellom departementa, utfordringar med å ha felles forståing, for det er ulike oppfatningar om nytteverdien av bl.a. Riksrevisjonens rapport. Eg sit her med resultatet av ei brukarundersøking som Riksrevisjonen har føreteke overfor dei instansane som vart reviderte. Det var OED, OD, SD, Kystverket, NFD, Fiskeridirektoratet, KLD, Miljødirektoratet og Ptil. Det varierer noko veldig kva dei synest om nytteverdien av dette, om informasjonen, og om det har noko å seia for framtidig oppfølging. OED har ikkje svart i det heile, og det har ikkje NFD heller – det synest eg er litt merkeleg – mens Klima- og miljødepartementet synest dette er kjempegreier og svarer topp på alt som det går an å svara på, og det er nesten det same for Miljødirektoratet. Oljedirektoratet og Ptil er litt meir lunkne, men likevel. Ein har noko å jobba med i regjeringa med å kna det i hop og få det til å hengja noko betre saman. Det meiner Riksrevisjonen, det meiner kontrollkomiteen, og difor meiner eigentleg heile Stortinget det. Så de får gå heim og gjera noko med det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. Sak nr. 4 [13:50:14] Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av det norsk-russiske bilaterale miljøsamarbeidet – ein parallellrevisjon med Den russiske føderasjons riksrevisjon (Innst. 399 S (2018– 2019), jf. Dokument 3:8 (2018–2019)) Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer fra regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Nils T. Bjørke (Sp) [13:51:01] (ordførar for saka): «Voda», «vozdukh», «zemlja» – vatn, luft og jord. Det er det dette handlar om, det grensenære samarbeidet ved grensene mellom Noreg, Russland og Finland, som Riksrevisjonen har sett nærare på i si undersøking av det norsk-russiske bilaterale miljøsamarbeidet. Det er ein samla komité som står bak innstillinga, og eg vil takka komiteen for godt samarbeid. I rapporten har dei tre hovudfunn som er verdt å merka seg: Det er framleis rom for å styrkja samarbeidet i fleire av prosjekta og synleggjera den kunnskapen som kjem fram i samarbeidet. Framleis manglar det eit felles regelverk for gjennomføring av arbeidet. Midlane til å finansiera arbeidet verkar å verta utbetalt unødig seint. Komiteen sluttar seg samrøystes til dette og dei tilrådingane Riksrevisjonen kjem med i rapporten sin. Kvifor gjer me det? Jo, fordi det er ingen tvil om at godt samarbeid mellom grannane Noreg og Russland er avgjerande om me skal få betra miljøtilstanden i grenseområda. I denne saka har me sett på kor viktig det er med eit samarbeid mellom landa. Sjølv om det frå tid til anna er usemje om både verkemiddel og mål, er det ingen tvil om at me treng meir samarbeid om dette skal me få gjort noko på miljøfeltet. Eg vil takka Riksrevisjonen for ein god rapport. Riksrevisjonen har utstrekt internasjonalt samarbeid med andre statlege riksrevisjonar. I denne saka har det vore eit godt samarbeid med den russiske riksrevisjonen. Me treng meir av dette. Eg trur det er viktig at ein på den måten òg kan få meir oppslutnad om det på russisk side. Sjølv om me som komité ikkje har makt og myndigheit til å avgjera det, har me bedt om at Klima- og miljødepartementet og Utanriksdepartementet set seg saman for å sjå på om det kunne ha vore mogleg at det er tid for å innleia ny kontakt om ein ny miljøvernavtale mellom Noreg og Russland. Avtalen me har i dag, har passert 27 år. Når me veit kor fort miljø- og klimatilstanden har endra seg, treng me meir samarbeid, ikkje mindre. Den parallellrevisjonen me har hatt i denne saka, kan kanskje vera med på å byggja opp under eit tettare samarbeid. Det er ingen tvil om at ulik verksemd på ulike sider av Pasvikelva påverkar vatnet i elva. Me veit at det er høge verdiar av nikkel og kopar i elva, og me har fått høyra om innsjøane i Jarfjordfjellet som er påverka av tungmetall. Vidare har me fått høyra om fisk i russiske innsjøar som er deformerte, og som har stuttare levetid. I jordsmonnet er det meir tungmetall enn kva godt er. Det gjev seg utslag i at me finn att desse tungmetalla i fuglar og pattedyr. Svovel, kopar og nikkel er funne i mose og furunåler. Det er ingen tvil om at i dette området har utvinning av naturressursar hatt innverknad på det som er rundt denne produksjonen. Så langt verkar ikkje grunnvatnet å vera så sterkt påverka, men dette treng ein å vera på vakt overfor framover. Når nedbøren kjem med tungmetall ned i jordsmonnet, kan det truleg på sikt påverka grunnvatnet. Difor må ein overvaka dette nøye. Ein samla komité meiner det er viktig å ha eit godt samarbeid mellom Noreg og Russland. Me er m.a. glade for eit arbeidsprogram som ligg til grunn for den norskrussiske miljøvernkommisjonen. Me treng meir samarbeid for at me i fellesskap kan koma fram til gode løysingar på dei miljøutfordringane me står overfor. Eit tettare samarbeid vil kanskje fjerna det som i dag vert oppfatta som hindringar i samarbeidet. Til dømes gjeld dette å registrera talet på isbjørnar på russisk side og registrering av det biologiske mangfaldet. Me er elles samde med Riksrevisjonen i at det er ein veikskap i samarbeidet, i og med at me ikkje har noko semje om kva som bør vera felles grenseverdiar. Men det er nettopp det eit nærare samarbeid bør handla om, at ein i fellesskap kjem fram til eit regelverk det går an å halda seg til, til felles beste for både innbyggjarane og det dyre- og plantelivet som er i grenseområdet. Det gjeld ikkje minst å få på plass ein heilskapleg plan for forvalting av Barentshavet som òg inkluderer dei russiske havområda. Me legg til grunn at me som nasjon vil følgja opp det russiske arbeidet som er sett i verk med å laga ein forvaltingsplan for den russiske delen av Barentshavet. Dette havområdet er særs viktig og sårbart, noko som gjer det avgjerande å verta samde om finansiering, metodikk og ikkje minst dei miljømåla som skal verta sette i arbeid. Eg vil til slutt få takka dei som var med og utarbeidde program for synfaringa me hadde i Aust-Finnmark og i Russland. Dette gjeld våre komitésekretærar, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, ikkje minst dei frå miljøvernavdelinga der oppe, og elles dei som har stilt seg til rådvelde for oss i samband med handsaminga av denne saka. Det var lærerikt å få sjå korleis samarbeidet fungerer i praksis, og det var mange engasjerte som verkeleg vil få til dette samarbeidet. Det gjev håp for framtida. Statsråd Ola Elvestuen [13:56:01]: Miljøsamarbeidet med Russland er en viktig del av regjeringens nordområdepolitikk og Norges forhold til Russland. Arbeidet er forankret i miljøvernavtalen av 1992 og den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Samarbeid med Russland er svært viktig for å kunne bevare et godt miljø i Barentshavet og i grenseområdene og ta vare på felles sårbare og truede arter. Havmiljøsamarbeidet og det grensenære samarbeidet er spesielt høyt prioritert. Vi har nylig initiert et nytt og viktig samarbeid mot marin forsøpling i Barentshavet. Riksrevisjonens rapport viser at det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet i det store og hele fungerer godt og etter hensikten. En hovedkonklusjon er at miljøvernkommisjonen er en viktig samarbeidsarena, som bidrar til å bygge gjensidig tillit mellom Norge og Russland på flere myndighetsnivå. Riksrevisjonen peker i sin rapport også på noen muligheter til å forbedre samarbeidet under miljøvernkommisjonen. For å styrke arbeidet anbefaler Riksrevisjonen at man utvikler regler og prosedyrer for arbeidet under miljøvernkommisjonen. Dette har vi fulgt opp, og vi er i gang med dette arbeidet sammen med våre russiske partnere. Et nytt arbeidsprogram for miljøvernsamarbeidet for 2019–2021 ble vedtatt 19. februar i år. Arbeidsprogrammet har prosjekter hvor Riksrevisjonens anbefalinger nå blir fulgt opp. Prosjektet med å lage en flerbruksplan for Pasvikvassdraget er alt kommet i gang, og det samme gjelder tiltak for å få sammenlignbare metoder for overvåking av tungmetaller. Riksrevisjonen påpeker at utslippene fra nikkelverket ved grensen fortsatt er høye. Utslippene er fortsatt altfor høye. De har riktignok gått ned de siste tre årene, og gruveselskapet Nornickel, tidligere Norilsk Nickel, har varslet tiltak for å få utslippene ytterligere ned. Miljødirektoratet gjør, på oppdrag fra departementet, vurderinger av hva de russiske tiltakene vil bety for situasjonen framover. Miljødirektoratets foreløpige vurdering er at tiltakene trolig vil redusere antallet episoder med høy luftforurensning på norsk side, men at man ikke kan utelukke at slike episoder oppstår når vinden står fra smelteverket mot Norge. Det betyr at det er behov for ytterligere innsats for å få ned utslippene i Nikel. Det er et russisk ansvar å redusere utslippene. Norge har vært en pådriver for å få utslippene ned. Vi vil fortsette å ta saken opp politisk helt til utslippene ikke lenger skader helse og miljø i grenseområdene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. Sak nr. 5 [13:59:01] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2018 (Innst. 284 S (2018–2019), jf. Dokument 7:1 (2018–2019)) Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Ulf Leirstein (uavh) [13:59:44] (ordfører for saken): Vi behandler nå årsmeldingen for 2018 fra Stortingets kontrollorgan for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan med de hemmelige tjenestene i Norge. Hovedformålet med kontrollen er å påse at borgernes rettigheter ikke krenkes, og at lover og regler følges. EOS-utvalget skal påse at de hemmelige tjenestene balanserer hensynet til den enkeltes privatliv opp mot samfunnets og borgernes behov for sikkerhet. I dette arbeidet kontrollerer EOS-utvalget bl.a. om PSTs registrering av personer er i samsvar med loven, om E-tjenesten ikke bryter forbudet mot å overvåke norske personer som oppholder seg i Norge, og om saker om sikkerhetsklarering av NSM og FSA er behandlet på korrekt måte. Jeg kommer relativt raskt til å gå gjennom de enkelte områdene. La meg aller først si at den raske teknologiske utviklingen i nye kommunikasjonsformer skaper utfordrin- ger for tjenestene og i neste omgang for utvalgets kontroll. Derfor er det fra Stortingets side også tidligere understreket viktigheten av at utvalget tilføres mer teknologisk kompetanse. Tildelingen fra Stortinget for 2018 ga rom for å starte dette arbeidet, men ble ikke fulgt opp i Stortingets tildeling for 2019. Det er derfor en enstemmig komité som har vært tydelig på at vi må kunne forvente at EOS-utvalget tilføres tilstrekkelige midler for 2020, slik at planene for opprettelse av en teknologisk enhet med minst fem ansatte blir fullført. Dette er nødvendig for å ivareta dagens kontrollbehov. Dersom forslaget om tilrettelagt innhenting blir innført, vil dette kreve ytterligere økt bemanning. Så til de forskjellige organene, først PST. Sikkerhetsloven pålegger PST å utlevere registeropplysninger som har betydning for sikkerhetsklarering, uten hinder av taushetsplikt til den som skal klarere vedkommende. Opplysningene skal gis skriftlig. EOSutvalget har avdekket at PST i en stor andel klareringssaker har overlevert disse opplysningene muntlig. Dette er et klart brudd på loven. PST har erkjent at rutinene ikke har vært tilfredsstillende, og at de nå har skjerpet praksisen. PST har endret sin praksis og revidert rutinen for utlevering av opplysninger til klareringsmyndighetene, og PST og NSM skal utarbeide en ny samarbeidsavtale. Ingen av klagesakene til EOS-utvalget om PST som ble ferdigbehandlet i 2018, har resultert i kritikk av PST. NSM har som fagmyndighet et overordnet ansvar for sikkerhetsklarering av personer i Norge og skal påse at like saker behandles likt, uavhengig av hvem som er klareringsmyndighet i den enkelte sak. Komiteen uttaler i innstillingen at vi er enig med utvalget i at det er viktig at NSM etablerer løsninger som skal sikre ensartet praksis, og forventer at dette arbeidet blir prioritert. FSA er landets desidert største klareringsmyndighet med ansvar for sikkerhetsklareringer for hele forsvarssektoren. EOS-utvalgets kontroll med FSAs behandling av sikkerhetsklareringer er derfor en viktig del av kontrollen med avdelingen. Ingen av klagesakene til EOSutvalget som ble avsluttet i 2018, har medført kritikk av FSA. E-tjenesten er Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten skal framskaffe informasjon og varsle norske myndigheter om forhold som kan true Norge og norske interesser fra utlandet. Dette innebærer at E-tjenesten som hovedregel ikke har anledning til å overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske statsborgere som oppholder seg på norsk territorium. E-tjenesten kan heller ikke fritt foreta slik informasjonsinnhenting overfor norske personer i utlandet. For overvåking av norske personer i utlandet er det fastsatt utfyllende bestemmelser. Etter interne retningslinjer kan E-tjenesten innhente opplysninger fra åpne kilder om personer i Norge, herunder norske statsborgere, når personen er godkjent som innhentingsformål ved opphold i utlandet. EOS-utvalget mener det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av dette. Utvalget har i sitt høringssvar om ny lov for E-tjenesten tatt opp denne problemstillingen og uttalt at dette er noe Stortinget som lovgiver må ta stilling til. Komiteen legger i innstillingen til grunn at dette er noe Stortinget vil se nærmere på ved behandlingen av lovforslaget i Stortinget. Jeg vil avslutningsvis få lov til å takke EOS-utvalget for godt utført arbeid også i det året som denne årsmeldingen gjelder. Jeg har registrert at Stortinget denne uken skal foreta nyoppnevninger til EOS-utvalget. Jeg vil rette en stor takk til dem som ikke skal fortsette, og som da vil bli byttet ut, og spesielt en stor takk til lederen av EOS-utvalget. Jeg har skjønt det slik at man får en ny leder etter at Stortinget har behandlet sak om nyoppnevning, så jeg vil gi en stor takk til lederen, som gjennom mange år har gjort en god jobb i EOS-utvalget, og til de medlemmene som trer ut. Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen. Dag Terje Andersen (A) [14:04:55] (komiteens leder): Jeg vil starte med fullt ut å slutte meg til saksordførerens merknader i saken, noe som bør være naturlig ut fra en enstemmig innstilling. Jeg vil også slutte meg til det saksordføreren sa, og takke Eldbjørg Løwer, som i mange år har ledet EOS-utvalget, og har gjort det på en utmerket måte. Ellers ba jeg om ordet for å understreke det saksordføreren sa knyttet til økonomi. Som han sa, er det startet et arbeid med å bygge opp en teknologisk enhet i enheten, men der sviktet bevilgningene i 2019. Jeg vil understreke det saksordføreren sa om hvor viktig det er at de bevilgningene blir økt i 2020, for med den alvorlige tekniske utviklingen vi ser – og det gjelder både etterretning og politiets overvåking – er det tvingende nødvendig at en har teknologisk kompetanse som kan klare å følge opp det i det viktige arbeidet som skal gjøres for å følge med på våre hemmelige tjenester. Så jeg håper at presidentskapet, som kommer med innspill til statsbudsjettet på dette budsjettområdet, følger opp den enstemmige merknaden som også saksordføreren understreket så grundig, i sine innspill til regjeringas arbeid med neste statsbudsjett. Nils T. Bjørke (Sp) [14:06:47]: Fyrst vil eg takka saksordføraren for eit godt arbeid. Som fleire her no har sagt, er det ei samrøystes innstilling, så sånn sett kunna ein har gjort dette enkelt og greitt, men eg meiner at EOS-utvalet gjer eit så viktig arbeid og har ei så viktig oppgåve at det faktisk er viktig å snakka litt om det. I ei tid der me ser at overvaking på tvers av landegrensene, spionasje og mykje aktivitet elles frå tryggleikstenestene er aukande, er det ingen tvil om at me treng eit organ som ser styresmaktene i korta. Det er stor interesse for kva som skjer innanfor dette feltet fordi det har konsekvensar for borgarane sin rettstryggleik. Mykje av verksemda innanfor politi, militær og etterretning kan ikkje diskuterast offentleg. Det kjem som følgje av den verda me lever i. Sjølv i vår tid er det spionsaker, og det er ingen grunn til å tru at me er mindre utsette for den slags verksemd når me les rapportar frå ulike hald i justissektoren. Men det som opptek oss alle, er om dei metodane som tryggleiks- og politistyresmaktene brukar, er brukbare og i høve til den rettstryggleiken kvar og ein av oss har. Til dømes skal tanken vera overvakingsfri, difor treng me EOS-utvalet som eit kritisk og nøyaktig organ som kan sjå på praksisen i desse sakene. EOS-utvalet si årsmelding for året som gjekk, er fyldig. Når me no har årsmeldinga til debatt, eit halvt år ute i det nye arbeidsåret, har mykje allereie skjedd innanfor sektoren. EOS-utvalet er i all hovudsak eit sjølvgåande organ som set sin eigen agenda. Det er i liten grad personar utanfor som føler seg forulempa av styresmaktene, som kjem til EOS-utvalet. Sjølv om talet på klagar frå folk utanfor har gått ned, er det ingen grunn til å tru at overgrep ikkje skjer. Utvalet har i årsmeldinga sjølv gjort greie for korleis ny teknologi skapar nye utfordringar. Den teknologiske eininga EOS-utvalet har på plass no, er berre starten på det som truleg må verta eit større satsingsområde. Det er ikkje berre politiet som sjekkar bakgrunnen til folk og kva dei driv med, det gjer også den nasjonale tryggleiksstyresmakta, NSM. Også her har EOS-utvalet vore i sving for å følgja opp med aktivitet. Me legg til grunn at statsråden vil følgja opp dei pålegga som utvalet har kome med. Det vert peika på frå oss i komiteen at dei økonomiske ressursane til EOS-utvalet må aukast. I ei tid der landa rundt oss – og Noreg sjølv – bruker meir ressursar enn nokon gong på tryggleiksarbeid, må kontrollorgana hengja med i utviklinga. I innstillinga frå komiteen ligg det fleire oppgåver til oss som representantar å ta tak i. Mellom anna gjeld det kva etterretningstenesta kan henta inn av opplysningar frå opne kjelder om personar i Noreg som har vore i utlandet. Dette vil me koma attende til når ei ny lov om etterretningstenesta skal handsamast i salen seinare. Eg vil få trekkja fram EOS-utvalet si rolle utover det som ligg i årsrapporten. Senterpartiet er nøgd med at utvalet i løpet av året som har gått, har kome med høyringsinnspel til den nye tryggleikslova, og eg har registrert at det har kome med innspel no i vinter i samband med ny etterretningslov. Me treng eit utval som tenkjer sjølv, og som tek sjølvstendige vurderingar av det som kjem frå styresmaktene, noko eg vonar dei vil halda fram med i ei tid der mange ynskjer å opna opp for at styresmaktene i sterkare grad kan bruka overvaking og etterretning overfor borgarane. Statsråd Frank Bakke-Jensen [14:10:26]: I Norge finnes det en berettiget forventning om at norske myndigheter ivaretar vår sikkerhet. Som forsvarsminister tar jeg dette ansvaret på det største alvor. EOS-tjenestenes formål er nettopp å bidra til styrket sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse. For å utføre denne jobben er tjenestene gitt særskilte fullmakter. De har, med hjemmel i lov, anledning til å benytte seg av et bredt spekter av virkemidler. De har et stort informasjonstilfang, samtidig som det naturlig nok ikke gis særlig offentlig innsyn i tjenestenes virke, derav navnet «de hemmelige tjenester». Vi forventer at EOS-tjenestene holder seg innenfor sine fullmakter og ikke misbruker sine helt spesielle tilganger. Personvern og rettssikkerhet er helt grunnleggende verdier i vårt land. Som forsvarsminister tar jeg også det ansvaret på det største alvor. Forholdet mellom personvern og rettssikkerhet på den ene siden og sikkerhet og beredskap på den andre siden krever kontinuerlig oppmerksomhet – dette fordi variablene som inngår i denne til dels skjøre balansen, ikke er konstante, men er i bevegelse. Trusselbildet kan endres, og den teknologiske utviklingen kan endre både forutsetningene og handlingsrommet til tjenestene. EOS-utvalgets virke er derfor meget viktig, også utover selve kontrollfunksjonen, i form av at utvalget følger utviklingen på nært hold år for år. Utvalgets arbeid og den kontinuerlige kontakten og kontrollen med EOS-tjenestene bidrar til at vi finner den rette balansen i dette utfordrende og dynamiske landskapet. Etterretningstjenestens samfunnsoppdrag er å innhente etterretningsrelevant informasjon i utlandet. Det er PSTs oppgave å innhente etterretning i Norge. Dette skillet mellom innenlandsetterretning og utenlandsetterretning kommer tydelig fram av etterretningstjenesteloven. Loven forbyr etterretningstjenesten å rette fordekt innhenting mot personer i Norge. Dagens trusselbilde er imidlertid grenseoverskridende. Dermed vil også etterretningstjenestens virksomhet kunne ha berøringspunkter i Norge. I årsmeldingen for 2018 peker utvalget på ulike forhold hvor den territorielle begrensningen utfordres. Jeg opplever at etterretningstjenesten og EOS-utvalget har en konstruktiv dialog om disse og andre spørsmål. Denne dialogen er viktig for å sikre at etterretningstjenestens virksomhet er innenfor lovens rammer, og at eventuelle avvik rettes opp. EOS-utvalgets arbeid er avgjørende for E-tjenestens tillit i befolkningen. I denne sammenhengen spiller utvalgets melding en sentral rolle. Disse gir befolkningen informasjon om E-tjenestens virksomhet. I tillegg danner meldingen et godt utgangspunkt når Stortinget vurderer om tjenestens lovgrunnlag er godt nok. Et godt eksempel på det sistnevnte er Stortingets anmodningsvedtak om at en ny lov om E-tjenesten må utredes. Denne utredningen er godt i gang. I november ble et lovforslag sendt på alminnelig høring. På bakgrunn av høringsnotat og høringsinnspillene skriver vi nå en proposisjon til Stortinget. Som et ledd i dette arbeidet ser vi selvsagt nærmere på utvalgets innspill knyttet til både E-tjenestens pågående virksomhet og lovforslaget. Lovforslaget gir utenlandsetterretningen adgang til såkalt tilrettelagt innhenting. Det innebærer lagring av metadata som krysser den norske landegrensen. Slik lagring av metadata forutsetter avveiinger opp mot personvernhensyn. Søk i de lagrede dataene skal derfor skje kun etter en rettslig kjennelse og vil bare tillates for etterretningsformål. Tilrettelagt innhenting er et helt nødvendig moderniseringstiltak som bringer utenlandsetterretningen på lik linje med resten av vårt digitaliserte samfunn. Det setter oss i stand til å oppdage aktører med fiendtlige hensikter i det digitale rommet. Det er også helt nødvendig at EOS-utvalget blir i stand til å foreta en effektiv kontroll. Jeg understreker at en slik kontroll vil kreve vesentlig styrking av utvalget og utvalgets sekretariat. Utvalget og komiteen har i den særskilte meldingen om sikkerhetsklarering vist eksempler på ulik praksis hos klareringsmyndighetene. Dette skal bli behandlet i en egen melding. Ulik praksis var en av grunnene til at vi i 2017 reduserte antallet klareringsmyndigheter betydelig. Lik praksis er et ønske også i forbindelse med den nye sikkerhetsloven. Det kan av og til være vanskelig å finne den rette balansen mellom likebehandling på den ene siden og individuell behandling på den andre siden. Likebehandling krever ofte en form for retningslinje som skal følges av klareringsmyndighetene. De retningslinjene kan gå på bekostning av den individuelle behandlingen hvis de blir for skjematiske. Samtidig, som den særskilte meldingen også viser, kan manglende retningslinjer medføre at tilsynelatende likelydende saker behandles ulikt. Før jeg gir meg, har jeg lyst å avslutte med litt ros: Utvalgets kontroll og påfølgende årsmelding vil av naturliandre stater ge årsaker som regel omhandle de negative funnene og kritiske forhold. Samtidig gir kontrollen også svar på hva som faktisk fungerer. Jeg registrerer at komiteen har merket seg at utvalget ikke hadde kritiske merknader til kontrollen av Forsvarets sikkerhetsavdeling, som er landets største klareringsmyndighet. Vi bør si oss fornøyd med et slikt resultat. Jeg har også merket meg at komiteen viser til at EOSutvalget ikke har funnet grunn til å kritisere PST i noen av de enkeltklagesakene som ble ferdigbehandlet i 2018. Statsråd Jøran Kallmyr [14:15:48]: Innledningsvis vil jeg understreke betydningen av EOS-utvalgets oppgave og kontrollvirksomhet. Utvalget overvåker jo overvåkerne og er helt avgjørende for den tillit Stortinget og befolkningen må ha til tjenesteutførelsen i våre etterretnings- og sikkerhetstjenester. Legitimitet er en forutsetning for at de hemmelige tjenestene i et demokratisk land skal kunne utføre sine oppgaver, og vi er alle avhengig av at disse tjenestene utfører sine samfunnsoppdrag på en offensiv og god måte. Vi må kunne stole på at de da blir grundig kontrollert, slik at det kan bekreftes at de holder seg innenfor lovens grenser. Jeg har derfor lyst til å påpeke at også årets årsmelding til fulle viser EOS-utvalgets berettigelse. Både enkeltsakene og utvalgets generelle arbeid viser at utvalget gjennomfører sine oppgaver som fellesskapets korrektiv på en god måte. Jeg vil også berømme utvalget for årskonferansen, avholdt 28. mars i år. Årets konferanse ga rom for en åpen debatt om utkastet til ny lov om etterretningstjenesten. Loven skal kodifisere etterretningstjenestens hjemmelsgrunnlag, herunder grensedragningen mot og samarbeidet med PST. Åpen debatt er særlig viktig når det gjelder de lukkede tjenestene, og EOS-utvalget har et unikt ståsted som gir grunnlag for gode bidrag til denne debatten. Jeg synes det er betryggende at EOS-utvalget konstaterer at PST har fulgt opp utvalgets kritikk og påpekning av forhold som bør endres, og at tjenesten synes å rette seg etter EOS-utvalgets synspunkter. I en enkeltsak der tjenesten og EOS-utvalget har ulik oppfatning av gjeldende rett, har PST valgt å etterkomme EOS-utvalgets lovforståelse, men gir samtidig uttrykk for at tjenesten har lyst å bringe spørsmålet inn for departementet med sikte på en lovendring. Etter mitt syn er dette et uttrykk for både at PST respekterer EOS-utvalget og deres oppgave, og at tjenesten gir beslutningsunderlag til politiske myndigheter når de ser behov for at regelverket understøtter oppgaveløsningen på en mer hensiktsmessig måte. Slik mener jeg at det bør være. Jeg merker meg også at EOS-utvalget uttrykker at det er positivt at PST selv rapporterer til utvalget om avvik de finner. Etter mitt syn er det også positivt at de to avvikene som det ble orientert om i 2018, ikke ga grunnlag for videre oppfølging fra utvalget. PST har over lengre tid hatt dialog med EOS-utvalget vedrørende praksis knyttet til informasjonsdeling med Nasjonal sikkerhetsmyndighet i personkontrollsaker. Utvalget har ikke kritisert at informasjonsdelingen har skjedd, eller innholdet i de opplysningene som er formidlet muntlig til NSM, men de har kritisert at dette ikke er blitt gjort skriftlig. Grunnen til at det skal gjøres skriftlig, er for å sikre notoritet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg at PST erkjente at rutinene ikke var tilfredsstillende, og at rutinene for utlevering av opplysninger knyttet til personkontroll nå er endret i tråd med EOS-utvalgets konklusjoner. Vi vil følge opp utarbeidelsen av ny samarbeidsavtale mellom NSM og PST. Kontroll- og konstitusjonskomiteen omtaler i sin innstilling EOS-utvalgets internasjonale samarbeidsprosjekt og har sett på tjenestens utveksling av personopplysninger om de enkelte lands fremmedkrigere. Komiteen registrerer at utvalget ikke finner grunn til kritikk med hensyn til utlevering av opplysninger om norske fremmedkrigere. Etter mitt syn er utvalgets initiativ og arbeid når det gjelder den samlede informasjonsutveksling også internasjonalt, meget interessant. Det er behov for å følge med på risikoen for at det finnes et kontrolltomrom i etterretningstjenestens og sikkerhetstjenestens samarbeid. Tjenesten har hjemmel til å utveksle informasjon om enkeltpersoner, mens kontrollorganene er bundet av taushetsplikt overfor hverandre. Reglene om taushetsplikt er viktige, men det er også relevant å være bekymret for at summen av personopplysninger som samles i et enkeltland eller i et samarbeidsforum, kan skape problemstillinger som ikke bare kan ses ut fra et enkeltorgan. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. Sak nr. 6 [14:20:47] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater (Innst. 400 S (2018–2019), jf. Dokument 7:2 (2018– 2019)) Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Ulf Leirstein (uavh) [14:21:37] (ordfører for saken): EOS-utvalget ga den 12. mars 2019 en særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater. Formålet med den særskilte meldingen har vært å gå i dybden på klareringssaker, fordi nektelse av sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for den enkeltes videre karriere og livssituasjon. Utvalget har, som det skriver, avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling av saker som gjaldt klarering av personer med både norsk og utenlandsk statsborgerskap. Flere av sakene var ikke tilstrekkelig opplyst, og personenes tilknytning til Norge var ikke godt nok vurdert. Det er også avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling i klareringssaker der ektefellen til personen som skulle klareres, manglet personhistorikk. Sikkerhetsklarering skal bare gis dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personene er sikkerhetsmessig skikket. Ved vurderingen skal det «legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon», jf. § 21 i tidligere sikkerhetslov, som i all hovedsak er videreført i ny lov. Vurderingen av om en person skal sikkerhetsklareres, skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering. Klareringsmyndigheten skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes. I vurderingen kan det legges vekt på om det er mulig å gjennomføre en tilfredsstillende personkontroll, dvs. innhenting av relevante opplysninger til vurdering av sikkerhetsklarering. Om personhistorikk faktisk kan innhentes, avhenger bl.a. av om Norge har et sikkerhetssamarbeid med vedkommende land, og om det foreligger en avtale om utveksling av personkontrollopplysninger. Opplysninger om hvilke land som utleverer personkontrollopplysninger til Norge, er graderte. Det er en samlet innstilling, og en samlet komité understreker i innstillingen at det skal foretas en bred helhetlig vurdering hvor alle momenter som taler for og imot sikkerhetsmessig skikkethet, vektes. At det foreligger momenter som taler mot vedkommende, kan ikke automatisk medføre at sikkerhetsklarering skal nektes. Det vises i denne sammenheng til dom fra Oslo tingrett av 25. oktober 2018 som gjaldt gyldighetsprøvelse av vedtak om sikkerhetsklarering. I NOU 2016: 19, Samhandling for sikkerhet, framgår det imidlertid: «Den individuelle og konkrete helhetsvurde- ringen lovgivningen legger opp til, er i enkelte veiledninger og rundskriv erstattet med en mer skjematisk tilnærming til hvordan klareringssaker skal avgjøres.» I tillegg framgår det at rundskrivene som beskriver hvordan unntakene skal forstås, «har en mer restriktiv og skjematisk tilnærming enn lov- og forskriftsreguleringen skulle tilsi» når det gjelder praktiseringen av unntaket om ti års personhistorikk. For å få en bredere innsikt i problematikken ba komiteen i brev av 11. april 2019 til samfunnssikkerhetsministeren om å få oversendt eller få tilgang til de graderte rundskrivene/veiledningene som omhandler klarering av personer med tilknytning til andre stater. I tillegg ba komiteen om en nærmere redegjørelse om det forestående arbeidet som gjøres med utarbeidelse av nye veiledninger, praksisnotat og erfaringsarkiv mv. som kan ha betydning for komiteens videre behandling av saken. I svarbrevet framgår det at NSM har satt i gang et omfattende arbeid for å få på plass råd- og veiledningsmateriell til ny sikkerhetslov. I tillegg har NSM utviklet et erfaringsarkiv som planlegges publisert innen utgangen av oktober 2019. Videre tas det sikte på å utvikle praksisnotater til bruk i den interne saksbehandlingen i løpet av 2019. I mars 2019 åpnet NSM en felles informasjonsportal for klareringsmyndighetene på gradert plattform. Informasjonsportalen gir mulighet for en mer effektiv kommunikasjon mellom NSM og klareringsmyndighetene og fungerer som en delingsplattform hvor alt relevant veiledningsmateriale, håndbøker, landvurderinger mv. er å finne. Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil også i løpet av mai–juni 2019 etablere et likebehandlingsforum med klareringsmyndighetene for å bidra til kvalitet og likebehandling i klareringssakene. Komiteen er godt fornøyd med de tiltakene som er iverksatt, og legger til grunn at disse vil bedre svakhetene som EOS-utvalget har orientert om. Komiteen vil understreke at den konkrete vurderingen som må gjøres i den enkelte sak, tilligger NSM og de øvrige klareringsmyndighetene. Komiteen ser det ikke som sin naturlige oppgave å gi konkrete anvisninger på avgjørelser som i stor grad er av sikkerhetsfaglig art. Det er en samlet komité som slutter seg til det EOSutvalget framfører i sin særskilte melding til Stortinget, og komiteen forventer at regjeringen følger opp anbefalingene på en god måte. Det er ikke så ofte man får særskilte meldinger fra EOS-utvalget, og når de kommer, må de tas på største alvor. Det mener jeg komiteen har gjort med sin innstilling, og en samlet komité tar som en selvfølge at regjeringen følger opp på god måte, slik som det er beskrevet, i veien videre. Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde [14:26:47]: Takk for invitasjonen til Stortingets behandling av innstillingene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. La meg først få si at EOS-utvalget gjør et viktig arbeid som kontrollorgan for Stortinget. Utvalgets kontroller er viktige for det kontinuerlige arbeidet med forbedringer og ivaretakelsen av enkeltindividets rettssikkerhet. Problemstillingene som løftes fram av utvalget, er noe som både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og jeg tar på alvor. NSM har flere tiltak de vil implementere gjennom året, som bedrer forutsetningene for likebehandling på tvers av klareringsmyndighetene, og jeg vil følge opp dette arbeidet. Sikkerhetsklarering er et inngripende virkemiddel som staten bruker for å beskytte våre viktigste verdier. Den enkeltes rettssikkerhet er av særlig betydning både i regelverket og i saksbehandlingen. Saksbehandlingen blir kontrollert av NSM som tilsynsorgan og av EOS-utvalget som kontrollorgan for Stortinget. Klareringsmyndighetene behandler samlet sett over 30 000 saker i året. Blant så mange saker vil det finnes saker det kan rettes kritikk mot, men det jobbes kontinuerlig med å sikre kvaliteten i saksbehandlingen, der hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser avveies mot den enkeltes rettssikkerhet. Det er viktig at personell som får tilgang til skjermingsverdig informasjon, objekter og infrastruktur, er vurdert på en betryggende måte. Om vi gir enkeltpersoner tilgang til samfunnets av-knapper eller hemmelig informasjon som er helt avgjørende for forsvaret av riket, må vi være trygge på at disse ikke har sårbarheter som kan utnyttes av en trusselaktør. Det er dette personellsikkerheten handler om. Hvilket resultat en konkret sak skal få, er en klar, sikkerhetsfaglig vurdering som må gjøres av den enkelte klareringsmyndighet eller av NSM som fagmyndighet. Jeg registrerer at både utvalget og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité deler dette synet. EOS-utvalget viser i sine rapporter til tilfeller med manglende likebehandling. Likebehandling innebærer at alle klareringsmyndigheter behandler og vurderer saker med tilnærmet samme faktum på lik måte. Dette er svært viktig. At det er variasjoner i saksbehandlingen og resultatet hos klareringsmyndighetene, kan gå ut over rettssikkerheten til personer som søker om klarering. Denne utfordringen var en av hovedårsakene til at Stortinget med bakgrunn i regjeringens forslag vedtok en endring i sikkerhetsloven om reduksjon i antall klareringsmyndigheter. Lovendringen er først og fremst en kvalitetsreform og trådte i kraft 1. januar dette året. Endringen vil også bedre forutsetningene for NSM til å ivareta rollen som fagmyndighet innen området. Likevel: En grunnleggen- de forutsetning for saksbehandlingen av klareringssaker er at det gjøres en konkret og individuell vurdering av vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Individuelle omstendigheter som kan påvirke vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet, må inngå i klareringsmyndighetenes vurdering. Denne vurderingen er utpreget skjønnsmessig. Det vil ofte være individuelle forhold som må tas med i denne vurderingen. Saker med tilsynelatende likt utgangspunkt kan derfor i noen tilfeller få ulikt utfall. Dette vil i så fall være et utslag av klareringsmyndighetenes grundige vurderinger av den enkelte sak. Det er svært viktig at ikke slike faglig begrunnede forskjeller feiltolkes som ubegrunnet forskjellsbehandling. Slik jeg ser det, vil likebehandling dreie seg om at disse sakene blir så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes, at prosessen som fører fram til avgjørelse, gjennomføres i tråd med andre, tilsvarende saker. Antall klareringssaker med tilknytning til andre stater er økende, og tilknytningens karakter er mer komplisert nå enn tidligere. Dette byr på utfordringer for klareringsmyndighetene, som bl.a. må vurdere hvor lojaliteten til den som skal klareres, vil ligge, og om det oppstår en interessekonflikt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. Presidenten vil foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett. – Det anses vedtatt. Sak nr. 7 [14:31:43] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2018 fra Sivilombudsmannen (Innst. 396 S (2018–2019), jf. Dokument 4 (2018–2019)) Sak nr. 8 [14:31:47] Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2018 fra Sivilombudsmannen om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse (Innst. 397 S (2018–2019), jf. Dokument 4:1 (2018– 2019)) Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren, 5 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:32:49] (ordførar for sakene nr. 7 og 8): Eg vil takke komiteen for eit godt samarbeid. Som ein vil sjå av begge innstillingane, er det ein samrøystes komité. Berre på eitt lite punkt har vi ulike oppfatningar, som eg komme tilbake til. Elles er komiteen samstemt i sine vurderingar av både årsmeldinga frå Sivilombodsmannen og meldinga frå eininga for førebygging hos Sivilombodsmannen. Først nokre ord om Stortingets ombodsmann for forvaltninga, som er det formelle namnet: Dette er etter mi meining den viktigaste institusjonen som er sett ned av Stortinget, fordi den er oppretta for å ta vare på enkeltmennesket i møte med det offentlege systemet. Eigentleg er jo dette rolla som stortingsrepresentantar er blitt gitt – å vere ombodsfolk for enkeltmenneske i møte med det offentlege systemet. Men etter som tida gjekk og kompleksiteten auka, såg ein på eit tidspunkt at ein var avhengig av å etablere ein systematikk rundt det, og rett og slett peike ut ein tillitsperson som kunne utføre det arbeidet – eit eige ombod. Ombodet har vår, altså Stortingets, rett til å få innsyn i alle nødvendige opplysningar for å få opplyst ei sak, og omfanget av det er nær uavgrensa. Og som Stortingets forlengde arm og tillitsperson for Stortinget er det sånn at utsegner frå Sivilombodsmannen stort sett alltid skal følgjast opp av forvaltning og regjering, og i dei tilfella dette ikkje blir følgt opp av forvaltning og regjering, går det laus på Stortingets eigen autoritet. Det er eit slags skjebnefellesskap mellom Stortingets ombodsmann og Stortinget sjølv. Årsmeldinga som vi behandlar i dag, viser at det har vore eit veldig aktivt år for Sivilombodsmannen. Det er ein klår auke i talet på klagar, og det har også fått betyding for at saksbehandlingstida til ombodsmannen på generell basis har auka. Mykje av grunnen til dette er høgst sannsynleg at Sivilombodsmannen er blitt meir kjend i befolkninga. Det er i så måte eit gode at det har kome fleire klagar, men det er også ei utfordring for Sivilombodsmannen å behandle klagar på ein skikkeleg måte. Komiteen og Stortinget kjem i tida framover til å følgje ekstra nøye med på at Sivilombodsmannens prioriteringar er gode, og at ein kan få ned saksbehandlingstida og få handtert klagane på ein skikkeleg måte, med tilstrekkelege ressursar til å gjere jobben. Sidan eg skal kome inn på fleire saker, tenkte eg å ta tak i éin bestemt ting i Sivilombodsmannens årsrapport, ein ting som det også er ei usemje i komiteen om vurderinga av. Det gjeld den såkalla Outlook-saka – innsyn i dokument som finst i Microsofts programvare Out- look. Der måtte Sivilombodsmannen purre ni gonger på regjeringa før ein fekk svar. Saka er på eit vis avklart, men sett frå Stortinget si side, er dette for dårleg. Utsegnene som kjem frå Sivilombodsmannen, skal prioriterast og handterast så raskt som råd er. Eg reknar med at vi får moglegheit til å diskutere den saka etter at statsråden har uttalt seg, og i oppfølginga i replikkrunden etterpå. Eit mindretal meiner at denne typen problemstillingar er ny for regelverket som Sivilombodsmannen har for innsyn, og meiner at dette må handterast på ein ny måte gjennom ei betre utvikling av regelverket, som i større grad tar inn over seg den nye teknologien. Men eit fleirtal i komiteen meiner altså at dette er for dårleg, og at regjeringa har å følgje opp utsegner frå Sivilombodsmannen. Så ligg det også føre ein rapport frå eininga for førebygging hos Sivilombodsmannen. Det som er godt å sjå, er at det har vore eit svært aktivt år. Eininga for førebygging har vore på fleire stader og tatt tak i mange ting, veldig urovekkjande ting, men det gledelege er at dette nesten gjennomgåande har blitt følgt opp av forvaltninga. Dette gjeld folk som har blitt tatt ifrå fridomen sin, bruk av tvang i psykisk helsevern osv. Der dette er blitt påpeikt, har det også blitt følgt opp av forvaltninga, og dette føreset vi. Her har vi både norsk regelverk og internasjonale konvensjonar som forpliktar oss til å ta tak i dette. Det er strenge reglar rundt det å ta fridomen frå folk, og dei må følgjast. FNs torturkomité har også problematisert omfanget av bruken av både isolasjon og tvang i psykisk helsevern som vi har i Noreg i dag, altså at ein for lett tar i bruk den forma for fridomstap i Noreg. Dette er ein gamal kritikk, men det er teikn til at det er ein auke av det. Sivilombodsmannen vil ikkje spekulere i kvifor det er ein auke av det, men som saksordførar kan eg ha ein idé om det. Det kan vere knytt til kompetanse og kultur, men truleg også til ressursar. Er det sånn at ein tar i bruk dei tyngste maktmidla ein har, når ein har for dårleg med ressursar og for lite folk til å handtere folk på ein verdig, god og menneskeleg måte? Komiteen føreset at regjeringa følgjer opp dei påpeikingane som Sivilombodsmannen har, og også dei påpeikingane som FNs torturkomité har når det gjeld isolasjon og bruk av tvang i psykisk helsevern, og at dette blir prioritert. Vi får vel i morgon ein eigen rapport, som vel er første gang ein får ei særskilt melding til Stortinget om bruken av isolasjon – som har vore i media så langt – men der Stortinget får ein enda større moglegheit til å gå inn i tematikken rundt dette, som er veldig alvorleg. Eigentleg er det ein heilt uakseptabel bruk av tvangsmidlar som skjer i Noreg, og som har vore kjent lenge, og som vi enno ikkje har klart å ta ved rota, men som dette gir oss ei anledning til å begynne med. Dag Terje Andersen (A) [14:41:01] (komiteens leder): Jeg vil starte med å gi min fulle tilslutning til et i all hovedsak enstemmig dokument og saksordførers innledning om det. Jeg vil også understreke betydningen av Sivilombudsmannens rolle som en juvel i det norske demokratiet, med muligheter til også å få fanget opp dem som føler seg urettferdig behandlet av myndighetene. Det jeg ville knytte en kort kommentar til, er for det første årsmeldinga og det som saksordføreren for så vidt også var inne på, spørsmålet om Outlook-kalender, for det har jo vært et tema det siste året. Personlig mener jeg at det skulle bare mangle når Outlook-kalenderen i dag – med dagens teknologiske nivå, som sikkert er forandret i morgen – gir muligheter til f.eks. å sende vedlegg med en kalenderinnkallelse. Den gangen da sakspapirer, som i dag kan legges ved som vedlegg i en Outlookinnkalling, måtte gå via post eller særskilt mail, er det ingen tvil om at det ble omfattet av offentlighetsloven, og det at det kommer ny teknologi, bør ikke endre på det. Jeg gir altså full støtte til Sivilombudsmannen, som har stått i noen strider knyttet til det. Noen har stilt spørsmål ved det, og det har til og med vært et forslag på høring. Men det som i hvert fall må slås fast – og det synes jeg er viktig – er at inntil en eventuelt har endret en lov, som jeg altså er veldig skeptisk til å endre, må i hvert fall gjeldende lov følges. Derfor vil jeg gi min fulle støtte til Sivilombudsmannen på det, slik et flertall i komiteen gjør i sin merknad. Det gjelder også tiden for besvarelser til Sivilombudsmannen. Jeg er også enig i det saksordføreren sa om forebyggingsenheten og viktigheten av den. Det er veldig interessant å følge de sakene og de kontrollene som Sivilombudsmannen har på det området, både fordi det kan avdekke forhold som ikke er i orden, og ikke minst fordi tilsynsvirksomheten i seg selv – og det er jeg sikker på – fører til oppmerksomhet rundt barnevernsinstitusjoner, fengselstjenester eller andre områder, som det gås grundig inn i. Jeg må få lov til å si én ting knyttet til det. Det er riktig, som det ble sagt av saksordføreren, at torturkonvensjonen og oppfølgingen av den problematiseres i en høring i Genève, bl.a. når det gjelder bruken av isolasjon i norske fengsler. Vi sier i vår innstilling at Sivilombudsmannen skal prioritere dette arbeidet særlig i 2019, og at komiteen mener det er en viktig prioritering. Men jeg tror jeg snakker på vegne av flere i kontroll- og konstitusjonskomiteen når jeg sier at jeg med forundring har registrert at det allerede en stund har vært noe diskusjon om den særskilte meldinga – uten at den særskilte meldinga har kommet til Stortinget – og det er en litt spesiell situasjon å være i. La meg ha nevnt det også. Men vi understreket altså betydningen av at det arbeidet blir fulgt opp, og ser fram til at vi får den særskilte meldinga i morgen, men er også noe forundret over at den har vært diskutert i lang tid før vi får den. Nils T. Bjørke (Sp) [14:44:52]: Sivilombodsmannen gjer eit verdifullt arbeid i rettsstaten Noreg. Sjølv om me likar å kalla oss ein rettsstat, er det ingen grunn til å tru at statlege overgrep mot einskildpersonar ikkje finn stad her til lands også. Då treng me slike vaktbikkjer som Sivilombodsmannen er, når det gjeld å følgja opp korleis ein kan unngå tortur og annan grufull, umenneskeleg eller nedverdigande handsaming eller straff. I fjor vitja Sivilombodsmannen elleve stader der personen hadde mista sin fridom til å røra seg fritt. Når me ser dei funna som er gjorde, er det grunn til å uroa seg over det som går føre seg ved nokre av institusjonane våre. For sjølv om folk skal gjera opp for brotsverka sine, legg me alltid til grunn at dei skal verta handsama med respekt og få menneskerettane sine tekne vare på. Men når me i rapporten frå Sivilombodsmannen får høyra om langvarig isolasjon, store utfordringar i fengselsavdelingar og dårleg med aktivitetstilbod, må dette vera noko Justisdepartementet må ta tak i. Frå Senterpartiet si side vil me peika på at me har tru på at fangar og andre personar lettare lèt seg rehabilitera under mindre forhold. Difor meiner me det er synd, det som er gjort, at ein stadig legg ned små fengsel. Eg kan ta Ulvsnesøy fengsel som døme, som på ein utmerkt måte klarte å rehabilitera folk med utfordringar. Dei fekk folk til å ta skulegang, dei fekk kompetanse og kom seg ut i samfunnet. Det hjelper lite å spara nokre kroner på meir effektive soningsplassar dersom me ikkje får rehabilitert folk. Er det éin person som kjem seg ut og fungerer godt i samfunnet og i arbeid, har ein spart inn mykje av dei kostnadene. Rapportar frå fengsla om innsette som i utgangspunktet ikkje burde ha vore der på grunn av psykiske utfordringar, er vel kjende. Det er ikkje berre ei belastning for dei som sit inne og har sine utfordringar, men også for dei tilsette, som ofte er i færraste laget. No ligg det føre ein nasjonal rettleiar for helse- og omsorgstenesta om innsette i fengsel, men me ser i rapporten frå Sivilombodsmannen at det i mange tilfelle er langt fram til at innhaldet i rettleiaren er godt nok kjent. Psykiatrien og psykisk helsevern har ei lang historie bak seg som har vore prega av ulike avsløringar og tilsløringar. Då Sivilombodsmannen i fjor kom til fire sjukehus, kunne desse tilsyna avdekkja ein god kultur, men det var utfordringar med bruk av transportbelte, noko som er uheldig. Sivilombodsmannen si rolle kom godt til uttrykk då dei etter vitjing på barnevernsinstitusjonen Kvammen i Melhus fekk staden stengd. Når ein slik stad vert meir oppfatta som eit fengsel for dei som bur der, var det eit riktig grep å ta. Denne saka og fleire andre som er omtala i denne rapporten, syner Sivilombodsmannen si viktige samfunnsrolle. Det er særs viktig at me har nokon som ser til at det vert gjeve rett dokumentasjon om kva slags arbeid som er utført, at ein førebyggjer tvang, at folk har medverknad i eige liv, og at dei fysiske tilhøva i institusjonar er lagde til rette for at folk trass alt kan leva livet sitt, uavhengig av kva som har ført dei dit. I årsmeldinga vert det vist til at ei av fire saker som kjem inn til Sivilombodsmannen, vert det ordna opp i. Det er også eit godt skotsmål for Sivilombodsmannen, for når ein tek tak, vert det også ei sak som det vert ordna opp i. Me skal hugsa at i seks av ti saker vert det ikkje retta kritikk mot forvaltinga. Berre ei av ti saker vert avslutta med kritikk eller med oppmoding om å gjera noko. I underkant av 400 saker på landsbasis er difor eit tal som seier noko om den gode vurderinga som trass alt stort sett vert gjord i offentleg forvalting. Å ha ein open og gjennomskinleg organisasjon i offentlege verksemder er viktig. Openheit i forvaltinga er viktig fordi ein skal kunna gå attende og sjå vedtak som er gjorde, som er gjorde uhilda og utan tilbørleg påverknad. Då er det t.d. viktig å få innsyn i kven statsministeren og hennar kollegaer har møte med. Eg er glad for at Sivilombodsmannen har kome fram til den konklusjonen dei har gjort, om at dei som vil, skal få innsyn i kalendrane. Desto verre synest eg det er at justis- og beredskapsministeren vil stramma inn og innføra eit unntak for innsyn for oppføring i elektroniske kalendrar. La oss håpa at ein likevel vil koma til ein annan konklusjon etter høyringa om dette, som vart halden i fjor. Til slutt vil eg få takka avtroppande sivilombodsmann, Aage Thor Falkanger, for den innsatsen han har gjort sidan utnemninga i 2014. I dei fem åra har me sett ein profesjonell organisasjon under hans leiing. Det gjer at me med forventning ser fram til at den nye sivilombodsmannen er på plass og fører det gode arbeidet vidare, der målet framleis må vera ein ombodsmann som har innbyggjarane sitt beste som si viktigaste oppgåve. Statsråd Jøran Kallmyr [14:50:03]: Jeg vil starte med å takke sivilombudsmannen for hans grundige og gode arbeid. Ombudsmannen har en helt sentral rolle i arbeidet med å fremme og beskytte enkeltmenneskers rettigheter i Norge i møte med den offentlige forvaltningen. Ombudsmannen er en sterk faglig aktør og en tydelig stemme. Ombudsmannen gjør et viktig arbeid med å behandle klager fra enkeltindivider og ivareta deres interesser. Gjennom disse sakene avdekker ombudsman- nen feil og mangler i forvaltningens behandling. Ombudsmannen fungerer dermed som et viktig korrektiv til forvaltningen. Uttalelser og anbefalinger fra ombudsmannen er generelt viktige og velkomne innspill når departement og regjering tar stilling til hva som bør gjøres på de ulike saksområdene. Jeg opplever at det er god dialog mellom Sivilombudsmannen og Justis- og beredskapsdepartementet. Ombudsmannen har også for 2018 avgitt en årsmelding om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse, med en rekke nyttige anbefalinger til departementet og regjeringen. Sivilombudsmannen og kontroll- og konstitusjonskomiteen framhever særlig bruken av isolasjon, herunder isolasjon og situasjonen for psykisk syke i fengslene. Sivilombudsmannen overleverer også i morgen, 18. juni, en særskilt melding til Stortinget om bruken av isolasjon i norske fengsler. Jeg vil understreke at regjeringen tar utfordringen med isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i fengslene på alvor. Det skal ikke være noen tvil om at isolasjon over lengre tid kan være skadelig for den innsatte. Kriminalomsorgen gjør det de kan for å unngå isolasjon. I de tilfellene hvor isolasjon dessverre er nødvendig av hensyn til sikkerhet, gjør kriminalomsorgen sitt beste for å gjøre situasjonen minst mulig belastende for den innsatte. I Granavolden-plattformen slår regjeringen fast at den vil redusere bruken av isolasjon og styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen. Dette har vi fulgt opp. I budsjettet for 2019 bevilget Stortinget etter forslag fra regjeringen 18,3 mill. kr til å etablere en forsterket fellesskapsavdeling på Ila fengsel for alvorlig psykisk syke innsatte. Av andre tiltak vil jeg også trekke fram at Kriminalomsorgsdirektoratet har utarbeidet en tiltaksplan mot isolasjon i kriminalomsorgen. Justis- og beredskapsdepartementet har nettopp mottatt den tiltaksplanen og vil nå gjennomgå denne. Justis- og beredskapsdepartementet har også igangsatt et arbeid for å gjennomgå regelverket for utelukkelse og tvangsmidler i kriminalomsorgen. Departementet skal gjennomgå bruken av varetekt og vurdere tiltak for å holde varetektsnivået lavest mulig. Det er også viktig å nevne helsetjenestens rolle i dette. For å bøte på de skadelige virkningene av isolasjon er det viktig med god oppfølging fra helsetjenesten. Samarbeidet mellom Kriminalomsorgen og helse- og omsorgstjenestene om helsetjenester til de innsatte er godt, og dette står høyt på agendaen. Jeg vil også si noe om de mulige årsakene til en utvikling med økende grad av isolasjon i fengslene. KDI, Kriminalomsorgsdirektoratet, har pekt på at de bygningsmessige forholdene i flere fengsler gjør det svært vanskelig å tilrettelegge for fellesskap. Direktoratet peker også på at ressurssituasjonen i kriminalomsorgen preger det innholdsmessige arbeidet i fengslene og fører til mer innlåsing på cellene. Jeg vil avslutningsvis si litt mer om etablering av ny nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for innsatte med psykiske lidelser ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Arbeidet er igangsatt. Avdelingen var opprinnelig planlagt etablert ved Avdeling H ved Ila. Det har vist seg at denne avdelingen ikke tilfredsstiller hensynet til nødvendige lokaler for helsepersonell, og derfor er prosjektet noe forsinket. Kriminalomsorgsdirektoratet ser nå på alternativ plassering internt i fengselet. Jeg har fått forsikringer om at det arbeides for snarest mulig etablering av avdelingen, og er trygg på at det nå arbeides godt for å oppnå et best mulig sluttresultat. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Nils T. Bjørke (Sp) [14:54:57]: Ministeren nemnde sjølv i innlegget sitt at ein del av utfordringa med isolasjon er mannskapsmangel og for lite ressursar. Samtidig har ein sett, som eg nemnde i mitt innlegg, at mindre fengsel ofte har hatt lettare for å rehabilitera folk, og dei har klart å få det til utan bruk av tvang. Kva tenkjer ministeren om det i forhold til det som skjer i dag med nedlegging av mindre institusjonar? Statsråd Jøran Kallmyr [14:55:28]: Det er nok slik at de som er i fengsel nå i dag, stort sett soner mer alvorlige dommer enn før. Det er også et generelt trekk at det er flere med psykiske lidelser inne nå enn før. Det stiller litt andre krav til fengslene. Det blir f.eks. mer bruk av høysikkerhetsfengsel enn det som har vært nødvendig tidligere. Derfor har jeg tro på den strategien man har nå, der man f.eks. bygger et helt nytt fengsel på Froland og bruker godt over 2 mrd. kr. Disse fengslene blir bygd på en helt annen måte enn de gamle sikringsfengslene, og en legger mye bedre til rette for mindre bruk av isolasjon og gode muligheter for at fangene kan være i fellesskap. Nettopp dette med de bygningsmessige problemstillingene tror jeg også vil være en del av meldingen som Stortinget vil få av Sivilombudsmannen i morgen. Nils T. Bjørke (Sp) [14:56:30]: Når ein snakkar med både tilsette og innsette, som har vore både i Bergen fengsel og på Ulvsnesøy, seier dei at så lenge dei var i Bergen, sleit dei og fekk stadig vekk tvangstiltak mot seg, mens då dei kom ut på eit mindre område i eit heilt anna miljø, klarte dei faktisk å fungera på eit fornuftig vis. Er ikkje statsråden redd for at ein misser litt av den effekten når det stadig vert større einingar? Statsråd Jøran Kallmyr [14:57:01]: Jeg tror nok vi snakker litt forbi hverandre, for der bruk av isolasjon er størst, er jo på høysikkerhet og ikke på lavsikkerhet. Jeg kan gi et eksempel: Oslo fengsel er kanskje det største fengslet i Norge når det gjelder varetektsfengsling, og bygningsmassen er fra en helt annen tid. Det gir store utfordringer for hvordan man skal klare å ivareta den ønskede normen for isolasjon. Derfor er det så viktig at man får en bygningsmasse som er strukturert på en sånn måte at det er mulig å gjennomføre uten at fangene må sitte i isolasjon. Bygningsmassen ved Oslo fengsel gjør det veldig vanskelig. Derfor har også regjeringen satt i gang arbeidet med å se på hvordan man kan få bygd et nytt fengsel i Oslo. Dag Terje Andersen (A) [14:58:01]: Ja, dette er et område som det er veldig verdifullt at Sivilombudsmannen følger opp. Men statsråden nevnte selv at det ble pekt på ressurssituasjonen i fengslene. Det har ikke manglet på advarsler fra kriminalomsorgen, som i år etter år etter år har sagt at de årlige kutt – som regjeringa velger å omtale som en reform, ABE-reformen – på en halv prosent eller 0,7 pst. i de årlige budsjetter, fører til at kvaliteten og muligheten for en tilbakeføring til samfunnet blir vanskeliggjort på grunn av ressurstilgangen, altså regjeringas kutt. Mitt spørsmål til statsråden er: Tror han at ABE-reformen kan være en medvirkende årsak til at det blir brukt mer isolasjon i fengslene? Statsråd Jøran Kallmyr [14:58:49]: Da denne regjeringen tiltrådte, var det mange utfordringer i de norske fengslene. Kanskje den viktigste utfordringen var at det var lange soningskøer for å komme inn. Så har man lagt en plan for hvordan man skal håndtere de ulike utfordringene, og den delen av planen vi er inne i nå, handler mye også om å fornye bygningsstrukturen, for mye av årsaken til de problemene vi har nå, er at man har en svært gammel bygningsstruktur. Det var helt andre fengsler som ble bygd i – skal vi si – gamle dager. Da var det en bygning og om å gjøre å ha flest mulig celler i bygningen. De som er inne på et nytt og moderne fengsel i dag, vil se at det er på en helt annen måte, der fangene får en struktur i hverdagen sin som gjør at de må stå opp om morgenen, som gjør at de kommer seg ut om morgenen, og som gjør at de kan leve et tilnærmet normalt liv innenfor fengselets fire vegger. Det er nettopp den type fengsel regjeringen nå bruker 2 mrd. kr på å bygge i Froland, og det vil bli et fengsel som har en langt bedre kvalitet for de innsatte og mye bedre rehabiliteringsmuligheter. Dag Terje Andersen (A) [14:59:52]: Statsråden valgte å svare på noe helt annet enn det jeg spurte om. Vi er også for flere fengsler. Vi må se å få bygd et i Vestfold, f.eks., ganske snart. Men det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte statsråden – dette går på driften av fengslene – om han tror de årlige kuttene, den såkalte ABE-reformen, som har eksistert under hele denne regjeringa, kan være en medvirkende årsak til at de i kriminalomsorgen føler de har for lite ressurser? Statsråd Jøran Kallmyr [15:00:18]: Det jeg påpekte, var at en viktig grunn til at man får for lite ressurser, er at de bygningsmessige forholdene gjør at det blir lite hensiktsmessig å drifte som fengsel, og det tapper fengslet for ressurser. Når man får helt andre typer fengsler med en helt annen type utforming, vil det føre til at man får et overskudd og kan drive mye mer effektivt, noe som gjør at de ansatte får mye mer tid til rehabilitering blant de innsatte. Nettopp derfor har regjeringen bevilget over 2 mrd. kr til å bygge f.eks. nytt fengsel i Froland. Dag Terje Andersen (A) [15:00:59]: Ja, men nå drives det jo fengsler i de bygningene vi har, noen nye, noen gamle, og de får redusert sine driftsbudsjetter på grunn av kuttene. Så jeg gjentar spørsmålet mitt: Tror ikke statsråden at kuttene regjeringen gjennomfører hvert eneste år i kriminalomsorgen, på 0,5 pst., på 0,7 pst., har noe å gjøre med at det er lite ressurser i kriminalomsorgen? Statsråd Jøran Kallmyr [15:01:19]: Så vidt jeg kjenner til nå, er bevilgningene til kriminalomsorgen langt høyere enn da f.eks. den forrige regjeringen satt. I tillegg til økt bevilgning satser man ganske aktivt på å investere i nye bygg. Dette er ikke en problemstilling man løser bare ved å få på plass flere ansatte, man løser ikke de underliggende strukturelle problemstillingene da. Man er nødt til å investere i nye bygg, og derfor er fortgang i byggingen av f.eks. nytt fengsel i Oslo så viktig. Petter Eide (SV) [15:02:05]: Jeg ønsker å følge opp spørsmålsrunden fra kollega Dag Terje Andersen. Jeg hørte innledningsvis at justisministeren sa at han var bekymret for økt isolasjon. Han nevnte også at en av årsakene til det kunne være ressurssituasjonen, men i replikkvekslingen ble han mer fokusert på at dette skyldes bygningsmessige forhold. De ansatte er veldig bestemt på at grunnen til økt isolasjon og økt innlåsing er færre ansatte på jobb, og at de da er nødt til å stenge utagerende innsatte inne på cellene sine. Da er mitt spørsmål til justisministeren: Er justisministerens beskjed til de ansatte at det ikke blir flere ansatte i norske fengsler framover? Statsråd Jøran Kallmyr [15:02:59]: Det representanten nå spør om, er et budsjettspørsmål, men jeg har lyst til å understreke at dekningsgraden i norske fengsler har gått ned i det siste. Det er ikke så overfylte fengsler som det har vært tidligere. Det skulle i utgangspunktet gi mer rom for at de ansatte kan bruke tid med de innsatte. Men det er en utfordring at det på høysikkerhetsavdelinger er flere med sammensatte problemstillinger og flere som har rusproblemer og psykiske lidelser. Det er noe vi er nødt til å løse. Mye av grunnen til at det er vanskelig å løse, er ofte bygningsmessige utfordringer. Derfor er det viktig at vi nå er i gang med å bygge ny fengsler, som kan driftes på en helt annen måte enn de gamle fengslene. At vi nå får på plass nye fengsler i Froland, vil føre til en mer effektiv arbeidsfordeling blant de ansatte. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Petter Eide (SV) [15:04:19]: Vi har fått en veldig viktig rapport fra Sivilombudsmannen – takk for den! Det er en veldig viktig rapport. Statens viktigste oppgave i Norge er å sikre befolkningens menneskerettigheter. Det burde være full sal i Stortinget når vi behandler menneskerettighetene i Norge, men det er det ikke. Det var det heller ikke i forrige uke, da vi behandlet årsrapporten fra Norges institusjon for menneskerettigheter. Det var en glissen sal også da, selv om jeg mener at dette er noe av det viktigste dette storting kan drive med. En av grunnene til det er kanskje at det er et slags narrativ, en forestilling, ute i befolkningen – også blant oss politikere – om at menneskerettighetene står sterkt i Norge. Vi tror at alt er bra her. Det er ikke tortur her – i hvert fall ikke intendert tortur for å presse ut informasjon fra folk, som vi har sett i andre land. Det er det heller ikke. Menneskerettighetene står definitivt sterkt i Norge sammenliknet med svært mange andre land, men hvis det er en forestilling om at det står veldig bra til, blir det en sovepute for oss og forhindrer oss fra politisk å behandle de utfordringene vi faktisk har i Norge. For det er en rekke utfordringer her også, som både årsrapporten fra Norges institusjon for menneskerettigheter, som ble behandlet i Stortinget i forrige uke, viser, og det vi har fått høre her i dag. Derfor er det viktig at det er en samlet komité som er bekymret over det Sivilombudsmannen rapporterer om. Den konsensusen er det viktig å beholde, og den burde sende et veldig tydelig signal til regjeringen om hva som skal rettes opp i. Samtidig er det som Sivilombudsmannen tar opp her, gjengangere, noe vi har vært kjent med. Jeg begynte å jobbe med menneskerettigheter for 20 år siden, og jeg ble kjent med veldig mye av det samme da: isolasjon i norske fengsler, innlåsing, psykisk syke i fengslene, tvang i institusjoner, kritikk av måten folk blir internert på i forbindelse med retur, osv. Dette har vært kjent i 20 år og blitt rapportert om også fra internasjonale rapporteringsorganer til Norge. Så hvorfor skjer det ikke noe med dette? Det bør dette stortinget definitivt sette et helt annet trykk på enn vi kanskje gjør gjennom behandlingen av disse to rapportene fra disse utmerkede institusjonene. Norge er og skal være et foregangsland for menneskerettigheter i verden. Det er en sentral del av vår utenrikspolitikk. Vi tar jevnlig opp menneskerettigheter med andre statsledere, og vi stiller krav til at andre land ivaretar sine menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at den foregangsrollen som Norge har, er et komparativt fortrinn for Norge, som styrker oss både politisk og relasjonsmessig internasjonalt. Derfor er det helt avgjørende at de forholdene som kommer opp i dag, blir tatt alvorlig i regjeringen. Kjersti Toppe (Sp) [15:07:39]: Denne meldinga frå Sivilombodsmannen for 2018 er ei alvorleg melding som viser dystre forhold både i norsk kriminalomsorg og i norsk helsevesen. Det vert vist til at FNs torturkomité har framheva fleire problematiske forhold rundt bruken av isolasjon i Noreg. Komiteen er bekymra over langvarig isolasjon i fengsel og ein auke i talet på registrerte vedtak om utelukking frå fellesskapen, ofte på grunn av bygnings- og bemanningsmessige forhold. Eg gjentar: ofte på grunn av bygnings- og bemanningsmessige forhold. Dette er kritikk som vi ikkje kan leva med. Praksisen som i realiteten utgjer isolasjon, vert ikkje registrert som enkeltvedtak og kan ikkje påklagast. Rettsvilkåra for isolasjon har ikkje vore tilstrekkeleg presise. Det er uklare vilkår for å gjera vedtak om isolasjon. Det kan gi tiltak som er i strid med FNs torturkonvensjon. Det er ikkje noka maksimumsgrense i norsk lovgiving for kor lenge innsette kan haldast isolerte. Ein kjem med fleire detaljerte anbefalingar for å unngå isolasjonsbruk, bl.a. at bygnings- og bemanningsmessige forhold ikkje skal brukast som grunnlag for isolasjon. Det vert gjort i dag. Lovverket må endrast for å sikra at isolasjon berre kan verta brukt i heilt ekstraordinære tilfelle, at ein skal ha dagleg medisinsk tilsyn ved bruk av isolasjon, og at ein må ha rett til å klaga og få rettsleg overprøving. I meldinga viser ein òg til FNs torturkomité, som viser til mangelfull psykisk helsehjelp generelt i fengsel. Det er høg førekomst av psykiske lidingar blant innsette – det veit vi – og det har vorte påpeikt her at det er alvorleg mangel på sengeplassar i psykisk helsevern, noko Senterpartiet har vore opptatt av lenge. Vi har føreslått at ein no må stoppa nedbygginga av sengeplassar i psykisk helsevern, som vil gå spesielt utover psykisk sjuke innsette i kriminalomsorga. Dette fører til at innsette vert isolerte i staden for å få helsehjelp. Ein viser til fleire konkrete tiltak for å få betre psykisk helsehjelp – både i kriminalomsorga og i psykisk helsevern. Meldinga tar òg opp den store auken i bekymringsfull bruk av skjerming. Det er òg ei ganske dyster utvikling å lesa om. Meldinga og anbefalingane frå Sivilombodsmannen må følgjast opp på største alvor. Psykisk sjuke må møtast med helsehjelp, ikkje med isolasjon, uansett om dei er innsette eller pasientar i det norske helsevesenet. Lene Vågslid (A) [15:10:49]: For berre få dagar sidan diskuterte justiskomiteen årsmeldinga til NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter, om situasjonen for menneskerettane i Noreg. Eg vil støtte det som representanten Petter Eide uttrykkjer: Det står bra til i Noreg når det gjeld menneskerettane, men me har ganske mange klare forbetringspunkt, særleg innanfor kriminalomsorga. Då justiskomiteen hadde årsrapporten til NIM til behandling, hadde me ein diskusjon om korleis me forventa at statsråden og regjeringa følgde opp anbefalingane, og der er me ikkje heilt einige. Me er ikkje tilfredse med korleis regjeringa har følgt opp anbefalingane frå NIM frå i fjor, og meiner det er viktig at ein no når Sivilombodsmannens melding skal behandlast, følgjer opp det som kjem fram her, konkret og nøye. For eit par år sidan deltok eg på NRK Debatten, der tema var kriminalomsorg. Framstegspartiets Njåstad sa til meg under debatten at viss det var slik at ABE-reforma eller kutta som kom som følgje av ABE-reforma, fekk konsekvensar for innhaldet i fengselet eller gjekk ut over dei tilsette, måtte dei rydde opp snarast. Det er vel liten tvil om kva for konsekvensar denne såkalla reforma har fått for innhaldet i norske fengsel. Me har møtt både tilsette og tillitsvalde over fleire år som har ropa varsko rundt den situasjonen som òg Sivilombodsmannen no peikar på. Det er eit alvorleg problem at det er så stor grad av isolasjon i norske fengsel. Det er uverdig òg for dei som jobbar i fengselet. Eg forventar at justisministeren tek dette på det høgaste alvor. Det er i aller høgaste grad òg eit budsjettspørsmål, og sjølv om justisministeren ikkje vil diskutere budsjett her i dag, kan ikkje sveltefôringa av norske fengsel halde fram viss me skal kunne halde den kvaliteten og det gode nivået i kriminalomsorga som Noreg ein gong var kjent for å ha. Så hadde me òg ein runde her om dagen på det som regjeringa kom med – som eigentleg var ganske bra – når det gjeld ny fellesskapsavdeling på Ila for psykisk sjuke. Der har me dessverre sett at arbeidet omtrent ikkje eingong er i gang, og eg forventar eit større krafttak og òg eit større engasjement ut over å peike på at dette er alvorleg, når det gjeld å rydde opp i den alvorlege situasjonen me faktisk står i. Svein Harberg (H) [15:13:22]: Jeg merker meg at flere er innom fengsel og isolasjon. Det skal vi diskutere også i vår komité når vi har fått saken fra Sivilombudsmannen, så jeg er enig med komitélederen, som mener at det hadde vært fint om vi fikk den til vår komité før debattene begynte – for den kommer vi tilbake til. Så bare en liten kommentar: Det kunne kanskje misforstås da det ble kommentert at det var en mindretallsmerknad fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Leirstein som hadde et annet innhold når det gjaldt Outlook-innsyn. Det må ikke gjenstå det inntrykket at det er helt ok å sende hva som helst i en Outlook-innkalling, og så er det unntatt offentlighet. Det er klare definisjoner på hva som er et dokument. Enten det blir stukket i hånden og puttet i en syvende sans, eller det kommer i Outlook, skal et dokument håndteres etter de regler som dokument skal håndteres etter. Men det er innsyn i Outlook som gir innsyn i masse annet, som er utfordringen, og som vi mener må håndteres på en skikkelig måte, og man må se på hva det vil påvirke av sikkerhet og andre utfordringer. Derfor er det en ny situasjon som må behandles grundig og ordentlig. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7 og 8. Sak nr. 9 [15:14:52] Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård og Kari Elisabeth Kaski om gratis skolemat til alle (Innst. 380 S (2018–2019), jf. Dokument 8:124 S (2018– 2019)) Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Torstein Tvedt Solberg (A) [15:15:36] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for effektivt arbeid med saken. Jeg er så heldig at jeg har fått besøke en del steder som har innført skolemat: Godalen videregående i Stavanger, Motland skule på Nærbø og Ogna skule i Hå. Erfaringene derfra er enormt positive. Listen av gode effekter er lang, alt fra økt læring til bedre samhold. Så det jeg har sett og hørt – og smakt – på disse stedene, gjorde at min tvil ble ryddet unna. Skolemat er noe alle barn bør få oppleve gleden av. Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet vil innføre et sunt og gratis skolemåltid for alle elever i grunnskolen. Denne typen gode fellesskapsløsninger kommer ikke av seg selv, de må skapes, og så lenge folks hverdag kan bli enklere, eller noen grupper faller utenfor, er det rom for sterkere fellesskap. Derfor foreslår vi i Arbeiderpartiet skolemat. En av skolens viktigste oppgaver er å utjevne sosiale forskjeller, og dette har vi ikke lyktes godt nok med. Fremdeles gjenspeiler elevers skoleresultater hvilken utdanning foreldrene har. Skal norsk skole gi alle barna våre like muligheter i livet, må det tas større grep. Nok kvalifiserte lærere og tidlig innsats er selvsagt viktig, men også rammene rundt skoledagen er viktig, og norsk skole skal kunne gi alle barn like muligheter til å lykkes i livet. Barn og unge må ha det bra for å lære godt. Det å være god og mett i magen er et grunnleggende behov for å kunne ha det bra, og det forundrer meg at regjeringen – og kanskje spesielt Høyre – ikke ser dette. Statsministeren slår fast at vi har en forskjellsskole. Hun slår alarm, mens hennes egen kunnskapsminister sier nei til et av de mest målrettede grepene en kunne tatt nettopp for å få gjort noe med disse forskjellene. Tallenes tale er ganske klar: Ungdommer fra hjem med dårlig råd spiser sjeldnere frokost, frukt og grønt. Hver tiende elev i 6. klasse spiser ikke frokost. Hele 85 000 barn har ikke med seg matpakke. Sjansen er stor for at det er de samme barna som går sultne gjennom hele skoledagen, og når en er sulten, er det vanskeligere å konsentrere seg om læring. Forskningen har vist at skolematordningen hjelper nettopp disse barna, og at det er de som har mest utbytte av å få et enkelt skolemåltid i løpet av skoledagen. Skolemat er som et kinderegg: Det er sunt, det er bra for læring, og det skaper et fellesskap der alle er inkludert. Jeg er opptatt av at vi også trekker fram det, at det er bra for elevers læring. Det er ikke kun et folkehelsetiltak. Dessverre er det slik at vi blir nedstemt i dag. Jeg håper i hvert fall Venstre og Kristelig Folkeparti melder seg på i denne debatten, men det virker som at skal vi få til skolemat, må vi få en ny regjering. Jeg tar opp det forslaget som Arbeiderpartiet er med på. Presidenten: Da har representanten Torstein Tvedt Solberg tatt opp det forslaget han refererte til. Kent Gudmundsen (H) [15:18:46]: Det er bred politisk enighet om at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon og energinivå. Derfor er det fint å se de mange gode, lokale løsningene som utformes, og også at ulike undersøkelser viser at de fleste i barneskolen og store deler av elevene i grunnskolen har med seg en sunn matpakke hjemmefra. Innholdet i matpakkene er sunt – de fleste har grovbrød, knekkebrød, skinke og ost eller tilsvarende pålegg – og det støtter opp under de nylig oppdaterte retningslinjene fra 2016 om at innholdet i et sunt måltid skal være slik. Det kom også fram at matpakkene har den klare fordelen at de er tilpasset den enkeltes ønske, men, kanskje viktigst, at de tar hensyn til både allergier og religion. Svært mange skoler legger til rette for tilgang til kjøleskap, mikrobølgeovn – eller annen type oppvarmingsmulighet – og abonnementsordninger på frukt og grønt, melk og yoghurt og andre meieriprodukter, som man for øvrig får støtte til over statsbudsjettet, og som er temmelig utbredt. Men det som bekymrer meg, er at trolig vil altfor få skoler i dag organisere sin skoledag slik at elevene får minst 20 minutters spisepause. En undersøkelse fra 2013 viste at det bare var 55 pst. på barnetrinnet og 38 pst. på mellomtrinnet som hadde satt av tilstrekkelig spisetid. Og det hjelper jo lite – og motiverer lite – å ta med en sunn matpakke hvis ikke skolen legger til rette for de gode rammene for skolemåltidet. Her er det blitt sendt ut skjerpede retningslinjer for 2016, og jeg mener at alle skolene som et minimum må etterstrebe å følge disse. Når vi snakker om skolemat, tror jeg det viktigste vi kan gjøre, er å involvere foreldre og barn og gi økt kunnskap om hva et sunt måltid og riktig ernæring skal bestå av, og hvorfor et sunt måltid i skolen er viktig. Det er slik vi bidrar til at alle, fra skoleledelse og lærere til elever og foresatte, drar i samme retning og bidrar til gode holdninger i bunnen for alle måltider. God folkehelse handler tross alt om hele mennesket – fra frokost til lunsj, middag og kvelds – og skolene bør derfor spille på elevenes iboende nysgjerrighet, slik at flere blir bevisste, og at man bedre legger til rette for at skolemåltidet blir en sosial aktivitet som inspirerer til inkludering, mangfold, sosial kompetanse – ja: livsmestring. En statlig ordning ville ikke ha kunnet ta høyde for alle lokale hensyn, og det ville også medføre at vi måtte sette av betydelige investerings- og driftskostnader. Disse ressursene kunne gått til å styrke kvaliteten og innholdet i skolen. Da er det bedre at man finner de gode, lokale løsningene som man har i dag: ordninger som skjermer lavinntektsfamilier og bidrar til økt kunnskap og innsats for en bredere satsing på god folkehelse. I sum vil våre barn være best tjent med det. Roy Steffensen (FrP) [15:21:58]: Det er ingen uenighet om at et godt kosthold er viktig for god helse og gir gode forutsetninger for barns læring på skolen, men er dette et statlig ansvar? Jeg mener at det å sørge for at egne barn spiser, det å etablere gode matvaner, er noe av det mest elementære vi som foreldre skal sørge for. I dag vet vi at nesten 100 pst. av elevene i barneskolen har med seg matpakke. Da blir det helt feil om vi skal bruke offentlige midler på å nasjonalisere en tjeneste som foreldrene skal gjøre selv, og som de i dag gjør selv. Det er feil vei å gå å gjøre dette til et statlig ansvar og bruke 2,5 mrd. kr av skattebetalernes penger på en oppgave som foreldrene i dag utfører. Så vet vi at det er noen som ikke har med seg matpakke, og at det er noen som går sultne gjennom skoledagen. Dette kan være alvorlig, og det kan være på sin plass med politiske tiltak for å komme problemet i møte. Men det er lokalt de vet hvor skoen trykker, f.eks. i form av levekårsundersøkelser i kommunen eller ved at en rektor vet at akkurat ved hans skole, i enkelte klasser, er dette en utfordring. Da bør dette også håndteres lokalt. Jeg er en stor tilhenger av lokale løsninger, at ikke alle skoler og kommuner må håndtere dette likt. Som grunnprinsipp er jeg for helt fritt skolevalg, så kan foreldrene velge den skolen som tilbyr den totalpakken de mener vil passe sitt barn best, enten det handler om leksefri skole, skolemåltid eller at skolen f.eks. skal være en realfagskole, språkskole eller annet. Der er vi ikke i dag. Da mener jeg en god løsning er at dette er det skoleeierne selv som må avgjøre. Lokaldemokratiet er grunnmuren i samfunnet vårt, og jeg mener at tjenester som skolemat organiseres og tilpasses best lokalt, nettopp fordi kommunen kjenner innbyggerne, lokale forhold, og kan lage et tilbud som passer behovene for de elevene som bruker skolen. Men da må vi gi lokalpolitikerne tillit og frihet til å organisere og prioritere tjenestene slik de mener er best for sine innbyggere, uten statlige pålegg og krav. Noen plasser vil foreldrebetalte tiltak fungere godt, som f.eks. ved Gosen skole i Stavanger, eventuelt supplert med støtteordninger til lavinntektsfamilier. I andre områder kan det være nok at skolen har mat i bakhånd i tilfelle enkelte elever av og til dukker opp uten matpakke. For å oppsummere: Jeg har stor tillit til at dette bør lokalpolitikerne bestemme, og jeg er svært skeptisk til å bruke 2,5 mrd. kr av skattebetalernes penger på at det offentlige skal overta foreldrenes rolle som oppdragere på et område der foreldrene leverer i dag. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:25:00]: Skolemat er en viktig del av hverdagen til barn og unge i hele landet, mandag til fredag store deler av året. Det er viktig for ernæring og oppvekst og påvirker hvor rustet elevene er for å lære. Skolemat handler om folkehelse i skolen. Vi vet at matvanene våre påvirker hvordan vi kan yte. Feilernæring er et enormt stort problem verden over. De som spiser regelmessig og har et balansert kosthold som inneholder frukt og grønt og en passe mengde fett, gjør det bedre på skolen og fungerer bedre sosialt. Både psykisk og fysisk helse blir påvirket av hva vi spiser. Et felles skolemåltid gir også bedre skolemiljø og påvirker relasjonene og det sosiale elevene imellom. Skolematens Venner peker på at skolemat bidrar til å redusere frafall og sikre gjennomføring, redusere helseproblemer, redusere mobbing og bedre elevenes læring. I tillegg kan skolemat bidra til å rekruttere til matfagene. Mat i skolen er et av mange verktøy for utdanning for bærekraftig utvikling. Da Senterpartiet sist var i regjering, og vi hadde gratis skolefrukt, så man at flere elever spiste mer frukt og grønt enn ellers, uavhengig av sosial bakgrunn. Vi mener en felles skolematordning bør bygge videre på mattradisjoner med sunn, god og næringsrik mat. Det må samtidig være stort rom for lokal utforming og tilrettelegging av måltidene. Hva slags mat som skal bli servert, når, til hvem og hvordan, må kommunene i samråd med skolene bestemme. At hjemmet bidrar, og eventuelt med en egenandel, må det være handlingsrom for. Samtidig skal ordningen være sosialt inkluderende. Alle elever skal bli sikret skolemat. Det finnes mange gode eksempler på skoler som lykkes med skolemat. Selnes skole i Tromsø har mat elevene har laget selv. Skoler i Vågå kommune har ulike mattilbud i både barne- og ungdomsskole. Fylkesmannen i Trøndelag er en stor pådriver for skolemat i fylket. Vega skole har gode lokale innkjøpsavtaler for råvarer. Indre Fosen skilter med gode erfaringer fra både små og store grunnskoler. Vinje, Lyngen og Skjåk – jeg kunne ramset opp i fleng. De viser at det er mulig. Stoltenberg-utvalget foreslo skolemat. Senterpartiet har foreslått skolemat flere ganger. Regjeringen Solberg avviklet ordningen med gratis frukt og grønt daglig i skolen. Anslagene på kostnader for skolefrukt og skolemat er mange. I Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019 kom vi med forslag om å øke overføringene til kommunene, med rom for 100 mill. kr til gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019. Dette har vært et steg i riktig retning. Vi har i dag to forslag vi står alene om, og dem vil jeg ta opp. Presidenten: Da har representanten Marit Knutsdatter Strand tatt opp de forslagene hun viste til. Mona Fagerås (SV) [15:28:19]: På fredag besøkte jeg Sjomen skole i nye Narvik kommune. Ikke bare var det det luneste og vakreste stedet jeg har vært, men skolen serverte altså skolemat med grønnsaker som de dyrker selv i skolens drivhus. Jeg ble så sjarmert! De fleste elevene spiser frokost før de går på skolen, men ikke alle. De fleste har med niste, men ikke alle. Og ikke alle har med sunn mat. Barn fra høyere sosiale lag har oftere med seg matpakke, og matpakka er oftere sunn. Det er store sosiale helseforskjeller i befolkningen – og det begynner å vises så altfor tidlig i livet. Sunne matvaner i barneårene forplanter seg videre, og motsatt. Sosiale helseforskjeller er urettferdig og representerer et tap både for enkeltmennesker, for familier og for samfunn. Feilernæring, overvekt og konsentrasjonsproblemer som følge av dårlige matvaner er et økende problem blant norske barn og unge. Dette vil gi seg utslag i de framtidige helsestatistikkene ved økende antall mennesker med livsstilsrelaterte sykdommer. Usunn mat og mangel på fysisk aktivitet er blant de største truslene mot den framtidige folkehelsen. Det må settes i verk effektive tiltak for å snu denne trenden nå. Et skolemåltid er først og fremst et folkehelsetiltak, men det vil også ha positiv læringseffekt. Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil ved Universitetet i Bergen har konkludert med at skolemat gir økt konsentrasjon og yteevne blant elever. Og ulike studier har vist at elever som spiser regelmessig og har et balansert kosthold som inneholder frukt, grønnsaker og passe mengde fett, gjør det bedre på skolen og fungerer bedre sosialt. Helsedirektoratet anbefaler på faglig grunnlag at det skal være et tilbud om gratis frukt, melk og grønnsaker i hele skolen. Mange land tilbyr i dag skolemat. Nabolandene våre, Sverige og Finland, har lang tradisjon for og god erfaring med å tilby elevene skolemåltider. Skolemåltidet har i tillegg en sosial dimensjon fordi det legges til rette for samling rundt felles måltider, som gir grunnlag for felles opplevelser ved å knytte læringsarbeidet i skolen til maten som serveres. Samling om skolemåltidene gir altså muligheter til å styrke samholdet mellom elevene. Et gratis skolemåltid er en vinnvinn-situasjon. Læring, helse, trivsel og bedre folkehelse er viktige bidrag for å møte de økende forskjellene vi har i landet vårt. Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen. Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:31:36]: At barn får tilstrekkelig og riktig mat i løpet av sin skoledag, er viktig. Å lære på tom mage er vanskelig for både barn og voksne. Derfor ser vi med bekymring på rapporten fra Norges forskningsråd fra 2011, som kartla 15 000 skoleelevers matvaner. Det viser seg at 14 pst. av barna ikke har med seg egen matpakke. Så vet vi at etter dette gikk Helsedirektoratet ut med anbefalinger til alle skoleeiere om mat i skoletiden, hvor det gis gode råd om hvordan man kan skape gode matopplevelser i skolen. Så er det opp til skoleeiere lokalt hvordan dette skal følges opp. Vi vet at noen følger dette opp også med egne holdningskampanjer, og andre har innført matservering i skolens regi, noe som mange steder har fungert meget bra. Dette handler om prioritering av ressurser. Å innføre gratis skolemat til alle er et kostbart og heller ikke nødvendigvis treffsikkert tiltak. Vi i Kristelig Folkeparti vil derfor heller prioritere penger til flere lærere. Vi vil heller ha flere årsverk inn i skolen enn gratis skolemat. Vi mener at det beste virkemiddelet for å utjevne sosiale forskjeller ikke nødvendigvis ligger i gratis skolemat til alle, men i å motvirke barnefattigdom gjennom satsing på en god skole. Å innføre en nasjonal ordning for gratis skolemat vil medføre betydelige driftskostnader, midler som vi mener heller bør gå til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen. Her vil representantene bak forslaget ha begge deler, mens regjeringspartiene har gjort sin prioritering, som vi står 100 pst. bak. Vi får ikke færre elever per lærer i ordinær undervisning i skolen uten noen tydelige prioriteringer. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at det nå er færre elever per lærer enn på noe tidspunkt de siste ti årene. Nye tall for skoleåret 2018/2019 fra Utdanningsdirektoratet viser at vår politikk virker. Satsingen på lærernorm på skolenivå har resultert i flere lærere i skolen og større lærertetthet. I dette skoleåret er det totalt 1 045 flere årsverk til undervisning sammenlignet med forrige skoleår. Det er blitt 3 129 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014/2015. Økningen i lærerårsverk er størst på 1.–4. trinn, men det har også vært en forbedring på 5.–10. trinn. Vi mener det beste virkemiddelet for å utjevne sosiale forskjeller ikke ligger i gratis skolemat til alle, men i å motvirke barnefattigdom gjennom satsing på flere lærere. Kristelig Folkeparti har derfor valgt å satse på flere lærere framfor gratis skolemat, noe de aller fleste foreldre fortsatt viser at de tar ansvar for. Guri Melby (V) [15:34:54]: I likhet med forslagsstillerne er jeg bekymret for de ungene som drar til skolen uten mat i magen. Det er helt riktig at god ernæring er viktig for konsentrasjon og for kognitiv utvikling. Ingen barn i Norge skal sulte, men det gjør heller nesten ingen. I Norge har vi lang tradisjon for medbrakt niste, men det er jo ikke et argument i seg selv for ikke å endre på noe. Jeg har besøkt flere skoler og barnehager som har funnet gode, egne løsninger for å sikre barna og elevene et sunt måltid i løpet av dagen. Noen plasser er det varm mat, noen plasser er det grøt til frokost, andre plasser er det brødmat med pålegg. Noen har kjøkken, noen har ikke det. Noen har foreldre som stiller opp på dugnad, noen ordner dette på egen hånd. Norge er forskjellig, kommunene er forskjellige, skolene er forskjellige, og ikke minst er elevene forskjellige. Venstre vil gi skolene og skoleeierne frihet, fordi det er de som kjenner behovene best. På Venstres landsmøte i år hadde vi en bred debatt om skolemat, og vi landet på å vedta at alle kommuner bør vurdere hvordan de kan tilby minst ett måltid om dagen. Det er et vedtak som gir rom for lokale løsninger. Vi vil ikke tre nasjonale løsninger over hodet på kommunene, som kanskje ikke opplever at de har en utfordring på dette området. Men vi tror også at alle kan ha godt av å tenke gjennom om skolemat kan være nyttig for deres elever, og i så fall på hvilken måte de kan dekke et sånt behov. Jeg stoler på at norske kommuner ivaretar ungene sine, og at de tar ansvar for at ingen går lange dager uten mat i magen. Denne regjeringen har barnefattigdom som hovedprioritet, og våre tiltak, som bl.a. Venstregjennomslaget gratis kjernetid i barnehagen – og snart i SFO – tilskuddsordning mot barnefattigdom og høyere barnetrygd, er alle ting som letter byrden for lavinntektsfamilier. Det betyr at flere foreldre har økonomisk romslighet til å prioritere frokost og gode matpakker. Vi lever i en velferdsstat som skal legge til rette for at alle kan leve et godt liv, samtidig som vi gir ekstra hjelp til dem som sliter. Men jeg er ikke sikker på om det er statens ansvar å mate alle barn, også der foreldre, skolen og kommunen mener det ikke er nødvendig. Venstre ser helst at avgjørelser tas nærmest mulig dem det gjelder, og det er ingen grunn til at Stortinget skal blande seg inn i hva folk har i matboksen. Den norske skolen fungerer heldigvis godt for de aller fleste, men vi har noen utfordringer å ta tak i. Jeg er bekymret for at halvparten av timene med spesialundervisning i dette landet gis av lærere uten riktig utdanning. Det vil si at de ungene som trenger mest støtte, får dårligst hjelp. Jeg er bekymret over at vi generelt har for mange ufaglærte i skolen, og at forskjellene fra skole til skole og fra kommune til kommune er for store. Derfor prioriterer Venstre lærere øverst i skolebudsjettene. Dette er et forslag med gode intensjoner, men saken er at vi må prioritere, også når det gjelder kronene som går til skolen. Vi har utfordringer som gjelder langt flere elever, og som utfordrer skolens viktigste oppdrag, nemlig å la elevene lære og utvikle seg til hele mennesker. Statsråd Jan Tore Sanner [15:38:12]: Bedre kosthold og måltidsglede er viktig for barn og unge. Regjeringen mener at barnehage, skole og SFO både kan og bør være en del av kommunenes virkemiddelapparat for bedre folkehelse. Vi har derfor høye forventninger til kommunene på dette området. Dette er kommunisert gjennom både regjeringens folkehelsemelding, som nylig ble lagt frem, og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Vi skal fremme gode måltider og matordninger i skole og skolefritidsordning. Vi skal også bidra til at helsemyndighetenes anbefaling om 20 minutters spisetid følges opp i skolen. Et av tiltakene i folkehelsemeldingen er at vi vil samle og identifisere gode ideer og konkrete løsninger for frokostordninger i ungdomsskolen og spre disse på en egnet måte. Det er ingen uenighet om at et godt kosthold er viktig for helse og gir gode forutsetninger for læring. Samtidig handler politikk om prioriteringer. Lokaldemokratiet er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet, og lokalt nivå bærer noen av de absolutt største og mest omfattende velferdsordningene. Jeg vil at det primært skal være opp til lokalt nivå å prioritere hvilke tiltak som er best egnet for å bedre folkehelsen i hver enkelt kommune. Selv om nasjonale tall viser at 14 pst. av elevene går på skole uten å ha med seg mat, vil det være store lokale variasjoner. Ifølge elevenes egenrapportering i forskningskampanjen i 2011 hadde hele 97 pst. av barneskoleelevene med seg mat hjemmefra. De lokale variasjonene tilsier at problemet i ett område kan være så stort at det vil være nødvendig at alle får mat på skolen. I noen områder vil foreldrebetalte tiltak fungere godt, eventuelt supplert med støtteordninger for lavinntektsfamilier. I andre områder kan det være nok at skolen har en pakke knekkebrød og smøreost på lur. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barn og unges kosthold. Derfor er det viktig at det er et tett samarbeid med hjemmene, og at lokale skolematordninger er tilpasset både barna og foreldrene som bor i kommunen. Vi har tidligere beregnet hva ulike skolematordninger vil koste, dersom det skal innføres nasjonalt. Det kostet 3,3 mrd. kr for bare råvarene til et enkelt brødmåltid, inkludert frukt, grønnsaker og melk. Regjeringen har prioritert flere lærere, vi har prioritert videreutdanning av lærere, og vi kommer til å prioritere skolens innhold også i årene som kommer, når det gjelder nasjonale ordninger. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torstein Tvedt Solberg (A) [15:41:16]: På statsrådens innlegg virker det som om det er bred enighet om folkehelseperspektivet i denne saken, at skolemat er bra for helsa. Sånn sett var det spennende å se i forrige uke at folkehelseministeren meldte seg på i denne diskusjonen. Med stor bravur gikk hun ut i VG og sa at hun ville ha skolemat i alle kommuner med en foreldrebetaling etter samme modell som barnehagene, om jeg forsto henne riktig. Sånn sett går folkehelseministeren lenger enn statsråd Sanner når hun peker på en konkret modell. Kan statsråd Sanner bekrefte, eller avkrefte, om utspillet til folkehelseminister Sylvi Listhaug i VG om foreldrebetalt skolemat etter modell fra barnehager er regjeringas politikk eller et utspill fra Fremskrittspartiet? Statsråd Jan Tore Sanner [15:42:01]: Nå har ikke jeg lest detaljene i utspillet fra folkehelseministeren. Det det er bred enighet om også i denne salen, er nettopp folkehelseperspektivet. Der uenigheten kommer, er om vi skal bruke 3,3 eller 4 eller kanskje enda flere milliarder kroner på mat til alle skoleelever når vi ser at det er 14 pst. som ikke har med seg mat på skolen. Jeg har i mitt innlegg pekt på ulike modeller som kan velges. I noen kommuner kan utfordringene være så store at det er naturlig at det er et tilbud som gjelder alle. I andre kommuner kan – som folkehelseministeren har pekt på, som representanten viser til – foreldrebetalte ordninger være en modell, mens i andre kommuner har de aller fleste barna spist frokost og har med seg mat på skolen. Da er det ikke nødvendig at det offentlige betaler mat for barna. Da kan det være tilstrekkelig å ha en pakke knekkebrød og smøreost på lur. Torstein Tvedt Solberg (A) [15:42:57]: Det er greit at statsråden nå kunne bekrefte at det var ingen nyhet i utspillet til folkehelseministeren, og at det utspillet sånn sett var for et luftslott å regne. Men jeg synes også det har vært interessant å se Høyres bevegelse i denne diskusjonen. Høyre har nå i hvert fall erkjent at skolemat er bra for folkehelsa, men det har vært vanskeligere for Høyre, virker det som, å innrømme at skolemat er bra for læring. En husker jo alle den latterliggjøringen som var av skolefruktordningen, som den rød-grønne regjeringa hadde. Men forskningen viser et litt annet bilde, at mette barn lærer bedre. Så jeg vil spørre statsråden ganske direkte om regjeringa og Høyre nå mener at skolemat bidrar til økt læring. Statsråd Jan Tore Sanner [15:43:43]: Det at barna har spist, både frokost og også lunsj, bidrar selvsagt til god læring. Det er det heller ikke noen nyhet i. Jeg kan ikke se at Høyre har beveget seg noe på dette området. Jeg tror alle har personlig erfaring for at har du ikke spist, lærer du og presterer du dårligere. Det er en selvsagt ting. Dette er det ingen uenighet om. Spørsmålet er om staten skal bruke milliardbeløp på skolemat. Nei, det mener ikke vi. Vi har prioritert flere lærere, vi har prioritert videreutdanning av lærere, vi har store prosjekter fremover som handler om innhold og læring i skolen. Når det gjelder skolemat, mener vi at kommunen kan ta ansvar, nettopp fordi det er så store variasjoner mellom skoler og mellom kommuner at her må vi ha tillit til at lokale folkevalgte finner gode løsninger på sitt område. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:44:47]: Alle er positive til gode skoler, og alle er positive til god mat. Men å forene disse to godene er verre. Statsråden pekte på at foreldre har hovedansvaret for barn og unges kosthold. Samtidig tar hans kollega folkehelseministeren, som det også ble pekt på i forrige replikkveksling, til orde for skolemat. Folkehelsemeldingen trekker statsråden fram i sitt brev til komiteen, og i den, uten at det blir nevnt i brevet, står det bl.a. at man vurderer å forskriftsfeste 20 minutters spisefri i skolen. Hva gjør at regjeringen både kan si at dette er foreldrenes ansvar, og at det som skjer i skolen i spisefri, påvirker kostholdet og elevenes helse? Statsråd Jan Tore Sanner [15:45:44]: Helsemyndighetenes anbefaling er 20 minutters spisetid, jeg holdt på å si minimum. Jeg tror alle vet at det er viktig, enten man går på skole eller man er i jobb, at man bruker tid på maten og også får mulighet til å tenke på litt andre ting. Jeg kan ikke se noen utfordring i å mene at skolen skal legge til rette for at elevene får tid til å spise og samtidig slå fast at det er foreldrene som har hovedansvaret for at barna spiser før de går på skolen, og at de har med seg matpakke. Jeg er mer overrasket over at Senterpartiet, som ellers er opptatt av tradisjoner, ikke ser verdien av den norske tradisjonen med at vi har med oss matpakke på skolen. Det mener jeg vi skal holde fast ved at er foreldrenes ansvar. Og så må vi finne gode lokalt tilpassede løsninger der barna ikke har spist, eller der barna ikke har med seg mat på skolen. Det er også en del av det lokale selvstyret. Mona Fagerås (SV) [15:46:50]: Jeg har også lyst til å ta tak i Fremskrittspartiets folkehelseminister, statsrådens gode kollega Listhaug, som i forrige uke var ute og snakket varmt om skolemat – men mot selvkost. Det er supert at flere og flere er enig med SV i at skolemat er viktig. Eller for å si det litt riktigere: Så lenge kommunene og foreldrene betaler for det selv, er det greit. Jeg vil benytte anledningen til å advare mot skolematbetaling, og anbefaler Sanner å invitere seg selv til et møte med Folkehelseinstituttet. Direktøren der, Camilla Stoltenberg, vil da kunne fortelle om skolemattilbud som de mener er viktig for sosial utjevning, og understreke at dette må være gratis. Spørsmålet til ministeren blir da: Ser ministeren – i likhet med Folkehelseinstituttet – i et utjevningsperspektiv utfordringer med at det innføres skolematordninger som krever foreldrebetaling? Statsråd Jan Tore Sanner [15:47:50]: Jeg pekte i mitt innlegg på ulike modeller, og jeg tror vi må erkjenne at det bør det være rom for i vårt langstrakte land. Enkelte steder kan foreldrebetalte ordninger fungere helt utmerket, og det kan være spesielle ordninger for lavinntektsfamilier. Det har vi på andre områder. Vi har også pekt på at kommunen noen steder bør legge til rette for at barn får mat på skolen. Men vi så jo hvordan denne saken landet – eller ikke landet – da SV satt i regjering i åtte år. SV gikk jo til valg på bl.a. skolemat i 2005. Da var det både laks og kylling som skulle serveres, og det endte med et eple eller en banan. SV hadde åtte år på seg. Det illustrerer at her må vi tenke annerledes enn én nasjonal ordning betalt over skatteseddelen. Vi har mange store, viktige prioriteringssaker i skolen, og vi har sagt at flere lærere og mer videreutdanning er blant områdene vi prioriterer. Mona Fagerås (SV) [15:48:57]: Hvis et tiltak skal være sosialt utjevnende, må det treffe alle. All erfaring viser at skal de som trenger det aller, aller mest, nyttiggjøre seg av tilbudet, må det være gratis. Det er helt riktig at SV gikk til valg på laks og kylling. Det var et fantastisk tiltak. Nå har vi brukt ganske mange år, og endelig ser vi at andre partier kommer etter. Det er vi fryktelig glade for. Arbeiderpartiet har snudd, og får vi en ny regjering, får vi kanskje beveget landet i riktig retning. Jeg er gjerne for lokale tilpasninger, men tror ikke statsråden på de faglige rådene som kommer fra Folkehelseinstituttet, og er ikke dette er noe han ser for seg må følges opp fra hans side? Statsråd Jan Tore Sanner [15:49:51]: Vi lytter til faglige råd, men vi foretar også en politisk vurdering. Slik tror jeg også det er med SV – det er vel ikke slik at SV følger alle faglige råd de får. Det virker i hvert fall ikke slik. Det er ingen uenighet på dette området knyttet til verdien og betydningen av mat, men regjeringen mener at vi må prioritere andre forhold nasjonalt, og så må det finnes gode lokale løsninger som gjør at barn og unge får mat på skolen hvis det ikke legges til rette for det hjemme. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter. Kjersti Toppe (Sp) [15:50:47]: Denne saka handlar om å skapa eit helsefremjande samfunn. Det handlar om å redusera dei sosiale helseforskjellane i Noreg. I Noreg aukar dei sosiale helseforskjellane med denne regjeringa, og dei aukar meir enn i andre land. Helse og levealder er avhengig av inntekt og utdanning. At det er slik i Noreg, er ei politisk fallitterklæring. Utviklinga burde bekymra regjeringa, men gjer det ikkje. Usunt kosthald er ein kjent risikofaktor for dårleg helse. Sunn skulemat er eit tiltak som når alle, uavhengig av bakgrunn. Noreg når ikkje sine eigne mål når det gjeld fedmeutvikling og auke i diabetes. Å førebyggja blant barn og unge ved å leggja til rette for både sunt kosthald og nok fysisk aktivitet er ikkje berre eit foreldreansvar. Det er òg eit myndigheitsansvar. Det er eit samfunnsansvar som denne regjeringa ikkje tar. Dei prøver gong på gong å finna unnskyldningar for ikkje å følgja opp Stortingets vedtak om ein time fysisk aktivitet i skulen kvar dag. Dei nektar å sjå på statlege midlar til ei ordning for skulemat for alle elevar, uavhengig av bakgrunn. Statsråden viser i sitt svarbrev til komiteen til folkehelsemeldinga og til nasjonal handlingsplan for betre kosthald, men de burde lesa det som står om kosthald. Det er gode visjonar, det er gode mål, men det er ingen tiltak. Det er ikkje truverdig. Regjeringspartia skriv i innstillinga at spørsmålet om innføring av ei nasjonal ordning med skulemat for alle elevar vil vera eit spørsmål om prioritering av dei økonomiske og menneskelege resursane i skulen. Det er feil. Dette er ei prioritering mellom førebygging eller behandling, mellom folkehelse eller reparasjon. Det er ei prioritering av barn og unges helse, og det er ei prioritering for å redusera sosiale helseforskjellar i Noreg. Det er ei prioritering for å løfta alle barn og unges helse. Ja, det er ei prioritering som kostar pengar, men det vil kosta mykje meir å la vera. I Hordaland har fylkeskommunen, styrt av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, med støtte frå SV, prioritert midlar til skulefrukost for elevane – til stor forarging for Høgre og Framstegspartiet. Tilbakemeldinga frå skulane er at det skaper betre og meir inkluderande skulemiljø, og det gir meir motiverte elevar frå morgonen av. Alle elevar i fylket har no tilbud om dette, og det er ein suksess. Eg ser at statsråden skriv at det er foreldra som har hovudansvar for barn og unges kosthald. Sjølvsagt er det det, men det er statsråden sitt ansvar å redusera sosiale helseforskjellar i samfunnet, og dette ansvaret må statsråden ta. Statsråden må sørgja for at alle skuleelevar får sunn skulemat, og ein må òg sørgja for at staten bidreg i dette arbeidet. Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [15:54:02]: En pakke knekkebrød og en smøreost på lur er oppskriften til statsråden, men dette er vel strengt tatt ikke lærernes jobb. Dette er vårt ansvar og ikke enda en oppgave – som egentlig ikke handler om det å være lærer – som vi skal skyve over på dem. Hvis vi ikke tar denne prislappen nå, får vi veltende inn over oss store andeler av livsstilssykdommer. Det kommer til å fylle helsebudsjettene våre i årene som kommer. De sosiale helseforskjellene i Norge øker, men i fellesskap kunne vi gjort noe med det. Det handler om tidlig å skape gode vaner som man tar med seg livet ut. Vi vet at det er de ungdommene som kommer fra hjem med få ressurser, som har best utbytte av et skolemåltid, men alle profitterer på skolemat. Læringseffekten er dokumentert. Vi har forskning som peker i den retningen. Jeg synes det er spesielt at man setter læring opp mot ernæring. Det handler om hele barnet, hele eleven, om å se hele behovet og være klar på at det er en del ting som må være ryddet unna før det er rom for å få på plass god læring. Fagfolkene er tydelige. Helsedirektoratet er tydelige i sine innspill til folkehelsemeldingen. WHO anbefaler det som en intervensjon. Folkehelseinstituttet pekte nettopp på skolemat som løsningen da man i 2018 la fram rapporten som viste at de sosiale helseforskjellene øker. Fagrådet for sosial ulikhet i helse er tydelig. Det er på tide at vi lytter. Jeg mener det er bra at vi har gått bort fra diskusjonen om varm mat. Dette handler om lokale variasjoner. Det handler om norsk matkultur, som er fullt forenlig med det å ha skolemat. Det å kunne tilby grøt eller ha sunne brødskiver kan vi få til, fordi vi vet at det løfter alle. Arbeiderpartiet er det partiet på Stortinget som i sine alternative budsjetter viser at de prioriterer skolemat. Vi deler engasjementet til SV, men vi registrerer at når det gjelder de alternative budsjettene, ligger vi et hakk foran. Men jeg er sikker på at med Arbeiderpartiet og SV i regjering skal vi finne ut av dette sammen. Det er bare synd at regjeringen ikke er på samme spor. Jorodd Asphjell (A) [15:56:57]: Jeg hører regjeringspartiene si at det er viktigere å satse på flere lærere, det er viktigere å satse på etter- og videreutdanning, det er viktigere å satse på kompetansereform. Det er rart at det ikke vises i deres statsbudsjetter eller reviderte statsbudsjetter. Det er jo opposisjonen som har mest penger også på dette området. Det vises fra Fremskrittspartiet at de ikke vil bruke skattebetalernes penger til å sørge for mat til barn og unge i skolen, men bruke skattebetalernes penger til å rive ned bomstasjoner vil de gjerne. Jeg vil si at som far og bestefar har jeg vært i mange barnehager og fulgt det å sitte rundt et felles bord, ha et felles måltid, hvor ungene går til kjøleskapet, henter fram sunn mat, setter seg i små fellesskap og spiser sammen. Om det er en barnehage eller en skole: Det synes jeg er viktig. Det handler om sosial utjevning når 14 pst. av barna ikke har med seg skolemat – 14 pst. er ikke ubetydelig – om at foreldrene selv må sørge for at barna har med seg matpakke. Jeg synes at vi som samfunn – om det er små eller store samfunn i en kommune, i et fylke – vi som storting, sammen med skolen, sammen med foreldrene, må bidra i denne biten. Alle rapporter viser at sunne måltider bidrar til bedre læring og – samtidig – mer ro. Vi vet også at fysisk aktivitet bidrar til bedre læring og mer ro. Utdanningskomiteen har så langt i perioden vært rundt og besøkt barnehager og skoler og har sett dette i praksis. Alle synes dette er veldig bra, men man må ta ansvaret selv. Jeg synes vi har både råd og mulighet til å være med og ta dette ansvaret, sammen med foreldre og skole. Det er en god investering og en god justering for framtiden for alle unger og for kommunene. Det bidrar til mindre forskjeller. Det bidrar til sosial utjevning. Det bidrar til bedre folkehelse og til å skape gode vaner i små fellesskap i et klasserom på en skole. Det å bidra til sunn mat, fysisk aktivitet og bedre folkehelse har vi et ansvar for gjennom dette forslaget – og vi har penger til det. Vi har også penger til flere lærere, som vi også har behov for. Torstein Tvedt Solberg (A) [16:00:00]: Det har vært interessant å høre på debatten. Det virker som at alle er bekymret for disse sultne barna, og det burde en være. Det er snakk om hele 85 000 barn hver eneste dag som går på skolen uten matpakke. Samtidig virker det som om en glemmer at uroen hos noen elever i klasserommet påvirker hele klassen. Tiltaket er for alle elevene. Jeg må også si at løsningen til regjeringa er befriende ærlig: Foreldrene skal skjerpe seg, skolene skal skjerpe seg, kommunene må i hvert fall skjerpe seg, mens regjeringa – heldige nok – slipper fri. Alle andre må ta ansvar. Kristelig Folkeparti og de andre regjeringspartiene virker som om de er herlig opptatt av prioriteringer. Ja, Kristelig Folkeparti valgte heller å gå inn i en regjering som først og fremst prioriterer skattekutt til de rikeste i dette landet. Denne regjeringa har prioritert over 20 mrd. kr i skattekutt. I den sammenligningen er skolemat bare småpenger. Det var interessant å høre statsråd Sanner liste opp regjeringas prioriteringer – flere lærere, etter- og videreutdanning, innhold i skolen. Alle de punktene er det full enighet om i denne sal. I alles alternative statsbudsjetter har Arbeiderpartiet og de andre opposisjonspartiene prioritert dette med like mye eller til og med mer midler. Det er ikke her uenigheten ligger. Det er også spesielt å høre høyrepartiene si at skolemat liksom er noe staten ikke har råd til, og at det er akkurat skolemat som vipper den økonomiske balansen i statsbudsjettet. Det er kanskje ekstra spesielt at det er unnskyldningen denne regjeringa kommer med i den- ne saken, en regjering som har satt ny norgesrekord i offentlig pengebruk – det har aldri vært større statsbudsjetter og offentlige utgifter – og ny norgesrekord i å hente ut milliarder fra oljefondet, og som uavhengig av dette har fortsatt den ideologiske skattekuttpolitikken som har gagnet de rikeste mest. En prioriterer helt tydelig ikke alle skolebarn – heller helt annerledes. Det er synd at vi blir nedstemt i dag, men vi skal i hvert fall fortsette kampen. Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:02:20]: For noen uker siden møtte jeg 18 år gamle Daniel Lie, som har hatt både dysleksi og lære- og skrivevansker og opplevd en spesialundervisning som ikke fungerer, mangelfull kompetanse på skolen sin og lave forventninger. Jeg synes det er veldig vanskelig å forsvare overfor ham og andre elever som opplever nettopp dette, at man skal bruke flere milliarder kroner på en nasjonal ordning med skolemåltider, når man ser at de aller fleste har med matpakke hjemmefra. 8 000 elever går ut av ungdomsskolen hvert eneste år uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Mange av disse faller fra i videregående skole, og vi vet at det å falle fra i videregående kommer til å ha større konsekvenser framover. Jeg synes også det er veldig vanskelig å møte disse elevene og forsvare at vi skal bruke flere milliarder kroner på skolemat framover. Ingen er mot at man finner gode lokale ordninger. Sannheten er at nesten 97 pst. av barna på barneskolen har med seg skolemat. Det er færre på ungdomsskolen, men det er også fordi mange på ungdomsskolen har med seg matpenger hjemmefra og går til nærbutikken og kjøper mat der. Det er kanskje ikke så sunt, jeg er enig i det, men det er ikke slik at de sulter. Jeg er for at de skolene der man ser at det er større utfordringer, også i Høyre-styrte kommuner, kan ha skolefrokost som et samlingssted om morgenen. Man kan ha ulike skolelunsjer, og man kan ha noe etter skoletid. Det er jeg veldig positiv til. Men jeg er ikke positiv til at man skal bruke flere milliarder kroner på dette alene. Ja, skolen skal utjevne sosiale forskjeller. Men da må man også stille seg spørsmålet: Hva er viktigst for å utjevne sosiale forskjeller? Sannheten er at det aller meste man gjør i skolen, kan gjøre at man lærer litt mer. Spørsmålet er hvordan man gjør at de som vi vet sliter, lærer mest. Hvordan kan vi løfte de elevene som ikke løftes i dag? Jeg mener at dette er et lite tegn på sosialdemokratiets idétørke, for i stedet for å stille spørsmål ved hva som er viktigst ved skolen, hva som ikke fungerer, hva forskningen sier er viktigst for å utjevne sosiale forskjeller, hvorfor det er så store forskjeller mellom kommuner og mellom A- og B-klassen, stiller Arbeiderpartiet spørsmålet: Hvilket ansvar og hvilke utgifter som de aller fleste foreldre har i dag, kan vi overta? Jeg mener det er en veldig dårlig tilnærming til politikk. Jeg forstår at det kan være en populær valgkampsak her og nå, men jeg mener det ikke er å ta tak i det viktigste i skolen for de elevene som trenger det mest. Det er det som er viktigst for Høyre. Jeg er veldig glad for at det er Høyre-styrte kommuner som har innført ulike lokale ordninger, og at det er Arbeiderparti-styrte kommuner som har gjort det samme. Jeg forstår veldig godt at den rød-grønne regjeringen ikke prioriterte å bruke de store pengene på varm skolelunsj. Jeg tror også de innså i løpet av de årene at det fantes mange andre viktige, gode tiltak man kunne prioritere, tiltak jeg tror vi alle er glad for i dag, når vi ser at det går bedre i norsk skole. Det skal vi være glad for. De satsingene vi har hatt de siste årene etter Kunnskapsløftet, gjør at det går bedre i skolen. Men vi har ikke kommet langt nok, og da må vi de neste årene bruke de store pengene på det som er viktigst. Mona Fagerås (SV) [16:05:22]: Jeg begynner å få litt lavt blodsukker – beklager hvis jeg er litt sur, gretten og ukonsentrert, men det begynner å bli lenge siden frokost. Jeg er jo en evig optimist, og jeg er helt sikker på at tiden jobber for denne saken, og at saken er i ferd med å snu. Den har beveget seg siden Kristin Halvorsen serverte kylling og laks. Men mens de andre partiene bare lo av oss, innførte vi altså gratis frukt til alle ungdomsskoleelever i Norge. Dette handler ikke om lokale tilpasninger, det er selvsagt. Det handler heller ikke om penger til spesialundervisning. Dette handler om at norske kommuner ikke skal stå alene om å gi dette viktige bidraget til læring, trivsel, folkehelse og sosial utvikling. SV mener at dette skal prioriteres og finansieres over helsebudsjettet, og at det ikke skal gå på bekostning av andre satsinger i skolen, satsinger skolene har behov for. I og med at dette tiltaket er svært viktig for folkehelsen, mener vi altså at det er fornuftig at pengene bevilges derfra. SV mener dessuten at skolemåltidet skal være gratis for alle, og at en inkluderende fellesskole skal være for alle. Om man får tilbud om skolemat, skal det ikke være avhengig av om ens foreldre har råd eller ikke. Regjeringspartiene har vært inne på kjernen i hele denne saken. Det er for dyrt. De vil ikke løfte barn og unges helse, de vil ikke prioritere konsentrasjon og læringseffekt, de vil ikke prioritere trivsel. Når jeg hører kunnskapsminister Sanner si at dette er for dyrt, blir jeg passe fortvilt. Men igjen, jeg er positiv. Denne saken kommer til å bli den store skolepolitiske saken det neste tiåret, og vi kommer til å vinne den, sann mine ord. Dessverre skjer ikke det i dag, men det kommer til å skje. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:08:01]: Mange skoler er i gang med skolemat. Hvordan får de de til, de som er i gang i dag? Hva er forutsetningene? Hvem gjør jobben? Hva koster det? Hvem betaler? Hvilke elever deltar? Og hvilke ressurser kan tas i bruk? Det er mange her som bare ser problemer, mens noen av oss bare ser muligheter. Lokalt er det mange muligheter. For fagfolk, de som kan og forstår hvordan skolemat fungerer, er det ikke lenger et spørsmål om skolemat skal bli en del av norsk skole, men når og hvordan. Ifølge Skolematens Venner er skolematreformen allerede i gang. Statsråden banker i bordet med at regningen på 3– 4 mrd. kr ikke er verdt utbyttet vi får med skolemat. Samtidig peker Helsedirektoratet på at det årlig koster oss 154 mrd. kr at nordmenn ikke følger nasjonale kostholdsråd. Dette kan skolene gjøre noe med. Høyres representanter bruker taletid på å sette dette opp mot andre prioriteringer i skolen. Men da vil jeg også trekke fram at skolemat nytter overfor andre utfordringer i skolen. Høyre pleier ellers å være opptatt av frafall i videregående. Jeg oppfordrer til å notere nå. Fylkesmannen i Trøndelag pekte seg ut skolemat som virkemiddel for å redusere frafallet i videregående opplæring. Det er gjort store satsinger for å løfte dette, og erfaringen er at det virker. OECD har trukket fram at forskjellene mellom jenter og gutter er større i Norge enn i mange andre land. Et problem som følger av det, er nettopp spesialundervisning. Når Stoltenberg-utvalget trekker fram skolemat som ett av mange verktøy for å gjøre noe med det, mener jeg vi må lytte. Vi har overbevisende fakta på bordet, vi har store muligheter, noen små utfordringer, men regningen står ikke i nærheten av gevinsten vi får dersom vi gjør denne investeringen. Skolemat bør inn. Martin Henriksen (A) [16:10:26]: Arbeiderpartiet mener at alle elever bør få tilgang på et sunt norsk måltid hver dag på skolen. I disse debattene er det noen begreper, noen uttalelser som går igjen, som jeg stusser litt over. Det ene er når man sier at det er bred politisk enighet om at riktig kosthold er viktig, som også ble sagt fra Høyres representanter i dag. Det er det vanskelig å være uenig i. Det er litt som å si at det er fint med sol om sommeren. Spørsmålet er jo ikke om man er enig i at det er lurt at elevene spiser sunt. Spørsmålet er hva man vil gjøre for at det blir en realitet. Når man snakker seg varm om matpakka, er det en matpakke som en av sju elever ikke får med seg på skolen. Så den norske tradisjonen som kunnskapsministeren snakker om, det er en tradisjon som ikke omfatter alle elever. Det er en tradisjon som ekskluderer noen, og sånne tradisjoner holder ikke jeg fast på. Dersom du har lyst til å gi sønnen eller datteren din med seg en matpakke på skolen, kommer ikke Arbeiderpartiets ordfører til å stå klar i skoleporten og konfiskere matpakka. Men vi skal sørge for at alle elevene har det samme gode tilbudet. Det blir sagt at det viktigste er å bidra til kunnskap om hva et godt og riktig måltid er. Vel, det har vi gjort siden krigen og antakeligvis før det også. Det er altså ikke informasjonen eller pekefingeren som er viktig. Realiteten er at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre overlater en viktig faktor for å utjevne sosial ulikhet til kommunene, skolene og lærerne selv. Hver tiende elev i 6. klasse spiser ikke frokost. Én av syv har ikke med seg matpakke. Og vi vet i stor grad hvem de elevene er. Det er de ungdommene som kommer fra hjem med liten tid og dårlig råd, altså hjem med få ressurser, som ikke får med seg matpakke hjemmefra. Forskning på skolematordninger viser at det er nettopp de elevene som har størst utbytte av å få et enkelt måltid på skolen. Jeg har ingen problemer med å forsvare denne prioriteringen. Jeg er sikker på at mange av oss har møtt elever som Daniel, som representanten Tybring-Gjedde viste til. Hvis det er sånn at det er vanskelig å møte Daniel eller andre elever som er opptatt av f.eks. lese- og skriveopplæring, og forsvare bruk av penger på skolemat til dem framfor andre tiltak, hva sier da Høyre til alle de elevene dersom de spør om man kunne brukt noen av de 25 mrd. kr man bruker på skattekutt, til andre tiltak, enten det er spesialpedagogiske tjenester, helsesøstre eller skolemat? Svaret man får da, er at dette er en prioriteringssak. Arbeiderpartiet bruker de store pengene i skolen på kvalitet, på lærere, lærerutdanning, praktiske læreformer, digitale verktøy. Vi bruker helsebudsjettet til skolemat, og det er en prioritering jeg ikke har noen problemer med å stå på. Vi bruker midlene på kvalitet og på skolemat, ikke store skattekutt. Det er vår prioritering. Turid Kristensen (H) [16:13:43]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å tegne meg til innlegg i dag, men det virker som om man forsøker å argumentere mot noe som regjeringen og Høyre ikke tar til orde for, og ikke vil høre vår hovedargumentasjon, som også er min hovedargumentasjon, for hvorfor staten ikke skal overta ansvaret for skolemat. Når 97 pst. av elevene i barneskolen har med seg mat, skal vi da bruke mange milliarder for å nå 3 pst.? Det finnes langt mer treffsikre tiltak, som mange skoler allerede i dag har, for å hjelpe de 3 pst. som ikke har med seg mat. Det er mange gode eksempler. Man trekker fram en videregående skole i Trøndelag som har funnet en god ordning – ja, de har det, helt uten at Stortinget har sagt at de må gjøre det. Dette skjer ganske mange steder. Som mor har jeg sett det som en selvfølge at jeg skal sørge for at barna mine både har spist frokost og har med mat, og jeg vil fryktelig gjerne få lov til å være med og bestemme hva disse barna skal ha med seg i matpakken på skolen. Det er noen få, 3 pst., som ikke får det, og dem skal vi selvfølgelig hjelpe. Høyre og regjeringen er ikke imot god næring til barna i skolen. Vi er ikke imot trivsel og tiltak som fremmer god læring, men jeg er i hvert fall veldig imot å bruke så mye penger på 3 pst. av elevene i skolen. Jeg synes det er ganske rikt når SVs representant står her og snakker om at dette skal de bruke så mye penger på – jeg tror SVs løsning skal koste 12 mrd. kr. De kutter 500 mill. kr i etter- og videreutdanning til lærere – et tiltak som står langt høyere opp på listen over hva som faktisk er viktig for at norske elever skal ha god læring i skolen. Det er fint at man ønsker å gjøre det, og i en ideell verden hadde man kanskje hatt uendelig med penger, men man må faktisk prioritere. At vi nå har fått 3 000 flere lærere i skolen, og at snart 35 000 har fått etter- og videreutdanning, er viktige tiltak. Og jeg har stor tiltro til at kommunene og fylkene – slik de gjør i dag – klarer å sikre de elevene som faktisk trenger det mest. Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [16:16:14]: Jeg opplever tvert imot at det ikke foregår to parallelle diskusjoner her. Det kommer helt tydelig fram hva høyrepartiene ønsker eller ikke ønsker. De ønsker ikke å være med på det løftet som kunne utjevnet sosiale forskjeller innen helse. Man er også litt uklar på statistikken. Vi har flere undersøkelser som viser at 51 pst. av de ansatte i grunnskolen flere ganger i uken opplever at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist nok. Når det gjelder helsedata, vet vi at overvektsproblematikken er reell – at 15 pst. av norske 8-åringer sliter med overvekt og 23 pst. av 17-åringene. Da er det for enkelt å dytte dette over på kommunene. Dette er noe vi kunne sørget for i fellesskap – et løft som alle kunne tjent på, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og økonomi. Og nei, det er ikke sånn at man bare får dette gratis. Dette betaler vi for sammen gjennom skatteseddelen. Vi løfter i flokk fordi vi sammen kan utjevne helseforskjeller. Kommunene tar sitt ansvar, men jeg, som kommer fra en minsteinntektskommune i Østfold, skulle så mer enn gjerne hatt staten med på laget for å få til nettopp dette løftet. Vi vet også at i de kommunene som det refereres til i Trøndelag, har Fylkesmannen vært inne og bidratt med muskler. Dette kunne vi ordnet sammen, for vi vet at våre barn og ungdommer trenger det. Kjersti Toppe (Sp) [16:18:18]: Til den siste representanten frå Høgre, som argumenterte med kvifor ein ikkje skal bruka statlege midlar til å subsidiera eit skulemåltid ute i kommunane: Eg forstår at argumentasjonen for det er at dei aller fleste har med matpakke på skulen, og at dette må foreldra få lov til å gjera òg i framtida. Eg synest det er trist at vi ikkje har kome lenger i tankegangen på korleis vi skal ha eit helsefremjande samfunn. Eg synest det er trist at fleirtalet, med regjeringa, står fram og gir inntrykk av at ein ikkje ser verdien av å løfta alle i flokk, for det er òg slik at 14 pst. ikkje har med seg mat på skulen. Det er faktisk ganske mange. Ein trur at ein skal redusera sosiale helseforskjellar i Noreg ved å ha ein politikk for dei verdig trengande, for det er jo det ein føreslår – ein politikk for dei verdig trengande. Det er berre dei som er så uheldige at dei ikkje har foreldre – eller av andre omstende – som gjer at dei får med seg mat på skulen, vi skal ha ein politikk for. Det fører til stigmatisering, og det vil ikkje fungera. Det er ein fattig politikk, og eg kan ikkje forstå at vi ikkje har kome lenger i dag. Vi var flinkare i Noreg etter krigen da vi såg verdien av å gjera universelle tiltak i skulen – nettopp for å fremja folkehelsa. Vi treng ei skulematordning som inkluderer alle. Vi treng ikkje ein politikk for dei verdig trengande – og elles skal ein vera sin eigen lykkes smed. Det er ikkje det folkehelsepolitikk handlar om. Eg synest den debatten vi har hatt her, er ganske avslørande. Eg kjenner ikkje debatten igjen ut frå den debatten vi hadde førre veke om folkehelsemeldinga. Da var det ganske mange store, fagre ord, men no får vi realiteten fram. Det er altså ingen vilje til å prioritera førebygging av folkehelsa. Her er det heilt andre ting som vert prioritert. Turid Kristensen (H) [16:20:54]: Jeg tror ikke representanten Toppe behøver å være så trist. Denne regjeringen har gjort ganske mye for å løfte folkehelsen. Men når staten skal løfte, er det helt unødvendig å løfte 97 pst. av barneskoleelevene, som allerede får god mat, for å nå de 3 pst. som faktisk trenger denne maten. Det vises hele tiden til skattelettelsene regjeringen har gitt for å sikre gode norske arbeidsplasser. Man bør kanskje minne Arbeiderpartiet på at av de rundt 22 mrd. kr som er gitt i skattelette, har faktisk Arbeiderpartiet vært enig i 15–16 av de milliardene. Det meste av de pengene har faktisk Arbeiderpartiet også vært enig i at man skal bruke for å styrke norsk økonomi og norske arbeidsplasser. Igjen: Jeg synes man forsøker å argumentere som om regjeringen har en politikk den ikke har. Vi jobber mye med folkehelse, og hvis representanten Toppe hørte etter, var jeg i mitt innlegg også veldig opptatt av at kommunene og fylkeskommunene må være med og sikre de elevene som faktisk trenger den hjelpen. Men det behøver ikke å bety at staten skal bruke mange milliarder kroner på å ta over ansvaret for barnas mat når det er helt unødvendig. Jeg har sjekket litt også. Jeg er veldig opptatt av å utjevne både forskjellsskolen og kjønnsforskjellene. Jeg tok et kjapt søk i Stoltenberg-rapporten og sjekket også med et av medlemmene. De tar ikke til orde for gratis skolemat, så jeg er litt usikker på hvor det kommer fra. Hvis både han og jeg tar feil, får representanten som har trukket det fram, være snill og vise meg det, for da må jeg lese litt mer om det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. Sak nr. 10 [16:22:54] Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Jorodd Asphjell, Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Hadia Tajik, Arild Grande, Eigil Knutsen, Siri Gåsemyr Staalesen og Jonas Gahr Støre om en bred kompetansereform for arbeidslivet (Innst. 379 S (2018–2019), jf. Dokument 8:129 S (2018–2019)) Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt. Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:23:45] (ordfører for saken): Den siste kompetansereformen vi hadde i Norge, var en stortingsmelding i 1997. Da begynte jeg på skolen, og det har skjedd en hel del ting siden den gang. Kunnskap, teknologi og arbeidsliv forandres i et stadig raskere tempo. Det gjør at vi må endre måten vi jobber på, og mange må lære noe nytt flere ganger i livet. Tidligere var utdanning billetten til en klassereise, framover trenger vi et klippekort. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen er i gang med å lage en bred kompetansereform, i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene og partene i arbeidslivet, og at man har tatt veldig mange grep de siste årene for å revitalisere kompetansepolitikken, særlig for de gruppene som vi vet i størst grad opplever samfunnsendringene på kroppen. Det handler i bunn og grunn om en bærebjelke i samfunnet vårt – at vi har høy tillit, som er avhengig av at folk føler at de kan bidra, og at de har kompetanse som folk trenger. Det er et individuelt ansvar, men det er også et samfunnsansvar å sikre at mennesker ikke går ut på dato. Regjeringen og Høyre har vært veldig tydelige på at det særlig er fire utfordringer vi må løse. Vi må sikre et bedre tilbud av korte, fleksible, skreddersydde studieprogram som folk kan gjennomføre mens de står i jobb, mens de har boliglån, full jobb og et familieliv. Da må vi rigge om UH-sektoren og fagskolene. Bransjeprogrammet, som regjeringen har tatt initiativ til i år, tror jeg kan være en veldig god modell for det framover, og jeg gleder meg til å høste erfaringer fra den. Vi må for det andre sikre at flere arbeidsgivere investerer i kompetansen til sine ansatte, f.eks. gjennom ulike støtteordninger. Vi må også sikre at den enkelte har mulighet og motivasjon til å ta mer opplæring, og da kan vi bl.a., som allerede varslet, se på ulike mulige endringer av Lånekassen. Vi må gjøre mer for at de som har falt ut av videregående opplæring, får en vei tilbake, f.eks. gjennom ordningen med fagbrev på jobb. Det må også bli lettere for folk som kanskje opplever at fagbrevet deres er utdatert, å få et fagbrev nummer to. Sist, men ikke minst, må vi sikre at fylkeskommunen tar sin rolle som kompetansepolitisk aktør på alvor. Behovene er veldig ulike i ulike bransjer og ulike sektorer, og fylkene kan være en drivkraft i å skape et samarbeid mellom næringsklynger og utdanningsinstitusjoner. De siste seks månedene har Høyre særskilt jobbet med å utvikle en ny kompetansepolitikk, der vi bl.a. foreslår mange konkrete tiltak for å rigge om UH-sektoren, for å reformere Lånekassen og for å gi bedriftene nye incentiver. Etter at rapporten med Høyres forslag ble offentliggjort, tok det knapt en uke før Arbeiderpartiet fremmet mange, tilnærmet identiske, forslag. Jeg kunne benyttet anledningen til å harselere over at Arbeiderpartiet sliter med å utvikle sin egen politikk etter seks år i opposisjon, men jeg velger rett og slett å ta det som et gledelig tegn, for jeg mener det er bra at også opposisjonen støtter den retningen som regjeringen har staket ut. Det er bra at opposisjonen vil at regjeringen skal vurdere flere forslag som regjeringen allerede er i gang med å vurdere, og som kunnskapsministeren har varslet kommer, for jeg håper det betyr at vi kan få en veldig god og grundig debatt når regjeringen legger fram sin kompetansereform, og at vi kanskje får diskutert litt mer konkrete forslag enn det som ligger i representantforslaget i dag. Jeg ser ikke helt behovet for at Stortinget skal be regjeringen utrede noe de allerede utreder eller har utredet, men jeg er glad for at det har vært et godt samarbeid og engasjement i komiteen, og at vi har hatt en interessant høring med gode innspill fra partene i arbeidslivet. Ifølge en ny Fafo-rapport er det kun 15 pst. av oss som er redde for at vår egen kompetanse skal bli utdatert, vi er veldig mye reddere for alle andres jobb enn vår egen. Jeg er ikke sjaman, men jeg tror nok at det kan endre seg i nærmeste framtid, og da trenger vi en bred kompetansereform med konkrete forslag. Martin Henriksen (A) [16:28:00]: Man har tradisjonelt snakket om at læring er noe som skjer de første 18 årene av livet. Nå må vi snakke om at læring skjer hele livet, og det trengs et paradigmeskifte om hvordan vi tenker om utdanning. Arbeidslivet forandrer seg raskt. Teknologien gjør store framskritt. Det gir oss nye muligheter, men mange av de jobbene som finnes i dag, kan være helt endret eller borte i morgen. Mange føler på frykt for at de kan miste jobben, eller at den blir grunnleggende endret, slik at de ikke klarer å henge med. Arbeiderpartiets budskap og årsaken til at vi fremmer dette forslaget, er at vi skal ta i bruk det beste fra den norske modellen til å møte denne utfordringen, sørge for at det er noe vi løser i fellesskap, og ikke at hver enkelt blir overlatt til seg sjøl. Utfordringen er at når regjeringa skyver veldig mye av ansvaret for f.eks. finansiering over på bedrifter og arbeidstakere, gjør det arbeidet med å få til den omstillingen som trengs, tyngre. Arbeiderpartiet ønsker en bred kompetansereform for at arbeidsfolk skal få trygghet for påfyll av kompetanse. Vi trenger en forpliktende avtale. Vi ønsker et partsstyrt kompetansefond for å sikre finansiering og muligheten for at arbeidstakere kan opparbeide seg rett til etter- og videreutdanning. Grunnen til at vi har foreslått dette, er for det første at vi er utålmodige. Vi er enig i mange av de forslagene som regjeringa har kommet med. Det er også fint at regjeringa har tatt inn noen av de forslagene Arbeiderpartiet fremmet for fire år siden. Jeg vil bare si til representanten Tybring-Gjedde at når vi ser gode forslag, støtter vi dem, men et internseminar, en internrapport i Høyre som blir borte i intetheten i departementene, har ingen verdi. Derfor fremmer vi noen av de gode forslagene her i dag, som Høyre sannsynligvis velger å stemme imot. Vi mener størrelsen på utfordringen viser at det trengs mye større innsats enn det som er lagt på bordet til nå. Vi mener også at det er behov for å ta et overordnet nasjonalt ansvar. Kompetansereformen skal svare på en samfunnsendring, ikke bare på endringer og behov i enkelte sektorer eller bransjer. Derfor mener jeg at myndighetene og partene må sitte rundt samme bord og finne fram til viktige tiltak i en forpliktende ramme. Dette har Arbeiderpartiet konkretisert gjennom forslag om en forpliktende avtale, arbeidslivets kompetanseavtale. Vi fremmer også dette forslaget fordi vi har høyere ambisjoner for en kompetansereform enn regjeringa har. Dersom man trenger konkrete forslag å være for eller imot, trenger man ikke se lenger enn det forslaget som ligger på bordet i dag. Våre ambisjoner vises gjennom våre alternative budsjetter som vi fremmer hver høst, der vi for 2019 har en satsing på kompetansereform på over 1 mrd. kr – langt mer offensivt enn regjeringa. Men de vises også i de forslagene vi har fremmet. For det første er det et forslag om at arbeidstakerne skal ha rett til å opparbeide seg etter- og videreutdanning. Det er ikke kun bedriften eller ledelsens behov alene som bør være avgjørende. Vi må ha systemer som tar vare på de ansattes behov, sikre dem medvirkning, både innenfor bedriften og dersom de skulle miste jobben. Ellers er det ingen mening i å snakke om at ingen skal gå ut på dato. Dette er regjeringa imot. Vi ønsker et nytt system for realkompetansevurdering. Det skjer mye læring i arbeidslivet. Arbeidstakerne har kompetanse og kunnskap de ikke nødvendigvis har et papir på, men vi er opptatt av at de arbeidsfolkene skal kunne eie sin egen kompetanse, også den dagen de må skifte jobb – eller skal vi heller si – når de må bytte jobb. Det er viktig for oss. Det stemmer regjeringa imot i dag. Vi foreslår et nasjonalt partsstyrt kompetansefond for å få trykk på finansieringen, for å få trykk på arbeidet som skal være ubyråkratisk, baseres på beste praksis, tilpasset arbeidsplassens regionale og lokale ønsker – altså skiller det seg vesentlig fra den danske modellen. Dette er regjeringa imot. Vi foreslår også, etter innspill fra flere arbeidstakerorganisasjoner, å innføre en langtidsplan for livslang læring, som på andre sektorer der man sørger for et større nasjonalt trykk og koordinering, rett og slett å heve kompetansepolitikken opp til A-divisjonen i politikken. Dette stemmer regjeringa imot. Til slutt: Det sier noe om ambisjonsnivået når regjeringspartiene skriver i innstillinga: «Flertallet er enig med regjeringen i at staten bør bidra med støtte dersom enkeltpersoner eller arbeidsgivere investerer mindre i kompetanse enn det som er nødvendig i et samfunnsperspektiv.» Dette er en vente-og-se-holdning, å komme inn i etterkant. Vi mener det er riktig å være proaktiv og bidra til at alle sektorer settes i stand til å ta ansvar, og at et behov ikke blir til et problem. Det er høyere ambisjoner. Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet har satt fram alene eller sammen med andre. Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen. Presidenten: Representanten Martin Henriksen har tatt opp de forslagene han refererte til. Roy Steffensen (FrP) [16:33:22] (komiteens leder): En av de viktigste jobbene vi som politikere har, er å sørge for at flere er i jobb, og at flere står i jobb lenger. Saksordføreren sa at ingen skal gå ut på dato, og det er en visjon jeg deler fullt ut. Om lag 400 000 voksne har store problemer med lesing, nesten 500 000 har problemer med regning, og nesten 800 000 behersker ikke enkle digitale verktøy. Dette er enorme tall og kan påvirke folks muligheter i arbeidslivet når teknologien og robotiseringen stadig skyter fart. Vi må ha en strategi for å sørge for at flest mulig står i jobb lenger, og at de som står i fare for å falle ut, får nødvendig påfyll. Vi vet at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet, og at de aller fleste arbeidstakere vil trenge påfyll av kunnskap underveis i karrieren. Derfor er det nødvendig med en kompetansereform. Alle er enige om behovet for en kompetansereform, og derfor har regjeringen lenge arbeidet med nettopp det Arbeiderpartiet tar opp i sitt forslag. Vår kompetansereform skal bl.a. sikre at ingen skal gå ut på dato, og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Jeg ser fram til at den skal legges fram for Stortinget i 2020. Forslaget fra Arbeiderpartiet som vi har behandlet i komiteen, er en god egenmarkering for dem, og det som tas opp, er, som jeg sier, ting som regjeringen allerede har arbeidet lenge med. Jeg er forberedt på å ta en større debatt om dette når stortingsmeldingen foreligger, men skal likevel bruke litt tid på å belyse problemstillingen for hvorfor vi må ha en reform. Vi står midt oppe i en omstilling i arbeidslivet. Det er ikke noe nytt, men tempoet i den teknologiske utviklingen og endringene det medfører, er raskere enn før. Automatisering og robotisering er positive framskritt for samfunnet, men da må vi sørge for at det fører til økt konkurransekraft og økonomisk vekst, ikke utenforskap og arbeidsledighet. Det er flere grunner til at det er behov for å se på hvilke muligheter vi har for livslang læring, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode. For det første: Den som investerer i ny kompetanse, høster ikke hele gevinsten. Investeringer i ny kompetanse har positive ringvirkninger utover den personen eller organisasjonen som foretar investeringen. For det andre: I en del sektorer er det begrensede læringsmuligheter. Selv om kravene til omstilling øker, har andelen som deltar i videreutdanning, gått ned de siste årene. Ansatte i privat sektor deltar f.eks. mindre enn ansatte i offentlig sektor både i opplæring og i videregående utdanning. For det tredje: Offentlige universiteter og høyskoler er ikke rustet for å svare på behovet for etter- og videreutdanning nå. Det er en klar forventning om at universiteter og høyskoler skal utvikle tilbud i markedet, men erfaringsmessig er dette begrenset. For det fjerde: Teknologiske endringer fører til økt behov for digital kompetanse. Det er i dag stor etterspørsel etter ulike former for digital kompetanse, og etterspørselen er større enn det som dekkes av nyutdannede alene. Vårt mål er å lage et mer komplett og fleksibelt system som legger til rette for å lære hele livet – alt fra grunnskole, videregående skole, voksenopplæring, utdanning ved fagskoler og høyskoler eller universiteter til kompetanseheving på arbeidsplassen. Vi skal lage fleksible løsninger som passer til folks liv. Vi er som nevnt derfor i gang med å utforme en kompetansereform, og det arbeidet skal bygge på den nasjonale kompetansepolitiske strategien som alle partene i arbeidslivet har forpliktet seg til. Vi har store ambisjoner på kompetansepolitikkens vegne. Vi ser i hvert fall fram til å ta debatten, men mener det er naturlig å vente til stortingsmeldingen om kompetansereformen er klar, slik at vi kan få debattert og sett på dette i en større helhet. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:37:25]: Først og fremst: Det er bred politisk enighet om at vi ønsker oss en bred kompetansereform. Senterpartiet mener vi trenger kompetanse og utdanning i hele landet. Desentraliserte utdanningstilbud og høyere utdanningsinstitusjoner lokalt gir folk en lavere terskel inn i utdanning og en bedre tilgang på utdanning de kan kombinere med annet arbeid. Forskning og utvikling må dessuten være nær folk slik at den kan ta utgangspunkt i næringene og forvaltningen vi har lokalt, og slik at den er relevant å ta i bruk. Vi trenger kompetanse og rekruttering i hele landet for å sikre at maskineriet Norge blir holdt i gang med næringer og kommuner i hele landet. Kompetanse tar oss framover og bidrar til at folk kan leve gode liv. Endringer kommer stadig raskere, både for næringsliv, arbeidsliv og familieliv. Kompetanse må smøre maskineriet og trygge oss inn i framtiden. Livslang læring har vi pratet om i lang tid, men nå må noe skje. Bedrifter og arbeidstakere må stille sin tid til disposisjon. Utdanningsorgan – enten det er utdanningssentre, studiesentre, studieforbund, fagskoler, høyskoler, universitet eller andre – kan bidra med fagmiljø og fagfolk. Nå må staten rigge ordninger og finansiering slik at vår evige kompetansereform blir satt ut i livet. Kompetansereformen skal sikre både arbeids- og næringslivet og den enkelte arbeidstaker oppdatert kunnskap og kompetanse for et langt arbeidsliv i stadig utvikling. Kompetanse er en valuta der Norge skal ha høy kurs. Etter- og videreutdanning er ikke en gitt form, men har mange varianter. Det er allerede utarbeidet flere forslag til kompetansetiltak i organisasjons- og næringslivet. Blant annet er den kompetansepolitiske strategien mellom partene i arbeidslivet viktig. Senterpartiet er positive til et samarbeid mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene for å fremme og legge til rette for livslang læring. Vi støtter ikke å legge politiske føringer for forhandlingene mellom partene. Flere høringsinnspill og de som dette gjelder, mener også kompetansefunn er bedre enn kompetansefond. Senterpartiet mener fagskolene i dag er spesielt viktig for et vidt utdanningsspekter for fagarbeidere. Fagskolene må få på plass etter- og videreutdanning for personer med fag- eller svennebrev, og også ha etter- og videreutdanning for dem som ikke har en naturlig plass i videregående opplæring eller ved universiteter og høyskoler. Vi vil bygge ut fagskolesektoren med langt flere studieplasser i årene framover. Vi må også legge til rette for at fagskoler som allerede har utviklet gode tilbud på områder der det nasjonale behovet for kompetanse er stort, blir stimulert til å videreutvikle og spre disse opplæringstiltakene med egnet omfang og innhold utover landet. Universiteter og høyskoler kan dessuten lære av fagskoler med tanke på å knytte seg nærmere arbeidslivet. Instituttsektoren er også viktig for relevant forskning og kunnskap. Videre er det viktig at realkompetanse kan bli opparbeidet gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på andre relevante måter, og at dette kan bli dokumentert for arbeidstakeren. Livslang læring må realiseres i et samspill mellom individuelt initiativ, tilrettelegging på arbeidsplassen og offentlig støtte. Senterpartiet mener det må bli utarbeidet bedre måter å gi arbeidstakere muligheten til å få dokumentert kompetanse slik at de kan ta den med videre i yrkes- og arbeidslivet. Bransjeprogram har dessuten vist seg å være vellykket, og slike bør det bli flere av. Næringer blir utsatt for omstilling og rask endring av flere årsaker, bl.a. digitalisering, klimaforandringer og endrede trender. Tiltak her er bra både for næringsliv og for arbeidsliv. Regelverk, tilskudd, låneordninger, skatt og avgifter er blant virkemidlene vi må se nærmere på. En gjennomgang av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk trengs. Det er sunt for Stortinget å ha debatter om kompetansepolitikk, og jeg ser fram til flere i tiden som kommer. Mona Fagerås (SV) [16:42:26]: Dagens arbeidsliv er i konstant endring. For å være oppdatert trengs det påfyll av kunnskap og kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Det er derfor viktig at folk gis mulighet til å utvikle alle sine evner gjennom hele livet. Det er bra for den enkelte og gir samfunnet mer kvalifisert arbeidskraft. I SVs arbeidsprogram foreslår vi å innføre en rett til etterutdanning for alle arbeidstakere i Norge. Gjennom en etter- og videreutdanningsreform skal alle arbeidstakere få rettigheter til betalt permisjon for å ta etter- og videreutdanning. Dette forutsetter at det settes av midler til dette i lønnsoppgjøret for å finansiere reformen. Videre vil vi etablere en livsoppholdsytelse tilpasset voksne i utdanning som sikrer at ingen må ta opp lån for å fullføre grunnskole eller videregående skole, og sikre voksenopplæringstilbud som kan kombineres med omsorgsforpliktelser og deltidsjobb. Dessuten er det viktig å understreke viktigheten av å styrke fagutdanningen og kvalifiseringsprogrammene i kommunene. SV vil legge til rette for at voksne skal få et bredere utdanningstilbud med sikte på fagbrev og jobbe for at tiltakene i kvalifiseringsprogrammet forbedres og blir mer individuelt tilpasset, sånn at det blir en reell inngangsdør til arbeidslivet. Norge er et land som er rikt på naturressurser og kunnskap. Disse fortrinnene må brukes til å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser og til å utvikle ny klimavennlig teknologi. De beste erfaringene fra norsk oljeog industripolitikk og -historie viser at Norge kan utvikle nye arbeidsplasser og verdier som kommer alle til gode. Klimavennlig industri har i mange år vært et konkurransefortrinn, og dette fortrinnet vil bli stadig viktigere. Norge kan ikke lenger basere seg på olje- og gassinntektene alene, men må omstille seg til det grønne skiftet. Arbeidslivet vil endres som følge av dette, og vi vil ha behov for tilgang til ny og annen kompetanse. For å avklare dette taktskiftet må vi for det første stimulere til utvikling av et bredere utdannings- og videreutdanningstilbud ved universitetene og høyskolene, som i dag er avhengig av deltakerbetaling og varierende etterspørsel. For det andre må høyere yrkesfaglig utdanning spille en viktig rolle for å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov. Fagskolene dekker i dag samlet et vidt utdanningsspekter og er et selvstendig alternativ til universitets- eller høyskoleutdanning. I tillegg til videreutdanning for personer med fag- eller svennebrev har etterutdanning som ikke har en naturlig plass i videregående opplæring eller ved universiteter og høyskoler, funnet sin plass i fagskolene. For det tredje er det behov for å gjøre tilpasninger til studiestøtten, og dessuten for å endre og tilpasse reglene til livslang læring. Vi viser til tidligere forslag om å åpne for muligheten til å få studiestøtte ved mindre enn 50 pst. studiebelastning samt en mulighet til å få studie- støtte i mer enn åtte år i særlige tilfeller. SV vil legge vekt på viktigheten av å utrede – endring av kravet om 50 pst. studier for å få utdanningsstøtte, sånn at også utdanning av mindre omfang kan gi mulighet for utdanningsstøtte – utvidelse av maksgrensen på åtte år for studiestøtte i særlige tilfeller, heving av aldersgrensen for redusert studiestøtte fra dagens maksgrense på 45 år – egne ordninger for stipend, tilleggslån og tilbakebetaling for voksne. Norsk arbeidsliv forandres raskt. De neste tiårene vil de fleste av oss endre både jobber og yrker flere ganger. Samtidig har arbeidsgiverne behov for ny kompetanse, og arbeidstakernes kompetanse må oppdateres ofte. Regjeringen er nødt til å ta dette på størst mulig alvor – og det raskt. Guri Melby (V) [16:47:22]: Dagens og framtidens jobber er langt mer spesialiserte og kompetansebaserte enn før, og det er ikke mange jobber å få for dem som ikke har fullført utdanningen sin. Heldigvis er det jo langt flere som både fullfører videregående opplæring og tar høyere utdanning nå enn i generasjonene før oss, men fortsatt er det mange som faller fra, og det er fortsatt mange i voksen alder som ikke har den kompetansen de trenger for å få de jobbene som finnes. Og framover vil det også være slik at mange av dem som faktisk har greid å fullføre videre og høyere utdanning, ikke er helt trygge på å ha en jobb hele livet. Omstillingen som vi går igjennom, bl.a. omstillingen til nullutslippssamfunnet, betyr at vi hele tiden trenger ny kompetanse, og at det som noen av oss drev med før, ikke lenger er like relevant. Vi må legge til rette for at flinke folk fortsatt skal kunne bidra – og utvikle kunnskapen sin – selv om det de har drevet med, ikke lenger er lønnsomt eller relevant. Vi er nødt til å lage et system som ivaretar den enkeltes og samfunnets behov for etter- og videreutdanning, og et system som gjør at de som aldri fikk sjansen til å fullføre videregående eller ta høyere utdanning i utgangspunktet, også får det, selv om de har passert 25 år. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen har varslet at de vil legge fram kompetansereformen Lære hele livet i 2020. Jeg er spent på hva den vil inneholde, og jeg gleder meg til debatten rundt den, men det er ingen tvil om at vi trenger virkemidler som sikrer et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv i framtiden, selv om det blir mer kunnskapsbasert. Jeg tenkte at jeg her i dag bare kort vil understreke noen momenter og forventninger som er viktige for Venstre, men med utgangspunkt i at dette er en problemstilling som vi kommer mye grundigere inn på på et senere tidspunkt. Det første er at det er veldig viktig at vi holder fast på gratisprinsippet. Dersom vi skal fortsette å ha en høy andel av befolkningen som tar høyere utdanning, må dette være et gode som er tilgjengelig for alle, uansett bakgrunn og foreldrenes økonomi. Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning gratis når kunnskap er den viktigste valutaen i et samfunn. For det andre er det viktig at vi sikrer at flere får en ny sjanse. Jeg håper at vi kan ta en gjennomgang av f.eks. aldersgrensen for rett til videregående opplæring, slik at mennesker som på et senere tidspunkt i livet har motivasjon til å fullføre, har anledning til å gjøre nettopp det. For det tredje håper jeg også vi kan tenke nytt omkring hvordan folk kan tilegne seg kompetanse hele livet. Selv om flere må spesialisere seg, betyr det ikke at alle må bli teoretiske akademikere. Vi må bli flinkere til å lage gode praksisnære løp og til å ha gode overganger mellom de ulike utdanningssystemene og utdanningsnivåene, og kanskje også ha flere typer kortere kurs eller utdanninger for folk som trenger veldig konkrete påfyll. Et godt eksempel på en videreutdanningsreform som har vært svært vellykket, er den videreutdanningsreformen vi har for lærere, som heter Kompetanse for kvalitet. Den har nådd ut bredt og har gjort at svært mange lærere har fått faglig påfyll, men det er også en veldig kostbar reform. Det vil nok være utfordrende å sikre like god finansiering av videreutdanning innenfor alle fag, men vi må også vurdere om det er enkelte fag som det er ekstra viktig å løfte fram i den type satsinger. Vi må i hvert fall sørge for at det er flere som får gode muligheter, slik lærerne har fått. Venstre kommer ikke til å stemme for forslagene vi behandler her i dag, fordi det allerede pågår et større arbeid i regjeringen. Men velferdssamfunnet vårt avhenger av at vi finner gode måter å inkludere alle i arbeidslivet på, og da er mer kunnskap til flere gjennom hele livet avgjørende. Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:51:16]: Jeg vil takke representantene bak forslaget for å sette kompetansereform på agendaen. Dette er et viktig arbeid som jeg er glad for at regjeringen nå heldigvis er godt i gang med – en kompetansereform, Lære hele livet, som vil omfatte hele arbeidslivet. Det skal utvikles en historisk satsing på arbeids- og næringsliv, og i den forbindelse er også samarbeidsavtalen Nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017–2021, undertegnet av regjeringen, partene i arbeidslivet, Voksenopplæringsforbundet – VOFO – og Sametinget, sentral. Jeg har lyst til å bruke noe av min tid på den rollen som studieforbundene kan spille i kompetansereformen. VOFO gjør i dag en viktig arbeidsinnsats på dette feltet ved å være en katalysator for kunnskap og dialog. Det er et talerør for hvordan den norske frivilligheten innovativt og med lav terskel er sentrale arenaer for kompetanse som etterspørres mer enn før av det norske næringslivet. Kunnskap og læring – ja, det skjer også utenfor skolesystemet. Det er ikke bare formalkompetanse som vil bidra til en god kompetansereform. En god kompetansereform knytter også frivilligheten, representert ved Voksenopplæringsforbundet, til arbeidslivet. Utdanning og arbeidserfaring er viktig når man skal inn i arbeidslivet eller ved bytte av jobb. Men om man kan vise til at man har vært aktiv i en frivillig organisasjon, viser man et engasjement og et ønske om å bidra til noe som er større enn en selv. Arbeidsgivere i dag har begynt å merke seg om en jobbsøker har erfaring fra en frivillig organisasjon, fordi den erfaringen ofte viser at man har god kompetanse også på det mellommenneskelige plan. Det er en viktig kompetanse for å stå i et arbeidsliv og for å kunne være en god læringspartner i tillegg til en god kollega på arbeidsplassen. Erfaring fra en frivillig organisasjon gir en samtidig en verdifull kompetanse når det kommer til prosesser og styring. Dette er læring som skjer utenfor det formelle utdanningssystemet, men det er like fullt viktig kunnskap som passer godt inn i en framtidsrettet og innovativ kompetansereform. Så er det selvfølgelig helt vesentlig at også vårt formelle utdanningssystem kan ha en lyttende holdning til de behovene framtidens arbeids- og næringsliv har. Det betyr vilje til tilpasning og fleksibilitet for å kunne gjøre nødvendige endringer og tilpasninger til framtidens behov. Fagskolene framstår i så måte som et spesielt spennende og viktig skoleslag. Deres måte å kunne kombinere praktisk yrkeserfaring med teori på tror jeg gir dem spesielt gode forutsetninger for å bli en viktig aktør i dette kompetansearbeidet. En kompetansereform må bruke de ressursene som allerede finnes, slik vi finner dem i frivilligheten og i det formelle utdanningssystemet, samtidig som den må sikre framtidens kompetansebehov, som ikke nødvendigvis er fullt ut kjent i dag. Arbeidslivets behov for kompetanse er i stadig endring. Derfor er det viktig at vi lytter til dem som har skoen på. Ikke minst gjelder dette ungdommen og de unge arbeidstakerne. Vi i Kristelig Folkeparti har høye forventninger til kompetansereformen Lære hele livet, og vi ser fram til at den kan rulles ut og bli en viktig katalysator for bygging av nødvendig kompetanse i arbeidslivet i tiden framover, da både det formelle utdanningssystemet og folkeopplysningsforbundene kan spille en viktig rolle. Statsråd Jan Tore Sanner [16:55:30]: Våren 2020 legger regjeringen frem kompetansereformen Lære hele livet. Målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato når teknologien og endringene i arbeidslivet krever ny eller annen kompetanse. Skal vi utvikle et bærekraftig velferdssamfunn, trenger vi flere i jobb og at flere står i jobb lenger. Kompetansereformen handler om oss alle, men la meg likevel trekke frem noen eksempler: – de som droppet ut av videregående og som har jobbet i 20 år som ufaglært, og som ser at de trenger et fagbrev for å kunne stå i jobb til pensjonsalder – de som jobber i virksomheter hvor ny teknologi krever ny kompetanse – de som jobber i virksomheter hvor teknologien gjør at arbeidsoppgaven faller bort, og man har behov for en annen kompetanse for å kunne ta en annen jobb Kompetansereformen handler også om høyt utdannede. Også de opplever endringer som krever faglig påfyll. Arbeidet med reformen er godt i gang. Flere initiativ er lagt frem for Stortinget og har fått tilslutning i Stortinget. I 2019 har vi satt av 30 mill. kr til bransjeprogram, som er et samarbeidsprosjekt med partene i arbeidslivet. Et av bransjeprogrammene som utvikles, er for industrien og byggenæringen, det andre innen helse og omsorg. Et av Norges konkurransefortrinn er vår evne til å ta bruk ny teknologi. Derfor har vi satt av nesten 60 mill. kr i 2019 til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse. Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom fagskoler, høyskoler eller universiteter og bedrifter og næringsliv. De skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb. Ikke alle voksne har fullført grunnskole eller videregående skole. Vi tilpasser nå opplæringen også for dem gjennom modulstrukturert opplæring på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæringen. Da får flere bedre mulighet til å bygge opp et fagbrev ved å kombinere opplæring med arbeid. Vi har også doblet midlene til Kompetanseplussordningen fra 2013 til 2019. Om lag 60 000 arbeidstakere har deltatt på kurs siden 2013. Vi ser også på systemet for realkompetansevurdering og hvordan det kan forbedres. Læring foregår ikke bare i utdanningssystemet, og dokumentasjon av kompetanse ervervet i arbeidslivet er verdifullt både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringen vurderer også ulike incentivordninger som kan bidra til økte investeringer i kompetanseutvikling. Det er viktig at vi vurderer slike ordninger nøye. Vi må unngå dyre ordninger som bare flytter kostnadene fra arbeidslivet over på staten uten at investeringene øker. Jeg er opptatt av at kompetansereformen spiller på lag med arbeidslivet. Derfor samarbeider vi med partene i arbeidslivet, og tiltak skal ikke bidra til å undergrave det selvstendige ansvaret som arbeidslivet har for kompetanseutvikling. Den 4. juni leverte ekspertutvalget om etter- og videreutdanning sin rapport. Utvalgets gjennomgående budskap er at utdanningssystemet er for lite tilpasset et moderne arbeidsliv. Utvalget peker på at noen deler av utdanningssystemet er for rigid og i for stor grad basert på tanken om at man utdanner seg én gang. Slik er det ikke lenger, vi må i større grad gå inn og ut av utdanning og opplæring, og systemet vårt må reflektere dette. Utvalget foreslår tiltak på alle nivåer i utdanningssystemet. Mange av forslagene er i tråd med regjeringens politikk på området og tiltak som er iverksatt eller under utredning. Vi vil nå se nærmere på de ulike forslagene i rapporten. Jeg har sendt utvalgets rapport på høring og ser selvsagt frem til alle innspillene som vi får i denne prosessen. Fristen er satt i september. Dette blir et viktig grunnlag for meldingen til Stortinget og for den videre utviklingen av kompetansereformen i årene som kommer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Martin Henriksen (A) [17:00:14]: Jeg vil takke statsråden for innlegget. Jeg er veldig glad for at alle nå sier at man ønsker en kompetansereform. Jeg er likevel usikker på om hele regjeringa har skjønt det. De kommer med flere forslag som hver for seg ødelegger målene for kompetansereformen. Man foreslår andre konverteringsordninger for studiestøtte, som i større grad låser studenter og institusjoner til å tilby hele grader av bachelor og master, når arbeidslivet etterspør noe annet – kortere og mer fleksible kurs. Man endrer finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, slik at det i større grad belønner hele grader. Man fjerner rentefritak for tidligere utdanning, og vi ser at mange steder i landet blir det kuttet i desentraliserte utdanninger. Når vi vet at kompetansereformen vil kreve at man skal kunne ta mer utdanning nær hjemstedet, er spørsmålet rett og slett: Hvordan henger dette sammen? Snakker regjeringa sammen om disse problemstillingene, og vil kunnskapsministeren ta initiativ til å rydde opp, slik at man har én politikk som bidrar til kompetansereform, og ikke én som virker for og én som virker mot? Statsråd Jan Tore Sanner [17:01:19]: Regjeringen snakker sammen, regjeringen har én politikk. Martin Henriksen (A) [17:01:27]: Da vil jeg spørre om en annen del av politikken, selv om jeg ikke nødvendigvis tar med i forutsetningen at regjeringen har én politikk som virker for de samme målene, når vi ser på hva man har foreslått. En viktig del av kompetansereformen er finansiering. Vi har så langt sett få forslag til konkrete finansieringsordninger. Regjeringa har vært veldig opptatt av å peke på det ansvaret bedriftene og arbeidstakerne har selv. Det er vi enig i. De har et ansvar. Men jeg tolker det også som at man nå har åpnet for en større andel egenbetaling. Et av forslagene fra Markussen-utvalget, som også har vært foreslått av Høyre, er at institusjonene skal tilby deler av sin portefølje mot betaling fra andre aktører. Det betyr mer egenbetaling for bedrifter og arbeidstakere. Jeg kunne gjerne tenkt meg å utdype hvorfor vi er skeptiske til utgangspunktet for forslaget om å se nærmere på det. Men spørsmålet er hvordan Høyre og regjeringa har tenkt rundt finansieringsordninger for sin kompetansereform – om bidragene til både arbeidsgivere og arbeidstakere for å få dette til å gå rundt. Statsråd Jan Tore Sanner [17:02:40]: Det er flere forhold vi må se på. Jeg tror det er viktig at vi har flere tanker i hodet samtidig. Det er viktig at vi får flere studenter til å gjennomføre på normert tid og fullføre sin utdanning. Samtidig er det viktig at vi får til en kombinasjon av arbeidslivets behov og det tilbudet som utdanningsinstitusjonene gir. La meg peke på to programmer som vi har iverksatt. Det ene er bransjeprogrammet, som er gjennomført etter avtale med partene i arbeidslivet. Der ser partene på hvilke behov det er innenfor deres bransje. Så utvikles det programmer i samarbeid med f.eks. fagskolene. Det er et program jeg har stor tro på. Det andre er digitale videreutdanningsmoduler, som også utvikles i et samarbeid mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene. Det er måten vi må gå frem på – ikke bare gi penger til utdanningsinstitusjonene, men at det utvikles sammen med bedrifter og f.eks. fagskolene. Martin Henriksen (A) [17:03:46]: En kompetansereform er jo svar på en samfunnsendring. Det er en samfunnsreform. Det er mange tiltak som trengs. Jeg skulle gjerne hørt kunnskapsministerens tanker om dette: Hvor stor del av regningen for etter- og videreutdanningen mener kunnskapsministeren det er rimelig at henholdsvis bedrifter og arbeidstakere tar, og eventuelt på hvilken måte? Statsråd Jan Tore Sanner [17:04:14]: Det kunne også være interessant å høre Arbeiderpartiets tanker, men man har kanskje brukt opp pengene på det vi snakket om i debatten i sted, på skolemat. Spøk til side: Jeg mener at vi ved utviklingen av denne reformen må se på et spleiselag, der arbeidstakerne stiller opp med tid, der arbeidsgiverne stiller opp med investeringer i sine ansatte, og der staten også bidrar med å få utviklet nye utdanningstilbud. Den strategien vi nå har lagt, med både bransjeprogrammer og moduler med digital opplæring, mener jeg er en strategi vi skal forfølge videre. For her kobler vi bedriftenes behov med at utdanningsinstitusjoner utvikler nye tilbud. Jeg har liten tro på at vi bare plasserer noen milliarder i et fond, og så ordner det seg selv. Vi er nødt til å få til koblingen, og vi har gitt fylkene et utvidet ansvar på dette området. De kan nå ta rommet som også en utvikling av kompetanse for voksne. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:05:32]: Vi har Kompetansepluss-ordningen, vi har Voksenopplæringsforbundet og andre interesseforbund, som igjen forholder seg til Kompetanse Norge. Statsråden har Kompetansepolitisk råd og i tillegg flere igangsatte tiltak. For meg virker det på mange måter som om toget allerede har forlatt perrongen, dette fordi det selvsagt er behov for kompetanse og endring. I tillegg til alt dette kommer arbeidet med en kompetansereform der Etterog videreutdanningsutvalget, Kompetansebehovsutvalget, Sysselsettingsutvalget, Livsoppholdsutvalget og flere andre utvalg berører feltet, politikken og utfordringene. Hvordan får statsråden i det hele tatt koordinert og konkludert i alt dette arbeidet i kompetansereformen? Eller blir kompetansereformen bare enda et midlertidig politisk prosjekt? Statsråd Jan Tore Sanner [17:06:26]: Kompetansereformen skal bety en forskjell. Den skal bety en forskjell for ansatte, som skal få muligheten til å bygge på eller utvikle ny kompetanse. Den skal bety en forskjell for bedrifter som vi i dag vet har behov for mer kompetanse eller en annen type kompetanse enn det de får tilgang til i dag. Så er jeg helt enig med representanten i at toget har forlatt perrongen. Det er jo ikke slik at kompetansereform er noe helt nytt. Heldigvis har det vært jobbet med livslang læring og utvikling av tilbud gjennom mange år, men vi ser at tempoet og endringstakten i arbeidslivet nå er mye høyere enn før. Derfor må vi utvikle ny politikk. Livsoppholdsutvalget er viktig, for vi ser at Lånekassen i all hovedsak er tilpasset dagens studenter, men ikke tilpasset voksne som kanskje har barn, og som må bygge på kompetansen for å kunne stå lenger i jobb. Det er behov for endringer på dette feltet. Derfor har vi også vært opptatt av å få et godt kunnskapsgrunnlag på ulike områder som går inn i samme reform. Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:07:32]: Når vi prater om livslang læring, har det vært snakket om det i flere tiår, sånn jeg har forstått det. Med tanke på spørsmålet om hva som funker, og hva vi trenger, vet vi at bedriftene etterspør kompetanse. De får ikke rekruttert og ansatt den kompetansen de trenger. Et verktøy i verktøykassen er definitivt fagskolene. Statsråden peker selv på hvor viktig fagskolene er. Allikevel savner Senterpartiet den satsingen på utvikling og flere fagskoleplasser fra regjeringen som Senterpartiet selv har funnet plass til i sine alternative statsbudsjetter. Hva gjør at statsråden etterspør kunnskap om flere tiltak som funker, når vi bl.a. vet at fagskoleplasser hadde funket? Hvis regjeringen hadde prioritert det, hadde det gjort en forskjell. Statsråd Jan Tore Sanner [17:08:19]: Vi samarbeider veldig godt med fagskolene. De har merket en forskjell under ny regjering ved at det nå er en sterkere satsing på fagskolene, i godt samarbeid også med Stortinget. La meg peke på et av de prosjektene vi nå gjennomfører: bransjeprogrammer innenfor helse og omsorg. Der er det nettopp fagskolene – i samarbeid med kommuner – som utvikler utdanningsprogrammer. Det kan være knyttet til velferdsteknologi eller annet, utdanningsprogrammer som kanskje ikke blir utviklet hvis utdanningsinstitusjonene bare skal tenke på sin egen utvikling. Det er nettopp koblingen mellom arbeidslivets behov og utdanningsinstitusjonene som har vært en av hovedutfordringene. Det er nå veldig godt dokumentert av Markussen-utvalget at systemet er for rigid, og at det er for dårlig kobling mellom det tilbudet som utdanningsinstitusjonene gir, og behovet vi ser i arbeidslivet. Det er den koblingen vi må få til. De programmene vi nå utvikler, skal nettopp bygge den broen. Mona Fagerås (SV) [17:09:31]: 40 000 tilsatte i varehandelen står i fare for å miste jobben sin på grunn av omstilling i bransjen. Dette får forbløffende lite omtale, selv om det er en veldig alvorlig situasjon for dem som står i den. Arbeidsministerens svar er hun vil ruste opp Nav. Dette reagerer Handel og Kontor sterkt på, og det er forståelig. Handel og Kontor etterlyser strakstiltak og hadde forventet en mer proaktiv regjering. Lederen i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, mener at man trenger en kompetansereform med statlig finansiering og kompetanseutvikling i arbeidstiden, og at utdan- 5103 ningsinstitusjonene må tilby mer fleksible etter- og videreutdanningssystemer. Dette stemmer regjeringspartiene imot i dag. Hva vil ministeren si til ansatte, ikke bare i Handel og Kontor, som akkurat nå har en meget usikker jobbsituasjon, og hva er regjeringens svar til dem? Er det Nav? Statsråd Jan Tore Sanner [17:10:36]: Bare i år har vi satt av 60 mill. kr til å utvikle nye, modulbaserte, videreutdanningstilbud i digital kompetanse. Det er midler som det har vært mulig for bedrifter også innenfor varehandelen å søke på, i samarbeid med fagskoler, universiteter eller høyskoler. Så vi bidrar nå ganske betydelig til utvikling av nye tilbud. Det er helt rett som representanten peker på, at i varehandelen ser man konsekvensene av den raske teknologiske utviklingen, og det understreker behovet for utvikling av nye tilbud. Vi har også fått på plass fagbrev på jobb, som er en god mulighet for ansatte som enten har behov for nytt fagbrev, eller som mangler fagbrev, til å få en kompetanse som gjør at man kan stå lenger i arbeid. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Eigil Knutsen (A) [17:11:48]: Et av de mest effektive virkemidlene for å redusere de økende forskjellene mellom folk er å sørge for et rettferdig og seriøst arbeidsliv. Da må vi sørge for et sterkt lovverk og et arbeidstilsyn som har kapasitet nok til å slå ned på useriøsitet, og ikke minst trenger vi at flere organiserer seg og løfter i flokk. Framover må vi gjøre enda mer, og vi vil at arbeidslivet skal være et sted for å utjevne, ikke forsterke, sosiale og økonomiske forskjeller. Omstilling, nye næringer, ny teknologi og nye kompetansebehov er ikke noe nytt i norsk arbeidsliv. Det nye er at endringene skjer så mye raskere enn før. Da må vi gi folk muligheten til å henge med. Folk og bedrifter må ha trygghet for at fellesskapet stiller opp når behovet for ny kompetanse melder seg. Det er derfor Arbeiderpartiet mener at en omfattende kompetansereform for å inkludere flere i jobb er en av de viktigste og største investeringene Norge skal igjennom de neste årene. Kompetansereformen skal sikre at arbeidstakere utvikler sin kompetanse i takt med kravene i arbeidslivet, for å motvirke at mennesker faller ut av jobb. I tillegg skal vi ha en kraftig satsing på kompetanse for å bringe mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet, tilbake i jobb. Med dette ønsker vi å bidra til begge de to hovedmålene i IA-avtalen – å få flere inn i arbeid og hindre at flere faller ut av arbeidslivet. Videre må vi sørge for at de store forskjellene i etterog videreutdanning blir utjevnet. I dag er det stort sett akademikere som tar formell kompetanseheving i løpet av yrkeslivet. Disse forskjellene forplanter seg videre i attraktiviteten til yrkene, i lønnsdannelsen og i noen bransjer i produktiviteten i arbeidslivet. Derfor mener Arbeiderpartiet at kompetanse gjennom hele livet også er et fellesskapsanliggende. I framtidens arbeidsliv vil de fleste bytte oppgaver og yrke flere ganger enn i dag. Arbeidslivet blir mer og mer teknologitungt, noe som kan gjøre bedriftene våre mer konkurransedyktige, men som samtidig stiller større krav til kompetanse. Kompetansereformen Arbeiderpartiet har foreslått, skal bidra til at norske arbeidsfolk har den beste kompetansen også i framtiden. Vi vil starte nå, bl.a. gjennom et partsstyrt kompetansefond og flere tilpassede studietilbud, og innrette Lånekassen slik at den kan gi støtte til voksne som enten trenger videregående opplæring eller etter- og videreutdanning. Vi har ingen tid å miste. Dersom vi vil ha alle med i den store og raske omstillingen vi skal gå igjennom, haster det med å komme skikkelig i gang med en bred kompetansereform for arbeidslivet. Det er bakgrunnen for forslaget vi diskuterer her i dag. Jorodd Asphjell (A) [17:14:51]: Arbeidslivet endres veldig raskt. Det må tas et politisk ansvar for at alle får mulighet til å lære hele livet, uansett hvem vi er, uansett hvor vi bor – ikke minst de som har minst kompetanse. Alle snakker om automatisering, digitalisering, robotisering, men ingen vet helt hvor dette ender. Men vi vet at arbeidsoppgavene kommer til å endre seg radikalt for de fleste av oss, og at vi er nødt til å lære hele livet. Selv er jeg utdannet grafisk boktrykker. Det yrket finnes ikke i dag. Arbeiderpartiets svar på utfordringene er en stor og helhetlig kompetansereform bygd på den norske modellen. Høy sysselsetting, velferdsstat og trepartssamarbeid har gitt oss fortrinn mange misunner oss, og som ruster oss til å takle teknologisk utvikling. Gode ledere og gode partier skjønner at det er viktig å investere i de ansatte. Regjeringen vil at bedriften skal betale. Til forskjell fra dem sørger vi for at vanlige arbeidstakere får rett til etter- og videreutdanning i møtet med nye behov i arbeids- og næringsliv, og vi sørger for statlig finansiering gjennom våre budsjetter. Vi skal gjennomføre reformen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi etablerer et statlig, partsstyrt kompetansefond som investerer i befolkningens kompetanse. Den viktigste ressursen vi har, er de ansatte. Min gode venn Nils Arne Eggen fikk sin statue på Lerkendal i går. Han sa at den beste kapitalen vi har, er humankapitalen – den må det investeres i hver eneste dag – bruke godfotteorien på å investere i spisskompetanse. Og han viste til resultater. Vi stimulerer utdanningssystemet til å bidra med mer arbeidslivsrelevant etter- og videreutdanning – ikke bare universiteter og høyskoler, men alle gode krefter må til. En slik investering bidrar til konkurransefortrinn og konkurransekraft, og en slik investering bidrar til kvalitet i vårt velferdssamfunn, i både barnehage, skole, eldreomsorg og helse. Ikke minst når det gjelder fagskolene, mener Arbeiderpartiet at høyere yrkesfaglig utdanning kommer til å bli enda viktigere enn i dag for å dekke samfunnets kompetansebehov. Vi styrker fagskolene med studieplasser, og vi foreslår tiltak som skal sette fagskolene i stand til å videreutvikle nasjonale moduler for etter- og videreutdanning. Vi vil dessuten gjennomgå finansieringen av fagskolene som et bidrag til å utvikle deres rolle som tilbydere av etter- og videreutdanning. Hvis statsråden ikke har fått med seg Arbeiderpartiets forslag til en kompetansereform, må han lese de sju forslagene som ligger her. Jeg er spent på om regjeringen vil støtte dette og sørge for at vi får en reell etter- og videreutdanning og en kompetansereform som investerer i folks kompetanse for framtiden. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. Presidenten vil foreslå at sakene nr. 11–31 behandles under ett. – Det anses vedtatt. Sakene er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 85 til og med 105. Sak nr. 11 [17:18:05] Stortingets vedtak til lov om endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten) (Lovvedtak 85 (2018– 2019), jf. Innst. 335 L (2018–2019) og Prop. 63 L (2018– 2019)) Sak nr. 12 [17:18:06] Stortingets vedtak til lov om endringar i stadnamnlova (organisering av stadnamntenesta m.m.) (Lovvedtak 86 (2018–2019), jf. Innst. 333 L (2018–2019) og Prop. 65 L (2018–2019)) Sak nr. 13 [17:18:07] Stortingets vedtak til lov om endringer i kringkastingsloven mv. (Kringkastingsrådet, tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelser mv.) (Lovvedtak 87 (2018–2019), jf. Innst. 334 L (2018–2019) og Prop. 58 L (2018–2019)) Sak nr. 14 [17:18:08] Stortingets vedtak til lov om endringer i kommuneloven 2018 (retting av inkurier m.m.) (Lovvedtak 88 (20182019), jf. Innst. 360 L (2018–2019) og Prop. 107 L (2018– 2019)) Sak nr. 15 [17:18:09] Stortingets vedtak til lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) (Lovvedtak 89 (2018–2019), jf. Innst. 342 L (2018–2019) og Prop. 72 LS (2018–2019)) Sak nr. 16 [17:18:10] Stortingets vedtak til lov om endringer i verdipapirhandelloven mv. (prospekt, markedsmisbruk, tilsyn og sanksjoner) (Lovvedtak 90 (2018–2019), jf. Innst. 336 L (2018–2019) og Prop. 96 LS (2018–2019)) Sak nr. 17 [17:18:11] Stortingets vedtak til lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) (Lovvedtak 91 (2018– 2019), jf. Innst. 338 L (2018–2019) og Prop. 97 L (2018– 2019)) Sak nr. 18 [17:18:12] Stortingets vedtak til lov om endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking) (Lovvedtak 92 (2018–2019), jf. Innst. 349 L (2018–2019) og Prop. 90 L (2018–2019)) Sak nr. 19 [17:18:13] Stortingets vedtak til lov om forbud mot hold av pelsdyr (Lovvedtak 93 (2018–2019), jf. Innst. 348 L (2018– 2019) og Prop. 99 L (2018–2019)) Sak nr. 20 [17:18:14] Stortingets vedtak til lov om endringer i akvakulturloven (tilpasning av produksjon av hensyn til miljøet) (Lovvedtak 94 (2018–2019), jf. Innst. 350 L (2018–2019) og Prop. 95 L (2018–2019)) Sak nr. 21 [17:18:15] Stortingets vedtak til lov om endringer i abortloven (fosterreduksjon) (Lovvedtak 95 (2018–2019), jf. Innst. 370 L (2018–2019) og Prop. 106 L (2018–2019)) Sak nr. 22 [17:18:16] Stortingets vedtak til lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (innstramming i reglene om dekning av reiseutgifter og pendlerdiett mv.) (Lovvedtak 96 (2018–2019), jf. Innst. 394 L (2018–2019)) Sak nr. 23 [17:18:17] Stortingets vedtak til lov om endringar i skatteloven (Lovvedtak 97 (2018-2019), jf. Innst. 378 L (2018–2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) Sak nr. 24 [17:18:18] Stortingets vedtak til lov om endring i inndelingslova (Lovvedtak 98 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018–2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) Sak nr. 25 [17:18:19] Stortingets vedtak til lov om endringar i skattebetalingsloven (Lovvedtak 99 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018–2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) Sak nr. 26 [17:18:20] Stortingets vedtak til lov om endringar i merverdiavgiftsloven (Lovvedtak 100 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018–2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) Sak nr. 27 [17:18:21] Stortingets vedtak til lov om endringar i skatteforvaltningsloven (Lovvedtak 101 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018–2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) Sak nr. 28 [17:18:22] Stortingets vedtak til lov om endring i lov 20. desember 2018 nr. 107 om endringer i tolloven (Lovvedtak 102 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018–2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) Sak nr. 29 [17:18:23] Stortingets vedtak til lov om endring i lov 20. desember 2018 nr. 108 om endringer i a-opplysningsloven (Lovvedtak 103 (2018–2019), jf. Innst. 378 L (2018–2019) og Prop. 115 LS (2018–2019)) Sak nr. 30 [17:18:24] Stortingets vedtak til lov om endringer i klimakvoteloven (gjennomføring av ICAO CORSIA m.m.) (Lovvedtak 104 (2018–2019), jf. Innst. 371 L (2018–2019) og Prop. 109 L (2018–2019)) Sak nr. 31 [17:18:25] Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (gradering av pleiepenger og økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende) (Lovvedtak 105 (2018–2019), jf. Innst. 375 L (2018–2019) og Prop. 116 L (2018–2019)) Geir Pollestad (Sp) [17:18:26]: Det gjeld sak nr. 19, lovvedtak 93. Lovsaka vart grundig debattert ved fyrste gongs behandling torsdag i førre veke. Det gjeld lov om forbod mot hald av pelsdyr, som strir imot både næringsfridomen og den private eigedomsretten. I tillegg er kompensasjonsordninga i lova uklart formulert. Det er kort og godt eit skuleeksempel på korleis politikk ikkje skal utformast. På denne bakgrunnen har Senterpartiet merknad til andre gongs behandling og vil føreslå at lovvedtaket ikkje vert godteke. Eg tek opp forslaget til merknad som er levert inn, som går på at lovvedtaket ikkje vert godteke. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11–31. Votering Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å identifisere og hente alle barn som er norske statsborgere, fra krigsområdene i Syria og Irak til Norge.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen iverksette nødven- dige tiltak for å sikre god barnefaglig oppfølging, rehabilitering og reintegrering av hjemvendte barn fra Syria og Irak.» Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 8 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.29.01) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 8:144 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Freddy André Øvstegård, Sheida Sangtarash, Petter Eide og Lars Haltbrekken om å legge til rette for at alle norske barn av foreldre med IS-tilknytning kan komme til Norge, samt sikre god barnefaglig oppfølging etter hjemkomst til Norge – vedtas ikke. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble bifalt med 94 mot 6 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.29.36) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 13 forslag. Det er – forslagene nr. 1–9, fra Espen Barth Eide på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne – forslag nr. 10, fra Ole André Myhrvold på vegne av Senterpartiet – forslagene nr. 11–13, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne Det voteres over forslagene nr. 11–13, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber regjeringen melde inn et nasjonalt utslippsmål om å kutte Norges utslipp med 60 pst. innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990, og komme med et forslag til Stortinget om et klimaforlik som når dette målet gjennom nasjonale utslippskutt, i løpet av våren 2020.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2020 komme med en sak til Stortinget om Norges rettferdige andel av de globale utslippsreduksjonene som må tas, samt Norges rettferdige bidrag til tiltak for klimatilpasning globalt.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber regjeringen om ikke å benytte muligheten til å godskrive utslippskutt fra skog- og annen arealbruk.» Rødt har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 94 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.30.24) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen utsette behandling og inngåelse av en klimaavtale med EU inntil alle konsekvenser knyttet til norsk skog- og jordbruk er klarlagt.» Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 88 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.30.39) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen inkludere art. 3 (Integrerede nationale energi- og klimaplaner) og art. 13 (Vurdering af de integrerede nationale energi- og klimaplaner) i Norges innlemmelse av styringssystemforordningen (EU) 2018/1999.» Votering: Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 65 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.30.54) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, 8 og 9, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen om ikke å benytte muligheten til å gjennomføre engangsoverføringen på om lag 6 millioner tonn utslippsenheter fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig sektor.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta i bruk bilaterale avtaler om kjøp av utslippsenheter for ikke-kvotepliktig sektor i EU-land som erstatning for utslippsreduksjoner i Norge.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen melde inn et forsterket nasjonalt utslippsmål som skal meldes inn til FN i løpet av året.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen om at dersom de velger å inngå bilaterale avtaler om kjøp av utslippsenheter for ikke-kvotepliktig sektor i andre EU-land, som erstatning for utslippsreduksjoner i Norge, må regjeringen dokumentere at disse midlene brukes til nye klimatiltak som faktisk kutter utslippene i disse landene, og sikre at dobbelttelling av utslippskutt i landene unngås.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som inngår i felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030, og forutsetter at regjeringen legger opp til at Norges ikke-kvotepliktige utslipp reduseres gjennom nasjonale tiltak og ikke gjennom bruk av de fleksible mekanismene i avtalen, og at det legges en plan for det. Stortinget ber om at planen fremmes for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2020.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen om å inkludere kvotepliktig sektor i klimaplaner og rapporteringer.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at mål og tiltak i en tiårig klima- og energiplan til 2030 lages med 2050-målet i sikte, slik at beslutninger som tas i tiårsperioden, står seg i en lengre tidsperiode der utslippene skal ned mot null.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hele styringssystemforordningen (EU) 2018/1999 når EØS-relevansen er vurdert.» Rødt har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 64 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.31.14) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter som inngår i felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030. Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble bifalt med 87 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.31.41) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 3:9 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene – vert lagt ved møteboka. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 3:8 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av det norsk-russiske bilaterale miljøsamarbeidet – en parallellrevisjon med Den russiske føderasjons riksrevisjon – blir lagt ved møteboka. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 7:1 (2018–2019) – Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkingsog sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2018 – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 7:2 (2018–2019) – Særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 4 (2018–2019) – Melding for året 2018 fra Sivilombudsmannen – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 4:1 (2018–2019) – Melding for året 2018 fra Sivilombudsmannen om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse – vedlegges protokollen. Votering: Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 9 Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er – forslag nr. 1, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti – forslagene nr. 2 og 3, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med gratis frukt og grønt daglig til alle elever i grunnskolen.» Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.34.04) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen med følgende forutsetninger: a) Skoleeier skal utforme tilbudet i samarbeid mellom hjem, elever, skole og kommune. b) Kommunene skal kompenseres for merutgiftene, og det skal kunne kreves egenandel. c) Kommunene skal legge til rette slik at alle elever omfattes av ordningen.» Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget. Voteringstavlene viste at det var avgitt 87 stemmer mot og 14 stemmer for forslaget fra Senterpartiet. (Voteringsutskrift kl. 17.34.22) Ketil Kjenseth (V) (fra salen) President! Jeg stemte feil! Presidenten: Det er greit, da korrigeres tallene til 88 stemmer mot og 13 stemmer for forslaget fra Senterpartiet. Forslaget er dermed forkastet. Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2019 legge fram en plan med sikte på en gradvis innføring av et gratis skolemåltid i grunnskolen. Ordningen med skolemat skal finansieres over Helseog omsorgsdepartementets budsjett som en del av folkehelsearbeidet.» Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget. Votering: Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.34.52) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 8:124 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård og Kari Elisabeth Kaski om gratis skolemat til alle – vedtas ikke. Presidenten: Bak innstillingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.35.27) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er – forslagene nr. 1–5, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – forslagene nr. 6 og 7, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet. Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en forpliktende avtale med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av en bred kompetansereform for arbeidslivet.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt, partsstyrt kompetansefond for å muliggjøre kompetanseheving for den enkelte arbeidstaker.» Rødt har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 67 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.36.02) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–5, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemene for fagskoler, universiteter og høyskoler, og vurdere justeringer for å stimulere til utviklingen av flere etter- og videreutdanningsprogram.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at fagskoler etter søknad kan få tilskudd til å utvikle nasjonale moduler for etter- og videreutdanning på områder der kompetansebehovet er stort.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå rollen og mandatet til Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), med sikte på å tydeliggjøre utdanningsinstitusjonenes sentrale rolle i å tilby etter- og videreutdanning.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Lånekassen kan innrettes for å gi bedre muligheter for utdanningsstøtte til voksne med behov for videregående opplæring eller etter- og videreutdanning på hel- eller deltid. Regjeringen oppfordres i denne sammenheng særlig til å utrede: – endring av kravet om 50 pst. studier for å få utdanningsstøtte, slik at også utdanning av mindre omfang kan gi mulighet for utdanningsstøtte, – utvidelse av maksgrensen på åtte år for studiestøtte i særlige tilfeller, – heving av aldersgrensen for redusert studiestøtte fra dagens maksgrense på 45 år, – egne ordninger for stipend, tilleggslån og tilbakebetaling for voksne.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en bred kompetansereform for arbeidslivet basert på et rammeverk som inkluderer å: 1. fremme forslag om en endring i lov- og avtaleverket for å gi arbeidstakere mulighet til å opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger, 2. innføre en «langtidsplan for livslang læring», som revideres jevnlig, 3. reformere utdanningssektoren for å tilpasse universiteter, høyskoler og fagskoler til livslang læring, blant annet ved en tettere kobling mellom utdanningene og arbeidslivet og ved å legge til rette for flere tilpassede utdanningstilbud, 4. gjennomgå systemet for realkompetanse for å gi arbeidstakere muligheten til å få dokumentert kompetanse slik at de kan ta det med videre, 5. opprette flere bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatt for endring og omstilling, i første omgang varehandels- og transportnæringene, og på sikt utvide til flere bransjer.» Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene. Votering: Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.36.23) Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende v e d t a k : Dokument 8:129 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Jorodd Asphjell, Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Hadia Tajik, Arild Grande, Eigil Knutsen, Siri Gåsemyr Staalesen og Jonas Gahr Støre om en bred kompetansereform for arbeidslivet – vedtas ikke. Presidenten: Bak innstillingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot. Votering: Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.37.00) Votering i sakene nr. 11–18 Presidenten: Sakene nr. 11–18 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 85 til og med 92. Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven. Votering i sak nr. 19 Presidenten: Sak nr. 19 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 93. Under debatten har representanten Geir Pollestad satt frem et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder: «Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Lovforslaget bør henlegges.» Voteringstavlene viste at det var avgitt 90 stemmer mot og 9 stemmer for forslaget fra Senterpartiet. (Voteringsutskrift kl. 17.37.42) Nils T. Bjørke (Sp) (frå salen): President! Eg røysta feil! Presidenten: Da skal vi rette det opp. Tellef Inge Mørland (A) (fra salen): Jeg stemte også feil! Flere (fra salen): Jeg stemte også feil. Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt. Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble med 89 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.38.18) Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven. Votering i sakene nr. 20–31 Presidenten: Sakene nr. 20–31 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 94 til og med 105. Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven. Sak nr. 32 [17:38:47] Referat 1. (383) Statsministerens kontor melder at 1. lov om arv og dødsboskifte (arveloven) (Lovvedtak 55 (2018–2019)) 2. lov om endringer i skipsarbeidsloven mv. (Lovvedtak 59 (2018–2019)) 3. lov om endringer i konkurranseloven (Lovvedtak 84 (2018–2019)) - er sanksjonert under 14. juni 2019 Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (384) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk, Torgeir Knag Fylkesnes og Sheida Sangtarash om arbeidsvilkår foran anbudsregimer (Dokument 8:169 S (2018– 2019)) Enst.: Sendes arbeids- og sosialkomiteen. 3. (385) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen, Ingvild Kjerkol, Lene Vågslid, Jonas Gahr Støre, Kari Henriksen, Trond Giske, Hadia Tajik og Tuva Moflag om styrking av LHBTI-politikken (Dokument 8:166 S (2018–2019)) 4. (386) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Marian Hussein og Sheida Sangtarash om et styrket krisesentertilbud for voldsutsatte (Dokument 8:168 S (2018–2019)) Enst.: Nr. 3 og 4 sendes familie- og kulturkomiteen. 5. (387) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård, Solveig Skaugvoll Foss og Solfrid Lerbrekk om å sikre alternative behandlingstilbud for transpersoner (Dokument 8:167 S (2018–2019)) Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen. 6. (388) Endringer i passloven og ID-kortloven (utstedelse og nektelse av reisedokumenter til mindreårige mv.) (Prop. 126 L (2018–2019)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 7. (389) Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapporter for 2018 (Meld. St. 28 (2018–2019)) Enst.: Sendes kommunal- og forvaltningskomiteen. 8. (390) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid (Meld. St. 27 (2018–2019)) Enst.: Sendes utenriks- og forsvarskomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehand- let. Lars Haltbrekken har bedt om ordet før møtet heves, i henhold til forretningsordenens § 54 andre ledd. Presidenten samtykker i at representanten får ordet, og gir dermed ordet til Lars Haltbrekken, som har en taletid på inntil 5 minutter, også det i henhold til § 54 i forretningsordenen. Ad myndighetenes praksis ved retur av mindreårige til Afghanistan hvis omsorgsperson må returneres til Norge Lars Haltbrekken (SV) [17:39:42]: Jeg vil først få takke for at jeg får muligheten til å ta opp denne saken ved møtets slutt. For snart to år siden traff jeg Taibeh Abbasi for første gang i Trondheim. Hun var en livsglad jente som så fram til å fullføre videregående skole og ta fatt på studier. Hennes familie har i mange år levd under en voldsom påkjenning etter at de fikk beskjed om at de ikke lenger fikk være i Norge. For litt over et år siden traff jeg Taibeh igjen – Trondheims flotteste russ. Hun var i full gang med eksamensperioden, men bar på en gnagende uro, en uro ingen jente på 19 år skal måtte føle. Lørdag morgen kl. 05.00 slo politiet til og hentet moren, Atefa Rezaie, og hennes tre barn, Yasin, Taibeh og Ehsan. De ble tatt med til flyplassen på Røros, som vanligvis er stengt på lørdager, og fløyet til Gardermoen og videre til Istanbul. Politiet har sagt at det var en udramatisk pågripelse hvor ingen ble skadet. I ettertid viser det seg at pågripelsen var alt annet en udramatisk. Politiet har i ettertid innrømmet at moren mistet bevisstheten allerede kort tid etter pågripelsen. Likevel valgte man å gå videre med utkastelsen og fly helt til Istanbul. I Istanbul ble det så bestemt at det ikke var medisinsk forsvarlig å sende moren videre til Kabul. Utkastelsen av moren ble avbrutt, og hun er nå tilbake i Norge. Utkastelsen av de tre barna er ikke avbrutt, og de siste meldingene jeg har fått, tyder på at de skal sendes med fly fra Istanbul til Kabul allerede i kveld. Vi har altså en situasjon hvor tre barn, der den yngste er 16 år, har blitt skilt fra moren og skal sendes til Kabul i Afghanistan, som nylig er blitt rangert som verdens farligste land. De to yngste barna i denne familien har aldri vært i Afghanistan, og den eldste broren på 22 år har ikke vært der siden han var spedbarn. Siden den videre utsendelsen av barna til Kabul kan være nært forestående, haster det med å få avklart myndighetenes praksis rundt utsendelse av mindreårige uten omsorgspersoner. Jeg vil også henvise til at det i UNEs vedtak av 15. mars 2019 om Ehsan, den yngste av barna, står følgende: Familien vil returnere samlet, og klageren vil returnere med, foruten mor, to voksne søsken. Dette er ikke lenger tilfellet. Familien er splittet. Jeg vil derfor be justisministeren redegjøre for hvilken instans som har tatt den formelle beslutningen om å fortsette utkastelsen av det mindreårige barnet Ehsan, et barn som har erkjente helseproblemer, og de to andre barna, Taibeh og Yasin Abbasi, til Afghanistan – når moren, som er hovedomsorgspersonen, blir returnert til Norge av helsemessige årsaker. Hvordan hjemles denne beslutningen om retur uten omsorgsperson, og er det tatt hensyn til barnets beste i denne situasjonen, eller vil det bli gjort? Oppsummert: Hva er myndighetenes praksis når det gjelder å returnere mindreårige til Afghanistan hvis den ansvarlige omsorgspersonen som er med under reisen, må returneres til Norge? Presidenten: Presidenten gir da ordet til statsråd Jøran Kallmyr, som også har en taletid på inntil 5 minutter. Statsråd Jøran Kallmyr [17:43:55]: Takk for ordet, og takk for spørsmålet. Jeg har lyst til å begynne med å si at dette er en pågående aksjon, og derfor skal jeg være litt forsiktig med å gi altfor mye detaljer om selve aksjonen og fakta rundt den. I slike aksjoner har fakta ofte en tendens til å forandre seg underveis på grunn av at man ikke har det fullstendige bildet akkurat nå. Jeg har også lyst til å si litt om saken. Det er altså slik at dette var en afghansk familie som fikk opphold i Norge fordi de ikke hadde et mannlig nettverk i sitt hjemland. Så dukket ektemannen opp, og de fikk tilbakekalt sitt opphold. Dette er altså flere år siden. Så har det vært en prosess der man har brukt muligheten de har til å klage på vedtaket. UNE har behandlet klagen og kommet til at oppholdstillatelsen skal tilbakekalles. Deretter har saken endt i domstolssystemet. Tingretten har først behandlet saken, deretter har lagmannsretten behandlet saken, og saken ble også anket til Høyesterett av familien. Høyesterett avsto fra å realitetsbehandle saken, og dermed er lagmannsrettens dom rettskraftig. Denne saken er altså blitt behandlet av forvaltningsorganer der Justisdepartementet ikke har instruksjonsmyndighet. Vi kan ikke instruere i enkeltsaker overfor verken UDI eller UNE, og man har selvsagt i hvert fall ingen mulighet til å instruere overfor domstolene. Domstolenes oppgave her er nettopp å undersøke om forvaltningen og forvaltningsvedtaket er gyldig. Det har de altså kommet til at det er. Så er spørsmålet hva som skjer da, og hvem som tar beslutningene om når returen skal gjennomføres. Det er Politiets utlendingsenhet som iverksetter vedtak fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, som innebærer at det for en utlending som ikke har lovlig opphold i Norge, skal gjennomføres etter § 90 i utlendingsloven. Både UDI og UNE kan instruere politiet om å utsette iverksetting av egne vedtak, og UNE kan også instruere politiet om å utsette iverksetting av et vedtak truffet av UDI på UNEs saksområde når vedtaket innebærer at utlendingen må forlate riket. Det som det er grunn til å understreke her nå, er at Justisdepartementet ikke har noen adgang til å utsette vedtaket i denne saken. Det framgår av utlendingsloven § 90 tiende ledd at departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å utsette iverksetting av en bestemt type vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, i påvente av endringer i lov eller forskrift. Justisdepartementets kompetanse til å skulle gi utsatt iverksetting av retur er altså begrenset til de tilfellene hvor man har en gruppe hvor man kan vurdere at denne gruppen ikke skal returneres, i påvente av en konkret endring som skal skje, i enten forskrift eller lov, og det er ingen sånne typer konkrete lovendringer eller forskriftsendringer på vei. Dermed hadde Justisdepartementet altså ikke mulighet til å kunne komme med instruksjoner i denne enkeltuttransporteringen. Dette er som sagt en pågående aksjon, og derfor er det noe vanskelig å kunne gi altfor detaljerte opplysninger om selve returen, for man sitter ikke med det fullstendige bildet. Men det jeg har registrert, er at politiets utlendingsenhet i denne saken hadde sørget for at det var helsepersonell til stede under selve uttransporteringen, på bakgrunn av den informasjonen de satt med i forkant av uttransporteringen. Presidenten: Presidenten vil nå åpne for at de andre partigruppene får ordet én gang hver i inntil 3 minutter, og deretter kan spørrer og statsråd få ordet én gang til i inntil 3 minutter hver. Masud Gharahkhani (A) [17:48:47]: Som følge av denne saken har det oppstått flere diskusjoner. La meg tydeliggjøre Arbeiderpartiets ståsted. Når det gjelder den delen av dagens regelverk som er relevant for denne saken, har et enstemmig landsmøte i Arbeiderpartiet akkurat vedtatt vår helhetlige innvandringspolitikk, og der ligger det ingen forslag til endringer i denne delen av regelverket. Så har Arbeiderpartiet, av enkeltrepresentanter for regjeringspartiene, blitt utfordret på reforhandling av asylforliket i mediene. La meg minne de samme representantene om at vi har en flertallsregjering i Norge. Hvis høyreregjeringen ønsker å reforhandle asylforliket og er konkrete, skal vi selvfølgelig snakke med dem hvis de tar kontakt. Arbeiderpartiet har vår politikk klar. Men per nå er situasjonen at regjeringen er uenig med regjeringen. Det er ikke første gang og heller ikke siste gang når det gjelder asyl- og flyktningpolitikken. Så til håndteringen av retur i denne saken: Til statsråden har jeg lyst til å si at jeg reagerer. Det som kommer fram – at man med tvang returnerer en bevisstløs mor ut av Norge, som må returneres tilbake til Norge underveis i reisen, og hvor familien må skille lag underveis – er ikke med på å gi legitimitet eller tillit til håndteringen av returpolitikken og viktigheten av den for å ivareta en rett- ferdig asylpolitikk, for å returnere dem som ikke har rett til beskyttelse. Derfor ber jeg statsråden om å være konkret om hvordan han vil følge opp håndteringen, om han tar dette på alvor, og om hva regjeringen vil gjøre. Heidi Greni (Sp) [17:50:56]: Jeg må innledningsvis si at dette er en sak det er grundig vanskelig, for ikke å si umulig, for oss i Stortinget å uttale oss om. Det er en sak vi kun kjenner fra media. Det er regjeringen som er den utøvende makt, som handler på vegne av staten i den situasjonen som nå har oppstått. Stortinget har ikke noe annet valg enn å forutsette at regjeringen handler i tråd med regelverket og den rettskraftige dommen som foreligger. Man forutsetter at regjeringen utøver dette ansvaret og tar de nødvendige avveiningene fortløpende, også når det gjelder menneskelige hensyn, som alltid skal telle med. Stortinget behandler ikke enkeltsaker, men Stortinget legger rammene. Hvis regjeringen skulle komme fram til at det er behov for politiske diskusjoner om rammene som regjeringen jobber innenfor, står det regjeringen fritt å komme til Stortinget for å drøfte det. Fra Senterpartiets side vil vi være forberedt på å gjennomføre slike samtaler og gå inn i problemstillingene uten at dette vil foregripe hva som vil komme ut av eventuelle forhandlinger. Men vi må kunne forvente at statsministeren eller fagstatsråden eventuelt tar det initiativet, og det har ikke skjedd til nå. Guri Melby (V) [17:52:40]: Først vil jeg takke representanten Haltbrekken for at han løfter fram denne problemstillingen. Det som er utfordrende, er jo at dette egentlig er veldig mange debatter i én, at de fleste sitter med svært lite informasjon, og at det også er veldig vanskelig å kreve klare svar når det er en sak som – som justisministeren redegjorde for – er midt i en aksjon. Venstre har lenge hatt et engasjement for de lengeværende asylbarna, og vi fikk viktige gjennomslag i asylforliket i 2015, som gjorde at det nå er veldig mange flere av de lengeværende barna som får bli. Hovedregelen er jo at barn som har vært her i mer enn fire og et halvt år, skal bli i landet dersom ikke veldig spesielle hensyn tilsier noe annet. Jeg registrerer at det er mange politikere som har engasjert seg sterkt i saken om Abbasi-familien, og også i andre enkeltsaker som er hjerteskjærende, særlig når det er snakk om barn og ungdom som har slått røtter, og som har sterk tilhørighet til lokalsamfunnet de bor i. Blant annet i Trondheim: Der har ordfører Rita Ottervik gått sterkt på banen. Hun utfordret statsrådene Ropstad og Grande til å være med på å snakke om det er mulig å få et nytt regelverk. Den invitasjonen har de begge takket ja til. Men jeg registrerer nå at representanten fra Otterviks eget parti egentlig bidrar til at den invitasjonen blir ganske lite aktuell. For politikken regjeringen fører, er jo basert på et bredt forlik her på Stortinget, og dersom Stortinget er misfornøyd med regelverket, er det også Stortinget som er nødt til å endre regelverket. Jeg håper fortsatt at det er mulig å få samtaler om dette på Stortinget. Vi mener denne saken viser at det fortsatt er behov for ytterligere oppmykninger når det gjelder de lengeværende asylbarna. Denne saken løfter også fram en del spørsmål når det gjelder Politiets utlendingsenhets praksis. Uten at vi skal debattere denne enkeltsaken for mye, mener jeg det er et prinsipielt perspektiv her som handler om hvordan vi behandler barn når vi har en voksen omsorgsperson som helt åpenbart ikke er i stand til å ta seg av barnet. Vi har fått opplyst at omsorgspersonen var bevisstløs ved uttransportering, og jeg skulle gjerne ønsket at justisministeren kunne ha svart på om det å sende ut barn når omsorgspersonen egentlig ikke er i stand til å ta seg av barna, er en praksis som er i tråd med regelverket. Er det en riktig praksis? Det har åpenbart måttet blitt gjort en ny vurdering når man lar mor være igjen i Istanbul for å sendes tilbake til Norge, mens barna skal sendes videre til Kabul. Er det sånn at vi har en praksis der et barn, en mindreårig, kan risikere å bli sendt til Afghanistan uten sin omsorgsperson? Det er spørsmål jeg gjerne vil ha svar på fra justisministeren. Torhild Bransdal (KrF) [17:55:43]: Som stortingspolitikere skal vi ikke gå inn og behandle enkeltsaker. Men enkeltsaker er en utmerket anledning til å løfte blikket litt og se på om vi kan diskutere både prinsipper, lover og forskrifter, og hvordan de virker ut fra sin hensikt. Finner en da ut at de helt åpenbart virker mot sin hensikt, eller virker slik de ikke var tenkt å virke, har vi et ansvar for å gjøre noe med disse lovene og forskriftene. Hva viser denne saken oss? Den viser oss et spenn imellom de menneskelige hensynene og de innvandringsregulerende tiltakene. Det må være en målestokk på om det stemmer. I noen saker går pendelen den ene veien, i andre saker kan pendelen gå den andre veien. Vi må igjen spørre oss om det er riktig å returnere barn uten omsorgspersoner til et land som blir karakterisert som verdens farligste. Jeg kan heller ikke komme med et helhetlig svar på det. Men det er vårt ansvar å stille disse spørsmålene, og det er også vårt ansvar å gjøre noe med det hvis svarene på disse spørsmålene åpenbart blir av den karakter at vi må gjøre noe. Prinsippet om at barn skilles fra omsorgspersoner, og opplysninger som kommer fram i denne enkeltsaken, høres voldsomt ut, og en skulle nesten ønske det ikke var sant at de transporterte ut et menneske som var bevisstløst. Da er det lett å spørre: Gjelder dette i flere saker? Er dette noe som pleier å gjøres? Kristelig Folkeparti, på lik linje med mange andre partier, reagerte da denne saken kom opp. I våre kanaler i regjeringsfraksjonen har vi stilt et spørsmål som vi kommer til å ta videre, og det lyder slik: Nylig ble familien Abbasi i Trondheim tvangsreturnert til Afghanistan. Returen ble stoppet for morens del, som ble syk under flyturen, men barna på 16, 20 og 22 ble sendt videre. Det reageres kraftig på at en 16-åring returneres uten foreldre. Det reageres for så vidt også på at flere sakkyndige rapporter har konkludert med at 16åringen under tvil har best av å bli i Norge. Dette er som sagt en sak som setter innvandringsregulerende hensyn på prøve i befolkningen. Hva er mulig å gjøre? Det er vår oppgave som stortingspolitikere i slike saker å se på: Hva er mulig å gjøre? Une Bastholm (MDG) [17:58:57]: Jeg har ingen gud. Men i går kveld foldet jeg hender og bøyde hodet, fylt av en intens skam. Dette er snakk om en godt integrert familie, der alle tre søsken var barn da de kom til Norge, og har vært mindreårige flyktninger i tre til sju år. To av tre søsken har aldri satt sine bein på afghansk jord før. De ble født i Iran, hvor de er blitt diskriminert og knapt hadde rettigheter. Den tredje, eldstebror, var to–tre år da han forlot Afghanistan. Dette er ikke en retursak. Det er deportering av tre søsken, inkludert et barn, til et ukjent land med bomberegn og krigslignende tilstander, hvor de ikke har nettverk. Utlendingsnemnda har hele veien vært tydelig på at barnets beste er at de får bli, men at såkalte innvandringsregulerende hensyn trumfer. Det trumfer tydeligvis alt. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er slik at ingen bør sendes dit, men Norge er altså i europatoppen på uttransporteringer dit. Når en i tillegg finner på å tvangsreturnere barn dit, er det ikke bare i strid med internasjonale forpliktelser, det er iskaldt. Afghanistan er ustabilt og livsfarlig. Ytringsfrihet og kvinners rettigheter kan man se langt etter. Det er et land hvor det er omfattende bruk av tortur. Derfor ble det også nylig kåret til verdens farligste i Global Peace Index, og derfor advarer FNs høykommissær for flyktninger alle land mot å returnere dit. Kabul er en av de farligste provinsene, med mer enn to millioner internt fordrevne. Afghanske myndigheter sier selv at de ikke makter å ta imot flere avviste asylsøkere fra andre land. De ber innstendig om at man lar være. Men såkalt innvandringspolitiske hensyn gjorde altså at politiet natt til lørdag tok seg inn i hjemmet til den godt integrerte familien Abbasi i Trondheim. Mor og hennes tre barn ble med gråt, desperasjon og hyl tvunget inn i politibiler etter sju år i Norge. Da jeg i 2017 møtte datteren i familien, var hun åpen om at hun fra før slet med frykt og traumer fra noen år tilbake i tid, da norsk politi knuste ruten i hjemmet hennes og tok seg inn. Og nå skjedde altså det en fryktet. Mor i familien var bevisstløs fra før flyet lettet på Røros, og videre via Gardermoen og helt fram til Istanbul. Og så ble hun returnert til Norge. Det å fly en bevisstløs person helt til Istanbul fordi det har gått så mye politisk prestisje i å få denne familien ut, er i seg selv uforsvarlig. Spørsmålet om med hvilken hjemmel en sender mindreårige til Kabul som nå er uten omsorgsperson, er på sin plass. Men et annet spørsmål som denne salen må stille seg, er hvordan dette kunne skje i utgangspunktet. Blant annet skjer det fordi Stortinget i 2016, i en slags kollektiv panikk, fjernet rimelighetsvilkåret for returer. Dette er en politisk skapt tragedie, og den må ordnes opp i politisk. Statsråden må begynne med å stanse uttransporteringene av Abbasi-søsknene i kveld. Bjørnar Moxnes (R) [18:02:22]: I januar 2018 behandlet Stortinget et forslag fra SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt om å stanse uttransporten av asylsøkere til Afghanistan. Vi fikk med oss Venstre og Kristelig Folkeparti på en ekstern gjennomgang av regelverket og praksisen ved retur til Afghanistan, herunder om Norges regelverk og myndighetsutøvelse er i tråd med våre forpliktelser og med folkeretten. Dette var samme dag som daværende justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug hadde sin første dag i Stortinget i den rollen. Hun sa: «Jeg er svært glad for at nesten alle forslagene blir nedstemt, og at merknadene er tydelige på at de støtter behovet for en restriktiv asylpolitikk og en effektiv returpolitikk.» Hun hadde dessverre med seg både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken. Abbasi-familiens skjebne viser nå konsekvensene av den politikken som de borgerlige og Arbeiderpartiet og Senterpartiet står sammen om. Den opprører mennesker over hele landet. Jeg vil sitere fra det som står på regjeringens egen nettside med reiseinformasjon til norske borgere. Der står det om Afghanistan: «Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i landet.» Det står videre: «Risikoen for å bli rammet av terrorangrep og kamphandlinger er betydelig de fleste steder i Afghanistan.» De skriver også: «Det foreligger betydelig risiko for å bli rammet av selvmordsbombing og bruk av veibomber.» Det er dette landet folk nå tvangsdeporteres til. Jeg lurer på hvordan Kristelig Folkeparti og Venstre kan stille seg bak en slik politikk. De protesterer for all verden mens de er med på denne ferden. Jeg vil be regjeringen om å skjære igjennom og sikre at Abbasi-familien får bli i Norge. Det er ikke trygt i Afghanistan. Det er regjeringen krystallklar på i sine egne reiseråd. Familien har tilknytning til Norge, og de tre barna er nå skilt fra mor, fra omsorgspersonen sin. Etter vårt syn er det umenneskelig å deportere familien til Afghanistan. Her må regjeringen, etter vårt syn, gripe inn og ta ansvar. Ove Trellevik (H) [18:05:19]: I Høgre meiner me at me treng ein føreseieleg politikk på innvandrings- og flyktningfeltet – og det har me. Me skal behandla menneske likt. Det er eit viktig prinsipp. Me må ikkje behandla folk ulikt basert på medieoppslag, og me må vera konsekvente i handhevinga av politikken vår. Men så opplever me sjølvsagt saker som er veldig krevjande, og dette er ei slik sak. Kristeleg Folkeparti nemnde dette med pendelen, at ein kan oppleva å vera vitne til at det er innvandringsregulerande omsyn og av og til opphald på humanitært grunnlag. Men når folk oppheld seg ulovleg i Noreg, skal politiet tvangsreturnera. Det er viktig at me har tillit til forvaltinga, at dei følgjer opp dette prinsippet. Denne saka har vore prøvd for alle moglege domstolar – skulle eg til å seia – og alle moglegheiter i norsk rettsvesen er uttømte. Familien hadde utreisefrist for eitt år sidan, og då er det ikkje rart at det kan koma ei tvangsutsending. Så er det sjølvsagt hjarteskjerande å høyra at folk vert sjuke undervegs. Samtidig må eg òg gje honnør til forvaltinga, som såg moglegheita for at det kunne skje. Det var lege med, og det var sjukepleiarar med. Kan forvaltinga gjera det betre enn det? Kva skal me gjera for å få dette til på ein god måte då? Eg tenkjer at ein har gjort det ein kan, i ei slik sak som dette. Det viste seg at mora vart sjuk, legen gjorde jobben sin og sa at ho skulle sendast heim igjen til Noreg. Ja, me har gjort det me kan, og så får me følgja saka som godt me kan. Eg har stor tillit til regjeringa og justisministeren, at dei følgjer saka og held oss orienterte om korleis det går både med mora og med sonen på 16 år, som er igjen i Afghanistan, utan at mora er med. Han har heldigvis eldre søsken med seg, så heilt ille er det no ikkje. Men me ønskjer sjølvsagt å vera orienterte om utfallet av denne saka. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [18:07:42]: Jeg tenker at denne saken viser hvor utrolig viktig det er at vi får til frivillig retur. Vi jobber mye med å få til frivillig retur fordi vi slipper slike saker som dette. I denne saken har vi visst i fem år at det ikke foreligger en oppholdstillatelse. Foreldre har et betydelig ansvar for de valgene de tar på vegne av sine barn. Derfor velger mange familier å reise frivillig. Det er det vi ønsker å få til, men vi klarer det ikke alltid. Av respekt for dem som faktisk følger norsk lovverk og reiser frivillig, må vi også sende ut dem som ikke reiser frivillig. Jeg har tidligere fått bred informasjon om alt det arbeidet som legges ned i å forberede en slik tvangsutsendelse. Det ligger betydelig arbeid bak, og det ligger mye omtanke og hensyn i de vedtakene man gjør – så mye omsorg som det går an å gi i en sånn situasjon, for det vil uansett føles forferdelig for dem det gjelder. Vi har fått vite at også her har det vært med helsepersonell, både sykepleiere og lege. Men jeg tenker at foreløpig har vi bare den informasjonen vi leser i media, og veldig ofte er historien litt annerledes når vi får alle fakta på bordet. Jeg ser frem til å få det hele bildet i ettertid. Er det noe vi kan lære av dette, skal vi gjøre det, men jeg har tillit til at de som jobber med dette til daglig, har gjort de grep som er nødvendige for å gjøre dette på en mest mulig riktig måte. Lars Haltbrekken (SV) [18:10:03]: Det er ingen tvil om at denne saken viser den mørkeste siden av norsk asylpolitikk. Ehsan Abbasi er 16 år gammel og juridisk sett et barn. Den psykiske helsetilstanden hans har vært alvorlig over lengre tid. Nå sitter han, sammen med sine eldre søsken, i Istanbul, mens moren hans, omsorgspersonen hans, er blitt sendt i all hast tilbake til Norge. Norge sender ikke ut mindreårige dersom de ikke har omsorgspersoner i hjemlandet. I utlendingsloven § 90 åttende ledd er det hjemlet at: «Tvungen utsendelse av en enslig mindreårig skal bare skje til et familiemedlem, utnevnt verge eller til et annet forsvarlig omsorgstilbud.» Det er moren i familien som har både omsorgsansvar og foreldreansvar for Ehsan. Ingen av hans søsken, som er 20 år og 22 år, har dette ansvaret, og det er praksis at man holder mor og barn samlet i en slik situasjon. Politiets utlendingsenhet har i sin nylig utgitte barnefaglige veileder selv skrevet: «Pågripelse og uttransport er det leddet i asylsakskjeden der potensialet for å påføre både foreldre og barn traumatisk stress er på sitt høyeste.» Videre står det eksplisitt at man skal ha et «barnesensitivt perspektiv» både ved pågripelse og gjennom hele uttransporten. Ansatte i politiet er forpliktet til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt så lenge de er i politiets varetekt. Å skille en mindreårig fra en mor som har akutte helsepla- ger, og fullføre returen, utsendelsen, til verdens farligste land kan på ingen måte sies å være barnesensitivt. Vi etterspør derfor igjen myndighetenes praksis når det gjelder å gjennomføre barnets-beste-vurderinger når det oppstår en slik situasjon under en utkastelsesoperasjon. I beslutningen fra februar 2018 sier Utlendingsnemnda at morens omsorgsevne på sikt vil bedres ved utsendelse til Afghanistan. Men hva når moren er i Norge? Da faller jo hele dette argumentet bort. Mitt spørsmål til justisministeren er igjen: Er det som nå skjer, innenfor regelverket – å transportere ut enslige mindreårige uten omsorgsperson? Statsråd Jøran Kallmyr [18:13:30]: Denne saken vekker følelser, og det forstår jeg, men det er slik at Politiets utlendingsenhet hvert år gjennomfører ganske mange transporter. I de fleste av de transportene vekker uttransporteringen følelser, men det er ikke alle transportene som kommer til media. De fleste transportene ut av Norge ved tvang skjer nettopp fordi utlendingene ikke har lyst til å forlate riket frivillig. Siden 2013 har det blitt gjennomført 36 000 slike uttransporteringer. Det er stilt spørsmål om dette med enslige mindreårige asylsøkere, om hvordan det er mulig. Som representanten Haltbrekken nettopp har sitert loven på, er det mulig for noen under 18 år å bli returnert til sitt hjemland hvis man har kjente familiemedlemmer. Her er det slik at man er sammen med to søsken på 22 år og 20 år. Det er selvsagt slik at politiet er nødt til å foreta en konkret vurdering, og det forutsetter jeg at de har gjort, med hensyn til barnets behov. Enkelte andre representanter har tatt til orde for at familien skal få bli. Det betyr i så fall at vi er nødt til å gjøre en regelverksendring. Denne statsråden har ingen mulighet til å instruere Utlendingsnemnda til at denne familien skal få bli. Denne statsråden har ikke engang anledning til å instruere PU om at de ikke skal gjennomføre uttransporteringen – dette som følge av et lovverk som denne salen har bestemt. Hvis man skal la slike som denne familien bli, betyr det en massiv liberalisering av asylreglene, som gjør at veldig mange andre også har muligheten til å få bli. Jeg tror derfor det er klokt at man nå får litt mer fakta i saken, før man trekker altfor bastante konklusjoner. Det vil vi sørge for å få tak i, og så skal vi orientere Stortinget på egnet måte om saken når vi har det hele og fulle bildet. Presidenten: Forlanger noen ordet før møtet heves? Så synes ikke. – Møtet er hevet.	1.25
EIENDOMSSPAR 1. HALVÅR 2021 1 . h a l v å r 2 0 2 1 Nøkkeltall – Resultat og balanse 396,4 resultat før Ordinært skatt (mill. kr) ) hensyntatt underliggende kontantstrøm i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap (mill. kr) Nøkkeltall – verdiutvikling, drift og marked 1% EPRA NRV Pandox AB (SEK) Eiendomsmarkedet Høy smittetrend og strenge smitteverntiltak preget inngangen til 2021. Gjennom første halvår har både smitte og sykehusinnleggelser avtatt i tråd med at en stadig større andel av befolkningen er blitt vaksinert. Denne trenden har vært sammenfallende for både Norge og store deler av den vestlige verden, hvor andel av befolkningen som har fått minst en vaksinedose, for de fleste land utgjør omtrent 50 % per utgangen av juni 2021. De fleste smitteverntiltakene i Norge ble gradvis lettet gjennom årets andre kvartal noe som bidro til positiv utviklingen i markedet. Hovedindeksen på Oslo Børs steg 15 % i løpet av første halvår og antallet nye børsnoteringer var rekordhøyt. Ekspansiv penge- og finanspolitikk bidrar nå til positiv vekst i de fleste land, noe som igjen har bidratt til høyere prisvekst og økt sannsynlighet for høyere renter. Den samme utviklingen gjelder også for Norge. Bruttonasjonalprodukt forventes å være tilbake på samme nivå som før virusutbruddet i løpet av høsten 2021 og det forventes renteøkning i september. Arbeidsledigheten i Norge økte kraftig gjennom første kvartal 2020, som en direkte følge av virusutbruddet. I løpet av det siste året har sysselsettingen økt måned for måned og ved utgangen av første halvår utgjorde arbeidsledigheten 2,9 %. Dette er en solid forbedring sammenliknet med 3,8 % arbeidsledighet ved utgangen av fjoråret. Det er ventet fortsatt bedring i arbeidsmarkedet gjennom andre halvår og en arbeidsledighet på samme nivå som før virusutbruddet i løpet av 2022 (ca. 2,5 %). Det er fremdeles knyttet usikkerhet til pandemiens ettervirkninger på bruk av hjemmekontor, forbrukeratferd og reisevaner, både innenlands og utenlands. Markedet for utleie av kontorlokaler i Oslo opplevde sterk utvikling i leiepriser i årene før utbruddet av covid-19. Dette var et resultat av lav kontorledighet, lavt nivå av ferdigstilte kontorbygg og høy sysselsetting. Gjennom 2020 var det noe økning i kontorledigheten i Oslo sentrum og svakt fallende leiepriser, som følge av ferdigstillelse av nye kontorbygg, lavere økonomisk aktivitet og lavere sysselsetting. Flere av disse faktorene må sees i sammenheng med utbruddet av covid-19 og den generelle usikkerheten som utbruddet medførte. Både leiepriser og ledighet har hatt en relativt stabil utvikling gjennom første halvår 2021. Denne trenden forventes å fortsette i de neste kvartalene. Smitteverntiltakene som ble innført i første kvartal 2021 medførte et betydelig omsetningsfall for reiselivsnæringen, og mange hoteller valgt igjen å midlertidig stenge dørene. I takt med lettelse av smitteverntiltak utover i andre kvartal har de fleste hoteller gjenåpnet og belegget styrket seg, dog er det fortsatt på lave nivåer. Hotellbelegget i Oslo for juni måned var 29 %, men kun 15 % i snitt for første halvår sett under ett. RevPar (gjennomsnittlig inntekt per rom) var 42 % høyere for juni måned isolert, men 57 % lavere for første halvår, målt mot samme periode foregående år. Hotellbransjen i øvrige nordiske byer har hatt lignende utvikling. Ellers i Europa ser man også den samme trenden, men med store ulikheter mellom land avhengig av graden på restriksjoner. Storbritannia og USA har eksempelvis kommet lenger enn Norden i gjenåpning av samfunnet, med tilhørende høyere reiseaktivitet og hotellbelegg, mens Tyskland ligger noe bak. Trenden med høyere aktivitet ved regionshotell sammenlignet med hotell i de største byene er fortsatt tydelig både i Norge og internasjonalt. Utfordringene for de fysiske handelsaktørene fortsatte inn i 2021 ettersom smitteverntiltakene i Oslo og flere andre byer førte til krav om fysisk nedstenging av butikker og serveringssteder. I takt med lettelser i restriksjoner gjennom årets andre kvartal har den fysiske handelen tatt seg opp. Flere handelsaktører har opplevd sterk vekst både på nett og i butikk under pandemien. Dette gjelder blant annet for kategorier innen dagligvare, sport og hus og hjem. Netthandelen har de siste årene opplevd en kraftig vekst, en trend som er forsterket av den pågående pandemien. Transaksjonsaktiviteten i eiendomsmarkedet var høy gjennom 2020 og endte i overkant av kr 110 milliarder, en økning på mer enn 10 % sammenlignet med 2019. Det høye aktivitetsnivået har vedvart gjennom første halvår. Gitt dagens aktivitetsnivå og utsiktene for andre halvår forventes transaksjonsvolumet for 2021 å overgå 2020. 2020 var preget av sterk boligprisvekst, en trend som fortsatte inn i årets første to måneder for deretter å avta noe gjennom resterende del av første halvår. Så langt i år har boligprisutviklingen vært 3 % i Oslo og i underkant av 8 % for landet som helhet. Til sammenligning var 12 mnd. veksten ved utgangen av første halvår ca. 10 % både for Oslo og landet som helhet. Markedet for utleie av bolig i Oslo hadde en tilnærmet flat prisutvikling gjennom første halvår. Investeringer og salg I løpet av første halvår har Eiendomsspar kjøpt aksjer for kr 350 mill. i Aurora Eiendom tilsvarende en eierandel på 17 %. Aurora Eiendom er en nyetablert kjøpesentereier som har som strategi å eie moderne og veldrevne kjøpesentre med god leiemiks og som er markedsleder i sine nedslagsfelt. Per i dag eier selskapet 5 norske kjøpesentre og er notert på børslisten NOTC. I samme periode har Eiendomsspar også ervervet aksjer i en emisjon i Amasten AB for SEK 62 mill. og har nå en eierandel på 7,9 % i selskapet. Eiendomsspar har også ervervet 866 058 egne aksjer for kr 391 mill. I løpet av første halvår har Eiendomsspar solgt kontoreiendommen Karihaugveien 89 inkludert to ubebygde nabotomter samt handels- og kontoreiendommen Øvre Slottsgate 11. I tillegg har selskapet solgt to leiligheter i Parkveien 64. Salgene har gitt en regnskapsmessig gevinst på kr 332,1 mill. Kort status om Pandox AB Pandox' kontantstrøm («cash earnings») utgjorde SEK 247 mill. per første halvår 2021, mot SEK 337 mill. i fjor. Nedgangen skyldes lavere omsetning i selskapets hotelleiendommer grunnet koronapandemien. Første halvår var i stor grad preget av strenge restriksjoner og begrenset reiseaktivitet. Andre kvartal har derimot hatt en positiv utvikling i takt med økt vaksineringsgrad og reduserte restriksjoner. Samtlige Pandox markeder hadde positiv utvikling gjennom siste kvartal sammenlignet med samme periode foregående år. Storbritannia skiller seg ut som det Pandox markedet hvor reiseaktivitet og hotellbelegg har kommet lengst i gjeninnhentingen. Årets andre kvartal har vært preget av den tragiske bortgangen til administrerende direktør Anders Nissen. Anders har vært administrerende direktør i Pandox siden 1995 og under hans lederskap har selskapet utviklet seg til et av de ledende hotelleiende selskapene i Europa. Styret har utnevnt finansdirektør Liia Nõu som midlertidig administrerende direktør. Anders etterlater seg en sterk organisasjon med kompetente og motiverte arbeidere med en tydelig plan for videreutvikling av Pandox ved å: Respond – Tiltak for å håndtere den akutte krisen * Reinvent – Opparbeide innsikt om hvordan hotellmarkedet vil endre seg * Restart – Planlegge for gjeninnhentingen i hotellmarkedet Resultat før skatt utgjorde SEK 26 mill. per første halvår 2021, mot SEK – 1 061 mill. for samme periode foregående år. Det svake resultatet i årets første halvår forklares i hovedsak av lave inntekter, grunnet restriksjoner og begrenset reiseaktivitet. Den positive utviklingen sammenlignet med fjoråret forklares av lavere urealisert verdinedgang på eiendomsmassen samt en positiv urealisert verdiendring på finansielle instrumenter. Pandox har en likviditetsreserve (inkludert langsiktige ubenyttede trekkrammer) per utgangen av første halvår på SEK 4,4 milliarder. Selskapet har minimumsleier/faste leier på ca. SEK 2 000 mill. per år, en del med modifiserte betalingsbetingelser. Minimumsleier/faste leier er på linje med selskapets Kontantstrøm før skatt per aksje (inkl. underliggende tilknyttet selskap) kontantstrøm i felleskontrollert virksomhet og kostnader. Denne inntekts-/kostnadsbalansen, kombinert med selskapets likviditetsreserve, gir en trygghet ved håndtering av koronapandemien. Pandox eide per 30.06.2021 en portefølje på 156 hoteller, hvorav 78 hoteller utenfor Norden. Hotellene omfatter i alt 35 180 rom. Markedsverdien av hotellporteføljen var SEK 60,7 milliarder per 30.06.2021 og netto belåningsgrad (LTV) i selskapet var 49,7 %. Børskurs for Pandox-aksjen var SEK 142,4 per 30.06.2021, mot en underliggende substansverdi (EPRA NRV) på SEK 168,97 per aksje. Resultat Totale leieinntekter utgjorde kr 309,1 mill. per første halvår 2021, mot kr 357,1 mill. for samme periode i 2020. Halvparten av nedgangen i leieinntekter på kr 48 mill. forklares av eiendommer solgt i 2020. Resterende nedgang forklares i hovedsak av reduserte leieinntekter fra hotell og restaurant som en følge av koronapandemien. Brutto driftsresultat var kr 270,0 mill. (kr 319,9 mill.). Kontantstrøm før skatt, hensyntatt underliggende kontantstrøm i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap, men før salgsgevinster, kursgevinster og rehabiliteringskostnader, utgjorde kr 206,1 mill. per første halvår 2021, mot kr 246,3 mill. for samme periode 2020. Resultat før skattekostnad er kr 396,4 mill., ned fra kr 499,4 mill. per første halvår 2020. Nedgangen skyldes i hovedsak lavere salgsgevinster, men også noe lavere leieinntekter, sammenlignet med samme periode i fjor. Koronapandemien har skapt usikkerhet og økonomiske utfordringer for mange leietakere. De fleste av Eiendomsspars leietakere har betalt leie som vanlig gjennom første halvår, men selskapets omsetningsbaserte leier, hovedsakelig knyttet til hotell og restauranter, påvirkes direkte av restriksjoner og nedstengning i perioden. Finansiering og likviditet Eiendomsspar hadde per 30.06.2021 en gjeld på kr 7 698 mill. (ekskl. utsatt skatt), hvorav kr 7 309 mill. var rentebærende. Kontantbeholdning i bank var kr 414 mill. Eiendomsspars likviditetsreserve inkludert langsiktige, pantesikrede kredittrammer utgjorde kr 2 164 mill. per 30.06.2021 (kr 3 112 mill. per 31.12.2020). Selskapet har i tillegg ytterligere lånepotensiale gjennom ubelånte eiendommer. Gjennomsnittlig rente på innlånsporteføljen var 2,6 % per 30.06.2021. Dette er noe ned siden årsskiftet og forklares i hovedsak av utløp av fastrenteavtaler i perioden. Ved periodeslutt utgjorde andelen fastrentelån 56 %, med en gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 4,6 år. Lånemarkedet, som opplevde turbulens gjennom starten av koronapandemien, har fortsatt å stabilisere seg gjennom første halvår 2021. Eiendomsspar opplever nå et marginbilde som er omtrent på samme nivå som før koronapandemien inntraff. Eiendomsspar har gjennomført en rekke refinansieringer i bank, samt utstedt et nytt femårig obligasjonslån på MNOK 660, gjennom første halvår 2021. Selskapet har god dialog med bankene vedrørende gjenstående låneforfall i bank i 2021. Eiendomsspar har ingen finansielle covenants i sine låneavtaler. Drift og prosjekter Eiendomsspar har iverksatt nødvendige tiltak i sine eiendommer for å bidra til å begrense koronasmitte. Løpende drift av eiendommene går forøvrig som tidligere. Ledigheten i eiendomsmassen målt etter leieverdi er 3,8 % (6,2 % per årsslutt 2020). Nedgangen i ledighet skyldes i hovedsak nyutleie av arealer i Hoffsveien 4, men også flere andre nyutleier. Gjennomsnittlig kontraktsløpetid i selskapets eiendommer er 8,3 år, som er en økning sammenlignet med utgangen av 2020 (7,7 år). Prosjektene til Eiendomsspar har i liten grad blitt påvirket av koronapandemien. Selskapet har følgende større prosjekter under utvikling: * Urtegata 9 i Oslo, en av Oslo sentrums største utviklingseiendommer. Eiendomsspar jobber med et hovedalternativ som omfatter totalt ca. 46 000 kvm næringsbebyggelse fordelt på tre bygg. Ferdigstillelse og overlevering av første bygg på 17 000 kvm ble gjort i juni 2021. Bygget er utleid til Høyskolen Kristiania og Toma. Det arbeides med utleie av de to resterende eiendommene. Byggestart på disse er forventet i 2021/2022. * Mack-Øst i Tromsø, er en sentral eiendom som tidligere huset produksjonen til Mack Ølbryggeri. I august 2017 besluttet Kunnskapsdepartementet at Tromsø Museum – Universitetsmuseet skal lokaliseres på sørsiden av tomten. I tillegg til museet legges det opp til et multifunksjonsbygg og et hotell på Sørsjeteen. Totalt planlegges 25–35 000 kvm. med bebyggelse. Prosjektet utvikles sammen med Ludwig Mack AS. * Karl Johans gate 8, Dronningens gate 23 og 25 i Oslo, består i dag av en kombinasjon av kontor- og handelsarealer. Det jobbes med planer for konvertering av eiendommens kontorarealer samt handelsarealene i Dronningens gate, til et hotell med ca. 200 rom. Prosjektet er i planleggingsfasen og byggestart er estimert til 2023. Prosjektet eies 50/50 med Mette Borge Gottschalk AS. For øvrig arbeider selskapet med utvikling av Økernveien 115 i Oslo (50 % eierandel i samarbeid med OBOS) og Tvetenveien 11 i Oslo. Begge eiendommene er hovedsakelig boligprosjekter. Boligprosjektet Bjørnegårdsvingen 11/13 i Bærum er ferdigstilt og overlevert i løpet av andre kvartal 2021 (50 % eierandel i samarbeid med OBOS, 117 av 123 leiligheter er solgt). Aksjonærforhold I løpet av første halvår 2021 steg aksjekursen fra kr 435 til kr 450. Inkludert utbytte (kr 6,50) har verdiutviklingen siden årsslutt vært 5%. Den 15.03.2021 lanserte Eiendomsspar et tilbud til aksjonærene i selskapet om tilbakekjøp av selskapets aksjer til kr 450 per aksje. Akseptperioden var fra mandag 15. mars 2021 til mandag 29. mars 2021 og selskapet mottok aksept for tilbakekjøp av 464 468 aksjer (1,3 % av utstedte aksjer). I løpet av første halvår har Eiendomsspar ervervet 866 058 egne aksjer for kr 391 mill. Styret vedtok i samme periode å selge 15 078 aksjer til viseadministrerende direktør Sigurd Stray og 9 047 aksjer til finansdirektør Jon Rasmus Aurdal. Aksjene har fire års bindingstid og er omsatt til markedspris, fastsatt basert på black-Scholes verdsettelsesmodell utarbeidet av ekstern rådgiver. Selskapets beholdning av egne aksjer per halvårsslutt er 1 971 113. På den ordinære generalforsamlingen i mai 2021 fikk styret fullmakt til å erverve inntil 10 % av selskapets aksjekapital, samt fornyet fullmakt til å foreta kapitalutvidelser ved fusjoner med andre selskaper. Fullmakten gjelder for ett år. Redegjørelse for delårsregnskapet Styret og adm. direktør i Eiendomsspar AS bekrefter etter beste overbevisning at regnskapet per første halvår 2021 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, samt at delårsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet. Videre gir beskrivelsen oversikt over de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet står overfor. Eierandelen i Pandox regnskapsføres basert på IFRS regnskapet til dette selskapet, siden det ikke utarbeides regnskaper etter historisk kost. Hendelser etter balansedato Eiendomsspar har inngått avtale om salg av eiendommen Frederik Stangs gate 4 i Oslo. Salget gjennomføres i løpet av årets tredje kvartal og er estimert å gi en regnskapsmessig gevinst på kr 33 mill. Fremtidsutsikter I 2021 vil kontormarkedet i Oslo bli tilført ca. 270 000 kvm, nær en dobling av ferdigstilte arealer i 2020. Pandemien har allerede bidratt til lavere etterspørsel i markedet for kontorlokaler, og arealabsorbsjonen i 2020 utgjorde kun 76 000 kvm, en nedgang på 64 % fra 2019. For 2021 forventes det lavere arealabsorbsjon enn snittet for de siste årene. Dette skyldes usikkerhet og utfordrende tider for mange leietakere på grunn av pandemien samt en betydelig økning i ferdigstillelse av nye prosjekter. Sistnevnte var ventet å bidra til økt arealledighet og svakere leieprisutvikling allerede før pandemien inntraff. For 2022 er det imidlertid ventet betydelig nedgang i ferdigstilte arealer sammenliknet med 2021, noe som vil kunne bidra til at arealledigheten faller igjen. Det er ventet en moderat kapasitetsvekst på omkring 1 % for hotellmarkedet i Oslo i inneværende år. Det er heller ikke ventet høy kapasitetsvekst i de nærmeste årene deretter. Det var imidlertid høy kapasitetsvekst i 2019 og dels 2020 og denne skal nå absorberes av et marked som er rammet av smitteverntiltak, kraftig etterspørselssvikt og mulig endrede forbrukervaner. I de vestlige landene hvor vaksinering og gjenåpningen har kommet lengst, ser man allerede økt reiseaktivitet og et hotellbelegg som nærmer seg tidligere normalnivåer. Aktiviteten er imidlertid i stor grad innenlandsk drevet og det forventes å ta tid før internasjonal reiseaktivitet, konferanser og gruppereiser er tilbake på samme nivå som før covid-19. Den pågående pandemien har preget norsk økonomi og samfunnsliv i over ett år og har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. En gradvis gjenåpning av samfunnet, kombinert med en videreføring av kvantitative tiltak og støtteordninger, har gitt norsk og internasjonal økonomi et løft gjennom årets andre kvartal. Denne trenden forventes å fortsette gjennom andre halvår av 2021. Videre positiv utvikling avhenger av et håndterbart smittenivå etter hvert som smitterestriksjoner fjernes, samt at den positive økonomiske utviklingen består når kvantitative tiltak og støtteordninger trappes ned. Flere av landene som har kommet lengst i gjenåpningen har opplevd økt smitte, drevet av muterte virus og smitte blant unge. Alvorlighetsgraden av denne smitten virker imidlertid å være langt lavere enn tidligere og økte smittetall har så langt ikke ført til gjeninnføring av kraftige restriksjoner. Usikkerheten rundt fremtidig smitte og restriksjoner medfører fortsatt større usikkerhet enn normalt, knyttet til fremtidsutsiktene. Norske forbrukertrender har vært i endring gjennom flere år. Netthandelen tar stadig større andeler av varehandelsomsetningen og nordmenn synes å legge mer vekt på opplevelser enn tidligere. Selv om netthandelen fortsetter å vokse raskt vil det meste av handelsvolumene fortsatt gå gjennom tradisjonelle kanaler, som fysisk varehandel, i mange år. Etterspørselen etter etablerte og gode handelslokasjoner forventes fortsatt å være god. Det er naturlig å se for seg at aktører innen tjenesteyting, servering og opplevelser, vil utgjøre en stadig større del av leietakermassen innen handelssegmentet i kommende år. Lave boliglånsrenter, økt betalingsvilje for bolig som følge av økt bruk av hjemmekontor og reiserestriksjoner, og et tilbudsunderskudd av boliger i sentrale områder, førte til sterk boligprisvekst i 2020. For Oslo forventes tilnærmet flat boligprisutvikling ut året og deretter moderat prisutvikling i årene som kommer, som følge av avtakende effekt av momentene nevnt samt økt sannsynlighet for høyere rente. Eiendomsspar er solid og har en god likviditetssituasjon. Selskapet er derfor godt rustet, både til å håndtere en eventuelt forlenget nedgangskonjunktur og til å utnytte de muligheter som måtte by seg. Oslo, 18. august 2021 Styret Anders Ryssdal Styrets leder Leiv Askvig Ragnar Horn Gisèle Marchand Monica S. Salthella Christian Ringnes Adm. direktør RESULTATREGNSKAP 01.01. - 30.06. (tall i millioner kroner) Note 2021 2020 2020 2021 2020 01.01. - 31.12. 01.04. - 30.06. NOTER Eiendomsspar anvender regnskapslovens regler og norsk god regnskapsskikk ved utarbeidelsen av regnskapet. Det innebærer blant annet at direkte eide eiendommer, herunder eiendommer eid av felleskontrollerte virksomheter, regnskapsføres til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger. NOTE 1 – Regnskapsprinsipper Andelen i Pandox regnskapsføres basert på IFRS regnskapet til dette selskapet, siden det ikke utarbeides regnskaper etter historisk kost. NOTE 2 – Leieinntekt NOTE 3 – Egenkapital (1,5) NOTE 4 – Nøkkeltall 1) Ekskl. minoritetsinteresser 2) Kontantstrøm før skatt hensyntatt underliggende kontantstrøm i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap, justert for salgsgevinster, kursgevinster og rehabiliteringskostnader 3) Utstedte aksjer (35 765 241) fratrukket direkte eide egne aksjer (1 971 133) NOTE 5 – Aksjonæroversikt per 09.08.2021	2.265625
ET LIV PÅ SOLSIDEN Informasjonsorgan for Sameiet Solsiden Terasse Nr. 80, 1. mars 2006 ORDINÆRT SAMEIEMØTE 27. APRIL Det vil bli avholdt ordinært sameiemøte 27. april kl. 20.00 i fellesrommet. Det ordinære sameiemøtet har følgende agenda; * Godkjenning av årsregnskapet, 2005 * Årsrapport for styret, 2005 * Andre saker som er nevnt i innkallelsen * Foreta valg av nytt styre Hver enkelt sameier kan fremme saker til dette møtet. Saker må sendes skriftlig, og være styret i hende innen 6. april. Saker kan leveres i postkassen til styrets leder Margrethe Wold, Vallalia 171 (tun 2), eller via e-post firstname.lastname@example.org. Sameiere som har forslag til aktuelle styrekandidater oppfordres til å gi valgkomiteen et ord så snart som mulig. Eventuelt kan dette gjøres via sameiets mobil: 93 49 39 06. Følgende personer er med i valgkomiteen; * Tun 2: Henk Klinkenberg, nr. 157 * Tun 3: Sigbjørn Villanger, nr. 158 * Nedre tun: En fra dette tunet må melde seg * Tun 1: Johnny Storheim, nr.67 Det er en stemme per seksjon i sameiet. Det er kun seksjonseieren som er stemmeberettiget. Dersom seksjonseieren ikke kan stille på stemmemøtet, kan en annen sameier stemme for dennes seksjon med en fullmakt. VEDLIKEHOLDSPLAN På ordinært sameiemøte 8. desember 2005 ble det vedtatt å videreføre vedlikeholdsplanen for tak og endevegger (sak 5). Vedtaket medfører en ekstraordinær innbetaling fra sameierne på totalt 718.750,- for år 2006. Beløpsfordelingen etter sameiebrøken blir som følgende; * B-leiligheter: 4709,- * A-leiligheter: 4486,- * C-leiligheter: 3068,- * D-leiligheter u/garasje: 2387,- * D-leiligheter: 3292,- Regning vil bli sendt ut til samtlige beboere i sameiet 1. uken i mars, og denne forfaller til betaling 1. april. Beløpet kan deles i 2 som sist, etter avtale med forretningsfører (Birkeland regnskapskontor) for de som har behov for det. DUGNAD OG TUNMØTER Våren nærmer seg og da er det snart tid for dugnad. Sameierne oppfordres derfor til å komme med forslag på hva de ønsker å gjøre på sitt tun. Forslagene må overleveres til tunleder, som planlegger tidspunkt for dugnad og tunmøter. Følgende personer er Tunledere; * Tun 3: Ingen utnevnt * Tun 2: Lars Tore Johannessen * Tun 1: Lene Seim * Nedre tun: Ingen utnevnt EN OPPFORDRING! I perioden fra juleferien og fram til nå, har flere på Solsiden opplevd at noen driver med pøbelstreker og hærverk rundt i tunene. Barnehagen har også opplevd at det ene lekehuset deres ble veltet. Styret har vært i kontakt med bomiljøvakten og bedt de om å følge opp dette. De rapporterer til styret hvis de oppdager noe. I den siste tiden har det vært roligere, så det kan se ut som det er i ferd med å bedre seg. Vi vil allikevel oppfordre alle som bor her til å følge med og si ifra dersom man ser noen som driver pøbel med felles eller privat eiendom. Vi oppfordrer også til å bruke bomiljøvakten i slike tilfeller, vår avtale med de skal ikke være begrenset til kvelds – og nattetid, så de kan vi ringe når som helst. Det er ikke alltid de rykker ut med en gang, men det er allikevel nyttig å få frem slike episoder. Blir noen tatt i å ødelegge andres eiendom må de regne med å betale for reparasjoner, og alvorlig hærverk vil bli politianmeldt. Vi ønsker ikke å henge ut noen som syndebukker, og vi ønsker heller ikke å ha noe "borgervern" som tar "loven i egne hender". Men vi mener det er viktig å si ifra, slik at det blir mindre attraktivt å "utfolde" seg på denne måten. Vi håper de som har vært med på dette skjønner at det ikke kan fortsette slik, og at de finner måter å utfolde seg på som ikke går ut over andre. Telefonnummeret til bomiljøvakten Securitas: 55 28 28 00 STYRET FOR SAMEIET SOLSIDEN TERASSE - MARS 2006: Kontaktperson for de ulike tunene: Tun 3: Beate Dahle VL Tun 2: Margrethe Wold Tun 1: Ingen utnevnt Nedre tun: Arild Finsås SAMEIET SOLSIDEN TERASSE, POSTBOKS 227, NESTTUN, 5853 BERGEN	1.21875
Hvordan brenne oppgjørsfil på CD eller DVD til HELFO ? ProMed Kundestøtte mottar ofte henvendelser fra terapeuter med spørsmål om hvordan en skal gå frem for å brenne en oppgjørsfil på CD/ DVD for innsending til HELFO. Dette er noe som ikke omfattes av ProMed Kundestøtte, da dette er utenfor ProMed og gjøres i Windows Utforsker. Vi presenterer derfor en guide som vil ta en gjennom disse trinnene slik at man kan få dette til på egenhånd: 1. Start ditt trygdeoppgjør i ProMed og følg egen manual for gjennomgang av dette. Avvent med å sette inn CD/ DVD til du blir forespurt dette mellom trinn 4 og 5. 2. Når oppgjøret er fullført vil du få spørsmål om å starte Windows Utforsker, velg Ja. Skal du brenne et oppgjør som er foretatt tidligere på nytt kan du starte dette under «Ny utskrift av tidligere oppgjør» ved å klikke på Åpne Utforsk i oppgjørsmappen. 3. Med Windows Utforsker oppe vil du se følgende skjermbilde: Oppgjørsfilene er datafiler i XML format og de navngis som «FNR-ÅÅÅÅMMDD» hvor FNR erstattes med ditt personnummer (11-siffer), og datoformatet er Å for årstall, M for måned og D for dag i måneden. 4. I Windows Utforsker - høyreklikk på den oppgjørsfilen som du ønsker å brenne på CD/ DVD, velg Send til og deretter «CD/ DVD RW Stasjon». 5. Når du har valgt å sende oppgjørsfilen til CD/ DVD RW Stasjon så vil du (litt avhengig av ditt operativsystem) få opp en melding som sier at filer nå er klare til å brennes på CD/ DVD. Ved å klikke på denne meldingen blir du automatisk sendt videre til bildet vist under. NB! Hvis du ikke får opp noen melding på din maskin kan du manuelt bevege deg til korrekt skjermbilde ved å benytte navigasjonsmenyen til venstre i Windows Utforsker. Klikk på din CD/ DVD RW-stasjon som ligger under «Datamaskin» eller «Denne PCen» så vil du også se bildet som vist. Ved å se at det står «Filer som er klare til å legges på platen (1)» så får du bekreftet at det er én fil som er klar for brenning, og du ser at det kun er ditt XML-dokument som nå vil bli brent på platen. Hvis det ligger andre filer klare til brenning anbefaler vi at du sletter disse (ved høyreklikk). 6. I Windows Utforsk - Ved å nå høyreklikke på et ledig felt under oppgjørsfilen vil du få opp en tilvalgs meny hvor du kan velge Brenn på plate. Gjør dette for å starte Windows-veilederen. 7. I Windows-veilederen for å brenne filer på plate guides du enkelt gjennom noen få steg for å få filene dine trygt over til CD/ DVD platen. Trinn 1 Platetittel fylles automatisk med dato, og innspillingshastighet bør settes til den høyeste verdien (normalt 24x). Klikk Neste. Trinn 2 Dette går automatisk. Maskinen gjør klar filer til brenning. Trinn 3 Dette går automatisk. Nå starter brenneprosessen. Trinn 4 Dette går automatisk. Nå avsluttes brenneprosessen. Trinn 5 Du har brent filene dine til platen. Klikk Fullfør for å få ut CD/ DVD platen. 8. Etter å ha fullført Windows-veilederen er du nå ferdig, og kan legge CD/ DVD platen i konvolutt sammen med din Samleregning for sending til HELFO. Oppgjøret kan nå anses som fullført. Er du usikker på om filene har blitt brent til CD/ DVD platen? 1. Sett inn platen igjen i din CD/ DVD RW Stasjon. 2. Hvis du har aktivert for «Autokjør» vil CD/ DVD RW-stasjonen automatisk åpne platen og vise filene som er tilgjengelig. Hvis dette ikke er aktivert kan du manuelt åpne platen ved å gå inn under «Datamaskin» eller «Denne PCen» for så å dobbeltklikke på CD/ DVD RW-stasjonen. 3. Når du har fått åpnet CD/ DVD platen vil du få se innholdet som vist i bildet under: Ved å se at det står «Filer på platen nå (1)» får du bekreftet at filen er brent til platen, og den kan trygt videresendes til HELFO for håndtering.	1.882813
Kreftforeningens tilbud til pasient og pårørende Kreftforeningen har tilbud som kan være til støtte under og etter kreftbehand ling. Tilbudene er til pasienter, pårørende og etterlatte – også til barn og unge. Disse tilbudene finner du over hele landet. KREFTLINJEN Møter du mange som lurer på noe om kreft? Eller har behov for noen å snakke med? På Kreftlinjen treffer man fagfolk som kan svare på spørsmål om kreft, råd og rettigheter, enten man lurer på hvordan man skal snakke med barna, hvordan man skal gå frem i møte med Nav eller hvor man kan få tilbud om rehabilitering. Kreftlinjen er åpen for alle og du kan være anonym. Ring 800 57 338 eller chat med oss på kreftforeningen.no/ kreftlinjen. VARDESENTER Vardesenteret er et friareal for kreftrammede og pårørende og ligger på de syv store sykehusene. Her kan man snakke med en likeperson – en som selv har hatt kreft, eller som har vært pårørende til en kreftsyk. Man får informasjon, kan delta på kurs eller gruppetilbud som kostholdskurs, trening og mestringskurs. Eller frister det kanskje med en pause fra behandlingen med en kopp kaffe og en avis? Du finner Vardesenter i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Bodø og Tromsø. Se vardesenteret.no for mer informa sjon om de ulike aktivitetene. KREFTKOORDINATOR I KOMMUNEN En kreftkoordinator kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på best mulig måte, og har oversikt over hva som finnes av tilbud i nærom rådet. Det finnes kreftkoordinatorer i godt over halvparten av norske kommuner. På kreftforeningen.no/kreftkoordinator finner du en oversikt over kreftkoordinatorer som Kreftforeningen støtter. Flere andre kommuner har også kreftkoordinator. Dersom du ikke finner kommunen din på listen, bør du likevel ta kontakt med dem for å undersøke om de har kreftkoordinator eller en kreftsykepleier du kan kontakte. TEMAKAFÉ FOR PASIENTER, PÅRØRENDE OG ETTERLATTE På Temakafeene tar vi opp aktuelle temaer og byr på kulturelle innslag. Kom innom for en kopp kaffe og en matbit – og hyggelig samtale med andre som har erfaringer med kreft. Se kreftforeningen.no/kurs for program og sted. TREFFPUNKT FOR BARN OG UNGE SOM PÅRØRENDE Treffpunkt er for barn og unge mellom 6 og 16 år som har alvorlig sykdom i familien, eller som har opplevd at noen som står dem nær er død. Samtale er sentralt på Treff punkt, men praten skjer på barnas premisser: Det er greit å snakke mye og høyt, det er greit å snakke lite og lavt. På Treffpunkt er det lek, spill og aktiviteter. Barna er med på å bestemme. Noen ganger er det ut på tur, og mat må man alltid ha: varm mat, brødmat eller kveldsmat på bålet kanskje? Se kreftforeningen.no/treffpunkt for tid og sted. ØKONOMISK STØTTE Kreftpasienter og pårørende som får økonomiske problemer på grunn av sykdom eller behandling kan søke Kreftforeningen om økonomisk støtte. Det kan søkes om støtte for å lette den økonomiske situasjonen, til rehabilitering eller rekreasjon/velferdstiltak for hele familien, utgifter som ikke dekkes av det offentlige og til strakshjelp i en over gangssituasjon. Beløpene varierer fra 3000 til 20 000 kroner, avhengig av husstandens størrelse og økonomiske behov. Informasjon om hvordan man søker finnes på kreftforeningen.no/tilbud. PASIENTFORENINGER Kreftforeningen samarbeider med 14 frivillige, selvstendige pasient- og likepersons foreninger. Foreningene har et bredt tilbud med blant annet faglige og sosiale samlinger, kurs og konferanser for både pasienter og pårørende. De fleste pasientforeningene er knyttet til diagnose, så her treffer man folk som har opplevd noe lignende som en selv. Se kreftforeningen.no/tilbud for informasjon om de ulike foreningene og deres aktiviteter. Alle tilbudene er gratis. For mer informasjon, se kreftforeningen.no/tilbud På kreftforeningen.no/rehabilitering finnes informasjon om rehabilitering og hvor man kan få hjelp. Denne flyeren kan lastes ned som pdf på kreftforeningen.no/brosjyrer Foto: Sven-Erik Knoff, nyebilder.no, Finn-b Hansen	3.046875
Elevrådsstyremøte fredag 11.01.08. Tilstede: Elevrådsleder, Abi: tilstede Elevrådsnestleder, Marit: tilstede Rettighetsansvarlig, Katti: tilstede Undervisningsansvarlig, Emil: ankom sent Miljøansvarlig, Ragnhild: tilstede Informasjonsansvarlig, Andrea: tilstede Økonomiansvarlig, Armin: tilstede Sekretær, Elise: ankom sent Sekretær, Katinka: tilstede Referent: Katinka Sak 1: Gratulasjoner Styret ved Abi gratulerer de nyvalgte i styret. Sak 2: Overgangsperiode i styret Hvordan få en best mulig overgang mellom det gamle og det nye styret? Kan tidligere styremedlemmer samtale med nye styremedlemmer? Sak 3: Arbeidsutvalg Valg av arbeidsutvalg på elevrådsmøtet 23. januar. Informasjon på elevrådsmøtet 16. januar. Sak 4: Vintersymposiet 30. januar til 31. januar blir det vintersymposium på Blåhaug-hytten. Før dette må komiteer nedsettes for å utarbeide punkter og forslag til det som skal diskuteres på årsmøtet, noe som vil foregå på neste elevrådsmøte. Sak 5: Midtveisvurdering Emil skal orientere elevrådet om midtveisvurdering på neste elevrådsmøte, 16. januar. Sak 6: Elevrådstavlen Burde lapper som henges opp i klasserommene også henges på elevrådstavlen? Sak 7: Styremiddag Styremiddag søndag 13. januar hos Ragnhild. Sak 8: EO arrangerer "Maktspillet" Burde elevrådet sende noen? Dekkes kostnadene av skolen? Eventuelt, kan papirpengefondet dekke beløpet? Andrea, Marit og Elise kan delta. Elise informerer om saken på neste elevrådsmøte. Sak 9: Eventuelt 9.1: Åpen dag Elevrådet har fått tildelt rom 215 til å ha en stand på åpen dag, tirsdag 15. januar. 9.2: Besøk av statsminister Jens Stoltenberg Statsminister Stoltenberg kommer på besøk til skolen, tirsdag 15. januar, og 3. klasse skal være tilstede. Elevrådet får også delta.	1.898438
Kunde logg Kundeloggen gir detaljert historisk oversikt og løsning på problemet ved å spore tilbake til kildedokument nå det søkes informasjon om disse i forbindelse med sletting/ av leietøykontrakter. For eksempel kan spørsmålet være: "Når startet Rune Rødfjell, og hvem ga autorisasjon til hans tøybeholdning"? Eller "Hvem er ansvarlig for å bytte tøy til samme person som nettopp var innsatt?" Kundeloggen er koblet til Globakl Workwear™ og tøybyttemodulen og tilbyr et høyt detaljeringsnivå på ledelesinformasjon. Forespørselen til høyre viser en kundelogg med brukerreferanser, inkludert innkjøpsordren for det innsatte tøyet (JIT). Man kan ha komplett sporing i tillegg til selve innkjøpsordren. Skjermbildet til venstreviser en ytterligere nedbryting som viser ID-nummer til hvert plagg inkl. hvem som utførte det, og dato/tidspunkt for hendelsen. Det er også en mengde rapporter for å analysere bevegelser på høyt nivå som viser tillegg, fradrag og endringer i beholdningsverdi, - vist som summer med mulighet for å analysere ethvert avvik på detaljnivå. Kundelogg ikke ID-merket tøy Denne blir brukt for å håndtere umerket tøy, som for eksempel hånduksruller og matter. Det blir akkumulert detaljer om behov, og når de så blir satt inn, har operatøren mulighet til å legge inn en forventet levetid med forventede inntekter. Denne modulen er koblet til Global Workwear™ og faktureringsmodulen. Kommentarer fra brukere: "Vår bransje har alltid hatt begrensede muligheter for sporbarhet og kontroll, da det ofte har vært en kompleks sammensetning av kontraktene. Omsider har vi nå verktøy for å få full oversikt over det vi holder på med."	1.148438
Returslakt storfe Fylles ut og sendes med dyretransporten ved levering. Viktig å huske når du skal ha returslakt Innmelding av dyr til retur skal gjøres direkte til email@example.com eller på tlf 900 92 135. Du vil få tilsendt merker som må settes inn i øret på dyret før henting av slakt. Rødt for hud og grønt for kjøtt. NB: Lever et ferdig utfylt skjema for returslakt til sjåføren, slik at dette følger dyret helt frem til slakting. Dyr som ikke er merket eller hvis skjema mangler ved ankomst, går inn i ordinær varestrøm og blir ikke tatt av som retur. Dato: Leverandørnummer (4 siffer): Navn: Sted: Postnummer: Adresse: Telefon: Antall dyr: Individnummer: Grovdeling Kvartes i fire eller i nødvendig transport størrelse Findeling bakpart Indre- og ytrefilet, mørbrad, flatbiff, bankekjøtt og rundstek. Resten går til produksjonskjøtt. Slaktet kan henge inntil 6 dager før nedskjæring. Kjøttet leveres i esker med innleggsekk og har 5 dager holdbarhet etter nedskjæring. Hvis årlig kvantum i retur overstiger 300 kg (slaktevekt) vil Landbruksdirektoratet kreve inn omsetingsavgift for dette. For leieslakt vil faktiske fraktkostnader tilkomme. Se www.furuseth.no for priser på leieslakt. Har du spørsmål, kontakt oss på 63 97 70 10 eller firstname.lastname@example.org Underskrift: Innmat av egne dyr kan ikke tas i retur, men kan bestilles hos email@example.com eller på tlf 900 95 717 Hentes selv på Furuseth AS - Ta kontakt før henting. Vardevegen 50, 2072 Dal - Tlf 900 95 717 Tilkjørt - frakt vil tilkomme. Se nettside for priser. Du vil bli kontaktet noen dager før levering om møteplass. Utlevering av slakt: Findeling forpart Bogstek, entrecôte, høyrygg uten ben og bibringe. Resten går til produksjonskjøtt. Vakumering av biffer og steker Kverning Furuseth AS \| Vardeveien 50, 2072 Dal \| TLF 63 97 70 10 \| www.furuseth.no	2.046875
DET HANDLER OM MAT, OG OM DEG Navnet Paleo kommer av ordet paleolitisk, som er betegnelsen på en livsstil og en måte å forholde seg til mat på. Opprinnelsen finner vi ved å gå tilbake til tiden da vi mennesker levde som jegere og fiskere, og populært omtales denne kosten ofte som «steinaldermat». I den moderne paleolitiske kosten, som tilpasset vår tid, handler det om å unngå alt som er prosessert og å bruke kortreiste produkter sesonggrønsaker og økologisk produsert mat SELSKAPSMENY Brasserie Paleo 3-retters. Pannestekt kamskjell Jordskokk, svart sesam majones, bacon vinaigrette Andebryst og hjerte Pastinakk og pærepure, syltet løk, stangselleri, Andaliman og appelsinsaus Pære Tarte tatin Yuzu, Vaniljeis med Tonka bønner Meny pris 655,- . Vinpakke til 3-retters Vinpakke 1. Høy fokus på viner som passer godt til meny Kr. 495.- Vinpakke 2. Her har vi lagt ekstra vekt på vinen til hovedretten Kr. 695.-	2.328125
Næringsinnhold pr 100 gr. Energi: 344 KJ Salgsenhet Kartong Netto 3 x 6,81 kg EPD 1048313 6,81 kg m/skinn 1051887 6,81 kg u/skinn Torskefilet m eller u/skinn Beskrivelse: Torskefilet leveres både med og uten skinn. Torskefilet med skinn 6,81 kg. Hele fileter. Line eller bunntrål fanget sjøfrossen torskefilet. Pakket med plast mellom filetene. Torskefilet uten skinn 6,81 kg. Hele fileter. Line eller bunntrål fanget sjøfrossen torskefilet. Pakket med plast mellom filetene. Ingredienser: Torskefilet med eller uten skinn. (Gadus morhua). Inneholder bein. Allergener: Fisk. Opprinnelse: Norge. Oppbevaring: Frysevarer, oppbevares ved -18˚C eller lavere. Holdbarhet: 560 dager fra fangst. 4-5 dager i kjøleskap.	1.148438
BÆRUM KOMMUNE Stillingsbeskrivelse Stab&støtte Mal utarbeidet for og av prosjekt Stab&støtte, 20.12.16. Stillingsnr.: 12.6 Helse og sosial økonomikonsulent legevakt 1. Identifikasjon Nærmeste overordnede/personalansvar:Avdelingsleder Asker og Bærum legevakt Faglig ansvar: Avdelingsleder Asker og Bærum legevakt 2. Formål (presentasjon av stillingen) Stillingen skal bidra til at: Legevakten får inn inntekter de har krav på og sikre samsvar mellom regningskort og inntekter/fakturaer. Brukere og leverandører ivaretas på en god og profesjonell måte ved henvendelser Stillingen skal videre bidra til at driftsspesifikke oppgaver tilknyttet legevakten ivaretas og følges opp i tett samarbeid med avdelingsleder. Stillingsinnehaver skal utføre arbeidet i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og bestemmelser av betydning for virksomheten. Dette gjelder også alle retningslinjer, prosedyrer og faglige relevante instrukser. Stillingsinnehaver skal gjøre seg kjent med innholdet i aktuelle håndbøker og kvalitetssystemer i Bærum kommune. Stillingsinnehaver har ansvar for å forholde seg til avdelingens til enhver tid, økonomiske rammebetingelser. Stillingsinnehaver plikter å holde seg oppdatert om utvikling innen eget fagområde og generell informasjon som gis gjennom referater, rundskriv etc. Stillingsinnehaver har medansvar for egen læring og utvikling, samt ansvar for å bidra til utvikling og ivaretakelse av et godt samarbeidsmiljø. Stillingsinnehaver har ansvar for de til enhver tid løpende funksjoner/ arbeidsoppgaver som pålegges og /eller naturlig kan knyttes til vedkommendes ansvarsområde. Stillingsbeskrivelsen er ikke begrensende i forhold til andre oppgaver som blir forespurt av overordnet leder. Arbeidsoppgaver og ansvarsforhold vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering. En slik vurdering skal blant annet gjøres i forbindelse med årlig utviklingssamtale. 3. Hovedansvar/-oppgaver Arbeidet omfatter bl.a. følgende oppgaver: - Pasientregnskap - Administrator journalsystem (regningskort, takster) - Kontaktperson mot leverandører av journalsystem, regnskapsavdelingen og leverandør av betalingsløsninger - Administrator for ulike elektroniske løsninger i bruk ved legevakten, herunder Magic web, EPJ, m. fl. - Føring av driftsstatistikk - Innkjøp på rammeavtaler også utenfor katalog - Oppgjør HELFO - Lage grunnlagsdokumentasjon for utgående fakturaer - Utbetale oppgjør leger privat tid (egenandeler) - Følge opp henvendelser fra servicesenteret fra brukere ved feil i regningskort/faktura - Besvare telefonhenvendelser innen administrasjon - Postfordeling og registrering i websak - Sortere og klargjøre utgående post - Bistå avdelingsleder med forefallende oppgaver - Bistå personalkonsulenter med innleie av personell ved behov - Bistå med generelle problemstillinger ved legevakten Samarbeidsforhold/rapportering: Samarbeider med personalkonsulent leger, ansatte leger ved Asker og Bærum legevakt, brukere og eksterne samarbeidspartnere. Rapporterer til avdelingsleder Asker og Bærum legevakt 4. Kvalifikasjonskrav for 2020 (jfr. funksjonsbeskrivelse) Utdanning: Det er ønskelig med utdanning innen økonomi Arbeidserfaring: - god kjennskap regnskap og regnskapsføring - god kjennskap til relevante dataverktøy i kommunen og fagsystemene ved legevakten - kompetanse om innkjøpsordninger og anskaffelser - god forståelse for prosessen «innkjøp til betaling» - god kunnskap om kommunens rammeavtaler - god kompetanse i bruk av bestillingssystemet, inkludert kontering - kompetanse på arbeidstidsbestemmelser og avtaleverk Personlige egenskaper: - Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner - God driftsøkonomisk forståelse - God evne til selvstendig arbeid - Gode samarbeidsevner og fleksibilitet - Utvise engasjement og ha evnen til å jobbe i et hektisk miljø - God fremstillingsevne muntlig og skriftlig	1.171875
BÆRUM KOMMUNE GRAVPLASSAVDELINGEN SAMTYKKE TIL BRUK AV GRAV Festerett til grav kan bare innehas av en person. Gravansvarlig/fester har råderett over graven og bestemmer hvem som kan gravlegges der. All bruk av graven forutsetter gravansvarlig/ festers underskrift. Se neste side for rettigheter og plikter. Samtykke til bruk av følgende grav: Gravlund/kirkegård ____________________________________________________________ Navn på (sist) gravlagt ___________________________________________________________ Grav- og/eller avtalenummer_____________________________________________________ Navn på ansvarlig for graven/fester ________________________________________________ Samtykke fra gravansvarlig/fester Jeg, som gravansvarlig/fester, samtykker i at følgende kan gravlegges i graven som angitt over: Navn på avdøde _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ Fødselsdato _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ Dødsdato _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ Jeg er kjent med at: - jeg har råderett over graven - jeg har økonomisk ansvar og tilsynsplikt for graven og gravminnet - ved ny gravlegging fredes graven for 20 år fra gravleggingsdato - når gjeldende festeavtale utløper må avgift betales om graven skal beholdes - det må meldes fra skriftlig til gravplassforvaltningen hvis graven skal slettes eller hvis graven skal overføres til en annen person Signatur_ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _Dato_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (signatur gravansvarlig/fester) Skjema sendes til: firstname.lastname@example.org eller til postadressen under. Org. nr: 990866988 Bank: Telefon: 67504050 Faks: 67538522 Samtykke til bruk av grav, side 2 Utdrag fra Gravferdsloven: § 15. Festerens rettigheter og plikter Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og forsyne graven med gravminne samt ellers rå over den, om ikke annet følger av gjeldende bestemmelser. Festeren har plikt til å holde graven i hevd. Dersom avdøde hadde festet egen grav, kan den som etter § 9 har rett til å sørge for gravferden, utøve de rettighetene som er nødvendig for å gjennomføre gravferden. § 16. Overføring av feste Et feste kan ikke overføres uten samtykke fra kirkelig fellesråd (her Bærum kommune) , og det kan ikke overføres mot noen form for vederlag. Når festeren dør, skal dødsboet gi Bærum kommune melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet treffer kommunen avgjørelse. Å være gravansvarlig medfører både rettigheter og plikter, jfr. Gravferdsloven, Gravferdsforskrifter og lokale vedtekter. Gravansvarlig/festerens rettigheter: - bestemme hvem som skal gravlegges der hvis det er ledig plass i graven, all bruk av graven forutsetter festerens underskrift - forsyne graven med gravminne i samsvar med gjeldende bestemmelser (oppsetting av gravminne er søknadspliktig) - beplante gravbedet innenfor gjeldene regler hvis det er ønskelig - inngå avtale med gravplassforvaltningen om stell av graven - overføre ansvar til en annen, med gravplassforvaltningens samtykke. Festerett kan bare innehas av en person. Overføring av festeavtalen til en annen person meldes skriftlig til gravplassforvaltningen. Gravansvarlig/festerens forpliktelser: - holde graven i hevd - holde tilsyn med gravminnet (gravsteinen) og sørge for at dette ikke: o forfaller o tipper/velter eller o er til sjenanse eller fare for de som ferdes på gravplassen. Det er gravansvarlig/festers plikt å sørge for oppretting og vedlikehold av gravminnet. Oppretting og vedlikehold av gravminnet kan bestilles fra monument-/steinfirma. Side 2 av 2	2.078125
BÆRUM KOMMUNE Stillingsbeskrivelse Stab & støtte Mal utarbeidet for og av prosjekt Stab & støtte, 20.12.16. Stillingsnr.: 15.1 Teknisk rådgiver Vann og avløp 1 1. Identifikasjon Nærmeste overordnede/personalansvar: Knut Bjarne Sætre Faglig ansvar: Selvkost VAR-områdene. Budsjett, økonomi, regnskap, statistikk, kostra 2. Formål Stillingen skal bidra til at: Selvkostregelverket følges innen VAR-området. Plan, budsjett, økonomistyring og regnskap (bilagsmottak) ivaretas på tjenestedene Vann og Avløp, Renovasjon og Transport. Stillingen skal også bistå med budsjettarbeidet overfor brannvesenet. I tillegg skal stillingen bistå med diverse oppgaver rettet mot VA som statistikk og rapportering, anleggsregister, konsernbidragsmodell mv. 3. Hovedansvar/-oppgaver Arbeidet omfatter bl.a. følgende oppgaver: Selvkostberegninger. Budsjett, økonomistyring og regnskap (bilagsmottak) for tjenestedene Vann og Avløp, Renovasjon, Transport og brannvesenet. I tillegg kommer konsernbidragsmodellen og anleggsregister. Samarbeidsforhold/rapportering: Mot Renovasjon, Transport, brannvesenet og rapporterer til 3 tjenesteledere og kommunalsjefen. 4. Kvalifikasjonskrav for 2020 (jfr. funksjonsbeskrivelse) Utdanning: Sivilingeniør/ingeniør med tilleggsutdannelse innen økonomi. Arbeidserfaring: Krav til erfaring inne selvkostregnskap for Vann og Avløp, Renovasjon, Transport, brannvesen og regnskap knyttet til næringsavfall. Personlige egenskaper: Samarbeidsvilje, systematisk og nøyaktig med god tallforståelse.	1.078125
FLATEBY VANNVERK SA VEDTEKTER GJELDENDE FRA ÅRSMØTET 2018 _______________________________________ 1. Navn og selskapsform. Selskapets navn er Flateby Vannverk SA. Selskapet er et samvirkeforetak drevet i samsvar med lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 nr. 81. Selskapet har begrenset ansvar, med vekslende kapital og medlemstall. Medlemmene hefter ikke for lagets forpliktelser utover innskutt andelsinnskudd. 2. Formål. Selskapets formål er å skaffe medlemmene vann ved å eie og drive forsyningsanlegg for vann frem til medlemmene. Forsyningsområdet er Flateby og naturlig tilgrensende områder. Selskapet drives basert på selvkostprinsippet med allmennyttig formål som basis. Selskapet skal levere vann i henhold til Drikkevannsforskriften. 3. Forretningskontor. Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Enebakk kommune. 4. Medlemskap. Som medlem kan opptas Enebakk kommune, samt fysiske og juridiske personer som eier eller fester en eller flere faste eiendommer innen dette distrikt, jfr. punkt 2, forutsatt eiendommene kan tilknyttes selskapets forsyningsanlegg for vann uten uforholdsmessige store utgifter. Styret fører fortegnelse over Selskapets medlemmer, og utsteder andelsbevis til den som tegner medlemskap når vilkårene for medlemskap er oppfylt, herunder at andelsinnskudd og etableringsinnskudd er betalt. Ved tegning av medlemskap aksepterer Medlemmet de til enhver tid gjeldende vedtekter i Selskapet. Hvert medlem har like rettigheter i selskapet, og har en stemme på selskapets årsmøte. Selskapet leverer vann kun til eiendom som medlemskap er knyttet til. Medlemmet må ikke forsyne eier eller bruker av en annen eiendom med vann. Medlemskapet er knyttet til den faste eiendommen. Som fast eiendom anses boligeiendommer, gårdsbruk, fritidsboliger og industrieiendommer, leilighet i seksjonert sameie, samt leierett til leilighet i borettslag. Ved tegning av medlemskap i forbindelse med utbygging av boligfelt, legges de godkjente utbyggingsplanene til grunn ved avgjørelsen av hva som utgjør en eiendom. I tvilstilfelle avgjør styret hva som utgjør en eiendom. Ved utbygging på festet tomt er det fester som er økonomisk ansvarlig og dermed medlem i selskapet og som følge herav til enhver tid må akseptere og følge selskapets vedtekter. Ved overdragelse av tilknyttet eiendom trer ny eier inn som medlem fra det tidspunkt eiendommen overtas. Overdragelse av eiendommen må meldes til Flateby vannverk SA. Utmelding kan kun finne sted for så vidt eiendommen ikke lenger skal forsynes med vann. 5. Selskapets eiendomsrett og ansvar 5.1 Ansvar for drift og vedlikehold av hovedledninger. Selskapet eier og har ansvar for drift og vedlikehold av hovedledningene fram til anboringssted for private stikkledninger på hovedledningssystemet. Som hovedledning regnes alle ledninger, større enn 50 mm innvendig diameter, som Selskapet har lagt eller overtatt for vedlikehold og drift. Selskapet har adgang til å utføre nødvendig arbeid på privat stikkvannledning i forbindelse med anlegg og vedlikehold av hovedledninger og kontrollinnretninger. Videre har selskapet rett til når som helst og uten forutgående varsel å kontrollere enhver privat vannledning som er tilkoblet Selskapets hovedvannledning. Slik driftskontroll gjøres uten utgift for Medlemmet. 5.2 Ansvarsforhold. Med mindre Selskapet har opptrådt uaktsomt, har Selskapet ikke ansvar for mangler ved vannforsyningen eller for skader som påføres Medlemmets vanninstallasjoner. Herunder har Selskapet for eksempel ikke ansvar for: - svikt i vannforsyningen. - eller mangelfullt/økt vanntrykk. - at private ledninger stoppes til av slam, rust eller faste legemer som følge av nødvendige utspylinger eller reparasjoner av vannforsyningsanlegget. - eventuell tilfrysing av vannledning som følge av driftsstans på hovedledningen eller som følge av snøbrøyting av gate eller vei. 6. Medlemmets eiendomsrett og ansvar. 6.1 Medlemmets ansvar for skade og ulempe. Medlemmet er ansvarlig for skade og ulempe som påføres Selskapets hovedledningssystem, hva enten dette skyldes tiltak på eller i tilknytning til Medlemmets eiendom eller er en følge av manglende vedlikehold av Medlemmets installasjoner. 6.2 Ansvar for drift og vedlikehold av privat stikkvannledning. Medlemmet eier og har ansvaret for drift og vedlikehold av privat stikkvannledning. Den private ledningens utstrekning regnes fra bebyggelsen på eiendommen og frem til anboringsstedet på hovedledningen, inkludert anboringsklammerne. I kum regnes til og med stoppekran. Alle private ledninger og vanninstallasjoner skal holdes i forsvarlig stand. Alt arbeid på private ledninger og/eller andre installasjoner skal utføres av godkjent rørleggermester. Dersom det er utført eller utføres arbeider av en ikke godkjent person, skal Medlemmet melde dette til Selskapet uten ugrunnet opphold etter å ha fått kjennskap til forholdet. Medlemmet skal videre sørge for at en godkjent rørleggermester gjennomgår arbeidet. Selskapet kan kreve at Medlemmet setter opp utvendig stoppekran på Medlemmets eiendom, som plasseres der Selskapet finner det hensiktsmessig. Stoppekran skal til enhver tid være tilgjengelig. Selskapet kan pålegge Medlemmet å utføre nødvendige reparasjoner på Medlemmets vannledninger og/eller vanninstallasjoner innen en viss frist. Dersom denne ikke overholdes, kan arbeidet utføres av Selskapet for Medlemmets regning og risiko. Private ledninger og/eller annet utstyr som ikke lenger er i bruk, kan kreves fjernet av Selskapet. 6.3 Varsel ved medlemmets behov for stengning av hovedvannledning. Stengning av hovedvannledning for å få utført arbeider på privat ledning kan skje med minst 24 timers varsel til Selskapet og til tider som bestemmes av Selskapet. De Medlemmer som berøres av stengingen, skal varsles av den rørleggermester som utfører arbeidene. Selskapet har intet ansvar for eventuell manglende varsling. 6.4 Medlemmets plikt til å tillate etablering og drift av Selskapets ledninger over egen grunn. Medlemmene er forpliktet til å gi Selskapet en vederlagsfri rett til å legge nødvendige vannledninger over medlemmenes eiendommer. Medlemmene er videre forpliktet til å gi Selskapet rett til nødvendig adkomst i forbindelse med anleggsarbeid og vedlikehold. Medlemmet har rett til erstatning for skader som påføres eiendommen i tilknytning til slikt arbeid. Det presiseres at medlemmer som for eksempel bygger eller forandrer topografien over en vannledning, ikke kan få erstatning fra Selskapet. Ved en eventuell tvist om fastsettelse av erstatning, skal denne fastsettes ved skjønn. Medlemmene samtykker til at Selskapets rettigheter etter dette punkt kan tinglyses på medlemmenes eiendommer. Selskapet bærer kostnadene ved slik tinglysing. 6.5 Forbud mot bygging over eller i nærheten av Selskapets ledningsnett. Medlemmet må ikke anlegge bygninger eller konstruksjoner over eller nærmere enn 4 meter fra selskapets vannledninger, uten at det er gitt tillatelse til dette av Selskapet. Om medlemmet ønsker dispensasjon, må dette fremmes gjennom skriftlig søknad til Selskapet v/styret. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis medlemmet sikrer drift og vedlikehold av selskapets ledningsnett med anleggelse av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/medlem forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. 7. Mislighold av medlemmenes forpliktelser Ved mislighold av de forpliktelsene det enkelte medlem har påtatt seg ved innmelding i selskapet, kan styret og/eller årsmøtet frata medlemmet en del av sine rettigheter, jfr. bl.a. vedtektenes punkt 4. Vesentlig mislighold, ved for eksempel over tid ikke å ha oppfylt sine økonomiske forpliktelser, kan forfølges rettslig for domstolene. Styret kan også fatte vedtak om å stenge vedkommende ute i medhold av samvirkelovens § 23 og/eller stenge av vannet inntil misligholdet opphører. Det siste forutsetter forutgående særskilt varsel med frist på 4 uker på å gjøre opp utestående krav og med informasjon om at vannet vil bli stengt av dersom kravene ikke er oppgjort innen dette tidspunkt. Medlemmet skal dekke nødvendige kostnader i forbindelse med stengning og eventuell gjenåpning av anlegg. Medlemmet må ta snarlig kontakt med selskapet dersom stengning av vanntilførselen kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller dersom medlemmet har innsigelser mot grunnlaget for stengningen. Stengning finner ikke sted dersom det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller medlemmet har innsigelser mot grunnlaget for stengningen, som ikke er åpenbart grunnløse. 8. Andelsinnskudd. Selskapets andelsinnskudd skal være fordelt på andeler à NOK 1000,- lydende på navn, adresse samt henvisning til g.nr/b.nr og eventuelt seksjonsnr. Det kan kun tegnes en andel for hver faste eiendom Jfr. pkt. 4, 5 ledd. Medlemmenes andel følger den som til enhver tid står som eier av eiendommen og ved eiendomsoverdragelse overtar ny eier andelen og medlemskapet. Andelsinnskuddet forrentes ikke og forblir også i Selskapet hvis medlemmet melder seg ut av Selskapet eller Selskapet oppløses. Andelsinnskuddet er ikke m.v.a. pliktig. 9. Etableringsinnskudd. Ved tilknytning til vannverkets forsyningsanlegg for vann betales det etableringsinnskudd til dekning av kostnader ved utbygging av vannforsyningsanlegget. Etableringsinnskuddet forfaller til betaling forut for tilkobling til vannforsyningsanlegget, med mindre styret finner at det er gitt tilfredsstillende garanti for betalingen. De som kan eller ønsker å bli medlem jfr. pkt. 4 skal betale etableringsinnskudd. Dersom det foretas endringer på en eiendom som ved tilknytning på endringstidspunktet ville ført til beregning av høyere etableringsinnskudd for eiendommen enn da tilknytningen faktisk fant sted, skal Medlemmet straks varsle Selskapet skriftlig om dette. Medlemmet skal deretter betale etableringsinnskudd for endringen ved gjennomføringen av denne. Etableringsinnskudd betales etter de satser som gjelder etter siste vedtak på Årsmøtet – enten tilknytningen til anlegget skjer direkte eller gjennom privat stikkledning. Etableringsinnskudd består av Grunngebyr, Tilknytningsgebyr og Anleggsbidrag. Disse er engangsbeløp og fastsettes etter BRA for enheten. Arealberegningene følger NS 3940. Satsene vedtas av årsmøtet etter forslag fra Styret. Etableringsinnskudd forrentes ikke. 9.1 Grunngebyr Grunngebyr skal betales av alle som knyttes til vannverkets ledningsnett, også ved seksjonering, utvidelser og borettslag/sameie. Grunngebyret er ikke m.v.a. pliktig. 9.2 Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyr skal betales av alle som knyttes på ledningsnettet hvor vannverket har ansvaret for drift og vedlikehold. Betales av alle med eget gnr/bnr, fester eller egen seksjon eller borettslag/sameie uansett m 2 . Tilknytningsgebyret er kr 10.000,- inkl mva. 9.3 Anleggsbidrag For fremlegging av ledninger/installasjoner til et nytt område, fastsettes anleggsbidraget opp til 2 x grunngebyret pr. medlem. I den grad det er på det rene at kostnader med opparbeiding ved fremlegging av ledninger/installasjoner blir vesentlig høyere enn det som kan inndekkes ved en dobling av ovennevnte sats, kan Flateby Vannverk SA alternativt fremme et formelt refusjonskrav etter PBL § 18 i det konkrete tilfellet. Refusjon for tiltak som nevnt i PBL § 18-3 kan i tilfelle belastes areal som blir byggeklart etter § 18-1 og §18-2 enten tilknytningen til anlegget skjer direkte eller gjennom privat stikkledning. Som ubebygd areal regnes også ubebygd del av bebygd eiendom når den ubebygde del kan bebygges selvstendig. Det samme gjelder den del av bebygd eiendom som ikke kan bebygges selvstendig, dersom eksisterende bebyggelse utgjør mindre enn 2/3 av tillatt utnytting. Jfr. PBL §18-6. Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal være begrenset til den verdiøkning som tiltaket antas å føre med seg for eiendommen. Jfr. PBL § 18-7, første og annet ledd. 10. Vannavgift og øvrige betingelser for levering av vann. For levering av vann betales en årlig vannavgift. Dette er i prinsippet medlemskontingent og deles i Årsgebyr og Forbruksgebyr. Årlige satser fastsettes av Årsmøtet etter forslag fra Styret. Vann leveres vederlagsfritt i byggeperioden forutsatt at etableringsinnskuddet er innbetalt i sin helhet. 10.1 Årsgebyr Årsgebyret betales av alle og er likt for alle boenheter. Med boenheter menes fast eiendom med eget g/br.nr., seksjonsnr., fester samt leierett i sameie/borettslag (jfr. pkt. 4 , 5 og 6 ledd). 10.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret skal dekke de variable kostnadene vannverket har med drift og rensing, vedlikehold av infrastruktur, distribusjon og administrasjon av vannleveranser til medlemmene. Næringseiendommer og gårdsbruk betaler etter avlest forbruk på godkjent vannmåler. Andre enheter kan også avregnes etter vannmåler. Vannmåler må leies av selskapet. Oppdages det feil ved vannmåler, plikter medlemmet straks å melde dette til Selskapet. Ved manglende avlesning gjelder regler som beskrevet i pkt. 11.3. Vannavgiften ligger i egen prisliste og beregnes etter denne modellen: * Med utleie enheter menes: Enhet med min. egen inngang, bad og kjøkken. **Permanente / byggeanmeldte basseng. 11 Bestemmelser om levering av vann. 11.1 Etablering av nødvendige private stikkvannledninger for tilkobling til hovedledningssystemet Medlemmet skal selv bekoste og besørge nødvendige private stikkvannledninger med innretninger og utstyr fra Selskapets hovedledning og fram til Medlemmets bebyggelse. Ved Feltbestilling forestås dette av utbygger. Krever Selskapet anbrakt kum eller stoppeventil i gate eller vei til privat vannledning, dekkes også kostnadene ved dette av Medlemmet eller utbygger. Først når det er tegnet medlemskap iht. vedtektenes pkt. 4, oversender Selskapet til Medlemmet eller utbygger tillatelse til å etablere de nødvendige private stikkvannledninger og arbeidet med de aktuelle private stikkvannledninger kan påbegynnes. Når de private stikkvannledningene er ferdigstilt og skal kobles til hovedledningssystemet, skal Selskapet varsles skriftlig om dette. Tilkobling skal ikke skje før Selskapet skriftlig har godkjent dette. Dersom etablering av nødvendige ledninger og/eller tilkobling skal skje på annen måte enn slik som fremgår i dette punkt, forutsetter dette særskilt avtale med Selskapet. Etablering av privat stikkvannledning med tilhørende innretninger skal utføres av godkjent rørleggermester. Utover tilkobling av den private ledningen på anboringstedet, har Medlemmet eller utbygger ingen adgang til å utføre arbeid på hovedvannledningen. 11.2 Overtakelse av private vannledninger Selskapet kan overta private vannledninger som forsyner to eller flere medlemmer. Slik overtakelse skjer vederlagsfritt og etter nærmere avtale med den private eier. Etter at slike ledninger er overtatt av Selskapet, anses de som hovedvannledninger og er Selskapets ansvar. Ledninger som skal overtas av Selskapet som hovedvannledninger, skal i prinsippet utføres som et ringledningssystem. Minste dimensjon skal ikke være mindre enn 50 mm innvendig diameter. Alle ledninger skal ha trykk-klasse PN 10 eller høyere. Dimensjonering av anlegget/bygget skal være i henhold til de til enhver tid gjeldene kommunaltekniske normer. Det skal tas hensyn til de stedlige trykkforhold. 11.3 Kontroll med vannforbruket Selskapet kan fastsette midlertidige bestemmelser om innskrenkning i vannforbruket og/eller regulere bruk av vann til særskilte formål dersom tilgangen på vann gjør dette nødvendig. Herunder kan Selskapet påby stenging av eller innskrenkning i bruken av vann til hagevanning og/eller ekstraordinære innretninger. Hva som regnes som ekstraordinære innretninger, avgjøres av Selskapet. Ved overtredelse av restriksjoner for hagevanning, gis det én advarsel. Ved eventuell ny overtredelse stenges og plomberes kranen. Medlemmene plikter å gi Selskapet alle opplysninger som måtte kreves til bedømmelse av vannforbruket. Selskapet kan når som helst sette opp målere eller foreta andre tiltak for å måle vannforbruket. Medlemmer som er pålagt/ eller har valgt å ha vannmåler vil ved manglende avlesning bli fakturert for et stipulert vannforbruk på 200 m 3. Dersom manglende avlesning skyldes feil eller mangler i måleutstyret, vil forbruk bli stipulert ut fra tidligere forbruksopplysninger. Ved økt vannforbruk på grunn av lekkasje eller andre feil ved privat vannledning eller andre private vanninstallasjoner, kan Selskapet beregne en skjønnsmessig tilleggsavgift som innkreves sammen med vannavgiften. 11.4 Endringer på hovedledningssystemet som følge av Medlemmets tiltak. Dersom Medlemmet ønsker å gjennomføre tiltak, som for eksempel jordplanering, som vil medføre at eksisterende ledninger må senkes eller omlegges til annen trasé, plikter medlemmet å søke om dette til Selskapet innen 2 måneder før arbeidet settes i gang. Selskapet skal godkjenne arbeidene. Medlemmet bærer alle kostnader knyttet til senkning, omlegging m.v. av private ledninger. Dersom tiltaket krever større tilpasninger/arbeider på hovedledningssystemet, har Selskapet rett til å kreve utgiftene refundert av Medlemmet. 11.5 Diverse bestemmelser. Jording av elektriske anlegg og apparater samt tining av ledninger med elektrisitet må utføres i samsvar med Elektrisitetstilsynets bestemmelser. Ved fare for jordfeil plikter Medlemmet å ta nødvendige forbehold mot dette. Selskapet har intet ansvar for uregelmessigheter som følge av jordfeil. 12 Overdragelse av andeler. Medlemskapet er knyttet til den faste eiendommen i henhold til definisjon i pkt. 4, og følger med ved eventuell overdragelse. Overdragelse av eiendommen må meldes til Flateby vannverk SA, som melder nytt medlem inn i medlemsregisteret straks det er på det rene at det ikke foreligger hindringer for ervervet. Overdragelse av medlemskap regnes fra dette tidspunktet, og tidligere medlems rettigheter og plikter overfor Flateby vannverk SA overtas fra den dag av det nye medlemmet. 13 Årsmøtet. Ordinært årsmøte avholdes hvert år innen utgangen av april. Det ordinære årsmøtet skal behandle og avgjøre følgende spørsmål: 1. Godkjennelse av innkalling og dagsorden. 2. Valg av møteleder, referent og 2 medlemmer til underskrift av protokollen. 3. Styrets årsberetning. 4. Revidert regnskap med revisjonsberetning. 5. Innkomne forslag. 6. Fastsettelse av avgifter og budsjett. 7. Valg iflg. vedtektene. Styret innkaller til årsmøte med minst 14 dagers skriftlig varsel. Varsel kan i tillegg kunngjøres i lokalpressen, og på selskapets hjemmeside. Innkallingen skal inneholde dagsorden, samt forslag til vedtak om fastsettelse av vannavgift for kommende år, samt eventuelle forslag om endring av Selskapets vedtekter. Styreleder og daglig leder skal være til stede på årsmøtet. Ved gyldig forfall skal det pekes ut noen til å møte isteden. Andre styremedlemmer kan være til stede på årsmøtet. Det kan ikke stemmes ved fullmakt. Hvert medlem kan kreve at bestemt angitte saker behandles på neste ordinære eller ekstraordinært årsmøte. Når en slik sak er sendt til styret innen 1. januar, skal saken medtas i sakslisten for ordinært årsmøte samme år. Saker innsendt etter dette medtas i sakslisten for neste ordinære eller ekstraordinære årsmøte. Ekstraordinært årsmøte avholdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller minst 1/10 av medlemmene skriftlig krever det. Styrets leder åpner årsmøtet og redegjør for antall stemmeberettigede som har møtt. Årsmøtet ledes av den som årsmøtet utpeker som dirigent. Saker som ikke er nevnt i innkallingen, kan ikke behandles av årsmøtet. Dette forhindrer ikke at årsmøtet avgjør saker som etter vedtektene skal behandles på møtet. Årsmøtet er beslutningsdyktig uansett hvor mange medlemmer som møter opp. Vedtak treffes ved alminnelig flertall, med mindre vedtektene bestemmer noe annet. Ved stemmelikhet foretas ny votering. Er resultatet fortsatt stemmelikhet, utsettes saken. Ingen kan delta i avstemning på årsmøtet om søksmål mot seg selv eller om eget ansvar overfor Flateby vannverk SA, og heller ikke om søksmål mot andre eller andres ansvar dersom han eller hun har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot Selskapet. Det skal føres protokoll over det som behandles på årsmøtet. 1 3 . 1 V a l g . Selskapets styre og varamedlemmer velges av årsmøtet. Styret består av 5 personer (leder og 4 styremedlemmer) hvor hvert kjønn skal være representert med minst 2. Høyeste antall medlemmer i styret er 5 personer, og laveste antall 3 personer. Tjenestetiden for styremedlemmer er to år. Et styremedlem har rett til å gå av før tjenestetiden er slutt dersom det er særskilt grunn til det. Styrets leder velges av Årsmøtet. Styrets leder og minst to av styremedlemmene skal være andelseiere i Flateby vannverk. Tjenestetiden for styrets leder er to år. 2 varamedlemmer velges for 1 år av gangen, ett varamedlem av hvert kjønn Årsmøtet kan bare velge ny revisor når det er kunngjort i innkallinga at det vil bli foreslått nyvalg. Årsmøtet velger offentlig godkjent revisor og godkjenner godtgjørelse til revisor. Revisor har rett til å gjøre rede for sitt syn på forslaget for årsmøtet. Revisor skal møte i årsmøtet når det skal behandles saker som gjør dette nødvendig. Utover dette har revisor rett til å møte i årsmøtet. Selskapet skal ha en valgkomité med 3 medlemmer. Det velges ett medlem på hvert årsmøte med funksjonstid på tre år. Begge kjønn skal til enhver tid være representert i komiteen. Valgkomiteen skal til enhver tid følge de gjeldende retningslinjene for Valgkomiteen. Valgkomiteen avgir sin innstilling på Styreleder og styremedlemmer til Årsmøtet, og sender den skriftlige innstillingen til styret innen innkalling til årsmøtet skal finne sted. 14 Selskapets ledelse. Styrets leder innkaller til styremøter med en ukes innkallingsfrist. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen. Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken. En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer. Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Dersom styrevedtak ikke er enstemmig, skal det opplyses om hvem som har stemt for og mot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i et vedtak, kan kreve sin oppfatning protokollført. Et styremedlem eller daglig leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har så stor betydning for egen del eller noen nærstående, at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret tar opp bestemte saker. Daglig leder skal stå for den daglige ledelsen av virksomheten i Selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt. 15 Godtgjørelse. Årsmøtet fastsetter styrehonorar. Ved endring av styrehonorar skal forslag fremlegges for årsmøtet. 16 Overskudd. Eventuelt overskudd på driftsregnskapet etter at renter på gjeld, tilsyn og vedlikehold er betalt, tillegges selskapets egenkapital. Medlemskap og andeler i selskapet gir ikke rett til utdelinger. Vannverket skal ikke gå med overskudd over tid, men sikre forsvarlig drift og framtidige investeringer basert på selvkostprinsippet. Jfr. pkt. 2. 17 Signatur. Selskapet tegnes daglig leder og ett styremedlem eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura. 18 Endringer i vedtektene. Årsmøtet kan beslutte endring av Selskapets vedtekter. Slik beslutning krever tilslutning fra minst 2/3 deler av de tilstedeværende medlemmene. 19 Oppløsning. Årsmøtet fatter beslutning om overdragelse av Selskapets vannforsyningsanlegg til en som vil påta seg forpliktelse til å levere vann i Selskapets forsyningsområde og oppløsning av Selskapet. Slik beslutning krever tilslutning fra minst 2/3 deler av de tilstedeværende medlemmene på et særskilt årsmøte. Innkalling til særskilt årsmøte skal finne sted ved 1 måneds skriftlig varsel til hvert enkelt medlem med kjent adresse, samt ved annonsering i lokalpressen. Styret skal utarbeide en redegjørelse som skal vedlegges innkallingen til medlemmene for alle forhold som kan ha betydning for beslutningen. Redegjørelsen skal herunder omfatte hvem anlegget skal overdras til, hvilke leveringsbetingelser som kan ventes satt for levering av vann etter overdragelsen, hvilket oppgjør Selskapet kan vente å få for vannforsyningsanlegget, og hvordan vederlaget vil anvendes av Selskapet. Når et særskilt årsmøte har besluttet oppløsning av Selskapet, skal årsmøtet velge et avviklingsstyre som trer inn i stedet for styret og daglig leder. Avviklingsstyret skal gjennomføre avviklingen i tråd med bestemmelsene i kapittel 10 i lov om samvirkeforetak av 29. juni 2007 nr. 81. Ved avvikling av selskapet har medlemmene ikke rett til utdelinger, jfr. vedtektenes § 4 og lov om samvirkeforetak § 135, 3. ledd. 20 Tvisteløsning. Tvister som gjelder selskapsforholdet, herunder tvister knyttet til medlemskap og/eller tvister som gjelder gyldigheten av årsmøtets beslutninger, skal endelig løses ved rettslig behandling. Dette gjelder likevel ikke tvist om erstatning i henhold til punkt 5 som skal fastsettes ved skjønn. Flateby 25.04.2018 Styret. Vedtatt på Årsmøte 11 april 2018.	1.4375
Landsverneplan for helsesektoren Forprosjekt Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet Landsverneplan for helsesektoren Forprosjektrapport 1. Innledning Bakgrunn for oppdraget Helse- og omsorgsdepartementet iverksatte høsten 2005 arbeid med "Landsverneplan for helsesektoren". Arbeidet er ledd i prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer, der det er bestemt at departementene skal utarbeide landsverneplaner for statlige eiendommer innenfor den enkelte sektor. For mer informasjon om prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE), se www.statenskulturhistoriskeeiendommer.no. Formålet med landsverneplanen er å verne et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer helsesektorens historie og utvikling. Landsverneplanen skal gi sektoren fullgod oversikt over kulturvernhensyn knyttet til egen sektor; hvilke eiendommer det omfatter og hvordan vernehensyn skal ivaretas i fremtiden. Dette gir større forutsigbarhet i eiendomsforvaltningen og vil utgjøre en viktig premiss for kommunal og fylkeskommunal planlegging. Gjennom verneplanarbeidet vil man stadfeste sektorens verdier og bidra til bevissthet om og kompetanse innen kulturminneforvaltning innenfor sektoren. Denne rapporten oppsummerer arbeidet i forprosjektet og danner beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet i sektoren og det enkelte helseforetak. Innholdet i rapporten er forelagt koordineringsgruppen for prosjektet som stiller seg samlet bak konklusjonene. Organisering av prosjektet Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at det utarbeides landsverneplan for de kulturhistoriske eiendommene i sin sektor og at retningslinjene for forvatning av de kulturhistoriske eiendommene blir fulgt opp. Forsvarsbygg er engasjert av Helse- og omsorgsdepartementet til å gjennomføre landsverneplanarbeidet. Forprosjektets historikkdel ble igangsatt september 2005 og øvrige aktiviteter 1. januar 2006. Forprosjektet ble avsluttet 1. mai 2006. Prosjektansvarlig i Nasjonale Festningsverk har vært stabssjef Janne Wilberg / seksjonssjef Christian Borhaven. Prosjektgruppen har i forprosjektperioden bestått av 3 medarbeidere; sivilarkitekt Marte Oftedal (prosjektleder), historiker/datafaglig Erlend Hammer og historiker Runar Jordåen. Det er etablert en egen koordineringsgruppe for prosjektet "Landsverneplan for helsesektoren" med representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, de fem regionale helseforetakene, Riksantikvaren og SKE. Koordineringsgruppen skal ivareta den løpende oppfølging både faglig og økonomisk av prosjektet innenfor gitte rammer. Medlemmer i koordineringsgruppen har vært: Nils Arne Bjordal (leder, Helse Midt-Norge RHF), Kai R. Furberg (Helse- og omsorgsdepartementet), Asbjørn Elde (Helse Nord RHF), Einar Ramsli (Helse Sør RHF), Finn Laugerud (Helse Øst RHF), Åsmund Norheim (Helse Vest RHF), Ingrid Djupedal (Riksantikvaren), Eirik T. Bøe (Statens kulturhistoriske eiendommer). Forsvarsbygg har ivaretatt sekretariatsfunksjonen for gruppen. • 5 Regionale helseforetak (RHF) • 32 Helseforetak (HF) • Totalt ca. 4. mill m² bygningsmasse fordelt på • ca. 250 lokaliteter • ca 2000 enkeltbygninger 2. Presentasjon av hovedaktiviteter i forprosjektet Kontaktnett i helseforetakene og dokumentasjonsstatus Etablering av kontakt med helseforetakene, kartlegging av dokumentasjonssituasjon og registerstatus har vært en prioritert oppgave. Det er arrangert regionvise møter med kontaktpersoner fra samtlige helseforetak. Ved siden av å innhente oversikt over eiendomsporteføljen, dokumentasjonssituasjonen og eiendomsforvaltningen i helseforetakene har prosjektgruppen gjennom møtene informert om landsverneplanarbeidet og etablert et kontaktnett mot helseforetakene. Eiendomsforvaltning og dokumentasjonssituasjon Helsesektoren er med sine ca. 4. mill m² bygningsmasse en av de to største eiendomsforvalterne i statlig sektor. Det er det enkelte HF som er hjemmelshaver til eiendommene. Eiendomsforvaltning i helseforetakene er gjennomgående lagt til avdeling for intern drift og service eller lignende og i noen tilfelle til egne eiendomsenheter. Eiendomsforvaltningen er likevel preget av at foretakene etter helsereformen i 2002 er relativt nyetablerte som virksomhet, og at prosessen med statlig overtagelse og avklaring av eierskap til enkelte eiendommer har vært en lengre prosess. Dette gjenspeiles også i dokumentasjonssituasjonen som er lite enhetlig, og varierer mellom de ulike foretakene. Det finnes ikke et felles system for eiendomsregister. Flere av foretakene har gått til innkjøp av og er i ferd med ta i bruk elektronisk baserte FDV-systemer. Systemene som velges er imidlertid ikke felles eller enhetlig for sektoren. Trondhjems hospital. Bygningen er fra 1845, men institusjonen har røtter tilbake til 1277. Det gjennomgående er at alle foretakene har god oversikt over hva de har av tegninger som viser dagens situasjon. Formatet og tilgjengeligheten varierer imidlertid. Ca. 1/3 av foretakene opplyser at de har digitaliserte tegninger av dagens bygningsmasse. Eldre tegninger og annen dokumentasjon er langt mer ulikt tilgjengelig. Noen oppgir at fylkeskommunen har beholdt de eldre arkivene, mens andre foretak har overtatt alt materiale. Mye tegningsmateriale osv befinner seg ute på det enkelte sykehus. Det kan synes som de færreste av foretakene har god systematikk og oversikt over eldre tegningsmateriale. Når det gjelder situasjonsplaner, reguleringskart, foto og andre arkivalia er situasjonen tilvarende sammensatt. En del foretak opplyser at de har mye av materialet tilgjengelig hos seg, mens andre henviser til fylkeskommunen, kommunen eller andre arkiv. Lokal historie Gjennom kontaktnettet i helseforetakene har prosjektgruppen fått en del informasjon om mulige lokale informanter når det gjelder historie. Det er videre samlet inn opplysninger om lokalhistorisk litteratur. Dette er sammenfattet i en bibliografi og presentert regionvis. (vedlegg). Registrering i SKE database I regi av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) er det utviklet en database for registrering og utarbeidelse av landsverneplaner. Registeret i denne databasen vil bli benyttet som grunnlag for utvelgelse og til produksjon av kataloger til Landsverneplan for helsesektoren. Helseforetakene startet registrering i denne basen i 2004, men dette arbeidet ble ikke fullført. I januar 2006 var status at omkring en tredjedel av foretakene hadde påbegynt registrering av sine eiendommer: Koordineringsgruppen for landsverneplanen gikk inn for at alle HF skulle sluttføre fase Iregistreringen innen 1. april 2006. Prosjektgruppen utarbeidet en egen manual for registreringsarbeidet som definerte hvilke opplysninger man ønsket at foretakene skulle legge inn. For hvert bygg er det bedt om følgende opplysninger: - bekreftelse på at bygget eksisterer - datering av bygget - opplysning om evt. eksisterende vern på bygget I tillegg er det for hvert kompleks bedt om at anlegget beskrives kort mht. type institusjon, byggeperiode(r) og eventuelt opplysninger om arkitekt, større ombygginger osv. Datagrunnlaget for helsesektoren i SKE-registeret er hentet fra statens registrering av eiendommer forut for gjennomføring av helsereformen. Datagrunnlaget har vist seg å inneholde relativt mange feil og mangler i forhold til dagens eiendomsportefølje i foretakene. Parallelt med registreringsarbeidet har det derfor vært nødvendig med en kvalitetssikring av de opplysninger som lå inne i basen både på kompleksnivå og byggnivå. Prosjektgruppen har på grunnlag av dette innhentet oppdaterte lister over alle kompleks for hvert HF. Det har også vært nødvendig å innhente data for bygninger der kompleksene ikke tidligere har vært registrert i basen. Prosjektet har også initiert at ansvarssted i databasen er endret fra regionalt helseforetak til det enkelte foretak. Arbeidet med SKE-basen; opprydding og sluttføring av fase I registrering har vært en relativt omfattende oppgave i forprosjektet. Opprydding, kvalitetssikring av forekomster og sluttføring av fase I registrering er imidlertid en forutsetning for det videre arbeidet. Et effektivt verneplanarbeid forutsetter at det finnes en felles database med informasjon om samtlige bygninger i helseforetakene. Status i registreringsarbeidet pr. 28. april 2006: Status ved avslutning av forprosjektet viser at det fortsatt gjenstår relativt mye registreringsarbeid før fase I registrering er komplett. Ufullstendig Fase I registrering har innvirkning på organisering og risikovurdering av aktivitetene i hovedprosjektet. Koordineringsgruppen Det er avholdt 4 møter i koordineringsgruppen. 3 møter har vært arrangert hos de regionale helseforetakene Helse Midt-Norge, Helse Øst og Helse Vest. I tilknytning til møtene har gruppen fått orientering om prosjektene Tronka (kontorer for Statsbygg Midt-Norge), Ullevål museum og eiendomsforvaltningen i Helse Fonna HF. Pilot grovsikting Sykehuset Østfold HF For å kunne tids- og kostnadsberegne viktige aktiviteter i hovedprosjektet var det nødvendig å gjennomføre en pilot. I forprosjektet er det derfor gjennomført en overordnet gjennomgang og vurdering av eiendommene til Sykehuset Østfold HF. Sykehuset Østfold omfatter 21 kompleks. Av disse er 4 sykehus og 6-8 mindre institusjoner samt boliger. På grunnlag av informasjon fra eiendomsforvaltningen i helseforetaket, gjennomgang av foto/tegninger og noe bakgrunnshistorikk for samtlige anlegg valgte man å foreta befaring av 3 sykehus og et distriktspsykiatrisk senter. Ut fra en slik første vurdering er det mulig å angi at 2-3 av anleggene bør vurderes nærmere i neste fase av prosjektet. Funnene i Sykehuset Østfold HF og stikkprøver mot enkelte andre helseforetak er lagt til grunn for å vurdere omfanget av anleggskategorier og hvor mange anlegg man anslagsvis må befare i det videre arbeidet. Historisk oversiktsartikkel Som en premiss for landsverneplanarbeidet skal det foreligge en oversikt over sektorens historie som grunnlag for fornuftig utvelgelse av verneverdige bygninger og anlegg. Arbeidet med å utarbeide en historisk oversiktsartikkel har vært prioritert fra Helse- og omsorgsdepartementet og inngår derfor i forprosjektet. Artikkelen leveres som et trykket produkt (se nedenfor). Historiker Runar Jordåen som har vært ansvarlig for artikkelen har underveis i arbeidet deltatt i seminar og møter ved Helse- og medisinhistorieprosjektet ved Rokkansenteret i Bergen. I forbindelse med historiearbeidet er det sammenfattet en bibliografi over litteratur knyttet til emnet (vedlegg). Forvaltningsrutiner Det er nedsatt en arbeidsgruppe for utarbeiding av en grovskisse til forvaltningsrutiner med en representant for Helse Vest RHF, St. Olavs Hospital HF og Nordmøre og Romsdal HF samt Forsvarsbygg. På grunnlag av diskusjon i koordineringsgruppen er det utarbeidet et forslag til en implementeringsplan for kulturminneforvaltning; se nedenfor. Forankring og informasjon Det er utarbeidet en kommunikasjonspolicy i forprosjektet. Formålet med kommunikasjonspolicyen er å legge et grunnlag for - Eierskap til landsverneplanen i helseforetakene - Toveis kommunikasjon mellom sektoren og prosjektgruppen underveis i arbeidet Det er i samarbeid med SKE lagt ut informasjon om prosjektet på deres nettsider. Disse sidene er tilrettelagt slik at de også i hovedprosjektet kan brukes som en informasjonskanal for prosjektet. Det er videre planlagt et oppstart-seminar for hovedprosjektet. Samlingen vil gå over to dager i juni 2006 og være rettet mot kontaktpersoner for landsverneplanen i hvert foretak. Seminaret vil ta for seg landsverneplanen generelt, opplegg for det videre arbeidet og informasjon om kulturminner og kulturminneforvaltning. 3. Leveranser fra forprosjektet - grunnlag for hovedprosjektet Historisk oversiktsartikkel Forprosjektet leverer den historiske oversiktsartikkelen som et trykket produkt; utgitt som en rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet. Faglig ansvarlig for utarbeidelse av historikken har vært Runar Jordåen. Erlend Hammer er ansvarlig for layout og bearbeiding før trykking. På grunnlag av artikkelen er det utarbeidet en tabellarisk oversikt over alle institusjoner og anlegg som er omtalt i historikken. (vedlegg) Avgrensing av porteføljen Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde favner vidt; fra folkehelsearbeid og primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og helsetilbud til rusmisbrukere. Ved utarbeiding av den historiske oversiktsartikkelen er det lagt vekt på å beskrive hele bredden i den historiske utviklingen, og ikke begrense fremstillingen til det som er i statlig eie i dag. For selve verneplanarbeidet vil det imidlertid bli gjort en avgrensing. Bygninger og anlegg i statlig eie Landsverneplan skal kun gjelde bygninger og anlegg i helseforetakenes (statlig) eie. Formålet med landsverneplanarbeidet er først og fremst å få bedre oversikt over Statens kulturhistoriske eiendommer, og det er dette som ligger i oppdraget fra regjeringen til de ulike departementene. Landsverneplanen skal gjelde stående bygninger og anlegg med tilhørende arealer. Planen skal ikke omfatte arkeologiske kulturminner, løse kulturminner eller personalhistoriske forhold. Planarbeidet vil i prinsippet omfatte alle eiendommer i helseforetakenes eie, samt anlegg som foretakene leier, og har fullt forvaltningsansvar for. Det gjøres likevel et unntak for boliger, barnehager, velferdshytter o.a. som ikke har direkte tilknytning til institusjonsdrift og som ikke ligger inne på sykehusenes område. Her må det utvises noen grad av skjønn, slik at man likevel fanger opp bygninger av denne typen som viser seg å ha spesiell verneinteresse. Eiendomsmassen omfatter et mindre antall bygninger og anlegg med spesiell tilknytning til den samiske befolkningen. Disse vil bli vurdert i samarbeid med Sametinget. Miasmetårn, Ullevål sykehus, Oslo. Anlegg som ikke er i statlig eie Prosjektet Landsverneplan for helsesektoren vil også liste opp helsebygg som ikke i dag er i helseforetakenes eie, men som kan ha verneverdi. Listen vil baseres på det materialet som prosjektgruppen får kjennskap til gjennom arbeid med foretakenes eiendommer og bakgrunnskunnskap om sektoren. Sektoren omfatter bl.a. en rekke private sykehus og institusjoner drevet av ulike aktører (stiftelser, frivillige organisasjoner, kommersielle interesser). Ca 25 private sykehus har pr i dag avtale med RHF/HF. Det finnes også en del tidligere helseinstitusjoner som ikke lenger brukes til helserelaterte formål som kan ha verneinteresse. Dette omfatter blant annet institusjoner knyttet til den samiske befolkningens helsehistorie og vi inngå i dialogen med Sametinget. Det er utarbeidet en kortfattet oversikt over en del av de viktigste aktørene og hvilke institusjoner de driver (vedlegg). Bygnings- og anleggskategorier - behandling i landsverneplanen De viktigste kategoriene bygg som har hatt/har funksjon i helsearbeidet er: * Psykiatriske sykehus (sentralinstitusjoner, DPS etc.). * Somatiske sykehus (generelle sykehus, spesialsykehus – som leprasykehus, revmatismesykehus, distriktsmedisinske senter, tuberkuloseinstitusjoner etc.) . * HVPU-institusjoner (sentralinstitusjoner, bofellesskap). * Rusinstitusjoner * Pleieinstitusjoner (sykehjem, aldershjem). * Rehabilitering, bad etc. * Samiske helseinstitusjoner * Apotek - farmakologi * Legekontor, tannlegekontor, helsesenter, helsestasjoner * Sentrale helsemyndigheter "De tre gratier" av Istvan Lisztes, Rikshospitalet Administrasjonsbygget ved Sørlandet sykehus, Kristiansand. Foto: www.nettsykehus.no Gjennom arbeidet med bygningsmassen i helseforetakenes eie vil man i stor grad få oversikt over majoriteten av de psykiatriske og somatiske sykehusene. Slik vil hovedporteføljen på en god måte dekke disse institusjonstypene, og den innsikten man opparbeider seg vil også kunne gi grunnlag for å vurdere enkeltinstitusjoner innen psykiatri og somatikk som ligger utenfor helseforetakenes eie. Gjennom arbeid med helseforetakenes eiendommer vil man også i noen grad få oversikt over rusinstitusjoner. Dessuten er en del tidligere tuberkuloseinstitusjoner i foretakenes eie, slik at arbeidet med hovedporteføljen gir en viss mulighet for å ivareta denne kategorien, samt gir et visst grunnlag for å kunne vurdere enkeltinstitusjoner som har vært tuberkuloseinstitusjoner uten å være i helseforetakenes eie. Man vil i liten eller ingen grad få oversikt over de andre institusjonstypene som er listet opp som helsehistorisk viktige ovenfor (HVPU, pleieinstitusjoner, rehabilitering, lege- og tannlegekontor, helsesenter etc.). Tilsvarende omfatter farmakologi et langt bredere spekter enn sykehusapotekene, men i stor grad hjemmehørende utenfor sektoren. Bygninger knyttet til de sentrale helsemyndighetene faller også i stor grad utenfor sektorens eiendomsforvaltning, men er svært relevant ift en tematisk vurdering og en nærmere historisk fremstilling. Anlegg utenfor statlig eie som kan være aktuelle for nærmere tematisk vurdering: - Bygninger knyttet til sentrale helsemyndigheter - Sykehjem/aldershjem - Tidligere institusjoner for psykisk utviklingshemmede - Somatiske sykehus i privat eie (særlig institusjoner drevet av private stiftelser og frivillige organisasjoner som NKS og Røde Kors, for eksempel Diakonhjemmet og Martina Hansens sykehus). - Rusinstitusjoner i privat eie (særlig institusjoner drevet av frivillige organisasjoner som Blå Kors). - Tidligere tuberkuloseinstitusjoner. Mange av dem som historisk var av størst betydning er ikke i statlig eie. - Helseinstitusjoner med særlig tilknytning til samisk befolkning - Farmakologi Legekontor, tannlegekontor og helsestasjoner er i mindre grad interessante å vurdere . Disse har hatt viktig funksjonell betydning, men har ikke i særlig grad resultert i særegne bygg/bygningstyper. Regional tematisk tilnærming Historiske sett karakteriseres helsesektoren av store regionale forskjeller som egner seg for en nærmere tematisk behandling. Eksempelvis har helsetjenesten i de nordligste fylkene hatt helt spesielle særtrekk knyttet til næringsgrunnlag og geografi. Eventuelt videre tematisk arbeid For å fange opp bredden innenfor sektoren kan det være ønskelig å gjøre en grundigere kartlegging og vurdering av eiendommer som ikke er i statlig eie. Evt. arbeid med disse eiendommene bør baserer på tematisk arbeid. Anlegg knyttet til tuberkulose og psykisk utviklingshemmede peker seg ut. Disse kjennetegnes ved at de 1) har vært underlagt statlig styring, 2) tidligere hatt viktig funksjonell betydning og 3) har resultert i definerte bygg/bygningstyper. Tuberkuloseinstitusjoner (sanatorier, hjem, kysthospital) er den største kategori institusjoner fra 1900-tallet ved siden av somatiske og psykiatriske sykehus. Institusjonene er sterkt knyttet til de frivillige organisasjonenes innsats innenfor helsevesenet, men har også vært underlagt statlig regulering. De representerer en spesifikk, men tilbakelagt institusjonstype. Anleggene har ofte en karakteristisk arkitektur og plassering, og mange kan ha både arkitektonisk og arkitektur historisk verdi samt symbolverdi. Eiendommene finnes innenfor statlig eie i dag bare som spredte eksempler, i ny bruk. Institusjoner for psykisk utviklingshemmede (sentralinstitusjoner, åndssvakehjem osv) har vært statlig regulert og finansiert, men det er ulike private og offentlige aktører (kommune og fylkeskommune) som har drevet institusjonene. På samme måte som tuberkuloseinstitusjonene representerer de en spesifikk, men tilbakelagt institusjonstype. En slik grundigere tematisk behandling av anlegg utenfor statlig eie er det ikke rom for innenfor hovedprosjektet del I slik det er foreslått. Kassasjonsrutiner/Forvaltningsrutiner Det er behov for både å implementere kulturminnevern gjenerelt i helsesektoren og å utarbeide rutiner for forvaltningen av de verneverdige eiendommene. Man har derfor valgt å utarbeide et forslag til Overordnet implementeringsplan for helsesektoren som tar høyde for begge disse aspektene (vedlegg). Avhending av verneverdig eiendom i statsforetak og selskaper står i en særstilling i forhold til den øvrige statlige eiendomsforvaltningen. Spørsmålet om helsesektoren skal slutte seg til rutinene som gjelder for den statlige eiendomsforvaltningen er for tiden under vurdering i HOD. Helsesektoren er i dag ikke bundet av Instruks om avhending av statlig eiendom m.v som gir retningslinjer for vurdering av verneverdi i forbindelse med kassasjon og avhending i de statsetater som er underlagt statlig instruksjonsmyndighet. Imidlertid har de fleste av de statseide selskapene/foretakene sluttet seg til avhendingsinstruksen etter inititav fra FAD. Blant annet gjelder dette Entra Eiendom som er et selvstendig rettssubjekt, i sin tid skilt ut fra Statsbygg. Her er kulturminnehensynene tatt inn i vedtektene. En slik tilslutning til statens avhendingsinstruks kan gi flere gevinster for helsesektoren. I det øyeblikket hvor foretaket har fått definert en verneverdig portefølje, fortrinnsvis gjennom en godkjent landsverneplan og formell fredning iht denne, må foretaket ivareta vernehensynene i alle eiendomsprosesser (bygningen/anleggets livssyklus fra vugge til grav). Dette er ikke minst aktuelt i avhendingssaker der man må sikre at verneverdiene overføres til ny eier på en god måte. Ethvert kulturminne – uansett nasjonal eller internasjonal kulturminneverdi – er i utgangspunkt et lokalt kulturminne. Det vil si at lokalsamfunn og regionalsamfunnet ofte har sterke holdninger til videreutvikling og avhending av verneverdige bygninger og eiendommer. Dersom man ikke har rutiner for å ivareta vernehensynene i slike prosesser og gjerne i en tidligfase - vil man ofte få sterke, negative lokale reaksjoner og aksjoner. Disse inntreffer i regelen sent i plan- eller gjennomføringsprosessen, og medfører ikke sjeldent turbulente verneprosesser med store fremdriftsavvik og ekstra kostnader som resultat, i tillegg til dårlig omdømme. St. Jørgens hospital i Bergen. Hospitalet ble opprettet omkring år 1400 og var et spedalskhospital. Dagens bygninger er fra 1700-tallet. Da de siste to pasientene døde i 1948 ble institusjonen nedlagt. Dersom vernehensynene ikke er ivaretatt i plan- og byggesaksprosesser risikerer man at planmyndighetene tilbakesender planforslaget med krav til ytterligere utredning, med det merarbeid og de meromkostninger dette medfører. Dette gjelder også reguleringssaker der omregulering er en del av avhendingsprosessen. Manglende avhendingsrutiner kan også medføre tidstap knyttet til antikvariske myndigheter og deres begrensede saksbehandlerkapasitet og derav følgende lang behandlingstid. Erfaringen fra større statlige eiendomsforvaltere er at det er mulig å utvikle samarbeidsrutiner med antikvariske myndigheter som baserer seg på en løpende og forenklet saksbehandling og ikke på enkeltprosjekter og ad hoc-saksbehandling. Generelt gjelder at en stor eiendomsforvalter og betydelig samfunnsaktør har et større fokus på seg fra allmennheten enn en privat utbygger. Dette innebærer at det stilles høyere krav til en profesjonell eiendomshåndtering. I en periode med en betydelig avhending i helsesektoren vil en profesjonell håndtering av kulturminneverdiene både bidra til en ryddig og kost/effektiv avhendingsprosess, en god overføring av kulturhistoriske eiendommer til ny eier og et godt omdømme. Vernekriterier Kulturminneloven gir mulighet til å frede bygninger og anlegg som har arkitektonisk eller kulturhistorisk verdi. Kulturminneloven definerer kulturminner som "alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø". Alle spor er likevel ikke like viktige eller verdifulle, og det er nødvendig å gjøre et utvalg i forhold til et eventuelt fremtidig vern. Målet med en landsverneplan er å verne et utvalg bygninger og anlegg som dokumenterer sektorens historie og virksomhet. Utvelgelsen av kulturminner vil ta utgangspunkt i: * Kulturminnevernets alminnelige utvelgelseskriterier * Tilleggskriterier knyttet til sektorens egenart og historie Riksantikvaren har utarbeidet en metode og et sett med kriterier for vurdering av verneverdi. Kriteriene er bl.a. omtalt i Riksantikvarens publikasjon "Alle tiders kulturminner" og i SKE's "Veileder og eksempelsamling". Verneverdier som kriteriene bygger på: Dokumentasjonsverdi - kunnskaps- og kildeverdi: Bygningshistorisk, teknisk/håndverkshistorisk, arkitekturhistorisk, samfunnshitorisk/sosialhistorisk og personalhistorisk verdi Dette er verdier som i viss grad er målbare og objektive. Opplevelsesverdi: Arkitektonisk, kunstnerisk/estetisk, brukspreget/alderspreget verdi (patina), miljøskapende, identitetsskapende/kontinuitetsskapende, nysgjerrighets- og forbløffelsesskapende og symbolverdi. Dette er verdier som i mindre grad er målbare, men mer subjektive. Forsterkende og overgripende forutsetninger som fremmer disse verdiene: Ekthet/grad av opprinnelighet (autentisitet), kvalitet/vedlikeholdstilstand, pedagogisk potensiale, representativitet/sjeldenhet, bruksverdi/anvendbarhet, funksjonsdyktighet Vernekriterier På grunnlag av ovenstående er koordineringsgruppen enige om at følgende alminnelige vernekriterier skal anvendes: Alder – Autentisitet – Representativitet – Sjeldenhet – Arkitektoniske kvaliteter – Miljøverdi – Symbolverdi – Identitetsverdi – Historisk kildeverdi – Pedagogisk verdi Bredden i helsesektoren tilsier i tillegg at det samfunnshistoriske aspektet må tillegges vekt, og særlig Sosial- og medisinhistorisk verdi: Det vil således være særlig viktig å fokusere på bygninger og kulturmiljø som: * er viktige som representanter for eldre og nyere institusjonstyper * vitner om spesielle utviklingstrinn i helsehistorien, vitenskapelig og på andre områder. Andre forhold som bør inn i forbindelse med utvalget er økonomiske og bruksmessige vurderinger. Også anleggets tekniske tilstand og fremtidige utviklingsmuligheter vil måtte tas hensyn til ved utvalget. I tråd med koordineringsgruppens anbefaling bør anvendelsen av vernekriteriene være en del av en løpende vurdering og diskusjon gjennom planarbeidet. Økonomisk resultat forprosjektet Regnskap for forprosjektet 2005-2006 (ca.) Det foreslås at det overskytende fra rammen for forprosjektet overføres hovedprosjektet. 4. Forslag til hovedprosjekt * Rammer – budsjett og tidsperspektiv * Organisering * Aktiviteter (hovedaktiviteter, viktige milepæler, leveranser) * Sluttprodukt Budsjett for hovedprosjekt Del 1 2006-2008 Forslag til prosjektorganisering Prosjektperiode 1.5.2006 – 1.5.2008 * Koordineringsgruppe med følgende sammensetning: HOD - 1 representant RHF - 5 representanter – en av disse fungerer som K-gruppens leder Riksantikvaren - 1 representant SKE 1 – 1 representant (forutsatt at SKE videreføres, ellers FAD) FB 2 - Prosjektleder og prosjektansvarlig * Prosjektgruppe i FB: 1 Prosjektleder 3 prosjektmedarbeidere Internressurser FB * Referansegruppe: Utvalgte representanter fra sentrale medisinhistoriske og relevante fagmiljøer i Norge K-gruppens formann Utvalgte ressurspersoner fra eiendomsforvaltningen i sektoren SKE RA Prosjektleder Prosjektmedarbeidere etter behov Ressurspersoner fra FB * Nettverk: Kontaktpersoner i hvert HF Lokalhistorisk kompetanse Hovedaktiviteter i prosjektet Aktiviteter, milepæler og leveranser – se aktivitetsliste (veldegg). Sluttprodukt Hovedprosjekt Del 1; sluttrapport: Det lages en sluttrapport i digital form (pdf-fil) med katalogdel og anbefaling om verneomfang. Rapporten leveres som utprint til HOD, RHF og HF. I katalogen er det enkelte verneobjekt dokumentert. Katalogen tilsvarer innholdsmessig rapportene som genereres fra SKE-basen. Disse rapportene er tilstrekkelige som grunnlag for fredningsvedtak. Det inngår også regionvise kart som viser lokalisering av vernede anlegg innenfor hvert RHF. Sluttrapporten inneholder foruten katalogdel en innledende del med følgende tema: * Bakgrunn og organisering av landsverneplanarbeidet * Generelt om formål og begrunnelse for vern * Orientering om vernekategorier og formelle virkemidler * Historisk gjennomgang * Utvalgskriterier * Forslag til generelle fredningsbestemmelser for interiør, eksteriør og/eller utomhusanlegg * Rutiner for oppfølging av planen Den historiske gjennomgangen vil bestå av den historiske oversiktsartikkelen og tematisk utdyping basert på de funnene som gjøres gjennom prosjektarbeidet. Tema her kan være bygningstyper, arkitekturhistorie, regionvise særtrekk. Hovedprosjekt Del 2 Temadel : Den innledende delen, slik den er beskrevet ovenfor, kan eventuelt utvides med en historisk temadel. Denne temadelen bør ha artikler som bl.a. tar for seg – viktige perioder eller institusjonstyper i sektoren – viktige kategorier innenfor helsesektoren som ikke er i statlig eie og som derfor ikke behandles i planen. (jf. Forslag til om avgrensing) Det kan også være aktuelt å utarbeide tematiske kart, nasjonale og/eller mer lokale kart som tar for seg spesielle anleggskategorier, historiske perioder osv. Temadel (m/innledningsdel) og katalogdel kan skilles slik at de utgjør én trykksak hver. Et alternativ er å la Temadel (m/innledningsdel) være en separat publikasjon og dele katalogen inn i regionvise hefter. Forslag til hovedprosjekt del 2 er ikke kostnadsberegnet eller planlagt mht. aktiviteter. Detalj fra E.C. Dahls stiftelse i Trondheim Dato: ma 12.06.06 Prosjekt: Aktivitets- og milepelspla 28 ID 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 Dato: ma 12.06.06 Prosjekt: Aktivitets- og milepelspla 52 ID 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Landsverneplan for helsesektoren - Hovedprosjekt Forventninger til helseforetakene i forbindelse med de ulike aktivitetene: 1.1 Fullføre registrering fase I Bygglister pr. kompleks med opplysninger om: navn, kommune/gnr/bnr, poststed/adresse, byggeår, eiet/leiet, evt. foto hvis tilgjengelig. Innspill til beskrivelse av kulturmiljø. HF må kvalitetssikre registreringene etter at FB har lagt data inn i SKE-basen. Antatt ressursbruk i hvert HF: 1 – 3 dagsverk 1.2 Grovsortering Skaffe bakgrunnsmateriale for grovsortering; supplerende beskrivelser, situasjonsplaner, foto etc gjøres tilgjengelig og diskuteres HF/FB. Planlegging av befaring i samarbeid med FB. Gjøre nødvendige avtaler på stedet Delta ved befaringer. Antatt ressursbruk i hvert HF ca 3 – 5 dagsverk (gjennomsnitt alle HF) 1.3 Fase II registrering Planlegging av befaring i samarbeid med FB, deltakelse ved befaringer. Skaffe til veie tegninger, bygningsdokumentasjon/beskrivelse, tilgjengelige foto, GAB nr. Kontaktnett historisk materiale. Innspill/drøfting av foreløpig utvalg for vern. Antatt ressursbruk i hvert HF ca 1-3 ukeverk (gjennomsnitt alle HF) 3.5 Forvaltningsrutiner Ett RHF samt to HF deltar i arbeidsgruppe. Samtlige RHF/HF bør uttale seg til utkastet til rutiner. Overordnet plan for implementering av kulturminnevern i helsesektoren - Grovutkast Bakgrunn: Kulturminnevern inngår som en del av miljøvernet og er et sektorovergripende ansvar. Ansvaret for egne kulturminner er et eieransvar og må integreres i alle deler av foretakenes forvaltning der kulturminner berøres. Landsverneplanen medfører at man får en portefølje med verneverdige bygg som må forvaltes etter visse retningslinjer. Kulturminnevern skal også inngå i miljørapporteringen som følger av regnskapsloven. Det er derfor nødvendig både å forankre kulturminnevern som en del av virksomheten og utarbeide rutiner for hvordan kulturminnevern skal innarbeides i forvaltningen. Mål: Ivareta eieransvaret for egne kulturminner i et langsiktig perspektiv Gjennom: * Ansvarliggjøring av eier * Integrering av kulturminnehensyn i alle eiendomsprosesser – omfatter hele bygningens livssyklus fra vugge til grav – Tidlig inn i alle prosesser * Profesjonalisering av eiendomsforvaltningen 3 nøkler til suksess: * Forankring og eierskap i sektoren * Klar rolle og ansvarsfordeling * En god verktøykasse 1.1 Forankring og eierskap i sektoren Kulturminnevern må ivaretas som en selvfølgelig del av sektorens miljøansvar og et naturlig element i eiendomforvaltningen. Departement, RHFer og HFer har et samlet ansvar for å ivareta dette sektoransvaret. For å oppnå forankring og eierskap må kulturminneansvaret kommuniseres og gjøres forpliktende for alle deler av helsesektoren. Dette omfatter både overordnete føringer og dokumenter samt holdningsskapende virksomhet. En god implementering må omfatte følgende: * Forvaltningsstrategi for statens kulturhistoriske eiendommer - etablert av regjeringen gjennom FAD * HOD – plassering av kulturminneansvar i departementet * Foretaksmøtet * Økt kunnskap hos beslutningstakere * Økt kunnskap hos eiendomsforvalterne 1.2 Klar rolle og ansvarsfordeling HOD har overordnet ansvar for helsesektoren som selv må fordele roller og ansvar. Generelt gjelder at kulturminneansvaret bør følge de samme ansvarslinjer som i sektoren forøvrig, fortrinnsvis knyttet til eiendomsforvaltningen i det enkelte HF. Hensynene må også ivaretas i all areal- og bygningsmessig planlegging der hvor dette ansvaret ikke er lagt til eiendomsforvaltningen. Sektoren vil ha stor nytte av å etablere egen kulturminnekompetanse. Hvilket nivå denne eventuelt bør plasseres på må diskuteres nærmere. 1.3 En god verktøykasse Gode verktøy for håndtering av kulturminneverdier skaper forutsigbarhet i forvaltningen, bidrar til effektiv og god saksbehandling, sparer penger og bidrar til å gi sektoren et godt kulturminneomdømme. Verktøyene skal bidra til å få kulturminnehensynene tidlig inn i alle relevante prosesser som er et suksesskriterium for god kulturminneoppnåelse. 1.3.1 Anbefalte hovedverktøy: * Landsverneplan for helsesektoren * Eiendomsregister med integrerte kulturminnedata * Instrukser, rutiner og sjekklister * Egen kulturminnekompetanse Landsverneplan for helsesektoren Landsverneplanen er et nyttig forvaltningsverktøy som både legger rammene for videre forvaltning, fastslår volumet på kulturminneforpliktelsen og som bidrar til forutsigbarhet i forvaltningen. Eiendomsregister med integrerte kulturminnedata Som en del av landsverneplanarbeidet blir alle kulturminnedataene som inngår i planen lagt inn i en fellesdatabase i regi av SKE-prosjektet (Statens kulturhistoriske eiendommer). Denne databasen vil ikke bestå etter at SKE-prosjektet er avsluttet. Datafangsten vil bli fordelt på relevante databaser hhv hos Riksantikvaren og andre interessenter. Det anbefales i den forbindelse at datafangsten fra helsesektoren ved prosjektslutt tilbakeføres til helsesektoren for integrering i foretakenes eiendomsregistere og FDVdatabaser som grunnlag for sektorens videre arbeid med kulturminnevern (forvaltningsplaner m m). Instrukser, rutiner og sjekklister En konsistent kulturminneforvaltning innebærer at kulturminnehensyn inngår i alt relevant regelverk på eiendomssiden. Dette omfatter investeringer og anskaffelse, drift, avhending og salg samt sanering av bygninger og eiendommer i helsesektoren. Det finnes i dag ikke etablerte forvaltningsrutiner som ivaretar kulturminnehensynene. Derfor er det ønskelig at kulturminnehensynene innarbeides i eksisterende instruksverk- og rutiner og at dette videreutvikles over tid. Rutinene/instruksene må også sikre at selve saksbehandlingen forbundet med kulturminneinteresser blir forsvarlig utført, for eksempel ved at eksterne fagmyndigheter og andre berørte interesser blir trukket inn i vurderingene som må gjøres. Av dette fremgår det at det kan være hensiktsmessig å dele implementeringen i regelverket i to faser. Det foreslås på denne bakgrunn at kulturminnevern søkes innarbeidet i: Fase 1: * Rutiner for avhending * Rutiner for investeringsprosjekter * Eksisterende veiledere, eksempelvis Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehus Fase 2: Det utarbeides generelle retningslinjer for forvaltning, drift og vedlikehold. I mangel av verneplan med nedfelte vernekriterier bør det settes noen foreløpige kriterier for når en sak (eksempelvis større rehabilitering) krever at vernehensyn blir nærmere kartlagt og vurdert(saksbehandlet). Dette kan være enkle "sårbarhetskriterier" for å eliminere risikoen for at kulturminnehensyn blir uteglemt i en ellers hektisk prosess. Inntil landverneplanen er fullført anbefales det derfor at det innføres midlertidige forvaltningsrutiner for å ivareta kulturminnehensynene. Egen kulturminnekompetanse i sektoren Gjennom arbeidet med Landsverneplanen og etableringen av en kulturminneportefølje vil det følge et utvidet behov for håndtering av kulturminnerelaterte saker i sektoren. Helsesektoren vil derfor ha stor nytte av å etablere en egen kulturminnekompetanse. På hvilket nivå denne bør plasseres, volum og oppgaver må nærmere diskuteres. Saken anbefales vurdert som en del av hovedprosjektet. Foreløpig oversikt over en del private aktører, frivillige organisasjoner mv som driver sykehus og andre helseinstitusjoner Norske Kvinners Sanitetsforening (kilde: www.sanitetskvinnene.no/ og Caplex): Landsomfattende organisasjon sitftet 1896, startet sykepleierutdanning i 1898. Arbeidet mot tuberkulose fra 1899, og det første tuberkulosehjemmet sto ferdig i 1903. Drev fra 1940 159 feltlasaretter og førstehjelpsstasjoner med til sammen 2000 senger i hele landet. Siden 1916 har kreft vært et omfattende arbeidsfelt for NKS, og bidrar med betydelige midler til forskning. Revmatisme kom på dagsordenen i 1929, og har i årevis toppet NKS' prioriteringsliste. Opprettet Norges første revmatismeinstitusjon, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, i 1938. Senere har NKS etablert revmatismesykehus og andre behandlingsopplegg for revmatikere. NKS hjelper også osteporoserammede. Foreningen har videre aktiviteter rettet mot barn og unge. I 1914 åpnet NKS "kontrollstasjon for mor og barn", en forløper til helsestasjonene. Da det offentlige tok over ansvaret i 1974, drev foreningene til sammen 650 helsestasjoner. NKS har ca. 95 000 medlemmer. NKS eier og driver mer enn 20 institusjoner /sykehus over hele landet innenfor bl.a. rehabilitering, somatikk, psykiatri og eldreomsorg. NKS Kløverinstituasjoner as er et felles utviklingsselskap for disse institusjonene som har innrettet sin virksomhet mot institusjoner som gir et døgntilbud. Blå Kors (kilde: Caplex, www.blakors.no/): Internasjonal avholdsorganisasjon stiftet i Sveits 1877, 1906 i Norge. Blå Bånd tilsluttet 1924. Driver opplysningsarbeid, sosialt arbeid, speiderarbeid m.m. Den kristne forkynnelse står sentralt. Forener frivillig innsats på rusfeltet med profesjonelt behandlingsarbeid, driver 34 diakonale virksomheter i 12 fylker. Innviet Norges første kursted for alkoholikere på Eina 1909, etablerte året etter det første herberget i Oslo. Tilsvarende herberger ble etter hvert startet i ti norske byer. Herberge kun for kvinner etablert i Oslo 1929. Åpnet klinikk og kurssted ved Kristiansand 1949, og i årene 1952–58 foregikk en storstilet utbygging av tilsynshjem i Norge, de fleste der Blå kors fra før hadde herberger. Disse danner grunnstammen til Blå Kors' ulike diakonale virksomheter. Skogliheimen på Askøy ble etablert i 1957, klinikken i Storgaten i Oslo året etter. Videre bygget Blå Kors i Haugesund i 1963, i Tromsø 1968. En yrkesskole ble etablert i Askøy samme år. Den store Borgestadklinikken ble etablert 1. januar 2006 som følge av fem fusjonerte Blå Kors-institusjoner (i Skien, Vennesla, Drammen, Notodden og Sandefjord). Røde Kors (kilde: Caplex, www.redcross.no/): Verdensomspennende humanitær organisasjon stiftet 1859 (i Norge 1865), hvis virksomhet bl.a. baseres på humanitet, upartiskhet og nøytralitet. Organiserer flyktning- og katastrofehjelp og langsiktig freds- og bistandsarbeid. Medlemsorganisasjoner i over 175 land. Driver fire Røde Kors sentre på Tjøme, Hurdal, Kristiansand og i Valdres. Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke – LHL (kilde: Caplex, SNL): Landsomfattende interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke, stiftet 1943 som Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon. Senere ble arbeidsområdet utvidet. Arbeider nå overveiende for en samfunnsmessig løsning for hjerte- og lungesyke, samt andre funksjonshemmede. Driver bl.a. omfattende informasjons- og skoleringsarbeid, og 1 boligselskap. Flere kurssentre, og en rekke dagsentre for funksjonshemmede. Driver Feiringklinikken, Glittreklinikken o.a. behandlingssentre, hvorav flere har driftsavtaler med det offentlige. Stiftelsen Bergensklinikkene (http://www.bergenclinics.no/) Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytrale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge. Driver Skutevikenklinikken, Hjellestadklinikken og Poliklinikken. Har avtale med Helse Vest om levering av tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbud til rusmiddelavhengige. Stiftelsen er selveiende, og er etablert av og drives med midler fra Sosial- og helsedirektoratet som et regionalt og nasjonalt kompetansesenter. Lovisenberg Diakonale Sykehus og Menighetssøsterhjemmet (kilde: www.lds.no/ og www.oslomsh.no) Lovisenberg Diakonale Sykehus ble etablert i 1868 som Diakonissehusets sykehus og var et utdannelsessenter for diakonisser. I 1894 startet byggingen av det nye sykehuset på Lovisenberg. Arkitekt var Victor Nordan. Stiftelsen Menighetssøsterhjemmet er en selvstendig diakonal institusjon innen Den norske kirke. Etablert i 1916 og driver sykepleierutdanning og sykehus. Har de senere år også diakonal virksomhet og prosjekter internasjonalt. I 1993 ble Lovisenberg sykehus og Menighetssøsterhjemmets sykehus fusjonert til Lovisenberg Diakonale Sykehus AS, som overtok sykehusbygningen på Lovisenberg. Eierfordelingen er 50 % på hver stiftelse. Sykehuset har driftsavtale med Helse Øst RHF. Det norske Diakonhjem (kilde: www.diakonhjemmet.no): En selvstendig diakonal institusjon innenfor Den norske kirke etablert 1890, er i dag et ideelt non-profit aksjeselskap. Driver sykehus, og er bredt engasjert innen utdanning og innenfor helse- og sosialsektoren – også internasjonalt. Har tilbud innen somatikk og psykiatri og er akutt- og lokalsykehus for deler av Oslo. Diakonhjemmet er også regionsykehus for Helse Øst innen revmatologi og revmakirurg. Driftsavtale med Helse Øst RHF. Bergen Diakonissehjem (kilde: www.haraldsplass.no): Etablert som institusjon 1918, etter å ha drevet privat sykepleie i omkring 40 år. Startet utdanningsvirksomhet, sykehus fra 1940. Har i dag avtale med Helse Vest RHF, og driver bl.a. med indremedisin og ortopedi. Det Hvite Bånd (kilde: Caplex og www.hviteband.no) Internasjonal totalavholdsorganisasjon for kvinner, opprettet i USA 1874. Første norske forening stiftet 1889, organisert i Norske kvinners totalavholdsselskap 1892. Drev sosiale tiltak som leseværelser, suppekiosker, kaféer, vente- og oppbevaringsrom, sjømanns- og barnehjem etc. Startet med herberg i Oslo, åpnet kurhjem på Jeløya i 1913. Eier i dag stiftelsen Riisby, som driver Riisby Behandlingssenter, Riisby nordre på Dokka og Riisby søndre på Fluberg. 2 Metodistkirken (kilde: www.betanien.no/ og Caplex) Eier Stiftelsen Betanien (etabl. 1904) som bl.a. driver Hospitalet Betanien og Betanien diakonale høgskole i Bergen. Det første Hospitalet Betanien innviet 1914. Stiftelsen overtok senere ansvaret for flere institusjoner, f.eks. Luster Sanatorium i Sogn. Har fra 1923 hatt egen sykepleierhøgskole, i dag under navnet Betanien diakonale høgskole. Nåværende sykehusvirksomhet drives både innenfor kommunal helseplan og med driftsavtale med Helse Vest RHF, lokalisert i Fyllingsdalen. Kirkens Bymisjon (kilde: www.bymisjon.no/) Kirkens Bymisjon, grunnlagt i Kristiania i 1855, er blant de største organisasjoner i landet på området sosialt kirkelig arbeid. Finnes i ti byer/fylker, og driver mange titalls større og mindre institusjoner og virksomheter, bl.a. innen områdene eldreomsorg, rus, barn og unge, prostitusjon og psykisk helsevern. 3 1 Neevengården asyl (Sandviken) "Lasarettet" Anlegg St. Jørgens hus Moss sjøbad Sandefjord bad Gaustad asyl Kabelvåg Pleiestiftelsen St. Olav Bad Krohgstøtten Reitgjerdet Fødselstiftelsen Rotvoll Hankø Bad Eg Bodø sykehus Ullevål sykehus Det Norske Diakonhjem Kysthospitalet i Fredriksvern St. Elisabeths hospital Vår frues hospital Rikshospitalet ved Pilestredet St. Vincent hospital Gausdal sanatorium Stamsund/ Steine Lovisenberg sykehus (Diakonissehuset i Kristiania) Haugesund sykehus Møllendals asyl (Dr Martens sykehus) Dr. Rosenbergs asyl (v/Fastings minde) Grefsen Vandcuranstalt (senere sanatorium) Lungegaardshospitalet Buksnæs (Gravdal) fiskerisykehus) Fødselsstiftelsen (jf. Rikshospitalet ved Pilestr.) Bergens asyl ("Mentalen"). Går over til Neevengården Christianias asyl Mangelsgården) Christiansands asyl Rikshospitalet ved Akersgaten Christiania Civile Sygehus (i eldre bygård) Militærhospitalet Trondhjems borgerlige sykehus Dankert Krohns stiftelse Det Combinerede Sygehus Oslo asyl (Oslo Hospital) Zander Kaes stiftelse Bergen Civile Sygehus (senere Haukeland) Reknes leprasykehus Trondhjems asyl (Tronka) Stranges stiftelse St. Jørgens hospital Trondhjems hospital Historisk oversiktsartikkel - Liste over anlegg omtalt i teksten (N.B. lista er et foreløpig arbeidsredskap, og opplysningene vil bli bearbeidet videre). Vedlegg Landsverneplan for helsesektoren – Forprosjektrapport Sørvågen Anlegg Gjøsegaarden Emma Hjort Rønvik asyl Harastølen Aldershjem Dikemark Orkdal sykehus Ørje kursted Det hvite bånd Hallsetheimen Østmarka Hovelsåsen Framnes Sauda sykehus Florø sykehus Bjørnebekk Stavangers asyl Spesialistadoavtterguovddas/ Spesialistlegesenteret STG-SLS Beitostølen helsesportsenter Revmatismesykehuset i Trondheim Revmatismesykehuset i Haugesund Sunnaaå sykehus Sentralsykehuset i Trondheim (Trh komm sykeh) Nærlandsheimen St.Franciskus-klinikken (Florida) Ringvål statssanatorium Høyanger sykehus Røde Korsklinikken Kvinneklinikken ved Haukeland sykehus Martina Hansens hospital Kopervik sykehus Oslo sanitetsforenings revematismesykehus Hospitalet Betanien Kysthospitalet i Tromsø Kysthospitalet i Vadsø Revmatismesykehuset på Lillehammer Kvinneklinikken ved Rikshospitalet Longyearbyen sykehus Tromsø vanførehjem? Haukeland sykehus Blåkorshjemmet E.C.Dahls stiftelse Haraldsplass sykehus på Årstad Grorud tuberkuloseheim Røde Korsklinikken Trondhjems sykehus Reknes sanatorium Kysthospitalet i Hagavik Historisk oversiktsartikkel - Liste over anlegg omtalt i teksten (N.B. lista er et foreløpig arbeidsredskap, og opplysningene vil bli bearbeidet videre). Vedlegg Landsverneplan for helsesektoren – Forprosjektrapport Litteraturoversikt Historiske publikasjonar om sjukehus og andre helseinstitusjonar i Norge Ordna 1. tematisk og 2. etter region (Kompletterast fortløpande) Innhald 1. Ordna tematisk Generelt, helsevesen, medisin Moseng, Ole Georg. 2003. Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003 bind 1. Oslo. Pape, Kristine. 1997. Sykdomsoppfatninger og helbredere i middelalderens Trondheim. Hovedoppgave (medisin) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Porter, Roy. 1997. The Greatest Benefit to Mankind. A Medical History of Humanity from Anitquity to the Present. London. Schiøtz, Aina. 2003. Folkets helse – landets styrke 1850-2003. Det offentlige helsevesen i Norge 1603-2003 bind 1. Oslo. Sjukehusarkitektur Balto, John Arne (red.). 2000. Norsk sykehusarkitektur. Fortidsminneforeningen: Årbok 2000. Oslo. Goldin, Grace og John D. Thompson. 1975. The Hospital: A Social and Architectural History. New Haven and London. Maliks, Leif. 2005. Helse: Anlegg for omsorg, i Ulf Grønvold (red.). 2005. Hundre års nasjonsbygging. Arkitektur og samfunn. Oslo. Nielsen, Wenche Louise. 1997. Fra hus for syke til sjukehus. En arkitekturhistorisk studie av sykehusutviklingen i Christiania på 1800-tallet. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen. Risse, Guenter B. 1999. Mending Bodies, Saving Souls. A History of Hospitals. New York og Oxford. Stenbro, Tom Anders. Sanatorium. Hovedoppgave, Institutt for byggekunst, NTNU, 1998. [Mappe med forarbeid, beskrivelse, kopier av tegningsmaterialet]. Evensen, Hans. 1907. Et moderne sindssygeasyl. Mønstret for landbrugsasylet i villastil : AltScherbitz. Kristiania. Sjukehus Generelt Ackerknecht, Erwin H. 1967. Medicine at the Paris Hospital, 1794-1848. Baltimore. Andresen, Astri, Tore Grønlie og Svein Atle Skålevåg (eds.) 2004. Hospitals, Patients and Medicine 1800-2000. Conference Proceedings. Bergen. Erichsen, Vibeke. 1996. Sykehusets plass i helsetjenesten, i Vibeke Erichsen (red.) Profesjonsmakt. På sporet av en norsk helsepolitisk tradisjon. Oslo. Goldin, Grace. 1994. Work of mercy. A picture history of hospitals. Erin, Ont. Granshaw, Lindsay and Roy Porter (eds.). 1989. The Hospital in History. London. Grønlie, Tore. 2004. Norwegian General Hospitals 1970-2002: County ownership – an Interlude Between Welfare Localism and State Direction, i Andresen, Grønlie og Skålevåg (eds.) 2004. Halvorsen, Bård. 1995. Aviser og sykehus : en rapport for journalister - om sykehus i fortid, nåtid og framtid. Halden. Hansen, Finn Henry (red.) 2001. Sykehusstruktur i endring. De lange linjer og utviklingen siste tiår. Trondheim. Hjelmeland, Britt-Alise. 2000. Militære sykehus i Norge, i Fortidsminneforeningen 2000. Houg, Egil og Inger Sethre. 2004. Mitt Soria Moria. Historien om Sunnaas sykehus. Nesodtangen. Martinsen, Kari. 2003. Hospitalet, mennesket og verdigheten, i Edgeir Benum, Per Haave, Hilde Ibsen, Aina Schiøtz og Ellen Schrumpf (red.). Den Mangfoldige velferden. Festskrift til Anne Lise Seip. Oslo. Risse, Guenter B. 1999. Mending Bodies, Saving Souls. A History of Hospitals. New York og Oxford. Sygehuse for venerisk Syge, Radesyge og andre ondartede Hudsygdomme i Norge i Decenniet fra 1822 til 1831, i Eyr 1834. Vallgårda, Signild. 1992. Sygehuse og sygehuspolitik i Danmark : et bidrag til det specialiserede sygehusvæsens historie 1930-1987. København. Vallgårda, Signild. 1985. Sjukhus och fattigpolitik. Et bidrag til de danska sjukhusens historia 17501880. København. Vallgårda, Signild. 1992. Sygehuse og sygehuspolitik i Danmark : et bidrag til det specialiserede sygehusvæsens historie 1930-1987 / Signild Vallgårda. København: Dr. avhandling. Vallgårda, Signild. 1999. The Rise, Heyday, and Incipient Decline of Specialization: Hospitals in Denmark, 1930-1990, i International Journal of Health Services, Volume 29, Number 2. Vallgårda, Signild. 2004. Power over Life: the Establishment of Hospitals in Denmark in the Late Eighteenth Century, i Andresen, Grønlie og Skålevåg (eds.) 2004. Enkeltinstitusjonar Andresen, Astri. 2003. Sykehuset. Fra utkanten av helsevesenet til sentrum, i Karlsøy og verden utenfor. Tromsø. [Om Tromsø sykehus.] Andresen, Astri. 2004. "Patients for Life": Pleiestiftelsen Leprosy Hospital 1850s-1920s, i Andresen, Grønlie og Skålevåg (eds.) 2004. Arendal 1945. Aust-Agder og Arendals sykehus gjennom de første 25 år : 1920-1945. Bakken, Asbjørn. 1962. Sykdom og legevesen, Laurvigs hospital. I grevens tid. Betanien hospital. 1980. Betanien Hospital i Oslo. Orientering og tilbakeblikk, i Betanien nr. 38 (1980). Bergsjø, Per og Kjell Haram (red.) 1987. Jordmorutdanning og kvinneklinikk. Tilbakeblikk og status etter 125 år i Bergen. Jubileumsskrift for Bergen jordmorhøgskole og Kvinneklinikken. Bergen. Bjørnvik, Svein. 2001. Historisk sykehusmateriale i Nordland. Rapport fra forprosjekt. Sandnessjøen: Nordland fylkeskommune. Blom, Kari, Egil Ertresvaag og Kjell Irgens. 1991. "De fattige Christi Lemmer"… Stiftelsen St. Jørgens historie. Bergen. Braathen, Reidun. 1998. Muséet ved Vest-Agder sentralsykehus. Og litt om utviklingen av Sykehusvesenet i Kristiansand fra 1600-tallet til vår tid. Kristiansand. Bystrøm, Harald Bache. 1961. Porsgrunn Lutherske Sjukehus. Streiftog gjennem sykehusets historie fra 1902 til 1960. Porsgrunn. Børdahl, Per E. 2000a. Rikshospitalet – et sykehus på flyttefot, i Balto (red.). 2000. -2000b. At redde Mødres og Børns Liv, i Balto (red.). 2000. Børdahl, Per E., Øivind Larsen, Jacob Birger Natvig og Elisabeth T. Swärd (red). 2001. De tre riker. Rikshospitalet 1826-2001. Oslo. Børdahl, Per E. og Øyvind Larsen. 2001a. Hvorfor et "almindeligt Hospital for Riget"? i Børdahl, Larsen, Natvig og Swärd (red). 2001. -2002b. Sykehuset vokser og flytter, i i Børdahl, Larsen, Natvig og Swärd (red). 2001. Carlsson, Ronny S. 1989. Sykehuset i Sildabyen. Kommunal og fylkeskommunal sykehusdrift i Haugesund 1889-1989. Haugesund. Carstens, Svein. 2004. Liberalism and Local Hospital Reform in Nineteenth Century Trondheim, i Andresen, Grønlie og Skålevåg (eds.) 2004. Carstens, Svein og Rolf Grankvist. 2002. St. Olavs hospital. Sykehuset på Øya gjennom 100 år. Trondheim. Christophersen, Rolf. 1955. Fylkessjukehuset i Lærdal, Sogn & Fjordane fylke. 25-års beretning. 6. mars 1930 - 31. desember 1954. Lærdal. Danielsen, Arthur. 2000. Spyttehuse, Incurable-stue og Liigskiul. Radesykehuset i Flekkefjord, i Balto (red.). 2000. Dannevig, Birger. 1970. Sykehuset i Aust-Agder 1920-1970. Samt litt om leger, helseforhold og hospitaler i eldre tid. Arendal. Eriksen, Harald R. 1977. Røde kors klinikk i Trondheim, 1917-1977. En 50-årsberetning. [Trondheim?] Ertresvaag, Egil (red.). 1993. Kysthospitalet i Hagevik gjennom 100 år, 1893-1993. Bergen. Fylkessjukehuset i Molde. 1985. Avdeling Lundavang – 25 år. Molde. Grankvist, Rolf. 1982. Nidaros kirkes spital 700 år. Trondheims hospital 1277-1977. Trondheim. Gjerdåker, Johannes. 1988. Frå sjukestove til fylkessjukehus. Fylkessjukehuset på Voss 1963-1988. Voss. Gulsvik, Anton. 1977. Fra det første sykehus i Nordlandene til Nordland sentralsykehus. Historikk om sykehusforholdene på Bodøhalvøya, utgitt i forbindelse med 50-årsmarkeringen for innflyttingen i sykehuset ved Rensåsen. Bodø. Hals, N. og Halvdan Sundt. 1926. Et kystvern. Gammelt fra Stavern og Fredriksvern. Oslo. Hamar røde kors. 1954. Hamar røde kors klinikk 25 år. Hamar. Hjelle, Aud. Sjukehuset vårt. Fylkessjukehuset på Nordfjordeid gjennom 60 år. Nordfjordeid. Høgli, Ingolf. 1990. Lederprofiler ved Telemark Sentralsjukehus. 1903-1990. Skien. Jacobsen, Tor. 2001. Fra sneppert til skalpell. Sykehushistorie i Rana gjennom hundre år. Mo i Rana. Jacobsen, Kjell og Kåre Nyland. Vefsn sykehus 100 år. 1902-2002. Mosjøen. Janssen, Carl W. 2001. Haukeland sykehus. En medisinsk hjørnesten siden 1912. Bergen. Johansen, J. N. M. 1865. Historisk Beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania. Christiania. Karlsen, Malvin (red.). 2000. Harstad sykehus 100 år. Harstad. Kristiansen, Kristian. 1986. Eventyret som ble til virkelighet. Et femtiårsjubileum. Martina Hansens Hospital 1936-1986. Oslo. Kristiansen, Kristian og Øivind Larsen (red). 1987. Ullevål sjukehus i hundre år. Oslo. Korsvold, Tora. 2001. Sykehusfødselen tar form : med en nærstudie av E.C. Dahls Stiftelse. Oslo. Krekling, Sigurd. 1973. Namdal sykehus 1848-1973 : også litt om eldre tiders levesett og legetjeneste. Namsos. Kretssykekassenes landsforening. 1933. Fortegnelse over sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem, rekonvalescenthjem og kur-badesteder. Oslo. Langnes, Elsa Reiersen. 1985. Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus 1909-1984. Trondheim. Lie, Sverre O. 1993. For syke barn i 100 år. Barneklinikken, Rikshospitalet, 1893-1993. Oslo. Longyearbyen sykehus. 1991. Longyearbyen sykehus. Oslo: Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Lunde, Bente (komiteleder). 2003. Fiskerihelsetjenesten. Fiskerienes rolle i utviklingen av det nordlandske helsevesen. Bodø, Fylkesmannen i Nordland. Møller, Arvid. 2005. Huset som aldri sover. Sykehuset på Lillehammer gjennom 150 år. Lillehammer. Nord, Einar. 1992. Kysthospitalet i storm og stille. Kysthospitalet ved Stavern 1892-1992. Stavern. Olsen, Anton Dahl og Ingrid Dahl-Olsen. 1996. Svolvær sanitetsforenings sykestue. Svolvær. Oxem, Alf. 1992. En fullt operativ 100-åring. Stokmarknes sykehus. Nordland fylkessykehus for Vesterålen 100 år. 1892-1992. Stokmarknes. Palmer, Herbert. 1987. Drammen sykehus/Buskerud sentralsykehus 100 år. Drammen. Røneid, Ingrid (red.). 1985. Sentralsykehuset i Akershus gjennom 25 år. 6.10 1960 - 6.10 1985. Lørenskog. Sentralsykehuset i Akershus. 2000. Sentralsykehuset i Akershus. 40 års jubileum. 2000. Skeidsvoll, Agnar. 1957. Naturlækjar O. Olvik. Stord. [M.a. om Furuly helseheim, forløparen til Stord sjukehus]. Skirbekk, Håvard. 1975. Fylkessjukehuset i Elverum 50 år. Elverum. Solli, Svein Erik (red.) 1995. Narvik sykehus 1905-1995 : 90 år. Narvik. Sande, Lars Christian. 1987. Sykehuset er blitt 90 år 1897-1987. Stavanger. [Jubileumsavis om Stavanger Sykehus og Rogaland Sjukehus]. Stave, Gunnar. 1990. Mannsmot og tenarsinn. Det norske diakonhjem i hundre år. Oslo. Storvand, Ingvild. 1995. Aker sykehus 1895-1995 : ett hundre år for livet - i krig og kjærlighet. Oslo. Strandjord, Roald E. 2000. Paa dette Skib hadde det været en Deel ryggeløst Mandskab. Om radesyken og Radesygehuset i Stavanger, i Balto (red.). 2000. Strauman, Lars Blix. 1998. "Passende til Lofodbrug"? Lofoten sykehus 1854-1998. Gravdal. Strømsvåg, Birger. 1995. Tunge tak. En beretning om sykehusstriden i Vest-Agder. Kristiansand. Sveen , Ingar. 1979. Sjukehusstriden i Sogn og Fjordane. Norsk sjukehuspolitikk i endring. Ein studie av sjukehusplanlegging og sjukehusutbygging i Sogn og Fjordane 1963-1977. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo. Søraa, Gerd. 1979. Innherred sykehus 1843-1979 : fra Nordre Trondhjems amts sygehus på Eidesøren til Innherred sykehus i Levanger. Steinkjer. Tofte, Skule. 1961. Romsdals amtssykehus's (Fylkessjukehuset i Molde) historie. Molde. Vevstad, Andreas. 1995. Aust-Agder sentralsjukehus 75 år. Arendal. Wang, Thor. 2000. I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år 1925-2000. Gjøvik. Warelius, Åsmund (red.). Sykehusdriften på Kirkenes 80 år 1909-1989. Kirkenes. Wisbech, Chr. 1830. Det civile Sygehuus i Bergen i Aaret 1828 tilligemed en Beskrivelse over denne Stiftelse, i Eyr 1830. Østigaard, Arne Da. 1994. Tynset sjukehus. Ditt lokalsjukehus. Et jubileumsskrift 1919-1994. Tynset. Psykiatriske institusjonar Generelt Blomberg, Wenche. 2002. Galskapens hus. Internering og utskilling i Norge 1550-1850. Oslo. Evensen, Hans. 1907. Et moderne sindssygeasyl. Mønstret for landbrugsasylet i villastil : AltScherbitz. Kristiania. Skålevåg, Svein Atle. 2003. Fra normalitetens historie. Sinnssykdom 1870-1920. (Rokkansenteret: Rapport 10, 2003). Bergen. Enkeltinstitusjonar Abrahamsen, Pål (red.). 1988. Fra dollhus til moderne psykiatri. Oslo hospital 1538-1988. Oslo. Astrup, Christian, Alv A. Dahl og Nils Retterstøl (red.) 1980. Gaustad sykehus 125 år Det psykiatriske sykehus i dag. Fra enhet til mangfold. Oslo. Austad, Anne-Kirsten og Ørnulv Ødegård. 1956. Gaustad sykehus gjennom hundre år. Oslo. Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen. u.å. [1988?] . Presteseter sykehus 75 år : et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988. Reinsvoll. Borgan, Valborg og Gerd Søraa. 1972. Rotvoll 1872 – 1972. Fra asyl for sindssyge til psykiatrisk sykehus. Trondheim. Borg, Egil. (red.) 1983. Psykiatrisk poliklinikk i sentrum. Oslo helseråds avdeling for psykiatri 25 år. Oslo. Bretteville-Jensen, Alf og Sverre Hay. 1965. Veum sykehus, Østfold fylkes psykiatriske sykehus 50 år. Beretning om virksomheten 1914-1964. Glemmen. Dahl, Ludvig og L. Dons. 1873. Beskrivelse af Rotvold Sindsygeasyl og Beretning om dets Virksomhed i 1872 / af L. Dahl. Med en historisk Oversigt over Sindsygeforholdene nordenfjelds og over Asylets Anlæg. Christiania. Digre, Kari. 1986. Jubileumshefte Åsgård sykehus. 11/10 1961 – 11/10 1986. [Åsgård?] Ericsson, Kjersti. 1974. Den tvetydige omsorgen. Sinnssykevesenets utvikling - et sosialpolitisk eksempel. Oslo. Fygle, Svein. 2002. Marmor og menneskeskjebner. Rønvik sykehus i det 20. århundre. Bodø. Grødem, Mossa, Øistein Kristensen og Erik Lunøe-Nielsen. 1984. Kristiansand sanitetsforenings klinikk for nervøse. 25 år 1959-1984. Kristiansand. Gydal, Monica og Herluf Thomstad. 1966. Det terapeutiske samfunn. Psykiatrisk avdeling K., Ullevål sykehus bakgrunn, utvikling, struktur og funksjon med en historisk oversikt. U.s. Heimsund, Eirik, Jan Olav Johannessen, Jørg Fredrik Waula, Målfrid Frahm Jensen og Eivind Haga. 2004. "-alt det galna-" : Rogaland psykiatriske sjukehus 1913-2003. Stavanger. Hult, Arne. 1999. Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker. Oslo. Johansen, Elin. 1995. Neevengården Asyl - en "indretning" for sinnsyke, i Historie, nr. 4, 1995. Lillevold, Eyvind. Sanderud sykehus i 150 år. 1953. Lundemo, Arne. 1957. Den første dag på Østmarka asyl [manuskript]. Trondheim. Mamen, Hans Christen (red.) 1955. Dikemark sykehus 1905-1955. Oslo. Mamen, Hans Christen. 1999. Et steg videre. Blakstad sykehus historie gjennom et hundreår. Asker. Mamen, Hans Christen, Arne Gravem og Kari Zeiner-Henriksen (red). 1995. De siste årene? Dikemark sjukehus 1955-1995. [Solberg]. Michelsen, Paul Güttner og Ernst Pettersen. 1981. Eg sykehus 100 år, 1881-1981. Kristiansand. Nordan, Victor. 1908. Kristiania kommunale sindsygeasyl paa Dikemark i Asker med en indledning om sindsygeasylers udvikling. Kristiania. Nåvik, Marit. 1999. "Med tommestokk og fagbriller". Alderspsykiatri i endring. Telemark sentralsykehus 1994-1997. Sem. Ose, Eivind (red.) 1991. Fra sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus : Neevengården - Sandviken sykehus 1891-1991. Bergen. Pettersen, Inger Johanne og Knut Bergsland. 1985. Åsgård sykehus. Psykiatrisk sykehus i endring. Trondheim: NIS-rapport. Psykiatrisk klinikk. 1951. Psykiatrisk klinikk 25 år.Beretning om virksomheten 1926-1951. Oslo. Retterstøl, Nils (red.) 1995. Gaustad sykehus 140 år. Oslo. Roness, Atle, Eystein Kaldestad og Siri Rynning. 1982. Ved St. Olavs kilde. Modum bads nervesanatorium 25 år. Oslo. Sande, Lars Chr. 1988. På andre siden av fjorden. Rogaland psykiatriske sjukehus 1913-1988. Oslo. Sprauten, Knut. 1988. Dårekisten og sykehuset under Ekeberg, i Abrahamsen (red.). 1988. Steen, Thorvald (red.) 2005. Asylet. Gaustad sykehus 150 år. Oslo. Valen sjukehus. 2001. Valen sjukehus 90 år. Valen. Wergeland, Hjalmar. 1981. Barnepsykiatrisk klinikk ved Universitetet i Oslo 30 år 1950-1980. Oslo. Tuberkuloseinstitusjonar Generelt Blom. Ida. 1998. Feberens ville rose. Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900-1960. Bergen. Erichsen, Rolv Werner. 1960. Streif fra Nasjonalforeningens 50-årige historie. Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for folkehelsen 1910 - 29. juni – 1960. Oslo. Hald, Helga Bec. 1989. I tuberkulosens skygge og lys. Struer. Karlsen, Jan og Dag Skogheim. Tæring. Historia om ein folkesjukdom . Oslo. Kretssykekassenes landsforening. 1933. Fortegnelse over sykehus, sanatorier, tuberkulosehjem, rekonvalescenthjem og kur-badesteder. Oslo. Lotherington, Per Bjørn. 2005. Sveitserstil er godt for sjela, i Byggmesteren. 80 (2005), nr. 10. Skogheim, Dag. 2001. Sanatorieliv. Fra tuberkulosens kulturhistorie. Oslo. Skogheim, Dag. 1993. Gå foran, vis vei! : Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjennom 50 år. Oslo. Stenbro, Tom Anders. Sanatorium. Hovedoppgave, Institutt for byggekunst, NTNU, 1998. [Mappe med forarbeid, beskrivelse, kopier av tegningsmaterialet]. Øverland, Birger. 1933. Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte / utgitt av Den Norske nationalforening mot tuberkuløsen. 2. utg. Oslo. (Denne er viktig: gir ein oversikt over alle tuberkulose-institusjonar i Norge.) Enkeltinstitusjonar Apenes, Georg. 1991. Hankø bad: : " - et Mindernes Herbarium." Oslo. Auberg, Arne og Sten Walther Karlsen. 2000. En hjelpende hånd : Fredrikstad Tuberkuloseforening gjennom 100 år. Fredrikstad. Blekastad, Ivar B. 1976. Gausdal. 100 år på fjellet. Fra Gausdal sanatorium 1876 til Gausdal høifjellshotell 1976. Gausdal. Bondevik, Kari Johanne. 2001. I sjukdomens teikn. Sjukdomsforståinga ved Lyster sanatorium 19021958. / av Kari Johanne Bondevik. Hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen. Brandal, Trygve (red.). 2004. De(t) umulige. Historien om Hiimsmoenkollektivet. Sand. Ertresvaag, Egil. 1993. Kysthospitalet i Hagevik gjennom 100 år, 1893-1993. Bergen. Fjeldsæter sanatorium. U.å. Prospekt over Fjeldsæter sanatorium ved Trondhjem. Sommer og vintersanatorium åbnet 1899. Trondhjem. Glittre sanatorium. 1900. Glittre sanatorium. Hakedal, Norge. Grindland, Kari. 1990. "...at raade Bod paa og søge Erstatning for Tabet af Livskraften" : Flekkerø Skjærgaardssanatorium 1903-1940, i Årsskrift, Agder historielag. Hankø bad. 1902. Hankø bad og kystsanatorium i Norge. Kristiania Heggdal, Eli. 1993. Lys i mørket. Reknes sanatorium i kampen mot tuberkulose. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Bergen. Holm, Christian Hintze Holm. 2002. Et av de vakreste utfluktssteder ved Kristianiafjorden" : sanatoriet "Signalen" ved Nesoddtangen brygge. Oslo. Høifjeldssanatoriet. 1926. Høifjellssanatoriet i Gausdal. Tretten stasjon. Et historisk tilbakeblikk ved 50 års jubileet. Oslo. Høydahl, Hallgrim. 1995. "Ud fra den kvalme byluft" : Tuddal høyfjellshotell 100 år. Tuddal. Lavoll, Hans. 2002. Lyster sanatorium, i Luster. 5 (2002). Nord, Einar. 1992. Kysthospitalet i storm og stille. Kysthospitalet ved Stavern 1892-1992. Stavern. Risa, Lisabet. 1991. Sanatorietida på Nærland. Eit tidsbilete frå åra 1928-1930, i Jæren. Årbok for Jærmuseet 1991. Årgang 3. Leprainstitusjonar Andresen, Astri. 2004. "Patients for Life": Pleiestiftelsen Leprosy Hospital 1850s-1920s, i Andresen, Grønlie og Skålevåg (eds.) 2004. Bjørkvik, Eilert. 1984. Vallersund hospital, i Årbok for Fosen. Blom, Kari, Egil Ertresvaag og Kjell Irgens. 1991. "De fattige Christi Lemmer"… Stiftelsen St. Jørgens historie. Bergen. Irgens, Kjell H. og Lorentz M. Irgens. 2000. St. Jørgens Hospital, i Balto (red.). 2000. Kaurin, Edv. 1888. Reknæs Hospital og Reknæs Pleiestiftelse for Spedalske : med Beretning om Pleiestiftelsens 25aarige Virksomhet. Kristiania. Strand, Randi Kristin. 1997. Omorganisering av omsorg for spedalske under eineveldet. Reknes hospital 1708-1794. Hovedoppgave i historie, NTNU. Øverland, Per. 2005. Vallersund Gård fra hospital for spedalske til landsby for uvanlige mennesker. Trondheim 2005 Moxnes Erik. 1994. Vallersund hospital. Et spedalskesykehus midt i leia, i Møllkula nr. ½ 1994. Apotek Berg, Sverre. 1993. Molde apotek. Løveapoteket 31. mai 1793 – 31. mai 1993. Molde. Jensen, Anders. 1996. Løveapoteket i Kristiansund gjennom 250 år. Kristiansund. Johannessen, Finn Erhard og Jon Skeie. 1995. Bitre piller og sterke dråper : norske apotek gjennom 400 år, 1595-1995. Oslo. Rødland, Kjartan og Stephan Tschudi-Madsen. 1995. Svaneapoteket i Bergen 1595-1995. Bergen. Sørensen, Johnny. 1997. Brevik apotek 150 år. 1846-1996. Brevik. Alderdom og omsorg Daatland, Svein Olav (red.). 1997. De siste årene. Eldreomsorgen i Skandinavia 1960-95. Oslo. Grankvist, Rolf. 1982. Nidaros kirkes spital 700 år. Trondheims hospital 1277-1977. Trondheim. Grankvist, Rolf. 2003. Omsorg i 1000 år. Trondheim. Harris, Christopher John. 2003. De milde stiftelser – eldreomsorg i eldre tid, i Elvbakken og Riise (red). 2003. Jacobsen, Anne Kjersti. 1993. Eldreomsorg i Oslo 1945-1966. Institutt for kultur og samfunnsfag, Avdeling for historie. Kvalsvik, Marit Pauline. 2003. "Kvinner sjølv stod opp og strede". [Hovedsaklig om Herøy sanitetsforening og Herøy sjukeheim]. Bølandet. Midré, Georges. 1994. Omsorg på vilkår. Historien om Stavanger arbeids- og aldershjem. Tromsø. Pettersen, Gunnar I. 1992. De økonomiske sidene ved provent-institusjonen i Norge ca. 1280-1500. Oslo. Psykisk utviklingshemming Bakken, John E. 1972. Omsorgen for ikke dannelsesdyktige åndssvake. Trekk ved utviklingen i Norge fra 1880- årene til 1940- årene. Hovedoppgave i pedagogikk, Universitetet i Oslo. Fjermeros, Halvor. 1998. Om hundre år er allting glemt? 100-års jubileumsskrift for Emma Hjorts hjem 1898-1998. Sandvika. Johansen, Arne-Johan. Fra dårekiste til normalisert omsorg. En vandring gjennom omsorgshistoria for mennesker med psykisk utviklingshemning. Harstad. Munch, O. B. 1965. Emma Hjorts hjem 1/7 1915 til 1/7 1965 : 50 år under statsforvaltning : et skrift viet til minne om hjemmets grunnlegger Emma Lippestad Hjort f. 21/5 1858, d 2/7 1921 "Et liv i oppofrende arbeid for de åndsvake". Oslo. Neumann, Valerie. 1988. Fattig, forsømt, tungnem. Trekk av spesialundervisningens historie i Norge fram til 1945. Hosle. Sætersdal, Barbro. 1994. Menneskeskjebner i HVPU-reformens tid. Livshistorier og sosiale forandringer. Oslo. Sømme, Ingerid. 1974. Historien om Grimebakken i 25 år. Oslo. Andre Tannhelse Messelt, Edward B. 1999. Oslo tannlegeselskap gjennom 100 år. Fra tråbor til digital teknologi. Oslo. Døve og blinde Sander, Thorbjørn Johan. 1998. Fra Christiania døvstumme-institut til Skådalen kompetansesenter: Døveskolen i Oslo gjennom 150 år 1848-1998. Skådalen kompetansesenter. Oslo Skavlan, Sigvald. 1875. Throndhjems Døvstumme-Institut: Program, udgivet i Anledning af Institutets 50-årige Bestaaen. Opptrykk Møller kompetansesenter 2002, Trondheim Militære sjukehus Hjelmeland, Britt-Alise. 2000. Militære sykehus i Norge, i Fortidsminneforeningen 2000. Spesialsjukehus Tandberg, Andreas. U.å. Oslo Sanitetsforening's Revmatismesykehus, røntgeninstitutt, klinikk. Beretning om revmatismesykehuset virksomhet 1938-1943. Fødslar, fødselsklinikkar. Korsvold, Tora. 2001. Sykehusfødselen tar form : med en nærstudie av E.C. Dahls Stiftelse. Oslo. Bergsjø, Per og Kjell Haram (red.) 1987. Jordmorutdanning og kvinneklinikk : tilbakeblikk og status etter 125 år i Bergen : jubileumsskrift for Bergen jordmorhøgskole og Kvinneklinikken. Bergen. Rusomsorg A-klinikken i Kristiansand. 1994. A-klinikken i Kristiansand 40 år. 1954-1994. Kristiansand. Aschim, Hans m. fl. (red.). 1984. Blåkorshjemmet gjennom 75 år. Oslo. Blå kors. 1956. Under korsets merke. Det blå kors i Norge 1906-1956. Oslo. Bønes, Bergsvein. 1978. Alkoholistomsorg i Norge. En historisk oversikt. Oslo. Folkestad, Oddvar. 1977. Nytt liv. Trekk fra A-klinikken Trasopps første 25 år. Oslo. Skaug, Thorbjørn. 1990. Sagaen om Bjørnebekk (989-1989). Ås. Bad, helseheimar, alternativ medisin Apenes, Georg. 1991. Hankø bad: : " - et Mindernes Herbarium." Oslo. Hankø bad. 1902. Hankø bad og kystsanatorium i Norge. Kristiania Gade, F. G. 1908. Heinrich Arnold Thaulow, 1808-1894. Blade af det norske badevæsens historie. Et hundredaarsminde. Kristiania. Skeidsvoll, Agnar. 1957. Naturlækjar O. Olvik. Stord. [M.a. om Furuly helseheim, forløparen til Stord sjukehus]. Frivillige organisasjonar Bendiksen , Sveinung. 1997. En levende forening i en levende by. Stavanger sanitetsforening 18971997. Stavanger. Bloch-Hoell, Nils E. 1968. Diakonissehusets første hundre år 1868-1968 : - - at vi skulle vandre i dem. Oslo. Stave, Gunnar. 1990. Mannsmot og tenarsinn. Det norske diakonhjem i hundre år. Oslo. 2. Ordna etter region I det følgande er litteraturen ordna etter grensene for dei nåverande regionale helseforetaka. Merk at mykje av litteraturen omhandlar institusjonar som ikkje sorterer under helseforetaka (t.d. private eller kommunale institusjonar), men som ligg innanfor grensene til regionen. Helse Nord Andresen, Astri. 2003. Sykehuset. Fra utkanten av helsevesenet til sentrum, i Karlsøy og verden utenfor. Tromsø. [Om Tromsø sykehus.] Bjørnvik, Svein. 2001. Historisk sykehusmateriale i Nordland. Rapport fra forprosjekt. Sandnessjøen: Nordland fylkeskommune. Fygle, Svein. 1988. Nordland psykiatriske sykehus 1894-1970: Arkivkatalog. Bodø: Nordlandsarkivet. Fygle, Svein. 2002. Marmor og menneskeskjebner. Rønvik sykehus i det 20. århundre. Bodø. Gulsvik, Anton. 1977. Fra det første sykehus i Nordlandene til Nordland sentralsykehus. Historikk om sykehusforholdene på Bodøhalvøya, utgitt i forbindelse med 50-årsmarkeringen for innflyttingen i sykehuset ved Rensåsen. Bodø. Jacobsen, Kjell og Kåre Nyland. Vefsn sykehus 100 år. 1902-2002. Mosjøen. Jacobsen, Tor. 2001. Fra sneppert til skalpell. Sykehushistorie i Rana gjennom hundre år. Mo i Rana. Karlsen, Malvin (red.). 2000. Harstad sykehus 100 år. Harstad. [Finst ikkje i bibsys?] Longyearbyen sykehus. 1991. Longyearbyen sykehus. Oslo: Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Lunde, Bente (komiteleder). 2003. Fiskerihelsetjenesten. Fiskerienes rolle i utviklingen av det nordlandske helsevesen. Bodø, Fylkesmannen i Nordland. Mølmann, Nina Planting. 2004. Spedbarnsdødeligheten i en ishavsby. Hammerfest 1801-1900. Hovedoppgave i historie, UiO. Olsen, Anton Dahl og Ingrid Dahl-Olsen. 1996. Svolvær sanitetsforenings sykestue. Svolvær. Oxem, Alf. 1992. En fullt operativ 100-åring. Stokmarknes sykehus. Nordland fylkessykehus for Vesterålen 100 år. 1892-1992. Stokmarknes. Solli, Svein Erik (red.) 1995. Narvik sykehus 1905-1995. 90 år. Narvik. Strauman, Lars Blix. 1998. "Passende til Lofodbrug"? Lofoten sykehus 1854-1998. Gravdal. Warelius, Åsmund (red.). Sykehusdriften på Kirkenes 80 år 1909-1989. Kirkenes. Helse Midt-Norge Berg, Sverre. 1993. Molde apotek. Løveapoteket 31. mai 1793 – 31. mai 1993. Molde. Bjørkvik, Eilert. 1984. Vallersund hospital, i Årbok for Fosen. Borgan, Valborg og Gerd Søraa. 1972. Rotvoll 1872 – 1972. Fra asyl for sindssyge til psykiatrisk sykehus. Trondheim. Carstens, Svein. 2004. Liberalism and Local Hospital Reform in Nineteenth Century Trondheim, i Andresen, Grønlie og Skålevåg (eds.) 2004. Carstens, Svein og Rolf Grankvist. 2002. St. Olavs hospital. Sykehuset på Øya gjennom 100 år. Trondheim. Dahl, Ludvig og L. Dons. 1873. Beskrivelse af Rotvold Sindsygeasyl og Beretning om dets Virksomhed i 1872 / af L. Dahl. Med en historisk Oversigt over Sindsygeforholdene nordenfjelds og over Asylets Anlæg. Christiania. Eriksen, Harald R. 1977. Røde kors klinikk i Trondheim, 1917-1977. En 50-årsberetning. [Trondheim?] Fjeldsæter sanatorium. U.å. Prospekt over Fjeldsæter sanatorium ved Trondhjem. Sommer og vintersanatorium åbnet 1899. Trondhjem. Fylkessjukehuset i Molde. 1985. Avdeling Lundavang – 25 år. Molde. Grankvist, Rolf. 1982. Nidaros kirkes spital 700 år. Trondheims hospital 1277-1977. Trondheim. Grankvist, Rolf. 2003. Omsorg i 1000 år. Trondheim. Heggdal, Eli. 1993. Lys i mørket. Reknes sanatorium i kampen mot tuberkulose. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Bergen. Jensen, Anders. 1996. Løveapoteket i Kristiansund gjennom 250 år. Kristiansund. Kaurin, Edv. 1888. Reknæs Hospital og Reknæs Pleiestiftelse for Spedalske : med Beretning om Pleiestiftelsens 25aarige Virksomhet. Kristiania. Korsvold, Tora. 2001. Sykehusfødselen tar form : med en nærstudie av E.C. Dahls Stiftelse. Oslo. Krekling, Sigurd. 1973. Namdal sykehus 1848-1973 : også litt om eldre tiders levesett og legetjeneste. Namsos. Kvalsvik, Marit Pauline. 2003. "Kvinner sjølv stod opp og strede". [Hovedsaklig om Herøy sanitetsforening og Herøy sjukeheim]. Bølandet. Langnes, Elsa Reiersen. 1985. Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus 1909-1984. Trondheim. Lundemo, Arne. 1957. Den første dag på Østmarka asyl [manuskript]. Trondheim. Moxnes Erik. 1994. Vallersund hospital. Et spedalskesykehus midt i leia, i Møllkula nr. ½ 1994. Pape, Kristine. 1997. Sykdomsoppfatninger og helbredere i middelalderens Trondheim. Hovedoppgave (medisin) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Skavlan, Sigvald. 1875. Throndhjems Døvstumme-Institut: Program, udgivet i Anledning af Institutets 50-årige Bestaaen. Opptrykk Møller kompetansesenter 2002, Trondheim Strand, Randi Kristin. 1997. Omorganisering av omsorg for spedalske under eineveldet. Reknes hospital 1708-1794. Hovedoppgave i historie, NTNU. Søraa, Gerd. 1979. Innherred sykehus 1843-1979 : fra Nordre Trondhjems amts sygehus på Eidesøren til Innherred sykehus i Levanger. Steinkjer. Tofte, Skule. 1961. Romsdals amtssykehus's (Fylkessjukehuset i Molde) historie. Molde. Tvete, B. M. 1907. St. Jørgens Stiftelse 1607 - 1907.Trondhjem. Øverland, Per. 2005. Vallersund Gård fra hospital for spedalske til landsby for uvanlige mennesker. Trondheim. Helse Vest Andresen, Astri. 2004. "Patients for Life": Pleiestiftelsen Leprosy Hospital 1850s-1920s, i Andresen, Grønlie og Skålevåg (eds.) 2004. Bendiksen , Sveinung. 1997. En levende forening i en levende by. Stavanger sanitetsforening 18971997. Stavanger. Bergsjø, Per og Kjell Haram (red.) 1987. Jordmorutdanning og kvinneklinikk : tilbakeblikk og status etter 125 år i Bergen : jubileumsskrift for Bergen jordmorhøgskole og Kvinneklinikken. Bergen. Bondevik, Kari Johanne. 2001. I sjukdomens teikn. Sjukdomsforståinga ved Lyster sanatorium 19021958. Hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen. Blom, Kari, Egil Ertresvaag og Kjell Irgens. 1991. "De fattige Christi Lemmer"… Stiftelsen St. Jørgens historie. Bergen. Brandal, Trygve (red.). 2004. De(t) umulige. Historien om Hiimsmoenkollektivet. Sand. Carlsson, Ronny S. 1989. Sykehuset i Sildabyen. Kommunal og fylkeskommunal sykehusdrift i Haugesund 1889-1989. Haugesund. Christophersen, Rolf. 1955. Fylkessjukehuset i Lærdal, Sogn & Fjordane fylke. 25-års beretning. 6. mars 1930 - 31. desember 1954. Lærdal. Elvbakken, Kari Tove og Grete Riise (red). 2003. Byen og helsearbeidet. Bergen. Ertresvaag, Egil. 1993. Kysthospitalet i Hagevik gjennom 100 år, 1893-1993. Bergen. Gjerdåker, Johannes. 1988. Frå sjukestove til fylkessjukehus. Fylkessjukehuset på Voss 1963-1988. Voss. Harris, Christopher John. 2003. De milde stiftelser – eldreomsorg i eldre tid, i Elvbakken og Riise (red). 2003. Heimsund, Eirik, Jan Olav Johannessen, Jørg Fredrik Waula, Målfrid Frahm Jensen og Eivind Haga. 2004. "-alt det galna-" : Rogaland psykiatriske sjukehus 1913-2003. Stavanger. Hjelle, Aud. Sjukehuset vårt. Fylkessjukehuset på Nordfjordeid gjennom 60 år. Nordfjordeid. Irgens, Kjell H. og Lorentz M. Irgens. 2000. St. Jørgens Hospital, i Balto (red.). 2000. Janssen, Carl W. 2001. Haukeland sykehus. En medisinsk hjørnesten siden 1912. Bergen. Johansen, Elin. 1995. Neevengården Asyl - en "indretning" for sinnsyke, i Historie, nr. 4, 1995. Lavoll, Hans. 2002. Lyster sanatorium, i Luster. 5 (2002). Ose, Eivind (red.) 1991. Frå sindssygeasyl til psykiatrisk sjukehus : Neevengården - Sandviken sykehus 1891-1991. Bergen. Risa, Lisabet. 1991. Sanatorietida på Nærland. Eit tidsbilete frå åra 1928-1930, i Jæren. Årbok for Jærmuseet 1991. Årgang 3. Rødland, Kjartan og Stephan Tschudi-Madsen. 1995. Svaneapoteket i Bergen 1595-1995. Bergen. Sande, Lars Christian. 1987. Sykehuset er blitt 90 år 1897-1987. Stavanger. [Jubileumsavis om Stavanger Sykehus og Rogaland Sjukehus]. Sande, Lars Christian. 1988. På andre siden av fjorden. Rogaland psykiatriske sjukehus 1913-1988. Oslo. Sander, Thorbjørn Johan. 1998. Fra Christiania døvstumme-institut til Skådalen kompetansesenter: Døveskolen i Oslo gjennom 150 år 1848-1998. Skådalen kompetansesenter. Oslo Skeidsvoll, Agnar. 1957. Naturlækjar O. Olvik. Stord. [M.a. om Furuly helseheim, forløparen til Stord sjukehus]. Strandjord, Roald E. 2000. Paa dette Skib hadde det været en Deel ryggeløst Mandskab. Om radesyken og Radesygehuset i Stavanger, i Balto (red.). 2000. Sveen , Ingar. 1979. Sjukehusstriden i Sogn og Fjordane. Norsk sjukehuspolitikk i endring. Ein studie av sjukehusplanlegging og sjukehusutbygging i Sogn og Fjordane 1963-1977. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo. Tofte, Rolf. 1963. Enkers aldershjem 1663-1963. Bergen. Wisbech, Chr. 1830. Det civile Sygehuus i Bergen i Aaret 1828 tilligemed en Beskrivelse over denne Stiftelse, i Eyr 1830. Valen sjukehus. 2001. Valen sjukehus 90 år. Valen. Helse Øst Abrahamsen, Pål. 1988. Fra dollhus til moderne psykiatri. Oslo hospital 1538-1988. Oslo. Apenes, Georg. 1991. Hankø bad: : " - et Mindernes Herbarium." Oslo. Aschim, Hans m. fl. (red.). 1984. Blåkorshjemmet gjennom 75 år. Oslo. Auberg, Arne og Sten Walther Karlsen. 2000. En hjelpende hånd : Fredrikstad Tuberkuloseforening gjennom 100 år. Fredrikstad. Betanien hospital. 1980. Betanien Hospital i Oslo. Orientering og tilbakeblikk, i Betanien nr. 38 (1980). Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen. u.å. [1988?] . Presteseter sykehus 75 år : et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988. Reinsvoll. Blekastad, Ivar B. 1976. Gausdal : 100 år på fjellet : fra Gausdal sanatorium 1876 til Gausdal høifjellshotell 1976. Gausdal. Bloch-Hoell, Nils E. 1968. Diakonissehusets første hundre år 1868-1968 : - - at vi skulle vandre i dem. Oslo. Blomberg, Wenche. 1995. Om dollhuset i Mangelsgården i Oslo, i St. Hallvard. Nr. 1 1995. Blomberg, Wenche. 1995. Christiania dollhus. Mellom dårekista og asylet. [Også arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde i Storgata i Oslo]. Oslo. Borg, Egil. (red.) 1983. Psykiatrisk poliklinikk i sentrum : Oslo helseråds avdeling for psykiatri 25 år. Oslo. Bretteville-Jensen, Alf og Sverre Hay. 1965. Veum sykehus, Østfold fylkes psykiatriske sykehus 50 år. Beretning om virksomheten 1914-1964. Glemmen. Fjermeros, Halvor. 1998. Om hundre år er allting glemt? 100-års jubileumsskrift for Emma Hjorts hjem 1898-1998. Sandvika. Folkestad, Oddvar. 1977. Nytt liv. Trekk fra A-klinikken Trasopps første 25 år. Oslo. Glittre sanatorium. 1900. Glittre sanatorium. Hakedal, Norge. Gydal, Monica og Herluf Thomstad. 1966. Det terapeutiske samfunn. Psykiatrisk avdeling K., Ullevål sykehus bakgrunn, utvikling, struktur og funksjon med en historisk oversik. U.s. Hamar røde kors. 1954. Hamar røde kors klinikk 25 år. Hamar. Hankø bad. 1902. Hankø bad og kystsanatorium i Norge. Kristiania Holm, Christian Hintze Holm. 2002. Et av de vakreste utfluktssteder ved Kristianiafjorden" : sanatoriet "Signalen" ved Nesoddtangen brygge. Oslo. Houg, Egil og Inger Sethre. 2004. Mitt Soria Moria. Historien om Sunnaas sykehus. Nesodtangen. Hult, Arne. 1999. Dr. Dedichens privatasyl i Østre Aker. Oslo. Høifjeldssanatoriet. 1926. Høifjellssanatoriet i Gausdal. Tretten stasjon. Et historisk tilbakeblikk ved 50 års jubileet. Oslo. Jacobsen, Anne Kjersti. 1993. Eldreomsorg i Oslo 1945-1966 . Institutt for kultur og samfunnsfag, Avdeling for historie. Kristiansen, Kristian. 1986. Eventyret som ble til virkelighet. Et femtiårsjubileum. Martina Hansens Hospital 1936-1986. Oslo. Kristiansen, Kristian og Øivind Larsen (red). 1987. Ullevål sjukehus i hundre år. Oslo. Lillevold, Eyvind. Sanderud sykehus i 150 år. 1953. Mamen, Hans Christen. 1999. Et steg videre. Blakstad sykehus historie gjennom et hundreår. Asker. Mamen, Hans Christen (red.) 1955. Dikemark sykehus 1905-1955. Oslo. Mamen, Hans Christen, Arne Gravem og Kari Zeiner-Henriksen (red). 1995. De siste årene? Dikemark sjukehus 1955-1995. [Solberg]. Munch, O. B. 1965. Emma Hjorts hjem 1/7 1915 til 1/7 1965 : 50 år under statsforvaltning : et skrift viet til minne om hjemmets grunnlegger Emma Lippestad Hjort f. 21/5 1858, d 2/7 1921 "Et liv i oppofrende arbeid for de åndsvake". Oslo. Møller, Arvid. 2005. Huset som aldri sover. Sykehuset på Lillehammer gjennom 150 år. Lillehammer. Nielsen, Wenche Louise. 1997. Fra hus for syke til sjukehus. En arkitekturhistorisk studie av sykehusutviklingen i Christiania på 1800-tallet. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen. Psykiatrisk klinikk. 1951. Psykiatrisk klinikk 25 år.Beretning om virksomheten 1926-1951. Oslo. Røneid, Ingrid (red.). 1985. Sentralsykehuset i Akershus gjennom 25 år. 6.10 1960 - 6.10 1985. Lørenskog. Sentralsykehuset i Akershus. 2000. Sentralsykehuset i Akershus. 40 års jubileum. 2000. Semmingsen, Ingrid, Gerhard Fischer og Arno Berg. 1939. Oslo hospitals historie. Oslo. Sentralsykehuset i Akershus. 2000. Sentralsykehuset i Akershus. 40 års jubileum. 2000. Skirbekk, Håvard. 1975. Fylkessjukehuset i Elverum 50 år. Elverum. Skaug, Thorbjørn. 1990. Sagaen om Bjørnebekk (989-1989). Ås. Slyngstad, Marit. 1996. "Fra hospitalslemmer til hospitalsdamer". Hospitalet og kirken på 1600- og 1700-tallet, i Hendriksen, Gro K. Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo. Sprauten, Knut. 1988. Dårekisten og sykehuset under Ekeberg, i Abrahamsen (red.). 1988. Stave, Gunnar. 1990. Mannsmot og tenarsinn. Det norske diakonhjem i hundre år. Oslo. Storvand, Ingvild. 1995. Aker sykehus 1895-1995 : ett hundre år for livet - i krig og kjærlighet. Oslo. Sømme, Ingerid. 1974. Historien om Grimebakken i 25 år. Oslo. Sørensen, Johnny. 1997. Brevik apotek 150 år. 1846-1996. Brevik. Tandberg, Andreas. U.å. Oslo Sanitetsforening's Revmatismesykehus, røntgeninstitutt, klinikk. Beretning om revmatismesykehuset virksomhet 1938-1943. Nordan, Victor. 1908. Kristiania kommunale sindsygeasyl paa Dikemark i Asker med en indledning om sindsygeasylers udvikling. Kristiania. Wang, Thor. 2000. I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år 1925-2000. Gjøvik. Wergeland, Hjalmar. 1981. Barnepsykiatrisk klinikk ved Universitetet i Oslo 30 år 1950-1980. Oslo. Østigaard, Arne Da. 1994. Tynset sjukehus. Ditt lokalsjukehus. Et jubileumsskrift 1919-1994. Tynset. Gaustad Astrup, Christian, Alv A. Dahl og Nils Retterstøl (red.) 1980. Gaustad sykehus 125 år Det psykiatriske sykehus i dag. Fra enhet til mangfold. Oslo. Austad, Anne-Kirsten og Ørnulv Ødegård. 1956. Gaustad sykehus gjennom hundre år. Oslo. Retterstøl, Nils (red.) 1995. Gaustad sykehus 140 år. Oslo. Steen, Thorvald (red.) 2005. Asylet. Gaustad sykehus 150 år. Oslo. Helse Sør A-klinikken i Kristiansand. 1994. A-klinikken i Kristiansand 40 år. 1954-1994. Kristiansand. Arendal 1945. Aust-Agder og Arendals sykehus gjennom de første 25 år : 1920-1945. Bakken, Asbjørn. 1962. Sykdom og legevesen, Laurvigs hospital. I grevens tid. Braathen, Reidun. 1998. Muséet ved Vest-Agder sentralsykehus. Og litt om utviklingen av Sykehusvesenet i Kristiansand fra 1600-tallet til vår tid. Kristiansand. Bystrøm, Harald Bache. 1961. Porsgrunn Lutherske Sjukehus. Streiftog gjennem sykehusets historie fra 1902 til 1960. Porsgrunn. Bystrøm, Harald Bache. 1992. På helsa løs. Porsgrunnsykehusene gjennem 200 år. Porsgrunn. Danielsen, Arthur. 2000. Spyttehuse, Incurable-stue og Liigskiul. Radesykehuset i Flekkefjord, i Balto (red.). 2000. Dannevig, Birger. 1970. Sykehuset i Aust-Agder 1920-1970. Samt litt om leger, helseforhold og hospitaler i eldre tid. Arendal. Grindland, Kari. 1990. "...at raade Bod paa og søge Erstatning for Tabet af Livskraften" Flekkerø Skjærgaardssanatorium 1903-1940, i Årsskrift, Agder historielag. Grødem, Mossa, Øistein Kristensen og Erik Lunøe-Nielsen. 1984. Kristiansand sanitetsforenings klinikk for nervøse. 25 år 1959-1984. Kristiansand. Hals, N. og Halvdan Sundt. 1926. Et kystvern. Gammelt fra Stavern og Fredriksvern. Oslo. Høgli, Ingolf. 1990. Lederprofiler ved Telemark Sentralsjukehus. 1903-1990. Skien. Høydahl, Hallgrim. 1995. "Ud fra den kvalme byluft" : Tuddal høyfjellshotell 100 år. Tuddal. Michelsen, Paul Güttner og Ernst Pettersen. 1981. Eg sykehus 100 år, 1881-1981. Kristiansand. Nord, Einar. 1992. Kysthospitalet i storm og stille. Kysthospitalet ved Stavern 1892-1992. Stavern. Nåvik, Marit. 1999. "Med tommestokk og fagbriller". Alderspsykiatri i endring. Telemark sentralsykehus 1994-1997. Sem. Palmer, Herbert. 1987. Drammen sykehus/Buskerud sentralsykehus 100 år. Drammen. Roness, Atle, Eystein Kaldestad og Siri Rynning. 1982. Ved St. Olavs kilde. Modum bads nervesanatorium 25 år. Oslo. Strømsvåg, Birger. 1995. Tunge tak. En beretning om sykehusstriden i Vest-Agder. Kristiansand. Vestfold historielag. 2002. Streiftog gjennom helsevesenets utvikling i Vestfold. Vestfold. Vevstad, Andreas. 1995. Aust-Agder sentralsjukehus 75 år. Arendal. Rikshospitalet Børdahl, Per E. 2000a. Rikshospitalet – et sykehus på flyttefot, i Balto (red.). 2000. -2000b. At redde Mødres og Børns Liv, i Balto (red.). 2000. Børdahl, Per E., Øivind Larsen, Jacob Birger Natvig og Elisabeth T. Swärd (red). 2001. De tre riker. Rikshospitalet 1826-2001. Oslo. Børdahl, Per E. og Øyvind Larsen. 2001a. Hvorfor et "almindeligt Hospital for Riget"? i Børdahl, Larsen, Natvig og Swärd (red). 2001. -2002b. Sykehuset vokser og flytter, i i Børdahl, Larsen, Natvig og Swärd (red). 2001. Elster. 1990. Rikets hospital. Historien om et lite samfunn i den store verden. Oslo. Johansen, J. N. M. 1865. Historisk Beretning om Rigshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania. Christiania. Lie, Sverre O. 1993. For syke barn i 100 år. Barneklinikken, Rikshospitalet, 1893-1993. Oslo. Gammalt og nytt – Ullevål sykehus i dag. I bakgrunnen ruvar Laboratoriebygget frå 1978. Arkitekt: Østbye Kleven Almaas. Bilde: Leif Maliks.	1.9375
Stillingsbeskrivelse Stab&støtte Mal utarbeidet for og av prosjekt Stillingsnr.:12.7 Helse og sosial personalkonsulent Legevakt 1. Identifikasjon Tittel:Personal konsulent legetjeneste Stillingsprosent: 100% Antall stillinger med denne stillingsbeskrivelsen: 1 Kommunalavdeling: Helse og sosial Tjenestested: legevakten Ny stilling (50°/» endring eller mer): Eksisterende stilling (mindre enn 50°/» endring):x Nærmeste overordnede/personalansvar: Avdelingsleder asker og Bærum Legevakt Faglig ansvar: Avdelingsleder Asker og Bærum Legevakt 2. Formål Stillingen skal bidra til forsvarlig og kontinuerlig legedekning ved Legevakten, samt en god og ressurseffektiv drift. Stillingen skal videre bidra til at driftsspesifikke oppgaver tilknyttet Asker og Bærum legevakt ivaretas og følges opp i tett samarbeid med avdelingsleder. Stillingsinnehaver skal utføre arbeidet i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og bestemmelser av betydning for virksomheten. Dette gjelder også alle retningslinjer, prosedyrer og faglige relevante instrukser. Stillingsinnehaver skal gjøre seg kjent med innholdet i aktuelle håndbøker og kvalitetssystemer i Bærum kommune. Stillingsinnehaver har ansvar for å forholde seg til avdelingens til enhver tid, økonomiske rammebetingelser. Stillingsinnehaver plikter å holde seg oppdatert om utvikling innen eget fagområde og generell informasjon som gis gjennom referater, rundskriv etc. Stillingsinnehaver har medansvar for egen læring og utvikling, samt ansvar for å bidra til BÆRUM KOMMUNE utvikling og ivaretakelse av et godt samarbeidsmiljø. Stillingsinnehaver har ansvar for de til enhver tid løpende funksjoner/ arbeidsoppgaver som pålegges og /eller naturlig kan knyttes til vedkommendes ansvarsområde. Stillingsbeskrivelsen er ikke begrensende i forhold til andre oppgaver som blir forespurt av overordnet leder. Arbeidsoppgaver og ansvarsforhold vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering. En slik vurdering skal blant annet gjøres i forbindelse med årlig utviklingssamtale. 3. Hovedansvar/-oppgaver Arbeidet omfatter bl.a. følgende oppgaver: - Lage turnus; 80 fastlegeturnuser og 48 natt/helg turnuser - Lage arbeidskontrakter for privatpraktiserende leger - Utarbeide arbeidslister for legene– skaffe vikarer - Føring av månedlige timelister for private legene som grunnlag for utbetaling og arkivering - Kontroll av grunnlag variabel lønn for leger i turnus - Administrator i følgende systemer: Elektronisk pasientjournalsystem (EPJ), Magic Web og Legevakt.no - Være kontaktperson for legegruppen - Opplæring av leger (inkl 5 nye turnusleger x 2 per år) i WinMed2, Magic Web og Legevakt.no - Legge inn og fornye legenes Bypasskort - Sortere og klargjøre utgående post fra Legevakten - Bistå de privatpraktiserende legene med Helfo-oppgjøret - Sjekke connect (elektronisk postboks for feilmeldinger ved elektronisk overføring) hver mandag og torsdag. Rette opp evt feil i EPJ. - Scanne eksterne epikriser og prøvesvar inn i EPJ og legge kopi til den respektive lege - Sjekke innboks i EPJ mandager og torsdager; epikriser, rtg svar etc oversendes henvisende lege. - Endre personalia/slå sammen doble journaler ved dobbelregistreringer - Svare på telefonhenvendelser 4. Kvalifikasjonskrav for 2020 (jfr. funksjonsbeskrivelse) Utdanning: - Helsefaglig utdanning Arbeidserfaring: - Erfaring med turnusarbeid og arbeidstidsbestemmelser - God kjennskap til relevante fagsystemer og elektroniske verktøy Personlige egenskaper: - Strukturert - - Stor arbeidskapasitet Positiv - God relasjonsbygger - God driftsøkonomisk forståelse - Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner - God evne til selvstendig arbeid - Utvise engasjement og ha evnen til å jobbe i et hektisk miljø - Gode samarbeidsevner og fleksibilitet - God fremstillingsevne muntlig og skriftlig	1.484375
Nærutvalg Formål og hovedprinsipper - Styrke lokaldemokratiet; det skal være enkelt å påvirke og interessant å delta! - Nærutvalg er en arena og et bindeledd for gjensidig informasjon og dialog mellom lokalmiljøet og de folkevalgte. - Består av 12 likeverdige medlemmer; 4 politikere og 8 innbyggere - 10 nærutvalg, ett pr. kommunedel. Nærutvalgets oppgaver og arbeidsform * Gjensidig informasjons- og kontaktarena mellom lokalmiljøet og de folkevalgte. * En lyttepost for lokale ideer og problemstillinger. * Sørge for en brei involvering av innbyggerne i kommunedelen. * Høringsinstans i saker som angår kommunedelen – f.eks. uttale seg til de politiske årshjulsdokumentene. * Utarbeide en årlig plan – avklare forventninger til samarbeidet, hvilke oppgaver nærutvalget forventes å ha i perioden. * Det gjennomføres 4 møter årlig. * Nærutvalget bestemmer selv arbeidsform utover de 4 årlige møtene. Ansvar og roller Politikernes rolle * Velges blant kommunestyrets faste medlemmer (vara kan benyttes) * Det velges personlige vara * Valgperiode 2 år * Representerer den kommunedel som man har sin tilhørighet til * Likestilt med innbyggerne * Velge 4 av innbyggerplassene – dekke kommunens særpreg * Gi informasjon fra kommunen (fakta, beslutninger/vedtak) * «Lyttepost» - fange opp signaler og initiativ og ta med innspill tilbake til kommunen * Delta i dialogen – ikke være «meningstomme» Innbyggernes rolle * 4 innbyggerplasser – «like» i alle kommunedeler. * 4 innbyggerplasser – sikre særegenhetene i kommunedelen. * Valgperiode 2 år * Innbyggere i nærutvalget representerer kun seg selv, ikke lag/forening eller liknende. * Innbyggere i nærutvalget er likestilte med politikerne i utvalget. * Ha innsikt/kunnskap om kommunedelen. * Være med å involvere andre aktører i lokalsamfunnet. Ta med det folk er opptatt av inn i nærutvalget og dele informasjon fra kommunen med andre. * Medlemmene må være genuint interesserte og motiverte og ønske å være med i arbeidet. Administrasjonens rolle * Lokal koordinator er tilknyttet det enkelte nærutvalg * Sekretariatfunksjon (innkalling, utsendelse av dagsorden, referater, informasjon på kommunens hjemmesider, rigge møtested). * Fasilitere møtene (bistå leder med å planlegge og tilrettelegge møter) * Kontaktpunkt for nærutvalget inn i administrasjonen. * Sikre informasjonsflyt mellom nærutvalget og kommunen. * Følge opp nærutvalgets initiativ. Etablering av nærutvalg -valg av innbyggere Samarbeid? * Fortelle aktuelle kandidater om nærutvalg * Bruke nettverk og faste arenaer til å spre informasjon * Be interesserte om å søke/melde interesse via Drammen kommunes nettside eller ta kontakt for å få tilsendt søknadsskjema. * Foreta valg av aktuelle kandidater i kommunedelene i møte 7.5.	2.625
Returslakt småfe Fylles ut og sendes med dyretransporten ved levering. Viktig å huske når du skal ha returslakt Innmelding av dyr til retur skal gjøres direkte til email@example.com eller på tlf 900 92 135. Du vil få tilsendt merker som må settes inn i øret på dyret før henting av slakt. Rødt for skinn og grønt for kjøtt. NB: Lever et ferdig utfylt skjema for returslakt til sjåføren, slik at dette følger dyret helt frem til slakting. Dyr som ikke er merket eller hvor skjema mangler ved ankomst, går inn i ordinær varestrøm og blir ikke tatt av som retur. Dato: Leverandørnummer (4 siffer): Navn: Sted: Postnummer: Adresse: Telefon: Antall dyr: Individnummer: Grovdeling Hele lår, hele boger, hele pinnesider med hel nakke og hel slagside Findeling med pinnekjøtt Hele lår, hel slagside og pinnekjøtt med nakke. Resten til fårikålkjøtt Slaktet kan henge inntil 6 dager før nedskjæring. Kjøttet leveres i esker med innleggsekk og har 5 dager holdbarhet etter nedskjæring. Hvis årlig kvantum i retur overstiger 300 kg (slaktevekt) vil Landbruksdirektoratet kreve inn omsetingsavgift for dette. For leieslakt vil faktiske fraktkostnader tilkomme. Se www.furuseth.no for priser på leieslakt. Har du spørsmål, kontakt oss på 63 97 70 10 eller firstname.lastname@example.org Underskrift: Innmat av egne dyr kan ikke tas i retur, men kan bestilles hos email@example.com eller på tlf 900 95 717 Hentes selv på Furuseth AS - Ta kontakt før henting. Vardevegen 50, 2072 Dal - Tlf 900 95 717 Tilkjørt - frakt vil tilkomme. Se nettside for priser. Du vil bli kontaktet noen dager før levering om møteplass. Utlevering av slakt: Findeling med fårikålkjøtt Lammestek uten ben, slagsider og sadel til koteletter. Resten til fårikålkjøtt. Ønsker ikke oppdeling Furuseth AS \| Vardeveien 50, 2072 Dal \| TLF 63 97 70 10 \| www.furuseth.no	2.046875
Historieglimt 39 Barnehagene på Lade og Lademoen i 1993 I 2014 er det interessant å se på situasjonen for barnehagene på Lade og Lademoen for 21 år siden. Da var det ni barnehager på Lade og Lademoen. I de mellomliggende årene har det vært arbeidet for å få full barnehagedekning i hele Norge. Langt på vei har det lykkes selv om begrepet full dekning kan forstås litt ulikt. Bakgrunnen for ønsket om at alle barn skal kunne få plass i en barnehage er først og fremst at alle foreldre skal kunme overlate sine barn til kvalifisert personell for selv å gå på jobb. Viktig er det også at barnehagen skal være et godt og utviklende miljø for alle barna. Her skal vi som snarest besøke de ni barnehagene i 1993. Rekkefølgen er tilfeldig. Spannet barnehage er en to-avdelings heldagsbarnehage med 27 plasser for barn i alderen 0-7 år. Den ligger i Leiv Erikssons vei på Lade. Barnehagen er privat og eies av et andelslag av foreldre ved Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). Barn og barnebarn av ansatte ved NGU har fortrinnsrett til plassene, men har også eksterne barn. Barnehagen åpnet 1/10-88 og feirer altså 5årsjubileum i disse dager. Barnehagen har lokaler i den gamle Shoddyfabrikken på Lade - ved siden av NGU. Uteområdene er store, flotte og idylliske. Her har barna en fin tumleplass og et utfordrende lekemiljø. Styrer er Ragnhild Granskogen. Barnehagen har 7 ansatte. Tiriltoppen Barnhage er en personalbarnehage for tilsatte ved PST. Barnehagen ligger ved Østmarka Sykehus. Den er en fylkeskommunal heldagsbarnehage med åpningstid 6.45-16.15. Her er 6 avdelinger med plass til 74 barn. Det er 22 ansatte. Styrer er Haldis Skånsar. Voldsminde Barnehage ligger i Hans Nielsen Hauges gate på Lademoen. Det er 36 barn ved barnehagen i alderen 3-7 år. Det er 7 ansatte. Styrer er Geir Hageskal. Barnehagen har to avdelinger Bikuben og Maurtua. Maurtua startet som korttidsbarnehage i 1953. Bikuben ble påbygd i 1972. Initiativet til bygging av barnehagen ble tatt i 1948 da Voldsminde Mødreklubb ble stiftet. Kommunen overtok eiendom og driftsansvar 1/4-1984. Barnehagen Dronning Mauds Minne ved Dalen Hageby har 96 barn og 25 ansatte. Styrer er Rannveig Lorentzen. Barnehagen har 3 heldagsavdelinger; korttidsavdeling, lekesenter og familiebarnehage. Barnehagen har en kristen formålsparagraf og et dialogpedagogisk grunnsyn. Fra 1987 har barnehagen hatt en sivilarbeider i tjeneste. 1991/92 gjennomførte hele barnehagen et prosjekt med midler fra Fylkesmannen. Det hadde som tema: "Menneskesyn og etikk i barnehagen". Rapporten på prosjektet har fått navnet: "Utfordringen ligger i møtet". Barnehagen ligger på ei åpen stor flate. Det er god plass ute, og andre deler av området på Dalen kan også brukes. I år vil barnehagen konsentrere seg en del om Alf Prøysen og det han formidler gjennom sanger, fortellinger, rim og regler. Det blir også tid til å møte "Grieg i barnehagen" med en konsert i barnehagen. Korsvika Barnehage ligger i General von Hovens vei i Korsvika og er den yngste av barnehagene - den ble åpnet 2/8-93. Den ble bygd av Yrkesskolen. Korsvika barnehage er en fortsettelse av Reina barnehage som ble nedlagt fordi tomta skulle reguleres til kirkegård. Foreldre ved Reina har arbeidet fram Korsvika barnehage. Uten foreldrene har ikke Korsvika barnehage eksistert, heller ikke Reina. De fleste av barna er bosatt i Ladeområdet, men en har også barn fra Bispehaugen, Lilleby, Byåsen, Strindheim, Berg, Charlottenlund og Rosten skolekretser. Barnehagen ligger i Sentrum distrikt og eies av Trondheim kommune. Den har et heldagstilbud med åpningstid 7.15-16.30. Barnehagen har to avdelinger med 36 barn i alderen 3-7 år. Det er 9 ansatte. Styrer er Bodil Stene. Lademoen Barnehage ligger i Østersundsgt. 3, Lademoen. Styrer er Per Arne Pedersen. Lademoen Barnehage er en 3-avdelings barnehage med to heldagsavdelinger med åpningstid fra 7.15-16.15. Barnehagen tar imot barn fra 1/2-5 år og har i år 47 barn. Barnehagen ble grunnlagt i 1893 og i februar i år ble 100-årsjubileum feiret. Barnehagen eies av Trondheim Aylselskap og har utvidet kristen formålsparagraf. Bygningen ble restaurert i 1989/90 og er i dag i topp moderne stand. Barnehagen rekrutterer i stor grad barn fra nærmiljøet, men på grunn av sentral plassering kommer barn fra store deler av byen. I de siste årene har det vært jobbet en del med felles temaopplegg for hele barnehagen. I forbindelse med 100-årsjubiléet ble det jobbet mye med barnehagen og Lademoen for 100 år siden. Østmarkneset Barnehage ligger i Harry Borthens vei på Lade. Barnehagen ble åpnet 2/2-74 og ble drevet av Lade Husmorlag inntil den ble overtatt av Trondheim kommune i 1985. Barnehagen er en 2-avdelings heldagsbarnehage med 38 barn i alderen 3-7 år. Avdelingene heter Tordenskjold og Ormen Lange. Til sammen er det 8 ansatte. Styrer er Johanna Akre Trønnes. Barnehagen er en øvingsbarnehage for Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning. Barnehagen tilhører Sentrum distrikt. Den ligger i et nærmiljø som er preget av rike kulturminner, fine turområder og gode lekemuligheter for barn. Ut ifra dette legger barnehagen stor vekt på å formidle kunnskaper om vår forhistorie og gjør bruk av nærmiljøet både som ekskursjonsarena og som kulturformidler. I inneværende barnehageår skal Tordenskjold stå i sentrum for temaopplegg. Dette skal munne ut i en dramatisering i forbindelse med 20-årsjubiléet i 1994. Ellers settes utvikling av vennskap og toleranse som et av hovedmålene i barnehagen, og det jobbes aktivt ut ifra ordtaket: "Vennskap er en plante som trenger god vanning." Lilleby Nærmiljøbarnehage holder til ved Lilleby oppvekstsenter i Ladeveien (Lilleby skole). Skolens rektor Per Kvisvik er også styrer for barnehagen. Anne Gunn Johansen er daglig leder. Ellers er det 4 ansatte. På Lilleby Nærmiljøbarnehage går fortrinnsvis barn i nærmiljøet. Det er en avdelingsbarnehage som har 18 heldagsplasser med barn i alderen 3-5 år. Barnehagen er en enhet av mange i Lilleby Oppvekstsenter med barn 0-12 år. Barnehagen har sine lokaliteter i 1. og 2. etasje i gymnastikkbygget som er skolens tidligere rektorbolig. Barnehagen har sitt eget uteareal som også brukes av andre barn ved senteret. Skoleplassen står også til barnehagens disposisjon. I løpet av uka er det diverse formingsaktiviteter. En dag i uka er det tur ut i skogen, til sjøen eller på handle- og torvtur til byen. Gymnastikksal benyttes 2 ganger og sangsal 1 gang i uka. På formiddagen er det samlingsstund. Da er det gjennomgang av dag og dato, sang, lesning og samtale. Barna får middag 3 dager i uka og frukt hver ettermiddag. Det er foreldrekaffe en gang i måneden. Da er det barna som baker noe godt til foreldrene som kommer på besøk. Det er noe barna, foreldrene og personalet setter stor pris på. Stabburet Barnehage i Gunnlaugs vei på Lade har 36 barn og 4 ansatte. Styrer er Ruth Kjellaug Sandvik. Stabburet er eneste halvdagsbarnehage i distriktet. Åpningstid kl. 10-15. Stabburet Barnehage åpner ny avdeling høsten 1993. Aldersgruppe 3-6 år. Opptak skjer gjennom hele året. Stabburet Barnehage drives av Stabburet foreldreforening med kommunal driftsavtale. Barnehagen arbeider mye med de estetiske områder. Drama, musikk og forming er vektlagt gjennom hele året. Foruten vektlegging av natur og miljø, har høstens tema vært "Barn i Guatemala", med tanke på innsamlingsaksjon (kaffesalg, tombola, m.m.) til gatebarn i Guatemala.	2.71875
Mønsterbesvarelse JUS131 Kontraktsrett II Eksamen høsten 2017 Kandidat: Martin Hoff Ikke kommentert Tvisten står mellom selskapet Bergen 2017 og selskapet Lovo Norge AS. Tvisten reiser to hovedproblemstillinger. Den første hovedproblemstillingen er om Bergen 2017 kan heve avtalen med Lovo Norge om kjøp av følgebilene som følge av styringsproblemene med bilene. Den andre hovedproblemstillingen er om Bergen 2017 kan kreve erstatning pålydende 7 millioner kroner for tapt mulighet til å selge bilene videre. Den første hovedproblemstillingen som behandles er om Bergen 2017 kan heve avtalen om kjøp av følgebilene som følge av styringsproblemene bilene var beheftet med. Utgangspunktet for å ta stilling til tvisten er partenes avtale. Lovo Norge anfører i denne sammenheng at passusen om at Lovo Norge "ikke har ansvar for problemer aller andre uventede forhold" innebærer at Bergen 2017 ikke kan gjøre gjeldende kravet om heving. Bergen 2017 bestrider ikke at ansvarsfraskrivelsen er vedtatt, og spørsmål om vedtakelse blir derfor ikke behandlet. Løsning av spørsmålet beror følgelig på tolkning av partenes avtale i tråd med alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper. I det foreliggende tilfellet foreligger det ingen subjektiv fellesforståelse mellom partene. Ingen av parten var klar over motpartens forståelse ved inngåelsen, og standarden om ond tro kommer derfor heller ikke til anvendelse. Avtalen skal dermed tolkes objektiv for å kartlegge hva som er en rimelig forståelse basert på ordlyden og andre relevante tolkningsmomenter. Spørsmålet blir derfor om avtalen mellom Lovo Norge og Bergen 2017 med rimelighet kan forstås slik at Bergen 2017 fraskriver seg muligheten til å gjøre gjeldende krav om heving. Avtalen er inngått mellom to næringsdrivende parter, og utgangspunktet blir derfor at ordlyden skal tillegges stor vekt, jf. Hansa-dommen. Samtidig viser nyere rettspraksis at også øvrige tolkningsmomenter fortsatt er av relevans. I avtalen står det at Lovo Norge "ikke [har] ansvar for problemer eller ander uventede forhold". En naturlig forståelse av ordlyden kan tilsi at Bergen 2017 fraskriver seg enhver mulighet til å gjøre gjeldende kontraktsrettslige sanksjoner overfor Lovo Norge. På den annen side kan ordlyden også forstås slik at Lovo Norge fraskriver seg ethvert erstatningsansvar overfor Bergen 2017, jf. formuleringen "ansvar". Ordlyden er følgelig tvetydig, og det må sees hen til øvrige relevante tolkningsmomenter for å kartlegge hva som er en rimelig forståelse, jf. alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper som vist til ovenfor. Spørsmålet blir derfor hvilket av tolkningsalternativene som er den mest nærliggende forståelsen av avtalen, sett hen til øvrige relevante tolkningsmomenter. I Oslo Energi-dommen hadde en kommune inngått en avtale med et energiselskap om kraftproduksjon. Av interesse er at Høyesterett la vekt på at Oslo Energi, som var den kyndige parten av de to, startet i motbakke i spørsmålet om den tvetydige avtalen kunne tolkes slik Oslo Energi anførte. Som den kyndige part måtte nemlig Oslo Energi formulert seg klarere. I likhet med dommen, er avtalen mellom Bergen 2017 og Lovo Norge inngått mellom to profesjonelle parter, men bare en av partene er kyndige innenfor bilfeltet. I lys av uttalelsene i dommen vil derfor Lovo som kyndig part starte i motbakke i spørsmålet om avtalen kan tolkes slik de hevder, herunder at Bergen 2017 har fraskrevet seg retten til å gjøre gjeldende kontraktsbruddsanksjoner. Dette taler for at den mest nærliggende forståelsen av avtalen er at Bergen 2017 bare har fraskrevet seg muligheten til å gjøre gjeldende krav om erstatning. I tillegg viser rettspraksis, blant annet Mulitconsult-dommen og Agurkpinne-dommen, at det etterhvert er utbredt kontraktpraksis at naturalyteren fraskriver seg erstatningsansvar. Fraskrivelsen av retten til å gjøre gjeldende øvrige sanksjoner, slik som heving, er imidlertid uvanlig. Dette taler også for at Bergen 2017 bare har fraskrevet seg muligheten til å gjøre gjeldende krav om erstatning. På den annen side fremgår det av avtaleteksten at avtalen er "gunstig" for Bergen 2017. Balansehensyn kan derfor i utgangspunktet tale for at den mest nærliggende forståelsen er at Bergen 2017 fraskriver seg muligheten til å gjøre gjeldende enhver kontraktsbruddssanksjon. Samtidig opplyses det om at Bergen 2017 under forhandlingene ga uttrykk for at de mente avtalen var balansert og forretningsmessig. Balansehensyn mister derfor noe av sin vekt, noe som svekker vekten av argumentet over og taler svakt for at den mest nærliggende forståelsen er at Bergen 2017 bare har fraskrevet seg retten til erstatning. Dessuten vil gjeldende bakgrunnsrett, enten det er kjøpsloven eller ulovfestede kontraktsrettslige regler, åpne for at Bergen 2017 kan gjøre gjeldende et bredt spekter av kontraktbruddsanksjoner, herunder krav om heving. I rettspraksis har Høyesterett flere ganger tatt til orde for at store avvik fra bakgrunnsrettens løsning er betinges av klar ordlyd i avtalen selv der partene er profesjonelle, jf. blant annet Victocor-dommen som blant annet omhandlet innholdskrav til nøytral reklamasjon. Når ordlyden er tvetydig taler dette tungt for at Bergen 2017 bare har fraskrevet seg retten til erstatning. Samlet sett legges det avgjørende vekt på at det ene tolkningsalternativet avviker mye fra bakgrunnsretten og at Lovo Norge er den kyndige parten av de to. Det legges derfor ikke avgjørende vekt på at avtalen også betegnes som "gunstig" for Bergen 2017. Dette betyr at det mest nærliggende tolkningsalternativet er at avtalen skal forstås som at Bergen 2017 har fraskrevet seg retten til å kreve erstatning. Følgelig kan avtalen mellom Lovo Norge og Bergen 2017 ikke med rimelighet forstås slik at Bergen 2017 fraskriver seg muligheten til å gjøre gjeldende krav om heving. Lovo Norges anførsel fører dermed ikke frem. Partens avtale er da taus om Bergen 2017s rett til å kreve heving. Hovedproblemstillingen må følgelig løses ved hjelp av bakgrunnsretten. Avtalen er et "kjøp" av flere ting mellom to næringsdrivende parter, og kjøpsloven kommer derfor i utgangspunktet til anvendelse, jf. kjl. § 1 (1) (1). Samtidig anfører Lovo 2017 at loven ikke gjelder, siden deler av vederlaget skal betales i tjenester, herunder trykking av "Lovo 2017" på nettsider, annonser mm. Det følger av kjl. § 2 (2) at loven ikke gjelder dersom "den part som skal levere tingen" også skal "utføre arbeid eller annen tjeneste" som utgjør "en overveiende del av hans forpliktelser". Avtalen gjelder kjøp av biler, og Lovo Norge er derfor "den part som skal levere tingen", jf. kjl. § 2 (2). Samtidig forstås faktum dithen at det er Bergen 2017 som skal utføre selve trykkingen av "Lovo 2017", og det er derfor ikke Lovo Norge som skal "utføre arbeid eller annen tjeneste", jf. kjl. § 2 (2). Av dette kan utledes at det aktuelle tilfellet faller utenfor unntaket som fremgår av kjl. § 2 (2). Lovos anførsel fører dermed ikke frem, og kjøpsloven kommer med det til anvendelse på avtalen mellom partene, jf. over. Det følger av kjl. § 39 (1) jf. § 30 (1) (1) at bestilleren kan heve avtalen dersom det foreligger en "mangel" som utgjør et "vesentlig kontraktsbrudd" og som ikke "skyldes kjøperen eller forhold på hans side". Det er på det rene at svikten i bilenes styringssystem skyldes svakheter fra Lovos fabrikk i Tyskland, og er følgelig ikke noe som "skyldes kjøperen eller forhold hans side", jf. kjl § 30 (1) (1). Første spørsmål blir derfor om svikten i bilenes styringssystem utgjør en "mangel" ved bilene, jf. kjl. § 30 (1) (1) og § 39 (1). Kjl. § 17 (1) jf. (3) bestemmer at kontraktsgjesnstanden er beheftet med en mangel dersom den ikke er samsvar med det som "følger av avtalen" mellom partene. Spørsmålet blir derfor om svikten i styringssystemet er i samsvar med det som "følger av avtalen" mellom Lovo Norge og Bergen 2017, jf. kjl. § 17 (1). En naturlig forståelse av "avtalen" peker på selve avtalegrunnlaget mellom partene. Løsning av spørsmålet beror derfor på tolkning av avtalen mellom Lovo Norge og Bergen 2017 i tråd med alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper som vist til ovenfor. I avtalen står det at bilene selges "slik de er når Bergen 2017 overtar disse". En naturlig forståelse av "slik de er" indikerer at avtalen gir Bergen 2017 krav på bilene i den stand de er ved overtakelsen. Med andre ord har Lovo 2017 i utgangspunktet fraskrevet seg ansvaret for eventuelle skjulte feil og mangler, herunder svikt i styringssystemet som forelå da bilene ble levert. Det er heller ikke omtvistet at Bergen 2017 har vedtatt denne ansvarsfraskrivelsen. Svikten i styringssystemet forelå da Bergen 2017 overtok bilene, og faller derfor innenfor virkeområdet til forbeholdet i avtalen. Dette betyr at svikten i styringssystemet i utgangspunktet ikke utgjør noe avvik fra det som "følger av avtalen" mellom Lovo Norge og Bergen, jf. kjl. § 17 (1). Imidlertid viser rettspraksis, blant annet Nortex-dommen, at generelle forbehold på linje med "som den er" undertiden tolkes innskrenkende til å ikke omfatte visse skjulte feil og mangler. Spørsmålet blir derfor om avtalens forbehold kan tolkes innskrenkende til å ikke omfatte den skjulte svikten i bilenes styringssystem. I Kulturminne-dommen uttalte både rettens flertall og mindretall at generelle forbehold på linje med "som den er" i utgangspunktet kan tolkes restriktivt, men at dette til syvende og sist beror på de konkrete forhold i saken. I Nortex-dommen var et av flere spørsmål om et generelt kontraktsrettslig forbehold omfattet omfattende svikt i takkonstruksjonene i et lagerbygg. Av interesse er at retten tolket forbeholdet innskrenkende, blant annet fordi en så omfattende konstruksjonsmessig svikt ikke lå i kjerneområdet for forbeholdet, herunder fysiske skader og dårlig håndverk. Svikten i styringssystemet må anses å utgjøre en grunnleggende konstruksjonsmessig svakhet ved bilene, og kan vanskelig rubriseres som en fysisk skade eller dårlig håndverk. Med andre ord ligger forholdet utenfor forbeholdets kjerneområde, noe som i lys av Nortex-dommen taler for en innskrenkende tolkning. I Skøyen Næringspark-dommen var et av flere spørsmål om et generelt forbehold kunne tolkes innskrenkende til å ikke omfatte omfattende forurensning i grunnen. Av interesser er at retten besvarte spørsmålet bekreftende, blant annet fordi det hadde foregått industri på tomten i lang tid, og forbeholdet derfor var gjennomtenkt og fornuftig fra selgerens ståsted. Det opplyses om at Modell XYZ er ny på markedet, og først kommer ut i ordinært salg vinteren 2018. Med andre ord kan det i utgangspunktet fremstå fornuftig for selgerens side at man fraskriver seg ansvar for skjulte feil, da biler ofte er beheftet med "barnesykdommer" og lignende. Dette taler i utgangspunktet for at forbeholdet kan tolkes innskrenkende. På den annen side er bilene tilsynelatende forbi teststadiet, og de selges dessuten til Bergen 2017 i helt ny stand. At bilene er nye, samtidig som de er forbi teststadiet, innebærer at Lovo 2017, til forskjell fra selgeren fra Skøyen Næringspark-dommen, ikke har noen fornuftig begrunnelse for å ta forbeholdet. Dette fordi bilene vanskelig kan ha blitt utsatt for fysiske skader eller dårlig håndverk når de kommer ferdig testet rett fra fabrikken. Dette taler mot at forbeholdet kan tolkes innskrenkende. Samlet sett legges det avgjørende vekt på at svikten gjelder en grunnleggende funksjon ved bilene og at bilene er nye, slik at nødvendigheten av forbeholdet er tilsvarende lite. Det legges derfor ikke avgjørende vekt på at biler erfaringsmessig kan ha "barnesykdommer". Dette betyr at avtalens forbehold kan tolkes innskrenkende til å ikke omfatte den skjulte svikten i bilenes styringssystem. Følgelig er avtalens ordlyd taus om hvilken stand bilene skulle selges i. Avtalen må derfor suppleres av bakgrunnsretten, i dette tilfellet kjl. § 17 (2). Den mest passende bestemmelsen er i dette tilfellet kjl. § 17 (2) a) som bestemmer at kontraktsgjenstanden har en mangel dersom den ikke "passe[r] for de formål tilsvarende ting vanligvis brukes til". En naturlig forståelse av ordlyden antyder imidlertid at bestemmelsen retter seg mot funksjonssvikter, snarere enn kvalitative avvik i kontraktsgjenstanden tilstand. Samtidig følger det av bestemmelsens forarbeider at opplistingen i kjl. § 17 (2) ikke er ment å være uttømmende. I Videospiller/Føreland-dommen la Høyesterett også forarbeidenes synspunkt til grunn da de tok stilling til om en svikt i en IR-komponent i en videospiller var en kjøpsrettslig mangel. I dommen ble kjl. § 17 (2) supplert av en abstrakt mangelsvrudering der retten tok stilling til om kjøperen hadde fått en "alminnelig god vare". Spørsmålet ble formulert som hvorvidt kjøperen, blant annet med vekt på kjøpesummen, hadde rimelig grunn til besvære seg over svikten i IR-mottakeren. I det foreliggende tilfellet har Bergen 2017 fått levert nye biler som lider av svikt i styresystemet når de kommer opp i høye hastigheter. Styresystemet er som nevnt også en fundamental egenskap ved en bil. De har altså med andre ord betalt en samlet verdi av 500.000 kroner for en bil som neppe vil godkjennes av norske biltilsynsmyndigheter. Selv om avtalen riktignok fremhever at visse innkjøringsproblemer må påberegnes, er svikten så graverende at Bergen 2017 klart har rimelig grunn for å besvære seg over svikten i styresystemet, jf. vurderingen som ble skissert i Videospiller-dommen. Svikten i styresystemet er derfor en mangel etter kjl. § 17 (2) a) jf. (3). Dette betyr at svakhetene i bilenes styringssystem utgjør en "mangel" ved bilene, jf. kjl. § 30 (1) (1) og § 39 (1). Bergen 2017 kan derfor heve avtalen såfremt mangelen utgjør et "vesentlig kontraktsbrudd", jf. kjl. § 39 (1). Neste spørsmål blir derfor om svikten i bilenes styringssystem utgjør et "vesentlig konktraktsbrudd", jf. kjl. § 39 (1). En naturlig forståelse av "vesentlig kontraktsbrudd" gir liten veiledning utover å antyde en konkret helhetsvurdering med en høy terskel, jf. formuleringen "vesentlig". En høy terskel følger også av hensynet til leverandøren, da heving er den mest inngripende misligholdssanksjonen overfor ham. I rettspraksis, blant annet Ekte hussopp-dommen fra 1998, har vesentlighetsvurderingen videre blitt formulert som hvorvidt bestilleren etter en helhetsvurdering har rimelig grunn for å si seg løs fra kontrakten som følge av kontraktsbruddet. Spørsmålet blir derfor om Bergen 2017 etter en helhetsvurdering har rimelig grunn for å si seg løs fra kontrakten med Lovo Norge som følge av svikten i bilenes styringssystem, vurdert i lys av den høye terskelen som følger av ordlyden i kjl. § 39 (1) og hensynet til Lovo Norge. Rettspraksis, blant annet Carport-dommen fra 2010, viser at utgangspunktet for vurderingen er mangelens art og omfang - det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse. I det foreliggende tilfellet har Bergen 2017 mottatt nye biler som viser seg å lide av en fundamental svikt i styringssystemet. Feilen stammer i tillegg fra produksjonen av bilene, og gjelder derfor presumptivt for samtlige biler selv om bare en av bilene har vært utsatt for uhell. Feilene i seg selv tilsier derfor at det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse i utgangspunktet må anses å være betydelig, noe som taler for at Bergen 2017 har rimelig grunn for å si seg løst fra kontrakten. I tillegg følger det av Carport-dommen at det må legges vekt på hvilke berettigede forventninger markedsføringen har gitt bestilleren, for eksempel om kontraktsgjenstanden ble markedsført med høy eller lav standard, høy eller lav pris og eller den var ny eller gammel. Det opplyses om at følgebilene er nye. At en bil selges som ny gir i seg selv en følelse av eksklusivitet og trygghet for kjøperen, jf. blant annet Sandvika Bil-dommen der Høyesterett legger vekt på dette synspunktet. Overført til det foreliggende tilfellet tilsier statusen som "ny" at Bergen 2017 rimeligvis i utgangspunktet kan forvente fullstendig feilfrihet og eksklusivitet. Dette forsterker effekten av det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse, og taler også for at de har rimelig grunn for å si seg løst fra kontrakten. På den annen side står det også i avtalen at Lovo Norge ikke kan utelukke visse innkjøringsproblemer. Selv om dette ikke er nok til å avskjære avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse, tilsier det rimeligvis at Bergen 2017 likevel ikke kan forvente fullstendig feilfrihet. Dette svekker vekten av argumentet over og taler mot at de har rimelig grunn for å si seg løs fra kontrakten. I kjøpslovens forarbeider står det også at det skal legges vekt på hevingens betydning for leverandøren, eksempelvis om heving vil ramme ham særlig hardt. I rettspraksis, blant annet Borettslagsleilighets-dommen, er det også i denne forbindelse lagt vekt på hvor lang tid det tar før hevingskravet blir fremsatt. I det foreliggende tilfelle må Lovo Norge ta tilbake 19 tilsynelatende fungerende biler og en vraket bil. De må også restituere 200.000 kroner av kjøpesummen. Samtidig slipper selskapet å restituere resten av kjøpesummen, herunder de 300.000 kronene knyttet til annonseringen mm. Med andre ord er det få holdepunkter for at hevingen vil ramme selskapet særlig hardt, og det opplyses heller ikke om at hevingskravet fremsettes etter lang tid. Betydningen for Lovo Norge taler derfor bare svakt mot at Bergen 2017 har rimelig grunn for å si seg løs fra kontrakten. Kjøpslovens forarbeider fremhever også at hevingsvurderingen skal legge vekt på kontraktsbruddets betydning for bestilleren. I det foreliggende tilfellet har Bergen 2017 ikke lenger mulighet til å selge bilene, da uhellet har ført til skandalisering av merket. Selskapet er dessuten opprettet kun for å arrangere sykkel-VM, og har derfor ikke behov for bilene i etterfølgende virksomhet. Med andre ord har kontraktsbruddet rammet Bergen 2017 relativt hardt, noe som taler for at de har rimelig grunn for å si seg løs fra kontrakten. I rettspraksis, blant annet Ekte hussopp-dommen, er det også lagt vekt på om andre kontraktsbruddssanskjoner, slik som prisavslag eller erstatning, vil være adekvate sanksjoner som kompenserer bestilleren fullt ut for kontraktsbruddet. Sammenholdt med hensynet til debitor som tilsier at hevingsadgangen som hovedregel skal brukes med varsomhet, kan dette momentet undertiden få stor vekt. Kontraktsbruddet har ført med seg at Bergen 2017 som nevnt vil ha vanskelig for å videreselge bilene. I utgangspunktet er dette en økonomisk belastning som vil kunne kompenseres ved prisavslag eller ved erstatning. Samtidig har er de tapte inntektene fra videresalget et konsekvenstap som ikke kan kompenseres ved forholdsmessig prisavslag etter kjl. § 38. Dessuten har Bergen 2017 som nevnt fraskrevet seg retten til å gjøre gjeldende krav om erstatning. Med andre ord vil Bergen 2017 vanskelig kunne kompenseres ved andre misligholdsbeføyelser. Dette taler tungt for at de har rimelig grunn for å si seg løs fra kontrakten. Samlet sett legges det avgjørende vekt på at prisavslag og erstatning vil være lite egnet som alternative kontraktsbrudssanksjoner og at kontraktsbruddet får stor betydning for Bergen 2017. Dette betyr at Bergen 2017 etter en helhetsvurdering har rimelig grunn for å si seg løs fra kontrakten med Lovo Norge som følge av svikten i bilenes styringssystem, vurdert i lys av den høye terskelen som følger av kjl. § 39 (1) og hensynet til Lovo Norge. Følgelig er svikten i bilenes styringssystem utgjør et "vesentlig konktraktsbrudd", jf. kjl. § 39 (1). Det er enighet mellom partene om at Bergen 2017 har reklamert i tide. Bergen 2017 kan derfor heve avtalen i medhold av kjl. § 39, jf. over. Konklusjonen er at Bergen 2017 kan heve avtalen om kjøp av følgebilene som følge av styringsproblemene bilene var beheftet med. Subsidiært forutsettes det at kjøpsloven ikke kom til anvendelse og at avtalen derfor reguleres av ulovfestet kontraktsrett. Det er en alminnelig kontraktsrettslig regel at bestilleren kan heve avtalen dersom det foreligger en mangel ved kontraktsgjenstanden som utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. Prinsippet varetar grunnleggende balansehensyn, og er lovfestet i blant annet kjl. § 39, hvtjl. § 26, avhl. § 4-13, bofl. § 34 og fkjl. § 31. Videre er det en alminnelig kontraktsrettslig regel at det foreligger en mangel dersom kontraktsgjenstandens tilstand avviker fra det som er avtalt mellom partene, jf. blant annet kjl. § 17, avhl. § 3-1, husll. § 2-2 og fkjl. § 15. Det er klart at svikten i styringssystemene er et avvik fra partenes avtale, jf. tidligere drøftelse. Dette fordi Høyesteretts formulering av vurderingstemaet "alminnelig grunn til å besvære seg" i Videospiller-dommen i realiteten er et utslag av det alminnelige avtalerettslige prinsippet om berettigede forventninger, et prinsipp som også gjelder på ulovfestet område. I tillegg er det klart at den omfattende svikten er å regne som et vesentlig kontraktsbrudd, jf. drøftelsen over. Det er videre enighet mellom partene om at Bergen 2017 har reklamert i tide. Bergen 2017 kan derfor heve avtalen i tråd med den alminnelige kontraktsrettslige regelen om heving ved vesentlig kontraktsbrudd som vist til ovenfor. Den subsidiære konklusjonen er at Bergen 2017 kan heve avtalen om kjøp av følgebilene som følge av styringsproblemene bilene var beheftet med. Den neste hovedproblemstillingen som behandles er om Bergen 2017 kan kreve erstatning pålydende 7 millioner kroner som følge av at følgebilene ikke kunne videreselges. Utgangspunktet for å ta stilling til tvisten er partenes avtale. Imidlertid har Bergen 2017 som nevnt fraskrevet seg retten til å gjøre gjeldende erstatning som følge av problemer eller andre uforutsette forhold. Som næringsdrivende part har Bergen 2017 ikke noe preseptorisk vern mot en slik fraskrivelse, og har følgelig mistet retten til å gjøre erstatningskravet gjeldende. Konklusjonen er derfor at Bergen 2017 ikke kan kreve erstatning pålydende 7 millioner kroner som følge av at følgebilene ikke kunne videreselges. Subsidiært forutsettes det at Bergen 2017 ikke har fraskrevet seg muligheten til å gjøre gjeldende krav om erstatning. Partens avtale er derfor taus om Bergen 2017s rett til å kreve erstatning. Løsning av hovedproblemstillingen beror følgelig på anvendelse av bakgrunnsretten. Kjøpsloven kommer til anvendelse da avtalen et "kjøp" av biler mellom næringsdrivende parter, jf. kjl. § 1 (1) (1), jf. tidligere drøftelse. Det følger av kjl. § 40 (1) jf. § 30 (1) (1) at kjøperen kan kreve erstatning fra selgeren for tap som skyldes en "mangel" ved kontraktsgjenstanden. Det er klart at svikten i bilenes styringssystem er en "mangel", jf. kjl. § 30 (1) (1) jf. tidligere drøftelse. Videre er det lagt til grunn i langvarig og samstemt rettspraksis at kjøperens rett til å kreve erstatning er betinget av at de alminnelige minstevilkårene for erstatning er oppfylt, herunder økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og skaden. Disse vilkårene vil i det følgende behandles i denne rekkefølgen. Utgiftene som Bergen 2017 krever erstattet er tapte inntekter fra videresalg av bilene. Med andre ord har selskapet i utgangspunktet ikke lidt noe økonomisk tap. Det følger imidlertid av rettspraksis, blant annet HR-2017-515-A og Trefellings-dommen, at også fremtidige tap som ennå ikke har påløpt, for eksempel tapte inntekter eller fremtidige utgifter, skal omfattes av erstatningsreglene dersom det er sannsynliggjort at inntektene eller utgiftene kommer til å påløpe. Det er på det rene at Bergen 2017 ville klart å selge bilene etter at sykkel-VM var ferdig. Følgelig er det sannsynliggjort et bortfall av inntekter. Kravet om økonomisk tap er derfor oppfylt. Neste spørsmål blir da om det foreligger et ansvarsgrunnlag som gjør Lovo Norge ansvarlig for tapet som Bergen 2017 kommer til å lide. Bergen 2017 anfører prinsipalt at ansvarsgrunnlag følger av skyldansvar, og subsidiært at ansvar følger av kontrollansvaret. Kjl. § 40 (1) jf. § 27 (5) bestemmer at selgeren er erstatningsansvarlig for tap som skyldes "feil eller forsømmelse" på "selgerens side". En naturlig forståelse av "feil eller forsømmelse" peker på at det må være utvist skyld eller forsett. Det opplyses om at Lovo Norge ikke var klar over svikten i styringssystemet. Videre har de heller ikke hatt noe med produksjonen av bilene å gjøre. Det foreligger derfor ikke "feil eller forsømmelse" hos dem, jf. kjl.§ 27 (5). Samtidig fremgår det at bestemmelsen også omfatter feil eller forsømmelse "på selgerens side", jf. kjl. § 27 (5). En naturlig forståelse av "på selgerens side" antyder at selgeren også identifiseres med tredjemenn som han har brukt til å hjelpe til å oppfylle kontrakten. Samstemt juridisk teori viser videre at identifikasjonsregelen får den virkning at vurderingen identifiserer selgeren i tredjemanns sted, og deretter spør om han har utvist "feil eller forsømmelse" ved å begå tredjemanns handlinger, jf. kjl. § 27 (5). Samtidig følger det av rettspraksis, blant annet Hårfjernings-dommen der produsentens uaktsomhet var uten betydning i relasjon til et mangelfullt hårfjerningsapparat, at uaktsomhetsansvaret ikke er retroaktivt. Det vil si at dette ansvarsgrunnlaget ikke omfatter tidligere salgsledd og leverandører. Faktum forstås slik at fabrikken i Tyskland produserer bilene for Lovo, og at Lovo Norge har kjøpt bilene før avtalen med Bergen 2017 er inngått. Identifikasjon med fabrikken forutsettes derfor å være retrokativ, da fabrikken vil være en leverandør, og ikke noen "kontraktshjelper" i snever forstand. Dette betyr at Lovo Norge ikke kan identifiseres med fabrikken i Tyskland, og at Lovo Norge følgelig ikke har utvist "feil eller forsømmelse" i forbindelse med kontraktsbruddet, jf. kjl. § 27 (5). Det foreligger derfor ikke ansvarsgrunnlag etter skyldansvaret som gjør Lovo Norge ansvarlig for tapet etter regelen i kjl. § 27 (5) jf. § 40 (1). Bergen 2017 anfører subsidiært at ansvarsgrunnlag følger av kontrollansvarsregelen. Kontrollansvarsregelen i kjl. § 40 (1) jf. § 27 (1) bestemmer at selgeren blir objektivt ansvarlig for kjøperens tap som følge av kontraktsbruddet, med mindre selgeren godtgjør at kontraktsbruddet skyldes en "hindring" som lå "utenfor hans kontroll" og som han "ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden" eller senere "unngå[tt] eller overv[unnet] følgene av". Utgangspunktet er derfor at Lovo Norge er objektivt ansvarlig for tapet på 7 millioner kroner, jf. kjl. § 27 (1) (1). Imidlertid har Lovo Norge ingenting med produksjonen å gjøre, og hadde heller ingen mulighet til å bli klar over eller oppdage svikten i styringssystemene. Med andre ord skyldes kontraktsbruddet en "hindring" som lå "utenfor hans kontroll" og som han "ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden" eller senere "unngå[tt] eller overv[unnet] følgene av", jf. kjl. § 27 (1). Dette får den betydning at Lovo Norge i utgangspunktet likevel ikke er erstatningsansvarlig overfor Bergen 2017. Samtidig følger det av kjl. § 27 (2) at dersom kontraktsbruddet beror på en "leverandør som selgeren har brukt" så blir selgeren bare fritatt dersom "også tredjemann ville vært fritatt etter regelen i første ledd". Det er på det rene at Lovos fabrikk i Tyskand er en "leverandør som selgeren har brukt", jf. kjl. § 27 (2) (2). Spørsmålet blir derfor om Lovos fabrikk i Tyskland ville vært "fritatt etter regelen i første ledd", jf. kjl. § 27 (2) (1). Svikten i styringssystemene stammer fra produksjonen i fabrikken, og ledelsen var i tillegg klar over muligheten for at styringssystemet kunne komme til å svikte. Med andre ord foreligger det ingen "hindring" som lå "utenfor hans kontroll" og som han "ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden" eller senere "unngå[tt] eller overv[unnet] følgene av", jf. kjl. § 27 (1). Lovos fabrikk i Tyskland ville derfor ikke "vært "fritatt etter regelen i første ledd", jf. kl. § 27 (2) (1). Dette betyr at Lovo Norge likevel er objektivt ansvarig overfor Bergen 2017 i medhold av kontrollansvarsregelen, jf. kjl. § 27 (1) jf. (2) (2). Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag i form av kontrollansvar som gjør Lovo Norge anvsarlig for tapet som Bergen 2017 kommer til å lide. Videre er Lovo Norges kontraktsbrudd en nødvendig betingelse for skaden, og så vidt vesentlig at det blir naturlig å knytte ansvar til det, jf. P-pilledom II. Samtlige kumulative minstevilkår for å kreve erstatning er derfor oppfylt, jf. tidligere drøftelse. Utmåling skjer etter reglene i kjl. kap. X. Utgangspunktet er at bestilleren har krav på erstatning tilsvarende "det tap [han] (...) er påført ved kontraktsbruddet", jf. kjl. § 67 (1) (1). I dette ligger en hovedregel om full erstatning for tap som følge av misligholdet - den positive kontraktsinteressen. I utgangspunktet er Lovo Norge derfor ansvarlig for hele tapet på 7 millioner kroner. Samtidig er kontrollansvarsregelen underlagt en utmålingsbegrensning i sondringen mellom direkte og indirekte tap, jf. kjl. § 27 (4)., men partene er enige om at tapet er et direkte tap, og denne sondringen vil derfor ikke bli behandlet. Lovo Norge har heller ikke anført at erstatningssummen må settes ned som følge av de øvrige utmålingsbegrensningene, herunder lempning i kjl. § 70 (2), påregnelighetsnormen i kjl. § 67 (1) (2), misligholdt tapsbegrensningsplikt i medhold av kjl. § 70 (1) eller misforholdsbegrensningen som ble skissert i HR-2017-515. Utgangspunktet om erstatning for hele tapet på 7 millioner kroner blir derfor stående ubeskåret. Det er som nevnt ikke omtvistet at Bergen 2017 har reklamert i tide. Den subsidiære konklusjonen er da at Bergen 2017 kan kreve erstatning pålydende 7 millioner kroner som følge av at følgebilene ikke kunne videreselges. Atter subsidiært forutsettes det at kjøpsloven ikke kommer til anvendelse og at Bergen 2017 ikke har fraskrevet seg muligheten til å gjøre gjeldende krav om erstatning. Tvisten må følgelig løses på ulovfestet grunnlag. Det er en alminnelig kontraktsrettslig regel at bestilleren kan holde leverandøren erstatningsansvarlig for tap som følge av kontraktsbruddet såfremt de alminnelige vilkårene for å kreve erstatning er oppfylt. Prinsippet varetar grunnleggende omsetningssikkerhetshensyn, og er lovfestet i blant annet kjl. § 40 jf. § 27, hvtjl. § 28, avhl. § 4-14, bofl. § 35 og husll. § 2-13. Videre er det en alminnelig kontraktsrettslig regel at det foreligger en mangel dersom kontraktsgjenstandens tilstand avviker fra det som er avtalt mellom partene, jf. blant annet kjl. § 17, avhl. § 3-1, husll. § 2-2 og fkjl. § 15. Det er klart at svikten i styringssystemene er et avvik fra partenes avtale, jf. tidligere drøftelse. Bergen 2017 kan derfor holde Lovo Norge erstatningsansvarlig såfremt de alminnelige vilkårene for å kreve erstatning, herunder økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og adekvat årsakssammenheng, er oppfylt, jf. den alminnelige kontraktsrettslige regelen som vist til ovenfor. Som tidligere nevnt er vilkåret om økonomisk tap oppfylt som følge av sannsynliggjort tap av fremtidige inntekter. Spørsmålet blir derfor om det foreligger et ansvarsgrunnlag som gjør Lovo Norge erstatningsansvarlig for tapet som Bergen 2017 kommer til å bli påført. Bergen 2017 anfører prinsipalt at ansvarsgrunnlag følger av skyldansvaret på ulovfestet grunnlag. Det følger av langvarig og samstemt rettspraksis at skyldansvaret er et ulovfestet prinsipp som også kan gjøres gjeldende for erstatning i kontraktsforhold. Regelen er og lovfestet i blant annet, kjl. § 27, avhl. § 4-5, husll. § 2-13. I det foreliggende tilfellet er det imidlertid leverandøren i Tyskland, og ikke Lovo Norge, som har begått det uaktsomme forholdet, jf. tidligere drøftelse. Videre kan ikke Lovo Norge identifiseres med fabrikken i Tyskland, da skydansvaret ikke er retroaktivt, jf. blant annet Hårfjernings-dommen som vist til over. Det foreligger derfor ikke ansvarsgrunnlag etter skyldansvaret. Bergen 2017 anfører likevel subsidiært at ansvarsgrunnlag følger av kontrollansvaret på ulovfestet grunnlag. Kontrollansvaret stammer fra CISG, og ble innført i norsk rett ved vedtakelsen av kjøpsloven. Selv om ansvarsformen i dag er lovfestet i et vidt spekter av kontraktlover, er regelens eksistens på ulovfestet grunnlag enda et omtvistet tema. Det må derfor undersøkes om, og eventuelt i hvilken utstrekning kontrollansvaret kommer til anvendelse på ulovfestet grunnlag. I utgangspunktet blir dette en behandling av fire spørsmål. For det første må det undersøkes om kontrollansvaret gjelder generelt på ulovfestet grunnlag. Forutsatt positivt svar, blir spørsmålet om kontrollansvaret gjelder for både artsbestemte og individuelt bestemte ytelser. Så blir spørsmålet om det ulovfestede kontrollansvaret gjelder for både direkte og indirekte tap. Dernest blir spørsmålet om det ulovfestede kontrollansvaret også omfatter en retrokativ identifikasjonsregel som omfatter også tidligere salgsledd og leverandører. Partene er imidlertid enige om at tapsposten er å regne som et direkte tap, og at sondringen mellom direkte og indirekte tap derfor ikke aktualiseres. Av hensyn til tidsnød blir det derfor ikke drøftet hvorvidt det ulovfestede kontrollansvaret gjelder for både direkte og indirekte tap. Første spørsmål blir da om kontrollansvaret for mangler gjelder på ulovfestet grunnlag. På den ene siden følger det av eldre rettspraksis og teori at ansvarsordningen i den gamle kjøpsloven også gjaldt på sedvanerettslig/ulovfestet grunnlag. Denne ansvarsformen innebar et (tilnærmet) objektivt anvsar med unntak at force majeure ved artsbestemte ytelser og krav om skyld ved individuelt bestemte ytelser. At denne ansvarsformen ble antatt å gjelde ulovfestet, uten at dette ble kommentert ved innføringen av den nye ansvarsordningen i form av kontrollansvaret, kan tale for at ulovfestede kontrakter fremdeles reguleres av den gamle ordningen. Dette taler mot at kontrollansvaret gjelder på ulovfestet grunnlag. I tillegg er kontrollansvaret for mangler veldig strengt, ialle fall for artsbestemte ytelser, jf. blant annet Agurkpinne-dommen fra 2004. En streng ansvarsordning, hvis eksistens på ulovfestet grunnlag er, kan skape rettssusikkerhet og rimeligvis være prosessdrivende. Rettstekniske og prosessøkonomiske hensyn taler også derfor mot at kontrollansvaret gjelder på ulovfestet grunnlag. På den andre siden er kontrollansvarsregelen lovfestet i et bredt spekter av kontraktslover, jf. blant annet kjl. § 40 jf. § 27, avhl. § 4-14, hvtjl. § 28, bofl. § 35 og husll. § 2-13. Når regelen er lovfestet i et så bredt spekter av lover kan det tyde på at bestemmelsene i realiteten er enkeltstående utslag av en alminnelig kontraktsrettslig regel. Dette taler for at kontrollansvaret også gjelder på ulovfestet grunnlag. I tillegg uttalte mindretallet i Linse-dommen, som gjaldt en leges krav på erstatning for tap som følge av reoperering av defekte øyelinser, at kontrollansvaret gjaldt på ulovfestet grunnlag. Uttalelsen var likevel et obiter dictum fra dommens mindretall, noe som i tråd med alminnelig prejudikatslære svekker den rettskildemessige vekten. Dette taler derfor bare svakt for ansvaret også gjelder på ulovfestet grunnlag. Videre har tungtveiende teoretikere som Hagstrøm og Selvig, også argumentert for at kontrollansvaret i dag gjelder på ulovfestet grunnlag, blant annet med henvisning til regelens fremtredende posisjon i kontraktpraksis. Dette taler også til en viss grad for at ansvaret gjelder på ulovfestet grunnlag. Samlet sett legges det avgjørende vekt på at kontrollansvarsregelen er lovfestet i en rekke ulike kontraktlover og at juridisk teori med henvisning til kontraktpraksis mener at regelen også gjelder på ulovfestet grunnlag. Dette betyr at kontrollansvaret for mangler gjelder på ulovfestet grunnlag. Dernest blir spørsmålet om det ulovfestede kontrollansvaret gjelder for artsbestemte og/eller individuelt bestemte ytelser. På den ene siden uttalte mindretallet i Linse-dommen at det ulovfestede kontrollansvaret bare gjaldt for artsbestemte ytelser. Selv om uttalelsen var et obiter dictum fra dommens mindretall, og derfor får redusert rettskildemessig vekt taler dette svakt for at det ulovfestede kontrollansvaret bare omfatter artsbestemte ytelser. På den andre siden er kontrollansvarsregelen i dag lovfestet i lover som typisk gjelder individuelt bestemte ytelser, slik som håndverkertjenesteloven. I tillegg er skillet mellom individuelt bestemte og artsbestemte ytelser forlatt i kjøpsloven der kontrollansvaret først ble innført. Dette kan tilsi at lovgiver har forlatt det kontraktsrettslige skillet mellom individuelt bestemte og artsbestemte ytelser, noe som taler for at kontrollansvaret omfatter både individuelt bestemte og artsbestemte ytelser. I tillegg er det i juridisk teori, spesielt ved Hagstrøm, tatt til orde for at det ulovfestede kontrollansvaret skal gjelde for både artsbestemte og individuelt bestemte ytelser. I teorien legges det nettopp stor vekt på at ansvarsformen er innført i lover som typisk gjelder individuelt bestemte ytelser, slik som håndverkertjenester, og at det følgelig ikke er hensiktsmessig å operere med et slikt skille. Dette taler også for at kontrollansvaret omfatter både individuelt bestemte og artsbestemte ytelser. Samlet sett legges det avgjørende vekt på at kontrollansvaret er lovfestet i kontraktlovgivning som ikke opererer med et skille mellom individuelt bestemte og artsbestemte ytelser og at juridisk teori antyder at dette skillet er forlatt i dagens kontraktslovgivning. Dette betyr at det ulovfestede kontrollansvaret gjelder for både artsbestemte og individuelt bestemte ytelser. Dernest blir spørsmålet om det ulovfestede kontrollansvaret også omfatter retroaktiv identifikasjon, slik at også fabrikken som leverer bilene blir omfattet. På den ene siden følger det av kjl. § 27 (2) (2) at kontrollansvaret også omfatter tidligere salgsledd og leverandører. Den samme regelen finnes også i fkjl § 24. Siden kontrollansvaret nettopp ble innført i norsk rett ved kjøpsloven, kan dette tale for at kontrollansvaret også omfatter retroaktiv identifikasjon. På den annen side opererer hverken husll. § 2-13, avhl. § 4-5 og hvtjl. § 28 med noen retroaktiv identifikasjonsregel. Dette kan tilsi at reglene i kjl. § 27 og fkjl. § 24 ikke er enkeltstående utslag av en alminnelig kontraktsrettslig regel, noe som taler mot at kontrollansvaret også omfatter retroaktiv identifikasjon. I tillegg er det lagt til grunn i juridisk teori at kjøpslovens identifkasjonsregler i kjl. § 27 går lenger enn det som er ansett som alminnelig kontraktsrett. Dette taler også mot at kontrollansvaret også omfatter retroaktiv identifikasjon. Samlet sett legges det avgjørende vekt på at det bare er enkelte kontraktslover som opererer med en regel om retroaktiv identifikasjon i relasjon til kontrollansvaret. Dette betyr at det ulovfestede kontrollansvaret ikke omfatter retroaktiv identifikasjon, slik at også fabrikken som leverer bilene blir omfattet. Oppsummeringsvis foreligger derfor et ulovfestet kontrollansvar som gjelder for både artsbestemte og individuelt bestemte ytelser, men som ikke er retrokativt slik regelen uttrykkes i kjl. § 27 (2) (2). Som nevnt er utgangspunktet for kontrollansvaret at selgeren er objektivt ansvarlig med mindre han kan godtgjøre at kontraktsbruddet skyldes en "hindring" som ligger "utenfor hans kontroll" og som han ikke "med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden" eller senere "unngå[tt] eller overv[unnet] følgene av", jf. regelen slik den kommer til uttrykk i kjl. § 27 (1). Videre er det klart at kontraktsbruddet skyldes en "hindring" som ligger "utenfor [Lovo Norges] kontroll" og som de ikke "med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden" eller senere "unngå[tt] eller overv[unnet] følgene av", jf. regelen slik den uttrykkes i kjl. § 27 (1) (2). Dette betyr at Lovo Norge i utgangspunktet ikke kan holdes erstatningsansvarlig etter kontrollansvarsregelen. Videre er det ulovfestede kontrollansvaret som nevnt ikke retroaktivt, slik at det ikke er nødvendig for Lovo Norge å påvise at fritaksvilkårene foreligger også for fabrikken i Tyskland. Følgelig blir utgangspunktet om anvarsfrihet stående ubeskåret. Det foreligger derfor ikke ansvarsgrunnlag som gjør Lovo Norge ansvarlig for tapet Bergen 2017 har lidt. Samtlige kumulative minstevilkår for erstatning er da ikke oppfylt, jf. den alminnelige kontraktsrettslige regelen som vist til ovenfor. Den atter subsidiære konklusjonen er dermed at Bergen 2017 kan kreve erstatning pålydende 7 millioner kroner som følge av at følgebilene ikke kunne videreselges.	2.171875
Superbrukeren i Extensor: [Oppdatert 16.05.2017 av Daniel Gjestvang] Til superbrukerne i Extensor stilles det visse forventninger, og det finnes en god del informasjon som er både nyttig og nødvendig å vite om når man er superbruker. Dette heftet tar for seg hva vi i Extensor legger i rollen til superbrukeren, samt går igjennom hvilke «oppgaver» superbrukeren bør/skal gjennomføre før og etter man har begynt å bruke Extensor. Innholdsfortegnelse 1 Superbrukerens Rolle Superbrukernes roller kan deles inn i tre områder: * Systemadministrator Administrere og vedlikeholde bruken av Extensor 05 internt. * Ekspert Være veileder og ressursperson for de andre ansatte i bruken av Extensor 05. * Kontaktperson mellom Extensor AS og virksomheten i brukerrelaterte spørsmål. For å utfylle disse rollene må hver enkelt superbruker regne med tid til både å sette seg ekstra godt inn i bruken av Extensor 05 (både kurs og selvstudium), samt tid til løse kollegers problemstillinger. Det er ikke nødvendigvis slik at du som superbruker skal bekle alle tre områdene. Dette diskuteres som regel under superbrukerkurser. For eksempel er ofte jobben med å gjøre oppdateringer av selve programvaren satt bort til en IT-leverandør. Vi vil nå se nærmere på de ulike områdene vi har definert: 1.1 Systemadministratoren 1.1.1 Vedlikehold av Extensor Vanligvis vil vedlikehold av selve programvaren bli ivaretatt av en IT-leverandør. Dvs. at det er IT-leverandøren som fysisk oppgraderer Extensor 05-programvaren. Ligger Extensor 05 installert på en server, må man normal logge av systemet når det oppgraderes. Normal prosedyre ved oppdateringer er at vi i Extensor sender ut en e-post med informasjon om at det har kommet en oppdatert versjon av programvaren. Virksomheten må da selv gi beskjed til IT-leverandøren om at oppdatering av systemet skal gjennomføres, og avtale når det passer best å gjennomføre selve oppdateringen. PS: Sammen med informasjon om at det foreligger en ny versjon av Extensor 05, sender vi med noe vi kaller et «Versjonsbrev». Dette er et viktig dokument som beskriver alle viktige endringer i siste versjon av programvaren. Det anbefales alle superbrukere å lese dette dokumentet! 1.1.2 Administrere brukere av Extensor 05 Som superbruker vil av de første oppgavene være å administrere de ansatte i virksomheten og brukerkontoene i Extensor 05. Om man konverterer fra et annet system kan det være at de ansatte og de respektive brukerkontoene allerede ligger inne, men det er allikevel viktig å se over dem, og kontrollere tilgangsstyringen. Tilgangsstyring er veldig viktig, da dette definerer hvem som skal ha tilgang til hvilke moduler og hvem som skal kunne lese det den enkelte skriver i journal/bedriftsjournal. Dette er nærmere beskrevet i superbrukermanualen. Superbrukermanualen blir gjort tilgjengelig av kursholder, og finnes også på supportsiden på www.extensor.no 1.1.3 Administrere bruken av Extensor 05 Når det kommer til å administrere selve bruken av Extensor 05, vil dette også variere ut i fra hvilken stilling du som superbruker har i virksomheten, og også hvor mange superbrukere virksomheten har. Har virksomheten superbrukere i alle viktige stillinger kan superbrukeren konsentrere seg mer om arbeidsoppgavene innen for «sin» stilling. Er det derimot færre superbrukere er det viktig at superbrukerne blir enige om hvem som har ansvar for de ulike områdene hos virksomheten. Deler man ansvaret for de ulike rollene mellom seg, så bør man som superbruker allikevel vite om alle aspekter av superbrukerrollen, selv om man da ikke bekler alle rollene selv. Selve beskrivelsen av bruken av systemet finnes i superbruker- og basisbrukermanualen. Noe vil være beskrevet i kapittel 3 av dette dokumentet, men en i selve manualene vil alt være beskrevet i mer detalj. 1.2 Eksperten Som «ekspert» er det ikke nødvendigvis slik at man skal være en ekspert i alle virksomhetens fagområder. Er man for eksempel flere superbrukere som er behandlere er det nærliggende at man er ekspert for hver sin faggruppe. Jobber man i en merkantil stilling er det naturlig at man bekler superbrukeroppgaver knyttet til daglige gjøremål i den merkantile delen av arbeidsstedets oppgaver. Merk at dette kan variere ut i fra antall superbrukere hos virksomheten. Her følger en beskrivelse av noen av områdene som kan være aktuelle for deg som superbruker. Legg merke til at områdene er delt inn etter bruksområde av systemet. 1.3 Kontaktpersonen Superbrukerne er virksomhetens eksperter i Extensor 05 og fungerer som ressurspersoner for kolleger. Antallet superbrukere tilsvarer antall fakturerte supportavtaler. Kontakt mellom brukerne av Extensor 05 og Extensors supportavdeling skjer i første rekke via superbrukerne. Kontaktpunkter til Extensor supportavdeling: * Telefon: 75 60 50 00, tastevalg 1 * E-post: firstname.lastname@example.org * URL: www.extensor.no I tillegg til å være den lokale eksperten på Extensor 05, er også superbrukeren kontaktpersonen mellom virksomheten og Extensor. Et normalt hendelsesforløp kan se ut som følger: - En av de ansatte i virksomheten har en utfordring med bruken av Extensor 05. - Den ansatte spør sin nærmeste superbruker om hjelp. - Superbrukeren undersøker selv, men er usikker på hva som er løsningen på utfordringen og tar kontakt med Extensor support. Denne fremgangsmåten er viktig av flere grunner. - For det første så bygger dette opp en sterk lokal kunnskap lokal på hver virksomhet om bruken av Extensor 05. Man lærer mye av å svare på spørsmål fra kollegaer. - Når superbrukeren får hjelp av support lærer han/hun løsningen på utfordringen, og er i stand til å svare neste gang spørsmålet dukker opp hos virksomheten. - Det minsker trykket på support, slik at alle som har reelle behov for support får den hjelpen de trenger så fort som mulig. 2 Gjennomføring av superbrukerkurs Superbrukerkurs gjennomføres normalt i Extensors eller virksomhetens lokale. Kurset gjennomføres enten på en dag, og da seks timer, eller over 2 dager med 3 timer per dag. Innholdet tilpasses til hver enkelt virksomhet, men normalt innhold er som følger: Innledning: * Kort presentasjon * Superbrukeren * Overblikk i Extensor 05 Administrasjon av Extensor 05: * Ansatte, brukerkonto * Tilgangsstyring og rettigheter i journal og planlegger * Oppsett og Administrator Personalia: * Oppdatere kodeoversikt * Pasientkategorier * Rombooking (rom statuser) Planlegger: * Booking av aktiviteter * Grupper (administrere) * Flytte, slette, endre varighet, innstillinger, kategorier. Innkalling/Rapportering * Maler * Behov for rapporter? Journal: * Sammendrag og snarveier * Notater * Relevante Brev/Dok./Blanketter * Maler; herunder flettefelt, epikrise, tverrfaglig rapport * Lab/Trening Etter endt superbrukerkurs går det normalt 2-4 uker til basiskurset skal gjennomføres. Denne tiden bør utnyttes godt av virksomheten for å få på plass alle tilpasninger i Extensor 05, før selve driften starter opp. Det er viktig å sette av tid til dette, og prioritere å få på plass strukturen før virksomheten går i gang med bruken av Extensor 05. 3 Oppgaver etter endt superbrukerkurs Når superbrukerkurset er ferdig har man som nevnt i forrige kapittel normalt 2-4 uker før basiskurset skal gjennomføres. Denne perioden er viktig, og bør utnyttes godt. Normalt sett planlegges oppstart i bruken av Extensor 05 ca. 1 uke etter basiskurset. Her følger en oversikt over de oppgavene som normalt sett bør utføres av superbrukerne ila. denne pre-oppstarts perioden. Prosjektleder i Extensor vil ila denne perioden være kontaktperson i Extensor, og vil ha jevnlig samtaler med den som er definert som prosjektansvarlig hos kunden. VIKTIG: Dersom virksomheten skal konvertere data i en hovedkonvertering ifm. oppstarten vil den databasen man har tilgjengelig i perioden mellom superbrukerkurset og oppstarten bli overskrevet. Det vil si at den informasjonen man legger inn ikke vil bli værende i systemet etter hovedkonverteringen. Unntaket er maler i journalen. Disse kan man eksportere ut slik at man kan importere de inn igjen etter hovedkonverteringen. Dette beskrives nærmere i kapittel 3.6.2. Selv om informasjonen overskrives, er det viktig for superbrukeren å logge på å teste ut, og blir kjent med funksjonene som vi går igjenom i denne veilederen. Flere av oppgavene må utføres retter etterhovedkonverteringen før man «går live» med bruken av Extensor. 3.1 «Virksomhetens Ansatte» og Brukerkontoer Det første du må gjøre når du logger på Extensor 05, er å opprette deg selv som Ansatt i systemet og lage en brukerkonto til deg selv. Dette er nødvendig for å kunne logge på igjen Extensor 05 neste gang du har anledning til det. Hvis virksomheten du jobber i har konvertert de ansatte og brukerkontoene fra et annet datasystem, er det ved første gangs pålogging av Extensor 05 lurt å sjekke at du selv er lagt inn som Ansatt i Extensor 05 og at din egen brukerkonto er opprettet og fungerer med angitt passord. Før basiskurset er det en fordel at superbrukerne kontrollerer at alle ansatte har en brukerkonto, og at brukerkontoen har de korrekte modul-avkrysningene og tillatelsene. Man kan også slette de ansatte som ikke lenger jobber i virksomheten. Dette vil gjøre systemet «renere» og de ansatte som ikke lenger jobber hos virksomheten vil ikke være synlige rundt om i Extensor 05. 3.2 Registrere pasienter i systemet Om man ikke har konvertert databasen fra et annet system er det naturligvis viktig å legge inn pasientene i systemet. Hvis man har konvertert fra et annet datasystem er det lurt å gå igjennom pasientutvalget på høyre side av skjermen for å kontrollere at det som ligger der er korrekt. Når man konverterer data fra et system til et annet er det vanskelig at alt blir 100 % korrekt, så noen små korrigerer må av og til gjøres. 3.3 Definere døgnpris og egenandelstak Man må også definere hva som er døgnprisen for et standard opphold og hvor egenandelstakene ligger for de ulike frikortene. Dette gjøres i «Administrator» som man finner i menyen «Systemadm.». Man får da opp et vindu hvor man kan definere hva som er gjeldene satser: 3.4 Legge inn virksomhetens rom For at man skal kunne booke pasienter inn på rom, må man legge inn virksomhetens rom i Extensor 05. Dette gjøres i modulen «Rom og ressurser». Her klikker man på «Administrer rom/ressurser» for å legge inn rommene: Kryss av for «ikke vis i planlegger» om dette er et rom kun for overnatting, og man ikke ønsker at det skal vises i planleggeren i Extensor 05 som en ressurs. 3.4.1 Rom for avbestillinger Ønsker man å ha muligheten til å registrere rombookinger i Extensor 05 som avbestilt, må man opprette et «fiktivt rom» for avbestillingene. Dette legges også inn ved å klikke på «Administrer rom/ressurser»: Det viktige her er å velge «Avbestilling» under «Type», som vist på bildet til venstre. Er dette rommet opprettet får man muligheten til å avbestille rom ved å klikke på «Avbestill» ikonet når man åpner en rombooking. Er ikke rommet med type «avbestilling» opprettet, vil knappen «Avbestill» være skravert. 3.4.2 Rom for tomgangsdøgn Opprettes på samme måte som rom for avbestillinger, men man velger typen «Tomgangsdøgn»: 3.5 Opprette maler i Journal En av de viktigste jobbene til superbrukerne før oppstart er å lage maler. Gode maler er en nøkkel til en effektiv og god journalføring. Har man gode maler fra tidligere kan man kopiere tekst, og også til en viss grad tabeller og andre tekstformateringseffekter fra allerede eksisterende dokumenter inn i Extensor. Man må da klippe og lime inn selve teksten. Man kan ikke importere for eksempel en Word-fil som en mal direkte. Kort oppsummert: For å lage maler går man til journalen og skillearket «Notater». Her velger man «Valgt mal» knappen nederst i vinduet. Man får da opp en mappestruktur til høyre, der man kan opprette og redigere maler. Feltet som heter kategori angir navnet på mappen malen vil ligge i, mens mal naturligvis angir navnet på malen. 3.5.1 Opprette snarveier til maler Når en mal først er opprettet kan man opprette snarveier til malene i «Sammendrag» i «Journalen». Snarveier er unike for hver enkelt bruker. Særlig for brukere med noe begrenset interesse eller kunnskap om IT, så kan det være et godt alternativ at superbrukeren logger seg på med deres bruker for å definere de snarveiene vedkommende trenger. For å legge til en snarvei, klikk på ikonet med tannhjulene i sammendraget i journalen/bedriftsjournalen: 3.5.2 Eksportere maler Når man har opprettet malene man ønsker å benytte når man begynner å bruke Extensor etter hovedkonverteringen, kan man eksportere de og lagre de på et sikkert område. For å eksportere en mal man opprettet i notatmodulen, høyreklikker man på malen og velger «Eksporter mal»: Man får da opp et vindu hvor man velger hvor man vil lagre malen. Er malen opprettet i modueln «Brev/dok.Blanketter», velger man først skillearket «Maler» i menyen til venstre på bildet under, før man høyreklikker på malen, og velger «Eksporter»: 3.6 Opprette liste over tilgjengelige laboratoriesvar Før man kan registrere prøvesvar i Extensor må superbrukeren definere hvilke blodprøver som skal være tilgjengelig i laboratoriemodulen. Dette gjøres ved å klikke på ikonet for «Administrer prøver» Her velger man fanen «Prøver» før man skriver inn hvilke prøver man øsnker å legge til i feltet markert med en grønn sirkel. Man kan også klikke på knappen «Prøve/måling» for å velge prøver fra en predefinert meny: 3.7 Opprette maler i «Innkalling» En viktig modul, for eksempel ved innkalling av pasienter til et rehabiliteringsopphold er innkallingsmodulen. Man kan da velge hvilke pasienter man vil sende brev til, velge hvilken mal som skal brukes, og klikke «skriv ut». Det vil da bli skrevet ut et brev til hver valgte pasient, med den valgte pasientens personlige informasjon (for eksempel ankomst- og avreisedato). For å kunne sende ut innkallingsbrev til flere pasienter samtidig må man først opprette maler i denne modulen. Dette gjøres ved å åpne innkallingsmodulen, gå til fanen «Brev» og velge «ny brevmal» Fremgangsmåten for å lage maler er beskrevet nærmere i superbrukermanualen. Denne finner du på www.extensor.no, og kursholder vil også sende den ut som en PDF. 3.8 Små tips og triks Det finnes også flere andre små tips som kan være greit å ha i bakhodet: 3.8.1 Endre ikonene i «Mest brukt» Ved å klikke på «Vis», øverst til venstre på toppmenyen, kan man velge «Oppsett for mest brukt». Her kan man velge hvilke ikoner man ønsker å se på «mest brukt» oversikten i Extensor 05. Merk: Endringene man gjør her gjelder kun for den brukeren som er logget på systemet når endringen gjøres. Igjen: om noen ansatte har begrenset kunnskap/interesse for datasystemer, så kan det være en god ide at en superbruker legge de viktigste funksjonene tilgjengelig for vedkommende på forhånd. 3.8.2 Tilpasse visning av «Pasientutvalget» Til høyre i vinduet ligger pasientutvalget. Dette vil som standard være satt til å vise «Alle pasienter i systemet». Dette vil for de fleste være en for vid visning. Visningen kan filtreres ved å klikke på topplinjen i pasientutvalget: Når det er gjort er det mest praktiske valget «Alle pasienter i behandling». Dette filteret gjør at kun de pasientene som per dags dato er inneliggende vises i pasientutvalget. PS: Også denne innstillingen er personlig, dvs. at den kun gjelder for den som er logget inn 4 Etter oppstart 4.1 Ved konvertering: Oppgaver etter hovedkonverteringen 1. Se over «Ansattes Personalia» og «Brukerkontoer», for å sørge for at alle ansatte kan logge seg inn når man går live. 2. Legg inn eventuelle maler som er opprettet i prosjektfasen, og som er eksportert ut og gjort klare til oppstarten. 3. Se over at det ligger inne korrekte døgnpriser og egenandelstak i «Administrator» 4. Se at alle rom som skal være tilgjengelig er på plass i «Rom & ressurser» 5. Legg inn alle lab-prøvesvar man ønsker at skal være tilgjengelig for registrering i journalen og modulen «Laboratorie». 6. Legg inn alle tester man ønsker at skal være tilgjengelige for registrering i journalen og modulen «Tester». 7. Oppdatere kodeverk (via «Fil-menyen» og «søk etter oppdateringer) a. NPR koder b. Rehabiliteringstakster c. Fastleger d. Postnummer & gater Vi har hittil beskrevet oppgavene som bør håndteres før man går i gang med bruken av Extensor 05. Men ansvaret som superbruker stopper ikke ved overgangen til det nye systemet. En av de viktigste oppgavene man har er som nevnt i kapittel 1, å være kontakt person mot supportavdelingen hos oss i Extensor. 4.2 Support - Avtal tidspunkt Både du som superbruker og også de som jobber på support har travle dager. Et godt tips for å få hjelp raskt er at man forsøker å booke en tid. Når man sender en henvendelse til support med en problemstilling så kan man gjerne skrive opp et tidsrom der det passer at support ringer. På denne måten slipper support å ringe midt i en behandling for enten å forstyrre behandlingen, eller for ikke å få svar. 4.3 Innrapportering av problemstillinger per e-post Når du skal melde inn en sak til support er det flere viktige ting å huske på. Har du dette i bakhodet vil du få både raskere og mer presise svar fra support. 4.3.1 Versjons nr. For det første vil support alltid ha behov for å vite hvilken versjon av Extensor du har installert. Et eksempel på hvor dette er viktig er at hvis det en kjent bug i versjon du har installert vil support raskt identifisere dette, og du som kunde vil få et raskt svar. Vår supportavdeling ville heller ikke trenge å bruke ressurser og tid på å teste en sak som allerede var kjent. Dette frigjør tid slik at hele supportflyten blir effektiv for alle kunder av Extensor. Versjonsnummeret står nederst til høyre i innloggingsvinduet til Extensor, og du kan også finne det ved å klikke på «Hjelp» på topplinjen, og velge «Om Extensor»: 4.3.2 Presis beskrivelse Det neste som er viktig er å gi en så presis beskrivelse som mulig. Har man et spørsmål om å opprette maler, er det bra å beskrive dette, istedenfor å bare skrive at man «Har et spørsmål om maler». 4.3.3 Ved feilmelding Hvis man skulle få en feilmelding når man jobber i Extensor 05, er det nyttig for support og få en «Print Screen», dvs. et bilde av det man ser på skjermen. For å «ta» et «Print Screen» klikker man som regel på en egen knapp på tastaturet merket med «Print Screen» eller «Prt Scr». Knappen befinner seg somregel på toppen litt mot høyre på tastaturet. Et bilde alene er allikevel ikke nok. Det support også trenger er en presis beskrivelse av hva man gjorde da feilmeldingen oppstod. Dette kan gjerne skrives som en steg for steg beskrivelse. Eks: 2: Satte opp en avtale ved å bruke klikk-og-dra metoden (legg merke til beskrivelsen av nøyaktig hvordan avtalen ble opprettet, da det finnes ulike måter å gjøre sette opp en avtale på). 1: Åpnet planleggeren via planlegger-ikonet under mest brukt. 3: Høyreklikket på avtalen og valgte slett. 5: Avtalen forsvant allikevel som forventet. 4: Fikk følgende feilmelding: (lim inn bildet) Jo mer presis man klarer å være i beskrivelsen, jo lettere blir jobben for support, og jo raskere får man svar på problemstillingene man sender inn. 4.4 Innrapportering av problemstillinger per telefon Har man spørsmål som er enklere og forklarer og vise muntlig kan man ringe supportnummeret 755 333 00. Extensor Support kan i 99% av tilfellene logge på skjermen til kunden som har problemet og se direkte på saken.	2.578125
DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS Langes gate 11, 3044 Drammen E-post: email@example.com Sentralbord: 32 04 44 00 Begge sider i skjemaet skal fylles ut. MELDING OM OVERNATTING / MIDLERTIDIG BRUKSENDRING Melders navn: Tlf. nr: E-post: Virksomhet: Tlf. nr: Bygningens navn: Bygningens adresse: Rom som skal brukes: Personantall: Fra dato: Til dato: Fra klokkeslett: Til klokkeslett: Bruksendring* fra: Bruksendring* til: Andre opplysninger: Brannalarmanlegg Tilknyttet 110 Sprinkleranlegg Ansvarshavendes** navn: Tlf. nr: E-post: Midlertidig bruksendring: Når en bygning skal brukes midlertidig til noe den vanligvis ikke brukes til, f.eks dersom en skole brukes til overnatting. Skriv hva bygningen vanligvis brukes til, og hva den midlertidig skal brukes til. *Ansvarshavende person på stedet. DRAMMENSREGIONENS BRANNVESEN IKS Langes gate 11, 3044 Drammen E-post: firstname.lastname@example.org Undertegnede erklærer herved at: - virksomheten har sørget for systematisk oppfølging av krav gitt i brannlovgivningen og vil etterkomme de vilkår som fastsettes Følgende vilkår må oppfylles: - Det forutsettes tillatelse fra bygningseier og at eier/utleier av bygget har utarbeidet instruks for overnatting. Ansvarshavende skal være kjent med denne samt byggets branntekniske innretninger. - Ansvarshavende må sørge for at brannvakter gjøres kjent med branninstruks, varslingsrutiner, rømningsveier, plassering av slokkeutstyr samt bruken av dette før overnattingen tar til. - Ansvarshavende skal til enhver tid vite det eksakte antall overnattingsgjester og skal ha navneliste over de som overnatter. For personer under 18 år skal det i tillegg være med navn og telefonnummer på foresatte. Ved evakuering skal den ansvarlige sørge for opptelling og registrering av eventuelle savnede. - Det skal være minst en våken brannvakt tilstede under overnattingen som skal gå regelmessige kontrollrunder om natten og ellers oppholde seg i bygget så lenge det er folk tilstede. Det må risikovurderes hvorvidt det er behov for flere vakter. - Brannvakt skal være voksen (over 18 år) og må ha anledning til bruk av telefon/mobiltelefon. - Det anbefales at det ved overnatting bør vektlegges bruk av 1. etasje. Skal andre etasjer benyttes, bør dette vurderes ut fra gitte branntekniske forhold og personrisiko. - Dokumentasjon må vedlegges. - Dersom bygget ikke er dekket med et heldekkende brannalarmanlegg, skal det monteres røykvarslere i overnattingsrom og fellesarealer. Det skal gås jevnlige brannrunder, og det skal utarbeides et system for varsling av brann. - Rømningsveiene skal til enhver tid være frie og ryddige, og låste dører skal kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel. - Den delen av bygget som ikke er i bruk skal være avlåst, men en må ikke stenge alternative rømningsveier fra den delen hvor overnattingen skal foregå. - Madrasser/bagasje må ikke plasseres slik at dette forhindrer en effektiv rømning. God orden må tilstrebes. - Alle som overnatter skal gjøres kjent med branninstruks, rømningsveier, betydning av brannalarm og møteplass ved brann. - Røyking/bruk av bar ild er ikke tillatt Dato: Underskrift: / BLOKKBOKSTAVER ___________ _________________________________/ ________________________________	2.125
Retningslinjer for avfallsgebyr Retningslinjer for avfallsgebyr bygger på renovasjonsforskriften §11: § 11 Avfallsgebyr 1. Avfallsgebyrets størrelse og eventuelle differensierte gebyrsatser fastsettes hvert år av kommunen i gebyrvedtaket. 2. Abonnenter som nevnt i § 4 nr. 1 skal betale avfallsgebyr for hver hele kalendermåned de omfattes av forskriften, likevel slik at gebyrplikten for nytegnet abonnement først gjelder fra den første i måneden etter at abonnenten er omfattet av forskriften. Om plikt til å melde endringer i abonnementsforholdet vises til § 9 nr. 6. 3. Kommunen kan delegere ansvaret for innfordring av avfallsgebyr til IRS Miljø IKS. . 1 Renovasjonsgebyr for husholdning 1.1 Overordnede prinsipper Fastsettelsen av avfallsgebyrer skal skje etter veilederen om beregning av kommunale avfallsgebyrer og skal motivere til avfallsreduksjon og gjenvinning. IRS Miljø utarbeider årlig forslag til tariffer som fastsettes hvert år av kommunen i gebyrvedtaket. 1.2 Oppbygging av husholdningstariffer Standard renovasjonsgebyr dekker tjenesten til en bolig uten samarbeid og består av: 140 liter restavfall med tømming hver 4. uke 140 liter matavfall med tømming hver 2. uke og hver uke i perioden St,Hans-august. 240 liter papir med tømming hver 4. uke 140 liter sekk for plast med tømming hver 4. uke (flere sekker ved behov) Versjon 3 Rev. 26.04.2021 Versjon 3 Rev. 26.04.2021 2 Renovasjonsgebyr for fritidsboliger og hytter 2.1 Oppbygging av tariffer for fritidsboliger og hytter. Renovasjonssystemet for fritidsboliger og hytter er basert på bringepunkter. Abonnenten må selv sørge for transport av avfallet til bringepunket. Bringepunktene er utstyrt for kildesortering av glass og metall emballasje, og andre aktuelle fraksjoner. I områder hvor det i nærheten er etablert innsamlingsordning for husholdning, kan denne benyttes mot tegning av abonnement for husholdning. Totalt gebyr for standard abonnement for fritidsboliger og hytter settes til 50 % av et standard husholdninsabonnement. Versjon 3 Rev. 26.04.2021 Inndeling av kategori hytter:	1.984375
Møteprotokoll for Vågsbygd menighetsråd Tid: tirsdag 10.12.2014 kl. 19:15 Sted: Vågsbygd kirke Fremmøtte: Anne Reidun Røise Geir Haaland Ragnhild L. Kragholm Jens Arnold Andersen Solveig Løhaugen Frode Kleveland Anne Kristin Westermoen Kristin Berge Flatnes Nils Terje Andersen Per Gunnar Pedersen Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Sokneprest Saksbehandler Saker behandlet på møtet: Godkjenninger: a) Innkalling b) Referat fra forrige møte c) Sakslisten Godkjent - enstemmig Meldinger og referatsaker: Menighetsrådet bevilger inntil 6000 kr menighetssang – «Glimt av himmel». Tore Thomassen og Jon Kleveland utfordres til å skrive sangen ferdig arrangert for kor. VM 26 / 2014 MØTE MED MISJONSSEKTOREN MØTEBEHANDLING Sektorlederne Sissel Wessman var innkalt til denne saken. Hun la fem alternative nye misjonsprosjekt for menighetsrådet. Menighetsrådet vil bruke litt tid for å innhente mer informasjon fra misjonsalliansen og Stefanusalliansen. VM 27 / 2014 VALG AV LEDER OG NESTLEDER FOR 2015 UTREDNING Valg av leder og nestleder skjer for et år av gangen. Anne Reidun Røise og Geir Haaland stiller til gjenvalg som henholdsvis leder og nestleder. Andre kandidater kan foreslåes i møtet. VEDTAK Leder Anne Reidun Røise og nestleder Geir Haaland. Enstemmig VM 28 / 2014 ANTALL MEDLEMMER I MENIGHETSRÅDET UTREDNING Etter innføring av sektorledere har arbeidsmengden for menighetsrådet blitt redusert. Dette skyldes blant annet at sektorene kommer på menighetsrådets møter og ikke slik som tidligere da menighetsrådsrepresentantene var representert i ulike utvalg, styrer og komiteer. Som en konsekvens av dette ble antallet faste representanter redusert fra ti til åtte ved sist valg. Erfaringene vi nå har gjør at vi vil vurdere å redusere ytterligere til seks representanter. En reduksjon i antall representanter må også behandles på menighetsmøte. VEDTAK Vågsbygd menighetsråd anbefaler å redusere antall faste representanter fra åtte til seks i neste valgperiode. Enstemmig VM 29 / 2014 KANDIDATER TIL BISPEDØMMERÅDSVALGET UTREDNING Menighetsrådet kan foreslå inntil fire kandidater til leke medlemmer av bispedømmerådet innen 15. januar 2015. Kandidatene må forespørres. Nyvalgte menighetsråd i Agder og Telemark skal i november 2015 velge tre medlemmer gjennom indirekte valg til bispedømmerådet. VEDTAK Vågsbygd menighetsråd foreslår følgende kandidater til bispedømmerådsvalget: Kjetil Drangsholt, Øyvind Benestad. I tillegg forespørres Erik Wessman, Dag Vige og Markus Westermoen. Inntil to av disse foreslås også hvis de er villige til å være på valg. Vedtatt med åtte mot en stemme. VM 30 / 2014 INNSTILLING AV NY MENIGHETSPEDAGOG UTREDNING Det er tre søkere til stillingen som menighetsåpedagog 60 % i Vågsbygd menighet. Se vedlagte søkerliste. VEDTAK Menighetsrådets innstilling til trosopplærer i Vågsbygd menighet: 1. Sive Elise Toppstad Øya 2. Ingjerd Benestad Sand Enstemmig VM 31 / 2014 ARBEIDSGRUPPE / BYGGEKOMITE KONTORBYGNING UTREDNING Det er satt av penger fra fellesrådet til prosjektering av nye kontorer ved kirken. Daglig leder ønsker å etablere en arbeidsgruppe med at par medlemmer fra stab og et par medlemmer fra menighetsrådet. VEDTAK Kristin Berge Flatnes og Solveig Løhaugen blir menighetsrådets representanter i en arbeidsgruppe for prosjektering av nye kontorer. VM 32 / 2014 MØTEPLAN FOR VÅREN 2015 FORSLAG \| \| AKTIVITET \| \| DATO \| \| Kl. \| \| KAFFE \| \| PLANLAGTE SAKER \| \|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\| \| \| \| \| \| \| \| \| ÅPNING \| \| \| \| Arbeidsutvalg \| \| 14. jan. \| \| 16.15 \| \| Geir \| \| \| \| \| \| Menighetsråd \| 29. jan. \| \| 18.00 \| \| Kristin \| \| Bispevisitas \| \| \| \| torsdag \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Arbeidsutvalg \| \| 4. feb. \| \| 16.15 \| \| Per Gunnar \| \| \| \| \| Menighetsråd \| \| 18. feb. \| \| 19.15 \| \| \| Anne \| \| Fordeling ofringer / \| \| \| \| \| \| \| \| \| Reidun \| \| Ungdomssektoren / Barnesektoren \| \| Arbeidsutvalg \| \| 11. mar. \| \| 16.15 \| \| Anne Reidun \| \| \| \| \| Menighetsråd \| \| \| 25. \| 19.15 \| \| Geir \| \| Årsregnskap, årsmelding og budsjett \| \| \| \| \| \| mar. \| \| \| \| \| \| \| \| Arbeidsutvalg \| \| 8. apr. \| \| 16.15 \| \| Nils Terje \| \| \| \| \| Sektorledermøte \| \| 8. apr. \| \| 18.00 \| \| \| \| \| \| \| \| Årsmøte \| \| 12. apr. \| \| 11.00 \| \| \| \| Årsregnskap, årsmelding og budsjett \| \| \| Menighetsråd \| \| 22. apr. \| \| 19.15 \| \| Ragnhild \| \| Diakoni sektoren \| \| Arbeidsutvalg \| \| 6. mai. \| \| 16.15 \| \| Geir \| \| \| \| \| \| Menighetsråd \| \| 20. mai. \| \| 19.15 \| \| Stein Inge \| \| \| \| Arbeidsutvalg \| \| 3. jun. \| \| 16.15 \| \| Per Gunnar \| \| \| \| \| \| Menighetsråd \| \| 17. jun. \| \| 19.15 \| \| Lasse \| \| \| Fellesrådets møter våren 2015: Tirsdag 24. feb. 14. april og 16. juni	1.476563
Møteprotokoll for Vågsbygd menighetsråd Tid: onsdag 24. januar kl. 19:00 Sted: Vågsbygd kirke Fremmøtte: Anne Reidun Røise Gro Justnæs Kiledal Stein Inge Jærnes Styrk Fjærtoft Vik Solveig Løhaugen Ole Kristian Lauvland Nils Terje Andersen Per Gunnar Pedersen Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Varamedlem Sokneprest Saksbehandler Saker behandlet på møtet: Godkjenninger: a) Innkalling b) Referat fra forrige møte c) Sakslisten Godkjent - enstemmig Meldinger og referatsaker: Det arbeides for at Sediq Ibrahim kan ha praksisplass i Vågsbygd menighet. VM 1/2018 MØTE MED UNGDOMSSEKTOREN UTREDNING Sektorleder Stig Ulland, ungdomsarbeider Erik Grude Lund, kapellan Mia Ottersen og kateket Sigurd Tveit er innkalt til denne saken. Kl. 19.30. En ressursgruppe med sektorleder og ansatte, sammen med tre ungdommer og to voksne (en fra MR) har utgjort en ressursgruppe som har utarbeidet en handlingsplan for ungdomsarbeidet. Denne ligger vedlagt som PP. Første bilde i denne er menighetsrådets ønsker for ungdomsarbeidet (det som kom frem på samlingen i kirkens hus) Se vedlegg MØTEBEHANDLING Kateket Sigurd Tveit presenterte handlingsplanen for ungdomsarbeidet som ressursgruppen har utarbeidet. Menighetsrådet stilte spørsmål og kom med innspill. Plan for nye satsningsområder er: - Ungdomsgudstjeneste. - Lavterskelmiljø for 8 -10 klasse som har en fast logisk rytme. - Ledertrening - Små grupper Neste steg som er planlagt er et informasjonsmøte mandag 5. mars kl. 19.00. Foreldre og ungdommer inviteres og presenteres for planene og tar i mot innspill. VM 2/2018 TILDELING AV OFRINGER 2018 UTREDNING Det er 85 organisasjoner som har søkt ofringer i 2018. Se vedlagte oversikt og forslag til fordeling av ofringer for 2018 som er en videreføring av vedtak fra 2017. I forslaget som er vedlagt er det tatt ut to organisasjoner fra 2017. De står åpne og kan fordeles til andre. INNSTILLING Vedlagte forslag til fordeling av ofringer for 2018 godkjennes. De to åpne ofringene fordeles til Modum bad – «ventilen», og til nytt orgel. Brave Hart, tidligere Refugee Alliance, sin ofring på en kveldsmesse går ut. \| Badhair \| 1 \| 1 \| 1 \| Fast fra 2015 \| \|---\|---\|---\|---\|---\| \| Barnearbeidet \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Benedictus \| 2 \| 2 \| 2 \| \| \| Det norske bibelselskap \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Norsk Gideon \| 1 \| 1 \| 1 \| Fast fra 2015 \| \| Skolelaget \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Diakoniarbeid i menigheten \| 2 \| 2 \| 2 \| \| \| Kirkens bymisjon \| 1 \| 1 \| 1 \| Forpliktet på en ofring \| \| Kirkens nødhjelp \| 1 \| 1 \| 1 \| Julaften \| \| Kirkens SOS \| 2 \| 2 \| 2 \| Forpliktet på 2 ofringer \| \| Kirkens ungdomsprosjekt KUP \| 3 \| 3 \| 3 \| Forpliktet på 20 000 \| \| KUP andre gudstjeneste julaften \| 1 \| 1 \| 1 \| Julaften \| \| Kristent interkulturelt arbeid KIA \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Misjonsallisansen m-prosjekt \| 4 \| 4 \| 4 \| \| \| MA misjonsprosjekt julaften \| 1 \| 1 \| 1 \| Julaften \| \| Modum bad, "ventilen" \| 0 \| 0 \| 1 \| \| \| Normisjon \| 1 \| 1 \| 0 \| \| \| NMS \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| SoulTeens \| 1 \| 0 \| 0 \| \| \| SoulChildren/Teens \| 1 \| 2 \| 2 \| \| \| Speiderarbeidet \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Strømmestiftelsen \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Ungdomsarbeidet i menigheten \| 2 \| 2 \| 2 \| \| \| Vågsbygd barnegospel \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Amathea (AAN) \| 1 \| 1 \| 1 \| \| \| Kristiansand international church \| 1 \| 1 \| 0 \| \| \| Trosopplæringen i menigheten \| 2 \| 2 \| 2 \| \| \| Refugee Alliance \| 1 \| 1 \| 0 \| Kveldsmesse \| \| Stefanusalliansen \| 2 \| 2 \| 2 \| \| \| Vågsbygd menighet \| 17 \| 17 \| 17 \| \| \| Nytt orgel \| \| \| 1 \| \| \| Vågsbygd menighet \| 11 \| 11 \| 7 \| Kveldsmesser \| VM 3/2018 LØNNET DIRIGENT I SOULTEENS - EVALUERING UTREDNING I menighetsrådets vedtak i sak 16 /2017 står det: På bakgrunn av en prekær situasjon for Soul teens vil menighetsrådet dekke honorarutgifter til dirigent for skoleåret 2017/2018 med inntil 150 000 kr. Ordningen evalueres høsten 2017. Arbeidsutvalget ønsker at saken drøftes på dette møte og at vedtak gjøres i februarmøte. I perioden august til desember ble det utbetalt kr. 61 393 i honorar. Vedlagt er notat fra møte med aktuelle sektorledere 22. november 2017 og evaluering fra ledere og deltakere i Soul-korene. MØTEBEHANDLING Fordeler og ulemper ved ulike modeller ble diskutert. Før neste møte fremskaffes en oversikt over menighetens lønnskostnader på menighetsfinansierte stillinger.	1.796875
Drangedalsrennet Offisiell resultatliste Gautefall 03.01.2016 G 8 år J 8 år G 9 år J 9 år G 10 år Drangedalsrennet Offisiell resultatliste Gautefall 03.01.2016 J 10 år G 11 år J 11 år G 12 år Drangedalsrennet Offisiell resultatliste Gautefall 03.01.2016 J 12 år G 13 år J 13 år Drangedalsrennet Offisiell resultatliste Gautefall 03.01.2016 G 14 år J 14 år G 15 år J 15 år Drangedalsrennet Offisiell resultatliste Gautefall 03.01.2016 G 16 år J 16 år M 17 år M 18 år M 19/20 år Drangedalsrennet Offisiell resultatliste Gautefall 03.01.2016 K 19/20 år Menn senior Kvinner senior Totalt: Antall: 131	0.984375
Reisafjord Båtforening email@example.com Postboks 222 9156 STORSLETT REFERAT FRA STYREMØTE DEN 23.08.21 På Reisafjord Hotell kl. 1800 Til stede: Odd Høgbakk, Halvar M. Wahlgren og Arne Wassnes. SAK 1/21: Godkjenning av leiekontrakt med Nordreisa kommune av Kaiveien 12 i Sørkjosen: Styret i båtforeninga har forhandlet med kommunen om leie av nevnte bygg. Driftsutvalget har i sak 59/21 i møte den 10.06.21 godkjent leieavtale for nevnte bygg med Sørkjosen Fiskemottak og Reisafjord Båtforening. Årsmøtet i båtforeninga har i sak 8 gitt styret fullmakt til å inngå leiekontrakt med kommunen. Kontrakt legges fram til godkjenning: Styret i Reisafjord Båtforening godkjenner vedlagte leieavtale for Kaiveien 12 mellom Reisafjord Båtforening, Sørkjosen Fiskemottak og Nordreisa kommune Dugnad høsten 2021: Som følge av at båtforeninga har inngått leieavtale med kommunen om leie av Kaiveien 12 («Felleskjøpbygningen») er det en god del arbeid som må utføres på bygningen før vi kan ta det i bruk. Kan nevne ny port til kaldgarasje, avdeling og oppussing av deler av butikklokale til kontor og møterom mm. Det skal monteres strøm- og vannpost ved landsettingsplatten. Nedlegging av strømkabel og vannledning er tenkt utført som dugnad. I tillegg må båthavna og kaianlegget klargjøres for høsten og vinteren, dugnaden organiseres av bryggeformennene. VEDTAK: . SAK 2/21: VEDTAK: SAK 3/21 VEDTAK: Styret innkaller til medlemsmøte ved Kaiveien 12 mandag 6. sept. kl. 1730 for planlegging og fordeling av arbeidsoppgavene. Det inngås avtale med Jon Alfred Bråstad om levering av strømkabel, strømsøyle og varmekabel for å ha i vannledning mellom bygningen og tappested. Bruk av slipvogn (ilandsettingsvogn): Styret har kjøpt inn slipvogn som leies ut for ilandsetting av båter for kortere perioder. Vogna skal kunne brukes av både medlemmer og ikke medlemmer mot betaling. Betalingssatser for leie av slipvogn og bruk av vann og strøm i bruksperioden er: * Kr. 2.500,- for ikke medlemmer i inntil 5 døgn. * Kr. 1.500,- for medlemmer i inntil 5 døgn * Kr. 250,- pr døgn for leie utover 5 døgn. * Avtale om leie må gjøres med styret før bruk * Trekkvogn (traktor) må ordnes av leietaker selv. * Leie betales forskuddsvis Møtet hevet kl. 2030 Odd Høgbakk Halvar M. Wahlgren Arne Wassnes	1.101563
SAGENE IDRETTSFORENING MANDAT BARNEIDRETTSANSVARLIG Vedtatt av styret Barneidrettsansvarlig skal: 1. Sikre at klubben har gode rutiner for å spre informasjon om bestemmelser og rettigheter til trenere, frivillige og foreldre. 2. Sikre forankring av rettigheter og bestemmelser i klubbens styre og undergrupper, slik at barneidrettsperspektivet blir ivaretatt i klubbens drift og arrangement, og kunne begrunne hvorfor dette er viktig. 3. Sørge for at klubben gjennomfører foreldremøter etter oppstart av aktivitet, bli kjent med foreldrene og sikre at det blir gitt nødvendig informasjonen om hva det innebærer å være medlem i klubben. 4. Sørge for at idretter og grupper samarbeider, koordinerer og videreutvikler et mangfoldig aktivitetstilbud for barna i idrettslaget – ref. utviklingsplanen. 5. Arbeide for at klubbens kostnader blir holdt på et rimelig nivå for å sikre bred deltakelse, også fra grupper med dårlig råd. 6. Bidra til at alle barn blir inkludert i idretten, uavhengig av bakgrunn. Sagene Idrettsforening Epost: firstname.lastname@example.org Web: www.sageneif.no / Facebook.com/SageneIF Org. nr. 985 413 320	1.820313
ORGAN FOR SYKEPLEIERNES MISJONSRING Nr. 3 • 89. ÅRG. • 2020 Fotograf: Olav Vestbøstad MOTTO: HANS HERLIGHET TIL PRIS. EF. 1,12 INNHOLD. side I – Gjennom – Etter Leder Vårsemesteret har vært preget av korona. I den verste tiden da landet ble stengt ned 12.03.20 føltes det uvirkelig at et smittestoff kunne lamme en hel verden, og til og med være dødelig. Mange møter og avtaler har blitt kansellert eller utsatt. Forsamlings hus stengte. Slik har det også vært for oss i SMR. Landsstyremøtet i mars ble utsatt til septembermøtet. I marsmøtet skulle alle prosjektsøknadene behandles og fordeles til de forskjellige søkerorganisasjonene. Hilde forberedte søknadene på en frem ifra god måte slik hun pleier, og vedtakene ble gjort elektronisk mellom Ls-medlemmene. Organisasjonene har fått pengene på konto. Årsmøtet for Prosjektet «Hjelp i Sykdom og nød» ble det telefonmøte på. Ingen eller lite kontakt med familie og venner har preget denne tiden. Utsatte grupper, de over 60 år, skulle helst ikke være sammen med andre. Hverdagen ble med ett store begrensninger i det sosiale frihets Norge. I den tiden ble det mange turer ut i frisk luft. Mange hadde ikke noen til å handle for seg engang. Telefon er en god ting i slike tider. Plutselig dukket det opp i minnet at kanskje en telefon til noen som ikke har så mange rundt seg med spørsmål om en trenger noen praktisk hjelp eller bare spørsmål om hvordan har du det. En sms til medlemmene i SMR gruppen en er med i ble utført. Gjennom denne tiden har det vært mye kreativitet. Ja, kanskje har vi fått merke Jesu tale til oss? Han sa til disiplene før Han drog opp til himmelen at de skulle ta vare på hverandre og de fikk en spesiell Fredshilsen fra selve Mesteren: «Fred være med dere!» Joh.20.21 Jesus sa også til disiplene; «elsk hverandre!» La Jesu omsorg for sine barn smitte til medmennesker vi omgås i hverdagen. Gjennom prøvelser og vansker føles det som Jesus er nær sine barn selv om en ikke ser det i en vanskelig situasjon. Jeg tror at det har steget opp mange bønner gjennom denne spesielle tiden, med og for landet som nasjon, de som har mistet sine av epidemien og de økonomiske utfordringene de kristne organisasjonene står overfor. Mange har mistet arbeidsplassen sin med de bekymringene det skaper og usikkerhet for dagene som kommer. Etter hvert har vi nå fått oppleve at ting løser seg opp og en kommer gradvis tilbake til normale tilstander. Kanskje vi hadde godt av «Å STANSE OPP» Kanskje kravmentaliteten har fått andre øyne? Hva betyr mest for oss? Hva er de viktigste verdiene? Jeg må stille disse spørsmålene til meg selv. Omsorgsperspektivet for mine medvandrere i forsamlingen og de ulike oppgavene i organisasjonene har fått et større perspektiv! Guds fred! Søsterhilsen Torunn Tvedt Så og høste Andakt Kjære Misjonsvenner – i takknemelighet over å stå sammen i tjenesten i SMR. I Guds rikes arbeid er det viktig å både så og høste, slik vi leser i Johannes 4, 37; «En sår og en annen høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.» Les gjerne versene i forkant også. Vi er nå i årstiden for innhøsting, og i Trøndelag kan vi bl.a. høste rikelig inn av bær i skogen. Selv har jeg satt poteter i haven, og de gror over all forventning. Jeg har slik respekt for det arbeidet våre foreldre og besteforeldre gjorde i misjonens tjeneste. De ba for misjonærene, og gav ofte tiende til misjonen med ærbødighet og glede. Kvinneforeninger som bevegelse ble dannet, og de støttet hverandre i dette å stå opp for en sak – selv om det de ikke alltid hadde så mye å gi. Oppdraget ble utført i land som Kina og Afrika, langt utenfor rekkevidde til de som støttet arbeidet. For en tro - om at noe ville bli sådd i god jord. Den gangen var det en åpenhet for Guds ord, slik at vi vet at det har båret mye frukt – og fortsatt gjør det. I vår tid kan vi se hva det har betydd for landet og for den enkelte. En nesten umulig oppgave i fattige land, som nå har reist seg, og som også har gitt gode ledere som bærer ansvaret for kirkene videre. Det diakonale arbeidet som ikke minst sykepleierne våre utførte, viste at Guds kjærlighet er drivkraften bak innsatsen og offervilje misjonærene la ned. Ikke minst har fattige kvinner fått oppreisning og egenverdi, og kan få bruke hele seg i gaver Gud har gitt de. Så kan vi undre oss på hvordan Gud vil misjon i dag, inn i vår tid? Men fortsatt kaller Gud misjonærer til å reise ut, og noen er villig til å satse alt i tjeneste for Jesus – i land hvor det også er farlig å bo. I Salme 126, 5 står det at «Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake å gå. For min del tenker jeg at flyktninger som bor i vårt land kan være en del av høsten som Gud gir. og bærer sine kornbånd». Vi går i våre fedres spor, og ber og gir på samme måte. Såkornet er Guds ord, og vårt oppdrag som kristne er fortsatt å så det utover i verden. Om vi sår eller høster vet vi ikke, bare at vi skal være lydige til å gå dit Gud minner oss om Egentlig er vi alle svaret/ bønnesvaret på misjon. Vi er så heldige som bor i et land som høster av velsignelse over de bønner og det arbeidet våre forfedre gjorde. Vi har Guds ord, tro og vår frihet, og kan leve i trygge økonomiske rammer. I takknemelighet kan vi dele av det vi har fått. Vi skal bygge Guds rike over hele verden, vi som selv fikk høre Ordet om Jesus – slik at det bar frukt i våre hjerter. Guds ånd vil også i dag virke i hjerter som får høre evangeliet, og skape tro. Mennesker blir gjennom misjonens arbeid frelst og satt fri! «Den som drikker av det vann jeg vil gi, skal aldri i evighet tørste igjen. For det vannet jeg vil gi, blir i ham som en kilde med vann som veller frem og gir evig liv»; Johannes 4, 14 La oss i takknemlighet fortsette å be for våre misjonærer til oppmuntring i deres arbeid, og takke for at frelsen gjennom Jesus Kristus fortsatt når videre ut. Vi takker Gud for den enkelte med navn på bønnekortet vårt. Dette står vi som sykepleiere sammen om, vi bærer hverandre i bønn og tjeneste i Guds rikes arbeid. Hilsen Ester Elvrum Vinnem Mental helse i Indonesia I Indonesia har vi lagt planer om ett fem år langt prosjekt med mål om å gi verdighet til mentalt syke. Mental sykdom er stigmatisert og ett tabubelagt emne i Indonesia. Det er lite tilbud til psykisk syke og lite kunnskap blant folk flest. Mange anser psykisk sykdom som en besettelse, eller en straff fra Gud. Det er lite åpenhet og mange syke blir forlatt til seg selv. denne mannen var gift. Livet til Maya raste sammen. Maya (39) er muslim og bor i en storby, hun gikk på økonomistudie, hun var ei sosial jente og var godt likt blant vennene sine. Hun forelsket seg og innledet et forhold til en studiekamerat. Etter en tid kom det frem at Hun forteller at det var det verste hun hadde opplevd, hun måtte slutte på studiet og hun måtte bryte enhver kontakt med den mannen hun trodde hun skulle gifte seg med. Hun hadde gjort urett og skuffet Allah. Maya ble dypt deprimert, hun fant ingen mening med livet. Heldigvis har Maya gode foreldre som ønsket det beste for datteren sin. Moren tok henne med til doktoren først, men det var lite hjelp å få. Siden har hun prøvd mange ulike behandlinger, heksedoktor, imam og ulike urter, men ingenting har hjulpet Maya. Hun har vært deprimert og sittet inne i nesten 20 år, hun har ikke funnet glede i noen ting, foreldrene har vært dypt fortvilet og har ikke vist sine arme råd. I fjor kontaktet NLM Maya og familien hennes for å høre om hun hadde lyst til å bli med på ett nytt program for psykisk syke i bydelen deres. En dag i måneden har NLM startet en helsedag for psykisk syke. Psykisk syke kan komme til helseklinikken for å møte doktor, sykepleier og frivillige. De kan få råd og veiledning om medisinering, kosthold og de får møte og dele erfaringer med andre mennesker i samme situasjon. Maya og foreldrene hennnes sa ja til å bli med på NLM sitt program, de har prøvd det meste, men de tenkte at det ikke kunne skade å prøve, de har ikke angret på det valget, tvert imot. En dag i måneden møter hun opp på helseklinikken og får råd og veiledning i forhold til hennes situasjon. Hun er med på trening hver onsdag som også er en del av NLM sitt arbeid i bydelen. Hun har også vært med å produsere og selge såpe. Det er første skritt i NLM sine planer om å gi verdighet til mennesker med mental sykdom. I prosjektet legger vi stor vekt på mestringsfølelsen som er helt grunnleggende i et menneskes liv. Sist uke solgte Maya sin første egenproduserte såpe, hun tjente sine første penger på egenhånd! Maya sier hun har fått livet tilbake, men det aller beste er at hun har fått seg venner igjen, sier hun og smiler. Prosjektet NLM har startet gir håp for en bedre hverdag for psykisk syke i Indonesia. Det er meningsfylt å drive ett prosjekt som gir slike resultater for enkelt mennesker. Et bibelvers som har blitt viktig for oss i prosjektet er «Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg». (Mat 25:40) Elisabeth Bredvei SMR har støttet dette prosjektet med kr 40 000 i år. SMR landsstyre samles til møte mandag 21. september - vær med å be for sakene og møtet. Takk fra Misjonsalliansen Hei! Først og fremst, tusen hjertelig takk for midlene vi fikk fra dere i 2019! Dere har vært med å støtte et viktig prosjekt i Liberia hvor det er mange mennesker som har fått tilgang til rent vann, fått mer tilgjengelige helsetilbud og som har fått hjelp og støtte i en overgrepssituasjon! Jeg kan informere om at det er en del endringer i utsendingene våre nå. Noen har endt sin tjeneste, som blant annet Janne Øygard som har jobbet i Liberia i 5 år sammen med sin mann. Janne er sykepleier og har vært en viktig ressurs i å gi rådgiving inn i prosjektene våre i Liberia som omhandler helse. Det er også flere nye utsendinger på plass, dvs. som venter på å kunne reise ut når Covid-19 situasjonen er mer stabil. Vi søkte om midler til dette samme prosjektet i 2020 og er svært takknemlige for de midlene dere bevilget oss! På grunn av Covid-19 situasjonen er det noe endringer i prosjektet. Dette gjelder Covid-19 tiltak for å være med å spre informasjon og å gjøre håndvask mer tilgjengelig. Fordi dette er i kjernen av hva dette prosjektet jobber med er det mindre justeringer som har vært foretatt. Men det er også usikkert om EQUIP vil kunne greie å gjennomføre alle planene for året. Dette er det siste året av en 5 års prosjektperiode og det er mulig vi vil legge til et år slik at prosjektet får fullført planene sine og oppnår de målsettingene som er satt. Vi setter stor pris på deres forbønn og midler til vårt arbeid! Mvh, Irene Breivik Føyen Regionleder Takk fra Normisjon Takk fra Tabitha Foundation Amanura Clinic - Bangladesh Takk for søtte til nytt klinikkbygg på Amnura, Bangladesh. På vegne av Santalkirken i Bangladesh (BNELC) og Tabitha Foundation (TF) takker jeg for den store støtten på kr. 40.000 som SMR har bevilget for 2020 til bygging av nytt klinikk-bygg på Amnura – strålende! Pengene ble mottatt på vår prosjektkonto den 8. juni og er overført til Tabitha Foundation via Western Union i tre omganger. Dagens vekslingskurs er dessverre lav, det skyldes en svak norsk krone i forhold til US dollar. Vedlagt følger en kvittering fra Tabitha Foundation for det totale beløpet mottatt i lokal valuta: Tk. 353,417,18 Vårt arbeid i Bangladesh er for tiden sterkt preget av corona pandemien. Samfunnet er i ferd med å åpnes igjen, men antallet nye smittede og døde øker stadig. Derfor er alle skoler fremdeles stengt, i første omgang fram til midten av august. Mange har mistet sine jobber og det er betydelig nød blant vanlige folk. Vi har derfor et pågående hjelpearbeid blant enker og de aller fattigste i våre menigheter med utdeling av mat, såpe og det mest nødvendige. Men helseklinikken på Amnura er åpen og vi har et nært samarbeid med lokale helsemyndigheter som har gitt oss hansker, munnbind og beskyttelsesutstyr. Vi har også fått utstyr slik at vi kan foreta testing for å avdekke corona smitte. Det viser at myndig- hetene har tillit til oss. Og vi er litt stolte over gode medarbeidere som demonstrerer kristen nestekjærlighet og ansvarsfølelse i denne situasjonen. Og vi takker Gud for at ingen av våre helsearbeidere er blitt smittet i denne tiden. Siden samfunnet er i ferd med å åpnes igjen er det også mulig å få kjøpt byggevarer. Vi er nå i gang igjen med byggeprosjektet og håper å kunne fullføre første byggetrinn før utgangen av året. Den store gaven fra SMR går i sin helhet til byggeprosjektet. Igjen, TAKK for støtten fra SMR – det er til stor oppmuntring i tjenesten! Vennlig hilsen Torbjørn Lied Amnura Clinic i midlertidige lokaler (4 staff quarter) Kristen Muslimmisjon har byttet navn til "Lys over Land" Takk fra Det Norske Baptistsamfunn Hei Jeg ble informert om at SMR har tildelt 80.000 kr til bygging av fødestue i Aketi. Det er vi veldig takknemlig for! Vedlagt er rapport ift fremdriften for fødestuen i Dendu, som fikk støtte fra SMR i fjor. Rapport fra bygging av fødestue i Dendu I 2019 fikk Baptistsamfunnet 80.000 kroner i støtte fra SMR til bygging av fødestue i Dendu, et lite sted som ligger øst for Likati i provinsen Bas-Uélé i DR Kongo. Arbeidet ble påbegynt i 2018, og fødestuen skulle etter planen være ferdig innen utgangen av 2019. Men det har dessverre ikke gått helt som planlagt. De måtte lage nye, og dette tok ekstra tid. Mursteinene, som ble laget i løpet av regntiden i 2019, ble ødelagt og kunne ikke brukes. Alt materialet, fra bølgeblikk og sement til spiker er kjøpt inn. Alt trematerialet ligger også klart. Byggingen startet igjen i slutten av februar dette året, men fremdriften går senere enn normalt pga korona-situasjonen. Det kan ikke være så mange bygningsarbeidere til stede samtidig som før. Oslo, 07.05.20 Lise Kyllingstad, misjonsleder Det Norske Baptistsamfunn Hilsen fra Kongo Kjære gode venner i Sykepleiernes misjonsring, Her kommer en hilsen og en takk fra Kongo. og byggestart for sykehuset i Baraka. Baraka er en Fredag forrige uke var det grunnsteinsnedleggelse by på noen hundre tusen mennesker som står uten et fungerende sykehus i dag. Mange i området er flyktninger pga voldshandlingene i Itombwefjellene. Nå har det brutt ut nye kamper så behovene er store. Byggingen av dette sykehuset er en hovedaktivitet i helseprosjektet, og Sykepleiernes misjonsring er en viktig samarbeidspartner og bidragsyter til egenandelen som utløser Norad-støtte. EN STOR TAKK! Dere hadde fortjent mange egg og et stort lårbein av høna ;) https://web.facebook.com/Pinsemisjonen/videos/263838698004236/ Vi kom hjem igjen til Bukavu lørdag kveld – perfekt timing da lockdown av byen startet søndag kveld. Det er mange syke nå, og mange dødsfall. Vi får se hvordan det utvikler seg, men korona-viruset begynner å bli svært synlig. Det er spent stemning mellom politiet og befolkningen, så det er begrensa hvor mye samfunnet kan stenges ned uten at det blir opprør og opptøyer. Så vi er takknemlige for forbønn! Midt i all elendighet er det ekstra gledelig å være i gang med noe bra og viktig – som byggingen av sykehuset i Baraka! Gud velsigne dere rikelig. Hilsen Ingrid Schärer Østhus Bistandsrådgiver International department Norwegian Pentecostal Movement Frist for innsendelse av materiell er 16. november 2020 Retur og adresseforandring til: SMR’s kontor Lovisenberggt. 15 A, 0456 Oslo MISJONSRINGEN utgis av Sykepleiernes Misjonsring Lovisenberggt. 15 A, 0456 Oslo, tlf. 47 67 87 97 Vipps: 560952 Bankgiro: 1609.51.13676 E-post: email@example.com SMRs hjemmeside: www.misjonsringen.no Leder: Torunn Tvedt Moksheimsjøen 5, 5542 Karmsund, mobil: 907 64 128 firstname.lastname@example.org Redaktør: Frøydis Vestbøstad, Gulbrandsveien 11, 7088 Heimdal, mobil: 93 80 67 48 E-post: email@example.com Daglig leder: Hilde Masvie Ydstebø, mobil: 47 67 87 97 ISSN 1892-7416	2.171875
Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus ByMenigheten - Sandnes og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Menighetskontoret Tid: Tirsdag 29.september 2009 kl 19:00- 21:00 Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes, Morgan Fjelde og Gøran Byberg. Forfall: Atle Straume Fra gammelt MR: Ragnhild Øvrebø, Tor Flugsrud, Runar Thorsen, Bente Rolfsnes, Jan Frøysland, Ove Eldøy Andre: Monica Straume under sak 58/09 Fellesskap: Nytt menighetsråd var først samlet for å bli kjent og ha felleesskap. Vi brukte samme metode som ved forrige møte: et ark med mange spørsmål tilhørende «Opp, Inn og UT». Hver og en plukket ut ett spørsmål som vi opplevde utfordret oss og delte dette. Vi sa noe om hvorfor akkurat dette pkt talte til oss. Etterpå hadde vi en utdypende samtale rundt noe av det som ble delt. Fellesskapsdelen ble avsluttet med bønn Orienteringer: MR har hatt en balanse mellom foretningsdrift og åndelig lederskap Erfaringsutveksling fra det sittende MR og prester til det påtroppende MR Oppsummering: Positivt at vi har brukt tid sammen på åndelig fellesskap.Vi har vært en gruppe som har forsøkt å leve ut verdiene i menigheten vår. Gjennom GLD har vi lært at ting må begynne med «meg», fint at MR ønsker å begynne med seg selv. Det å ta et steg i tro og samtidig bruke fornuften har vært viktig og bør videreføres. Det har vært takhøyde for «friske fraspark», positivt med diskusjoner og at en tør si sin mening. I perioden har det i blant vært vanskelige tumulter. Ting som MR har sett som viktige eller steg å gå kan være vanskelige å få gehør for i menigheten. MR har vært offensive i tankegangen, har vært på hogget. Har gitt rom for å prøve samme sak flere ganger for å få et best mulig vedtak. Har vært en fin møteplass. Det merkes at flere i menigheten er engasjert i saker. Bakgrunnen for saker/stab blir fort et diskusjonstema og MR medlemmer har merket negative innspill mot seg i «feil» fora. Vi har hatt en god tone. Det er viktige å prioritere avsatte møter og være forberedt. Har vært positivt med AU for å spare MR for saker som kan avgjøres på et smalere grunnlag. AU har forberedt saker til diskusjon i MR AU har gjort mye grunnleggende forarbeid for saker. Er frustrende når en opplever at sakspapirer ikke er lest. MR har vært flinke til å inspirere men en glemmer eller mangler god kommunikasjon. Det må jobbes videre med å få til en god informasjonsflyt. ByMenigheten- Sandnes, Postb oks 3046,4392Sandnes. Tlf. 474 72 770. E-post: firstname.lastname@example.org Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus ByMenigheten - Sandnes og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. Sak 55/09 Delegering av mandat Det sittende menighetsrådet er formelt ByMenighetens Menighetsråd t.o.m oktober 09. det er likevel et ønske fra mange at det nyvalgte menighetsrådet tiltrer så snart som mulig. For at dette skal ske må mandat overføres. Vedtak: Det påtroppende Menighetesråd får delegert mandat fra eksisterende Menighetsråd til å kunne ta beslutninger og avgjørelser som tilfaller et Menighetsråd i følge kirkloven Sak Konstituering av nytt Menighetsråd 56/09 Leder: Ove Eldøy Avtroppende menighets råd forlot møte. Morgan overtok som møteleder og Bente ble valgt som fortsatt møtereferent. Leder og nestleder velges for ett år om gangen. Ansvarsområder ble fordelt. Nestleder: Hans Lie Referent: Bente Rolfsnes Økonomiansvarlig: Kjetil Vignes og daglig leder Representant til fellesrådet: BenteRolfsnes Vara: Sigbjørn Lillesund Ansv «Tro på hjemmebane»: Kjetil Vignes Cellegr: Atle Straume og Sigbjørn Lillesund Nettverksbygging/misjonal ansvarlig: Vidar Bakke Sak Møtedatoer 57/09 Onsdag 21/10, Tirsdag 10/11 og tirsdag 1/12 Sak Oasen og samarbeid m ByMenigheten Oasen er et tilbud for ungdom i samarbeid mellom Ebenezer og Bymenigheten. Til nå har det ikke lykkes å få våre ungdommer over der. De som nå går i 7.klasse er en gjeng dvs mer enn 10 stk. Vår menighet må på et bredt grunnlag ta en beslutning om det er dette arbeidet vi skal satse på. 58/09 Bakgrunn/diskusjonsgrunnlag v/Monica Straume: Innspill: Bymenigheten må dyrke frem det vi er gode på også inn i ungdomsarbeidet vårt. Vi bør forsøke å samle alle aktuelle foreldre til en info/diskusjonskveld ang videre arbeid. Oasen har vært et samarbeid mellom tre menigheter. Vedtak: MR vil diskutere denne saken videre og arbeide frem alternative løsninger men tanke på en eventuell info/diskusjonskveld. Monica lager en oversikt og setter opp forslag til alternativer til neste møte. yMenigheten- Sandnes, Postb oks 3046,4392Sandnes. Tlf. 474 72 770. E-post: email@example.com B Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus ByMenigheten - Sandnes og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. Sak 59/09 Satellitt og nettverkstenking i Bymenigheten Ove gav en kort presentasjon om nettverk. Gøran presenterte «Mitt nabolag» og gav informasjon om hvordan det startet. «mitt nabolag» er en mulig modell for Bymenighetens videre arbeid mot nettverksmenighet/satellittmenighet. Neste møte onsdag 21/10 kl 19 ByMenigheten- Sandnes, Postb oks 3046,4392Sandnes. Tlf. 474 72 770. E-post: firstname.lastname@example.org	2.03125
Krigsskolens Venner Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2015/4005-34/FD III 5/BCL 20.06.2018 Tollbugata 10 Forsvarsdepartementet (FD) takker for brev til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fra Krigsskolens Venner (KSV) vedrørende KSVs syn på fremtiden for Tollbugata 10 (T-10). T-10 bærer nå, som KSV er kjent med, preg av setningsskader, skader i fasaden, skader i taket og store fuktskader. En minimumsløsning som kun vil stabilisere bygget, bremse videre skade og unngå skade på tredjeperson, vil anslagsvis koste rundt 120 millioner kroner. En fullverdig innvendig og utvendig rehabilitering har en anslått kostnad på 290 – 350 mill. kroner. I tillegg til oppgradering, har Forsvarsbygg (FB) på oppdrag fra FD vurdert flere alternative løsninger for T-10 i tillegg til oppgradering, herunder ulike salgs- og utleiealternativer, offentlig/privat samarbeid og etablering av stiftelse. T-10 er en bygning med rike tradisjoner og stor historisk og kulturell verdi for forsvarssektoren. KSV mener at kostnadene til å restaurere og vedlikeholde bygget er et nasjonalt anliggende og et statlig ansvar. FD er ansvarlig for å prioritere midler til vedlikehold og oppgradering av eiendomsmassen i forsvarssektorens eie, og disse tiltakene må finansieres innenfor forsvarsbudsjettets rammer. Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at forsvarssektoren i denne saken er best tjent med å prioritere midlene der de gir mest operativ effekt for Forsvaret. Derfor har vi bestemt oss for å selge T-10. På dette grunnlag er FB gitt i oppdrag å selge bygget slik det står i dag, uten tilbakeleie til Forsvaret. En plan for salgsprosessen skal fremmes FD innen 1. september i år. Med hilsen Rune Fagerli (e.f.) avdelingsdirektør Beate C Lübeck seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse: Postboks 8126 Dep. 0032 Oslo Kontoradresse: Glacisgata 1 Oslo Telefon: 23 09 80 00 Saksbehandler: seniorrådgiver Beate Cecilie Lübeck Seksjon for eiendom, bygg og anlegg E-postadresse: email@example.com Webside: www.regjeringen.no/fd Org.nr.: 972 417 823	1.179688
Andelsinnskudd i Helgådal Montessori SA ORG NR 918 475 990 Generell Informasjon Følgende andelsinnskudd kan tegnes: * A-andel: koster kr.1.000,- og gir én stemme i årsmøtet. Maksimum en A-andel per person, bedrift, lag eller forening. * B-andel: andelsinnskudd utover 1000,- gir B-andeler uten stemmerett. Forutsetter eierskap av en A-andel. For folk som ikke ønsker å være andelseiere, er det naturligvis mulig å gi gaver. Obs! * Bidrag utover kr.1000,- gir B-andeler. Tegning av B-andeler forutsetter eierskap av en A-andel. Begge kan tegnes samtidig. * Alle andelseiere har lik stemmerett på årsmøtet. * Andelseiere har ikke krav på å få utbetalt renter eller utbytte på andelsinnskudd. * Dersom etablering av skole ikke lar seg gjøre, skal eventuelle ubrukte deler av innskuddskapitalen tilbakebetales til andelseiere. * Barn av andelseiere prioriteres ved søknad om plass ved Helgådal Montessori. Videre informasjon om andelsinnskudd finnes på hjemmesiden vår: www.helgådalmontessori.no/vedtekter Hvordan tegne andel eller gi gave? 1. Betal beløpet inn til kontonummer 4484 14 22942 (husk å skrive referanse på innskuddet: <navn> og <andel>/<gave>) 2. Fyll ut vedlagt skjema «Kjøp av Andel / Gave» og send til Helgådal Montessori SA ved post eller e-post: Helgådal Montessori SA v/Styreleder, Fionna Gratton Helgådalsvegen 291 7660 VUKU info@helgådalmontessori.no Andelsbevis utstedes så snart som mulig etter at beløpet er innbetalt. Kjøp av Andel eller Gave Ja, jeg vil gjerne støtte etablering av Helgådal Montessori. (Bruk blokkbokstaver) Navn: ______________________________ (Foretaksnavn): ______________________________________ Fødselsnummer/organisasjonsnummer: ____________________ (nødvendig for A-/B-innskudd) E-post adresse: ______________________________ Telefon/mobil: ______________________________ Postadresse: _________________________________________ Postnummer/sted: ____________________________________ Dato for innbetaling:________________________ ANDEL: Jeg bekrefter med dette at jeg ønsker å kjøpe andel i Helgådal Montessori SA, og har inngått avtale om kjøp av andel: * A-innskudd (max ett à 1.000,- per person) : kr. * B-innskudd (forutsetter eierskap av A-innskudd) : Totalt : kr. kr. GAVE: Jeg har innbetalt kr. som gave til Helgådal Montessori SA. Jeg bekrefter at jeg har lest «Generell informasjon» angående kjøp av andel i Helgådal Montessori SA. _____________________________ _____________________________ (sted, dato) (underskrift)	1.757813
hvordan oppstar nordlyset pdf - hvordan oppstar nordlyset pdf sitemap indexPopularRandom Home hvordan oppstar nordlyset	1.039063
Hjemkomsten Kategori: Romanserier ISBN/EAN: 9788202384159 Serie: Sønnavind Forlag: Cappelen Damm Sprak: Bokmål Utgivelsesar: 2014 Forfatter: Frid Ingulstad Hjemkomsten.pdf Hjemkomsten.epub Unggutten Lars har funnet seg godt til rette i Maridalsveien, men Elise blir bekymret når hun forstår at Jensine har et godt øye til stebroren sin. Hugo oppdager et selvdrap blant guttene på Bastø, og like etter får han beskjed om at han skal forflyttes. Han øyner et håp om at han skal klare å rømme, men det føles vondt å forlate Vidar og de andre kameratene han har fått på øya. Hugo løp så han hadde blodsmak i munnen. Stadig ventet han å høre en myndig mannsstemme rope «Stans!», men det skjedde ikke. Enda så sliten han var, gikk det fort opp stien som førte til Maridalsveien, og snart kunne han skimte nummer 76 oppe ved plankegjerdet til Biermannsgården. Han kikket nedover gaten, men ingen automobil var å se. Deretter la han på sprang det siste stykket, åpnet porten og stormet inn. Allerede fem dager etterpå kom Kronprins Olav hjem. Kronprinsen kommer hjem. Den 13. mai kom Kronprins Olav tilbake til Norge sammen med fem av Regjeringens medlemmer. Logg. 26. Juni 2012, Hjemkomsten. Fra Svenner gikk vi videre neste dag til Oscarsborg Marina utenfor Drøbak. Det var en god følelse å passere kjente landemerker. Nyheter: Velkommen til Blaatur! Dette er mannskapet: Vi er tre politibetjenter som startet vår lenge planlagte jordomseiling 1. august 2004. Følg oss på turen og. Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Konge og Regjering unslapp de tyske troppene og reiste senere til London der de etablerte en eksilregjering. Fotoalbum med portretter av Prinsesse Astrid, fru Ferner. Mæla ungdomsskole er Skien kommunes eneste baseskole. Vi er en digital skole og på disse sidene finner du læringsressurser i alle fag. Bygningen som i dag bare er kjent under navnet Arkivet, ble innviet som statsarkiv 8. mars 1935. Den 10. april 1940 ble Statsarkivet okkupert av tyskerne. Hjemkomsten. Av G. Graathun. Den lille grassletta med utsikt både mot havna og sjøen var der fremdeles. Den kunne ikke være mer enn 4-5 fem meter lang. Og ikke. Her finner du samlet aktuelle formler til bruk på omkrets, areal og volum på to og tredimensjonale figurer. Du skal være i stand til å regne ut omkrets, areal og. Det er mange faguttrykk som florerer når vi begynner å snakke om blodpropp. Det er dessverre uunngåelig å måtte bruke noen av disse faguttrykkene for å kunne.	2.125
Manifestasjon og prosess Antall sider: 203 Kategori: Sosialantropologi ISBN/EAN: 9788200024958 Serie: Det blå bibliotek Forlag: Universitetsforlaget Sprak: Bokmål Utgivelsesar: 1994 Forfatter: Fredrik Barth Manifestasjon og prosess.pdf Manifestasjon og prosess.epub En samling artikler om kulturanalyse, økolog, sosiale verdier og forandringer. Essayene er dels klassikere fra mer enn tretti års forskning, dels nyskrevne og tidligere upubliserte. De tar bl.a. opp hvordan ulike menneskelige samfunn er oppbygd, hvorfor det oppstår konflikter mellom forskjellige folkegrupper,sammenhengen mellom naturforhold og samfunnsforhold, og hvordan menneskers kunnskap former deres forståelse og virkelighet. Med litteraturliste og register. VANLIGE SPØRSMÅL. Er bahá'í-troen en kristen eller islamsk sekt? Nei. Er ikke bahá'í en sammenblanding (synkretisme) av forskjellige religioner? Hans Ole Korsgaard Neste planlagte revisjon for dette kapittelet: 2016" Faglig Veileder tilbyr en ramme for vurderinger og beslutninger ved diagnostikk og. En lysning i skogen. Helikopteret styres sakte ned mot det avtalte møtepunktet. Nylander er ikke spesielt nervøs, men han vet at mye kan gå galt. Dette. - Jeg så aldri på min far som en drapsmann - for meg var han bare pappa. Lises far var alkoholiker, ble drapsmann og moren tok sitt eget liv. Da hun var 16 år fikk. Reklamebilder i et kjønnsperspektiv. En grundig gjennomgang av reklamebilder og deres betydning, sett i et kjønnsperspektiv. Om noen leser særemnet, og ønsker å. Sorg er ikke en sykdom, og de fleste mennesker tilpasser seg uten profesjonell psykologisk behandling. Men noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. I 2003 begynte Rolf Jacobsens Venner å presentere «Månedens dikt», der vi utfordret personer til å velge seg et dikt av Rolf Jacobsen, gjerne med en begrunnelse. Godt oppslagsverk for kryssordløsere.Trond og Peter's Kryssord Database	1.945313
Norsk Freestyleforening inviterer til Offisielt stevne i Kreativ Lydighet Søndag 22. april 2018 i Drammen Sted og tid: Drammen Hundepark (like ved Drammen Travbane) Registrering fra kl 10.00, start ca kl 11.00 Klasser: Alle klasser i Freestyle og Heelwork to Music, 6+ og Rekruttklasse Det vil også bli arrangert Trikseprøve (mer info nedenfor) Åpen klasse arrangeres om det blir tid. Startavgift: Start i FS eller HTM: kr 250,-. Ved start i begge grener med samme hund: kr.400,- Start i 6+: kr 150,- Start i rekruttklasse/åpen klasse: kr 50,- Banen: Stevnet er innendørs i oppvarmet hall. Underlaget er kunstgress. Størrelsen på banen blir ca 20 x 25 m Dommere: Carola Brusevold (hoveddommer), Hanne Bache-Mathiesen Henriksen og Sidsel Andresen (med forbehold om endringer) Påmeldingsfrist 1. april 2018 Påmelding er bindende og gjøres på e-post til firstname.lastname@example.org Husk å oppgi følgende informasjon ved påmelding: [x] Førers navn, adresse, tlf.nr., e-post [x] Hundens navn (registrerte navn og kallenavn), rase, alder, kjønn, registreringsnummer [x] Hvilken klasse og gren du melder deg på i [x] Hvilken klubb du starter for [x] Musikk: artist, tittel og lengde. Om du vil at musikken skal tones ned/stoppes før sangen er ferdigspilt må du oppgi eksakt ved hvilken tid (om musikkvalg og -lengde ikke er ferdig bestemt ved påmelding kan du melde i fra om dette ved et senere tidspunkt, men senest 1 uke før stevnet). Betalingsfrist: 8. april 2018 Betaling gjøres til Norsk Freestyleforening, kontonr.: 6011 06 95791 (husk å skrive navn på giroen og merk med "Konkurranse 22. april.") Ved for sen betaling tilkommer en avgift på 50 %. Trikseprøve Trikseprøven arrangeres etter de offisielle klassene. Påmeldingsfrist 1. april 2018 Påmelding er bindende og gjøres på e-post til email@example.com Trikseprøven har max 20 deltagere, og det er «førstemann til mølla». Du vil få beskjed når påmeldingsfristen har gått ut om du har kommet med. Pris for trikseprøven er 150,- pr. ekvipasje. Betaling gjøres til Norsk Freestyleforening, kontonr.: 6011 06 95791 (husk å skrive navn på giroen og merk med "Trikseprøve 22. april.") Betalingsfrist: 8. april 2018 eller kontant på stevnet etter avtale. Informasjon om trikseprøven og dommerskjema ligger på Norsk Freestyleforenings hjemmeside, http://www.norsk-freestyleforening.no/ NB! Deltagerne må selv skrive ut og medbringe dommerskjemaet! Deltagerbekreftelse (pm) sendes ut ca 1-2 uker før konkurransen. Spørsmål kan rettes til: Stevneleder Lisbet Aarum, e-post: firstname.lastname@example.org / Mobil: 45615987 Velkommen! Treningssamling lørdag 21. april Norsk Freestyleforening har leid hele Drammen Hundepark lørdag 21. april, og kan derfor tilby medlemmer og ikke-medlemmer mulighet til å trene dagen i forkant av stevnet. Hallen kan brukes gjennom hele dagen og det er lagt opp til egentrening og konkurransetrening med ringbånd. Send påmelding angående trening til email@example.com innen 15 april og merk mailen med "treningssamling". Skriv gjerne hvilken tid på dagen det er mest aktuelt å trene. Pris for medlemmer: kr 200,- Pris for ikke-medlemmer: kr 300,-	1.578125
De syv verste tingene ved å bo på en Kanariøy Her er et stykke om det verste ved å bo på en Kanariøy, for det er så klart noen ulemper. Alt er ikke hipp hurra! Etter en rask gjennomtenking har jeg kommet frem til at disse punktene er de syv aller verste. De som bor på fastlandet i Spania deler sikkert en del av mine synspunkter, 1. Været og klimaet – Det aller verste ved å bo på en Kanariøy Ved å reise til Spania, og spesielt til en Kanariøy, vil man fort oppdage det aller verste punktet. For ikke å snakke om hvis man bor fast på en av Kanariøyenes solside. For eksempel på Tenerife, Gran Canaria eller Lanzarote. Den fordømte sola er oppe omtrent hver eneste dag. En har ikke mulighet til å gruble over hvordan været vil bli i morgen, eller glede seg til at regnet tar slutt! Det blir derfor svært lite greie på småprat om været, som er en av nordmenns yndlings-samtaleemner, og som kan brukes i alle anledninger. I stedet blir vi stående sammen med de vi ikke kjenner så godt i selskaper å lure på hva vi skal snakke om. Dessuten kan sola føre til at man blir solbrent, noe som er skadelig. En må derfor holde seg i skyggen, smøre seg med solkrem, eller i hvert fall være forsiktig. Forferdelige greier! Ferier. Lykken ved å glede seg til en planlagt strandferie i Syden er borte. Hvorfor skal man dra på strandferie? Det er jo bare å gå på stranda. Man bor jo i et ferieparadis med strand og bademuligheter hver dag hele året. Nei, man må heller planlegge turer til mål med usikre værforhold, byferier eller til kalde strøk. Det blir ikke helt det samme, men jeg kan leve med det. Den eneste løsningen for å få oppleve regn og annen form for drittvær hvis en bor på en solskinnsside er å dra på tur til de mer værutsatte deler av øya. Hvis man er så uheldig å bo på en av de tre østre øyene, La Graciosa , Lanzarote eller Fuerteventura må man faktisk dra til en mer vestlig øy. Dette fordi at de ikke har høye nok fjellpartier som kan holde på skyer og lage skikkelig regn. Det er da helt forferdelig at man må ut på ﬂy- eller fergetur for å få en klimaendring! Man får ikke bli blå! Den gangen vi bodde i Kristiansand sa de innfødte at man skulle bli blå før man ble brun. Dette var en sannhet som gjaldt over hele Norge. Man begynte å sole seg tidlig på våren mens det enda var så kaldt at en lå og hutret av kulde. Her får vi ikke den muligheten. Vi mangler rett å slett muligheten til å bli blå! Sol og hus. Sola står å skinner på huset, eller leiligheten din hele tiden. Det blir jo varmt! Har du morgensol på terrassen får du ikke lest nyhetene på iPaden til frokost der ute; og smøret smelter i bakken og blir en ufyselig grøt lenge før frokosten er ferdig. Har du kveldssol så steiker den inn gjennom terrassedøren så du må blende av for å få sett på TV. Har du sol hele dagen blir ﬂisene som varme stekeplater. Nei det beste er å bo i skyggen! Du skjønner hvorfor dette punktet er det verste ved å bo på en Kanariøy? 2. Garderoben På grunn av punkt 1, klimaet på Kanariøyene, får vi ikke brukt de klærne som vi ønsker å bruke. Jeg tenker ikke i første rekke på slagstøvler, regnfrakk og sydvest, men de mer hyggelige gevanter. Pene langbukser, gensere, dresser, langermede skjorter og slips. For ikke å snakke om skikkelig vintertøy som varme støvler, ﬂotte dynejakker og luer og skjerf. Nei her er det stort sett bare shorts, sandaler, en kortermet skjorte (Hawaiiskjorte) og en lett jakke til kjøligere vinterkvelder, som kan brukes. Skapet bugner av klær jeg aldri får brukt. Den eneste måten å få brukt noe av det på er, som i punkt 1, dra på tur. Derfor er dette noe av det verste ved å bo på en Kanariøy. 3. Shopping Klesbutikkene følger sine kjeders assortement gjennom årstidene her i sør som i nord. Noe som kan være latterlig i våre øyne. Hva skal vi med vintersko når det er 25 grader? Dessuten har butikkene alltid åpent. Det er ikke mulig å unnskylde seg med at nå er butikken stengt så vi må vente til i morgen eller over helga. For en mann er dette svært slitsomt. Jeg har til og med registrert en mengde mennesker på handling på lørdagskvelden! Hvor sykt kan det bli! Det skulle rett å slett være forbudt å få handlet fersk mat, vin, øl og klær, eller hva det nå skal være hele tiden, og hele året! Dette må jo være noe av det verste ved å bo på en Kanariøy! 4. Maten Tilgangen på de beste ferske kortreiste råvarene fra hav og land hele tiden. Du kan peke på hvilken biﬀ du skal ha malt opp til kjøttdeig. Grønnsaker, frukt og bær i toppklasse. Et utvalg av varer fra alle land. Dette gjør handlingen problematisk. Å ha det slik kontinuerlig er ikke bra. Hvordan tror du vi føler det når vi drar på ferie til Norge, vårt fødeland? Der vet vi jo ikke hva det er i kjøttdeigen eller hvor gammel den ferske ﬁske er! Det skal vel ikke være slik? Heldigvis så har vi også muligheten her til å få kjøpt halvfabrikata og frosne ﬁskepinner, eller hva det skulle være. Uten denne muligheten hadde det vært riktig ille. Jeg tror ikke kroppen har godt av alle de rene og ferske råvarene. Vi er jo ikke vokst opp med det. Man kan også få kjøpt litt frukt og grønt, noen skinker og litt vin i butikkene på Kanariøyene. 5. Det oﬀentlige helsevesenet Folk blir jo skadet og syke her på øyene også. Der vi kommer fra er det et av de naturlige samtalepunktene, ut over været, å fortelle om hvor forferdelig helsesystemet er. Venting, feilbehandling og håpløse systemer. Her har vi ikke det problemet. Ikke ut fra mine erfaringer i hvert fall. Det er bare i den private enden at du kan ﬁnne banditter og lurendreiere, eller turisthelsefellene, som jeg kaller det. Enda et samtaleemne som er borte, så det er også noe av det verste ved å bo på en Kanariøy for en som ikke har så lett for small-talk ! Dessuten så er behandlingen gratis her og medisinene du får på resept har en rabatt. For oss som er pensjonister så betaler 6. Prisene Vi kan syntes at det er billig her på Kanariøyene, men det er det da slettes ikke. Det spørs vel hvilket land pengene kommer fra som fyller lommeboken din, og slettes ikke hvis en setter det inn i kanarisk målestokk. Siden jeg er en gjerrig norsk pensjonist må jeg jo sympatisere med de som har normale inntekter her nede. Et eksempel: Jeg for min del liker å måle ting i halvlitere. Det har jeg gjort siden jeg hadde daglønn i forsvaret som menig soldat (kr 11,50). Hvis jeg nå forbrenner kalorier etter en fysisk utskeielse, er det også kjekt å vite hvor mange halvlitere jeg kan ta for å holde tritt med det jeg har mistet, og helst holde inntaket under det forbrente. I henhold til Statistisk sentralbyrå var den norske gjennomsnittlige månedslønn i 3. kvartal 2015 på 43.400 kroner. Sikkert høyere nå. Hvis vi sier at en mest vanlig inntekt her på Gran Canaria Sør er på 1000 Euro (sannsynligvis er den lavere) og halvliterprisen på 3,5 euro burde den i Norge kostet 151.90 norske kroner i forhold til inntektsnivået. (2,5 euro blir 108,50 nok) Da blir ølen ikke så billig lenger. Som pensjonist er det heller ikke så bra. En ordinær minstepensjonist her på Gran Canaria får i gjennomsnitt 355 euro i måneden ifølge Canaria Journalen. Heldigvis så er det noen restauranter som selger øl til 1 og 1,5 Euro. Og i butikkene kan du få en boks til i underkant av 0,3 Euro.	2.734375
TIME MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG \| 1 8:45-9:15 \| \| \| Nasjonale \| UV Christin \| \| UV Christin \| \| MATTE Christin \| MATTE Christin \| \|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\| \| \| \| \| prøver i \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| lesing \| \| \| \| \| \| \| \| 2 9:15- 10:15 \| \| \| \| \| GR 1 \| KRØ Mari E \| \| ENGELSK Mari L \| KRØ Mari E \| \| \| \| \| \| \| MAT OG \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| HELSE \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Marisa \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| GR 2 MATTE \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Christin \| \| \| \| \| \| \| PAUSE 10:15- \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| 10:30 \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| 3 10:30- 11:30 \| \| \| \| GR 1 MAT OG HELSE Marisa GR 2 MATTE Christin \| \| UNG Mari L \| \| UNG Christin \| NORSK Rannveig \| \| \| \| \| UNG og mat \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| fra kl 11. \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Christin \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Avreise til \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| den magiske \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| fabrikken kl \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| 11:35 \| \| \| \| \| \| \| \| \| LUNSJ \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| 11:30-12:00 \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| 4 12:00- 13:00 \| \| Den magiske fabrikken \| \| NORSK Rannveig \| \| \| GR 2 \| FREMMEDSPRÅK \| ENGELSK Mari L \| \| \| \| \| \| \| \| \| MAT OG \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| HELSE \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Mari E \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| GR 1 MATTE \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Christin \| \| \| \| \| PAUSE \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| 13:00-13:15 \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| 5 13:15- 14:15 \| \| Den magiske fabrikken \| \| KRLE Hege \| \| \| GR 2 \| FREMMEDSPRÅK \| Framføring UNG Mari L \| \| \| \| \| \| \| \| \| MAT OG \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| HELSE \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Mari E \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| GR 1 MATTE \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Christin \| \| \| \| 6 14:15- 14:45 \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| Tilbake før \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| skolen er \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| \| slutt \| \| \| \| \| \| \| INFORUTEN \| Uke \| Tavla \| Lufting \| Mopping \| Søppel \| \|---\|---\|---\|---\|---\| \| 38 \| Signe \| Tuva \| Yamen \| Adnan \| TEMAOVERSIKT Norsk: Ulike tekstsjangre Matematikk: Sannsynlighet Engelsk: Code switching Musikk: Musikkens grunnelementer Mat og helse: Vi lager pizza Naturfag: UNG Samfunnsfag: UNG, fremføring på fredag KRLE: Kjønnsroller Kroppsøving: Orientering (ute). Ikke gymtøy! UKEARBEID \| Fremmedspråk \| \|---\| \| Norsk \| Matte Engelsk Samfunnsfag KRLE Naturfag Vi starter opp med "sannsynlighet" og jobber med oppgaver. Det blir delt ut en ukelekse i Skolen Sjekk ut denne. Homework: Those of you who did not finish your story last week: finish and hand in (in Onenote) by Wednesday. This week we will watch an episode of the series "Never have I ever". We will read a text about the main character in the series and discuss code-switching: https://skolenmin.cdu.no/komponent/never-have-i-ever-and-codeswitching-6172b13d9c61e47a0693f257?_=9-trinn/engelsk/communication62bed3d5afe14e384714144c-610d1ad007aa1848eacd45b2- 617957b9ce50547db4f49318 ( from Skolen) Vi bruker timene på å finne informasjon og gjøre ferdig presentasjonene til temaet Ung. Vi ser an hvor mye tid vi trenger, men håper alle er klare til å presentere fredag siste time. Lekse: Gjør ferdig siden med begreper om Islam (i One Note) Vi jobber med prosjektarbeidet. \| Kroppsøving \| \|---\| \| Mat og helse \| \| Musikk \|	1.164063
Et liberalt Vestby Venstre er et liberalt parti. Vi arbeider for størst mulig frihet for individet og løsninger som setter enkeltmennesket i sentrum. Venstre er et miljøparti. Vi vil arbeide hardt for å få Vestby kommune til å velge miljøvennlige løsninger på lokale utfordringer. Våre tettsteder skal være møteplass for mennesker. Venstre er et skoleparti. Vestby Venstre ønsker å styrke arbeidsforholdene til elever og lærere. www.vestby.venstre.no Venstres kandidater 1. Guri Haveråen (1955) Viktige saker: Miljøvern, ta vare på skog, mark, våtmarker og kystsonen, sikre tilgang til rekreasjonsområder 2. Erik Røhne 1. Guri Haveråen, Son 2. Erik Røhne, Son 3. Terje Vidar Høvik, Vestby 4. Truls Skogen Johnsen, Son 5. Dag Nielsen, Hvitsten 6. Jan Bakke, Vestby 7. Karoline Thorstensen, Son 8. Henrik Østerman, Garder 9. Ivar Gudmundsen, Son 10. Åse-Helene Munkli, Vestby 11. Jon-Leo Munkli, Vestby 12. Karianne Slettjord, Son 13. Kristian Løksa, Son 14. Ane Lillethun Østerman, Garder 15. Anne Kristine Stene, Son 16. Torunn Nielsen, Hvitsten 5. Dag Nielsen, Valgprogram for Vestby Venstre 2012 – 2016 Skole * Vestby Venstre ønsker å prioritere økonomiske ressurser til faglig etterutdanning og styrking av læreren som leder i klasserommet. * Vestby Venstre vil arbeide for at skolen skal innerholde undervisning. Lekser er elevarbeid som skal gjøres hjemme. * Vestby Venstre vil at barneskolene skal ligge i nærområdene til de større boligområdene. Kultur * Vestby Venstre vil arbeide for at kulturskolen får egnede lokaler til å utøve sin virksomhet. Vestby Venstre vil prioritere tilrettelegging av aktivitetstilbud for et bredt lag av befolkningen som naturstier, sykkelløyper, joggeløyper, skiløyper m.m. * Vestby Venstre støtter arbeidet med å bygge en kulturkirke i Son. * Vestby Venstre vil at kommunens kulturhistorie og omdømme skal gjøres mer kjent for turister og kommunens egne innbyggere. Miljø * Vestby Venstre vil arbeide for å redusere fartsgrensene og legge opphøyde gangfelt/fartshumper i alle tettsteder i kommunen. Vestby Venstre vil sikre og utbedre gang- og sykkelveier. * Vestby Venstre vil arbeide for utbedring av pendlerparkeringen ved Vestby stasjon og at dette skal være en det av handlingsplanen for Vestby Nord. * Vestby Venstre vil ha regelmessig busstransport mellom Son og Moss. Vestby Venstre vil ha offentlige transport mellom Sonsveien stasjon og Son også på søndager. * Vestby Venstre vil ferdigstille kyststien gjennom kommunen. * Vestby Venstre vil jobbe for en streng byggeregulering og fri ferdsel i strandsonen. Tettstedene Son, Hvitsten, Hølen * Vestby Venstre vil innføre gågate i Son i sommermånedene. * Vestby Venstre vil avvikle dagens parkeringsordning i Son. * Vestby Venstre vil kjempe for at utbygging i tettstedene Son, Hvitsten og Hølen tilpasses eksisterende bebyggelse både i størrelse, høyde og egenart. Vestby Venstre vil kjempe for at verneverdig bebyggelse bevares og at vedtatte planer følges. * Vestby Venstre vil arbeide for fjerning av Coop-bygget. * Vestby Venstre vil arbeide for at utbygging av Son havn ikke må skade ørretens gyteplasser, den tradisjonsrike låssettingsplassen for fisk, eksisterende kulturlandskap og våtmarker. * Vestby Venstre vil opprettholde boplikten innenfor det verneverdige Son. Vestby Nord * Vestby Venstre vil at det ikke gjennomføres nye reguleringer til boligområder før eksisterende regulerte områder er utbygd. * Vestby Venstre vil at utbyggingen i Vestby Nord ikke skal gå på bekostning av dyrka mark og kulturlandskap. * Vestby Venstre vil tilrettelegge for utvikling av småindustri i kommunen. * Vestby Venstre krever grundigere miljøutredninger ved utbygging av næringsområder. Sosialt ansvar: * Vestby Venstre vil arbeide for bygging av sykehjem og eldreboliger. Vestby Venstre vil videreutvikle Son bo- og service-senter. Vestby Venstre vil styrke tiltak som bidrar til større inkludering av funksjonshemmede i kommunen vår. * Vestby Venstre vil jobbe aktivt for styrking av rusforebyggende tiltak spesielt rettet mot barn og ungdom. Vestby Venstre støtte tiltak som gjør at våre nye landsmenn kommer i jobb og blir godt integrert i lokalmiljøet. Lokalt folkestyre * Vestby Venstre vil i kommunestyret være garantist for størst mulig åpenhet og at mer offentlighet ligger til grunn for kommunestyrets arbeid. * Vestby Venstre vil styrke Ungdommens Kommunestyre, og sørge for å innhente deres uttalelser i alle saker som angår ungdom i kommunen.	1.9375
Skrevet av Rønnaug lørdag 21. januar 2012 15:36 I forbindelse med at Finnmark internasjonale litteraturfestival går av stabelen i Kirkenes, arrangerer vi også tur til Murmansk. På festivalens siste dag settes kursen østover. og det er åpent for alle til å melde seg på. I Murmansk skal Fløgstad og de av oss som måtte ønske det delta på ulike litteraturarrangement, blant annet på bibliotek og andre kulturinstitusjoner. Det blir også mulighet til shopping og matopplevelser, og det blir selvfølgelig også guiding underveis. Man får både se og oppleve Russland samtidig som man får en reise i litteraturens verden! Kjartan Fløgstad debuterte i 1968 og har siden den gang skrevet en rekke bøker og mottatt mange priser, blant annet den prestisjetunge prisen Nordisk Råds litteraturpris i 1978 for boka Dalen Portland , er en historisk roman som skildrer nazismens fremvekst i Europa, og en del av handlingen er lagt til Finnmark og – nettopp - Russland. Det er derfor ekstra spennende at Fløgstad blir med på bussen over grensa han selv har skrevet bok fra! . Hans foreløpig siste utgivelse, Grense Jakobselv En unik mulighet til å få besøkt vårt vakre og enorme naboland sammen med en av Norges mest profilerte forfattere! For mer informasjon, ta kontakt med vår festivalkoordinator Stine Qvigstad Jenvin, epost: Stin firstname.lastname@example.org Mobil: 90 65 99 51 1 / 1	1.632813
Referat fra årsmøte i Ulefoss båtforening 25.03.14 kl. 19.00 på Vertshuset Ulefoss 20 medlemmer tilstede 1. Valg av dirigent Årsmøtet valgte enstemmig Nils Olav Henriksen til møte dirigent. 2. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkallingen ble godkjent uten merknader 3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Årsmøte valgte enstemmig Knut Arne Heisholt og Anders Solheim til å underskrive protokoll. 4. Godkjenning av årsberetning Leder leser årsberetningen. En kommentar fra et medlem er kostnaden på bommen. Leder orienterer at bommen er blitt nesten blir montert vederlagsfritt etter at leder har hatt god dialog med kommunen. Svaret ble godkjent. 5. Godkjenning av regnskap Kasserer informerte om regnskapet. Et medlem har spørsmål vedr. opplagspris. Det forklares og blir godkjent. Kasserer oppfordres til å forhandle innskuddsrente med Sparebank1 Telemark. 6. Godkjenning av budsjett Kasserer informerte om regnskapet. Godkjent uten merknader. 7. Innkomne forslag 1: Nye båtplass kategorier Utvidelse av brygger og etablere 2 nye båtplass kategorier 8 m uteligger 4,5 meter bredde, innskudd kr 25'000,- med gangbane 10 m uteligger 4,5 meter bredde, innskudd kr 35'000,- med gangbane Det kommer motsigelser mot forslaget. Årsmøtet mener styret bør følge reglementet å fjerne medlemmer som ikke benytter sin plass løpet av 3 år. Det er havnesjefen som skal følge opp dette. Årsmøtet har ikke forslag på hvordan dette skal følges opp. En mulighet er å ringe medlemmer som har båtplass og spørre om de benytter plassen sin i løpet av sesongen. Styret begrunner utbyggingen med at det pr. d.d. ikke er ledige båtplasser i foreningen og at en utbygging må til. I tillegg har styret fått nyss i at det er flere som ønsker større båt. Årsmøtet godkjenner at styret iverksetter utbygging 2: Endre avgift vinterstrøm Endre påkoblingsavgift i vinterstrøm skap til kr 500,- Dette pga. prosjektet ble rimeligere enn først antatt. Årsmøtet stiller seg uforstående til å senke påkoblingsavgiften. De argumenterer med at avgifter generelt ikke går ned. Styret får gjennomslag for forslaget. 3: Etablere lån Styret ønske å etablere ett lån på inntil 400'000 kr ifm. med utbygging av ny pir og båtplasser i Kastebukta. Årsmøtet godtar at foreningen etablere lån. 4: Avgifter Styret ønsker ikke å øke innskudd og havneavgift for 2014 Enestemmig godtatt 8. Fastsetting av kontingenter og avgifter Kontingenter og avgifter for blir uendret. 9. Valg Styret og komitéer for 2014 Leder Hans Ove Borgen (ikke på valg – 1 år igjen) Nest leder Stian Westheim enstemmig valgt for 2 år Kasserer Hans Olav Kastodden (ikke på valg – 1 år igjen) Sekretær Stian Ringsevjen enstemmig valgt for 2 år 1. varamedlem Trond Arne Grindem (ikke på valg – 1 år igjen) 2. varamedlem Jens Henning F. Lunden enstemmig valgt for 2 år Havnesjefer: Kastebukta Kjell Stubb Jakobsen enstemmig valgt for 2 år Torsnes Lasse Pershaug enstemmig valgt for 2 år Ulefoss Brygge Kent Inge Dahl enstemmig valgt for 1 år Havnekomité (alle for 1 år) Oddvar Kleivane, Tor Ove Ramtoft og Sven Erik Andersen Valgkomité (alle for 1 år) Erik Røimål, Henrik Salomonsen og Håvard Øygarden Referent: Ken-Willy Røberg ______________________________________ ______________________________________ Anders Solheim Knut Arne Heisholt	1.195313
Trond og Kristin Lereng, Ryaveien 85, 2740 Roa - Mob. 99289936 email@example.com www.tiurheimen.com TVANGSAPPORT av Trond Lereng Man kan lese på ulike diskusjonsfora at fuglehundeeiere kritiseres for å bruke harde dressurmetoder. Jeg er overbevist om at det store flertallet av fuglehundeiere er minst like opptatt av hundens ve og vel som alle andre hundeeiere. Ingen vil vel påføre hunden mer ubehag enn det som strengt tatt er nødvendig. Man får ikke noe godt samarbeid med sin jaktkamerat hvis ikke det gode tillitsforholdet er til stedet mellom hund og eier. Men det kritikerne ikke forstår er at det stilles ekstreme krav til en fuglehund sett i forhold til dens iboende instinkter. Det er også verdt å merke seg at kritikerne selv ikke har noen erfaring i å trene fuglehunder. Tvangsapport er et dressurmoment som kritiseres mye. Man skal i den forbindelse huske på at det er meget stor forskjell på å apportere en trebukk på en lydighetsbane kontra det å apportere en nyskutt, blodig og varm rype. For ikke å snakke om en 4,5 kg`s tung tiur. For å få en sikker apportør som fungerer under alle forhold - selv om hunden er sliten, ura er bratt og været er dårlig - er tvangsapport den mest pålitelige metoden. Man må også huske på at det er stor variasjon i mellom rasene, og individene. Har man i utgangspunktet en apportvillig rase er det som regel ikke nødvendig å lære disse hundene apport ved hjelp av tvang. Men det er en kjent sak at det ofte er langt vanskeligere å lære en setter apport i forhold til de tyske rasene. Setterne har ofte ikke motivasjonen til å utføre apport, og motivasjon er en viktig forutsetning for læring. Med motivasjon tenker vi ofte på hva vi har lyst til å gjøre, men innen læringspsykologien og etologien mener man med motivasjon en begavelse - et talent - for å utføre en handling. Vi kan bare se på rasenes historikk for å forstå forskjellen mellom de ulike rasene.. Det skrives som sagt mye om trening av fuglehunder. Også blant de som selv benytter seg av tvangsapport er kunnskapen liten om hvilke konsekvenser som fører til at hunden apporterer ved hjelp av tvang. Enkelte hevder at tvangsapport ikke innebærer bruk av straff. Det er feil! Hvis man skal trene hunder er det en stor fordel at man har kunnskaper om hvordan hunden lærer, og hvorfor den utfører det vi krever. Dette gjelder spesielt de som er instruktører, og tar seg godt betalt for det. Tvangsapport er et meget godt eksempel på hvordan effektiv bruk av negativ forsterkning fungerer. Negativ forsterkning vil si at hyppigheten av en atferd øker - i dette tilfelle er det å gripe apportobjektet. Som vi vet er det vanlig å klype hunden i øret for å fremkalle et ubehag / en smerte slik Trond og Kristin Lereng, Ryaveien 85, 2740 Roa - Mob. 99289936 firstname.lastname@example.org www.tiurheimen.com at hunden åpner munnen for deretter å gripe apportobjektet. Klypet / smerten er positiv straff. Det vil si at vi bevisst påfører hunden et ubehag, og i det hunden griper er atferden under negativ forsterkning. NF er altså en konsekvens av den positive straffen. Dette såfremt at ubehaget opphører. Hunden har altså selv muligheten til å fjerne ubehaget ved at den griper. Og, husk negativ forsterkning kan ikke defineres som negativ forsterkning før ubehaget opphører, og det må inneholde et element av positiv straff for at tiltaket skal kunne defineres som NF. I dette tilfelle er det altså selve klypet i øret. Og her er det svært viktig å treffe med timingen. Ubehaget må straks opphøre i det hunden viser ønsket atferd - nemlig å gripe objektet. Slik lærer hunden raskt at hvis den gjør som vi vil slipper den ubehaget. Som vi vet forteller teorien oss at hunden utfører en handling enten for å oppnå et gode, eller for å unngå et ubehag. Forskning har også vist at hunden gjør mer for å unngå et ubehag enn det den gjør for å oppnå et gode (Guyton & Hall, 1996). I tilfelle med tvangsapport er det altså for å unngå ubehaget. Noen vil sikkert reagere på at man påfører hunden smerte for å få til en sikker apportør. Man må da huske på at vi som jegere også har et etisk ansvar i forhold til viltet. Det er viktig at viltet finnes, og avlives så raskt som mulig. Det viser seg også at hunder som lærer tvangsapport på den riktige måten etter hvert blir glade apportører, og returnerer med stolt holdning og viftene hale. For å lykkes med tvangsapport er det som tidligere nevnt svært viktig å treffe med "timingen", samt å oppmuntre ved ønsket atferd og "løse opp" hunden ved lek og moro sammen med hundeeier.	3.015625
UNINYHETSBREV UNILABS LABORATORIEMEDISIN NYHETSBREV KONTAKTINFORMASJON Patologi, Silurveien 2B, 0380 Oslo Medisinsk Biokjemi, Silurveien 2B, 0380 Oslo Medisinsk Mikrobiologi, Leirvollen 19, 3736 Skien Felles telefonnummer 08808 MEDISINSK BIOKJEMI Unilabs er tildelt 40 % av Helse Sør-Østs ramme for private tilbydere i medisinsk biokjemi for perioden 2015–2018. Med dette signaliserer Helse Sør-Øst at de ønsker flere leverandører av laboratorietjenester til primær- og spesialisthelsetjenesten. Leveringssikkerheten og tilbudet til leger og pasienter innen fagområdet medisinsk biokjemi vil dermed styrkes. Vårt topp moderne laboratorium er i full drift. NYHET HELICOBAKTER PATOLOGI Helicobacter antigentest i fæces I tillegg til antistoffdiagnostikk i serum, kan vi nå tilby antigenundersøkelse på Helicobacter pylori i fæces. Dette er en test med svært høy sensitivitet og spesifisitet. Til undersøkelsen trenger vi fæces uten tilsetning. Prøven sendes på steril kontainer og må være i laboratoriet innen 72 timer etter prøvetaking. Fyldigere informasjon om testen finnes i vår laboratoriehåndbok. Unilabs Laboratoriemedisin avdeling med fremstilling, Patologi har mer enn 45 års erfaring analysering og histologiske så vel som diagnostisering av cytologiske prøver. Vi mottar både konvensjonell og væskebasert cytologi. Avdeling patologi ble ISO sertifisert i 2008. Vårt personale består av godkjente bioingeniører og patologer med lang erfaring og stor kompetanse. ÅPNINGSTIDER JULEN 2015 MEDISINSK MIKROBIOLOGI 23. desember Kl 08.00 - 15.30 24. desember Kl 08.00 - 12.00 25. desember Stengt 26. desember laboratoriet er bemannet eventuelle telefonhenvendelser må gjøres mellom 10.00-11.00 27. desember Stengt 28. - 30. desember Kl 08.00 - 15.30 31. desember Kl 08.00 - 12.00 1. januar Stengt 2. januar Kl 08.00 - 14.00 KUNDESENTER 23. desember Kl 08.00 15.30 24. - 27. desember Stengt 28. - 30. desember Kl 08.00 - 15.00 31. desember Stengt 1. - 3. januar Stengt MEDISINSK BIOKJEMI OG PATOLOGI 23. desember Kl 08.00 - 15.30 24. - 27. desember Stengt 28. - 30. desember Kl 08.00 - 15.00 31. desember Stengt 1. - 3. januar Stengt	1.8125
Dato Dato Slaktegriskontroll Periode /pulje /rom: ________________________ Innsatte gris (Kjøp) DØDE gris Notater om hendelser underveis \| Antall \| Snitt vekt \| Vekt (sum) \| Brokk \| Haler \| Dato \| Avlivet (A) Selvdød (D) \| ca vekt \| Dato \| Binge \| \|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\| \| Fra binge \| Årsak \| Utvikling og resultat \| \| \| \| \| \| \| \| av Rolf Gunnar Husveg, +47 95207766, email@example.com 08.03.18 Side 1 Slaktegriskontroll Periode /pulje /rom: ________________________ Innsatte gris (Kjøp) Dato Dato \| Antall \| Snitt vekt \| Vekt (sum) \| Brokk \| Haler \| Dato \| Avlivet (A) Selvdød (D) \| ca vekt \| Dato \| Binge \| \|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\|---\| \| Fra binge \| Årsak \| Utvikling og resultat \| \| \| \| \| \| \| \| av Rolf Gunnar Husveg, +47 95207766, firstname.lastname@example.org 08.03.18 Side 2 DØDE gris Notater om hendelser underveis	1.171875
Veileder for endring av balanseansvarlig for produksjon Innføring av nordisk harmonisert balanseavregning stiller nye krav ved registrering av ny produksjon og endring av balanseansvarlig på eksisterende. Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av den fremgangsmåten Statnett ønsker å følge ved slike endringer. Alle endringer av produksjon skal kommuniseres til Avregningsansvarlig som vil koordinere endringene med Landssentralen. For å sikre at både Landssentralen og Avregningsansvarlig har tilstrekkelig tid til å utføre endringene, er punkt 1.0 i Balanseavtalens Vedlegg 1 endret f.o.m. 28.september 2009. I henhold til dette punktet skal alle endringer av balanseansvar meldes til Avregningsansvarlig senest 30 dager før endringen gjøres gjeldende. Endring av balanseansvarlig for produksjon I avtalen den nye balanseansvarlige inngår med produsenten må det avtales en oppstartsdato som tar hensyn til kravet om at endringer skal meldes Avregningsansvarlig senest 30 dager før endringen gjøres gjeldende. Avregningsansvarlig vil videreformidle opplysningene til Landssentralen som gjør nødvendige tilpasninger av stasjonsgrupper for de balanseansvarlige. Ny og gammel balanseansvarlig er selv ansvarlige for at det rapporteres produksjonsplaner i samsvar med gjeldende stasjonsgrupper. De balanseansvarlige må også avtale eventuell videreføring av attributt for unntak fra 2-pris og informere Avregningsansvarlig om dette. Vedlegg 1 - Skjema for endring av balanseansvarlig for produksjon, skal benyttes av den nye balanseansvarlige når ønsket endring kommuniseres til Avregningsansvarlig. Netteier er ansvarlig for at P-koder i balanseavregningen oppdateres. Netteier skal sende oversikt over koder som skal endres senest 30 dager før oppstart. Avregningsansvarlig ønsker som hovedregel å endre balanseansvarlig på den eksisterende P-koden. Bakgrunnen for dette er at RECS-godkjennelse og attributt for produksjon som er unntatt 2-pris følger P- koden. Flytting av kode fra gammel til ny balanseansvarlig utføres av Avregningsansvarlig. Registrering av ny produksjon For registrering av ny produksjon er det utarbeidet et eget skjema. Registrering av ny produksjon skal meldes til Avregningsansvarlig av den balanseansvarlige senest 30 dager før endringen gjøres gjeldende. Vedlegg 2 - Skjema for registrering av ny produksjon, skal benyttes av den balanseansvarlige når ønsket endring kommuniseres til Avregningsansvarlig. Netteier er ansvarlig for at det opprettes P-kode i balanseavregningen. Koden skal opprettes senest 30 dager før oppstart. Vi ber om at alle kunder som har balanseansvar for andre videresender denne informasjonen. Med hilsen Statnett SF Avregningssentralen	0.996094
COLOGNE 1400 er et dansk designet utheng/ baldakin. Bredden gjør den perfekt til overdekning av ytterdører med sideparti, til sykler og hageredskapene m.m COLOGNE 1400 kan bygges sammen i uendelig lengder. Samleliste leveres med i hver kasse. COLOGNE 1400 er lavet av materialer som kan motstå vind og vær. Knektene er først galvaniserte og deretter pulverlakkerte. Selve overdekningen er i klar 3 mm UV behandlet polykarbonat som er garantert værbestandig i mange år frem. COLOGNE 1400 har integrert takrenne og avsluttes på for og bakkant med en aluminiumslislist. I designet av COLOGNE 1200 er det også tenkt på at det skal være lett å montere for en person. Alle huller er forboret og oppsetningen krever ikke spesialverktøy. Der medfølger monterings bolter for montering i mursteins vegg. - lettere kan det ikke være. Mål: bredde: 1400 mm dybde: 900 mm. Innbygnings høyde over dør: 190 mm. Uthenget kan kombineres med sidepanel METTE	1.75
VICTORIA 2000 er et danskdesignet utheng/ baldakin, med stor bredde, perfekt til overdekning av større ytterdører eller ytterdør med sideparti, cykler og hageredskaper mm. Kan også brukes foran butikk døren. VICTORIA 2000 kan bygges sammen i uendelig lengde. Samleliste leveres med i hver kasse. VICTORIA 2000 er lavet av materialer som kan motstå vind og vær. Knektene er først galvaniserte og deretter pulverlakkert. Selve overdekningen er i klar 3 mm UV behandlet polykarbonat som er garantert værbestandig i mange år frem. VICTORIA 2000 har en kraftig aluminiums tak renne i fronten og avsluttes på bakkanten med en albumliste. I designet av VICTORIA 2000 er det også tenkt på at det skal være let at montere for en person. Alle huller er forboret og oppsetningen krever ikke spesialverktøy. Der medfølger monterings bolter for montering i mursteins vegg. - lettere kan det ikke være. Mål: bredde: 1500 mm dybde: 914 mm. Innbygnings høyde over dør: 394 mm. Uthenget kan kombineres med sidepanel METTE	1.765625

Subsets and Splits

No community queries yet

The top public SQL queries from the community will appear here once available.