Nordic datasets with Fineweb-edu predictions
Collection
13 items
•
Updated
•
1
Dataset Viewer
text
stringlengths 52
4.32M
| edu_score
float64 0.86
4.44
|
|---|---|
Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk - utvidet frist
Vi viser til vårt brev av 31. mai 2018 om skjønnsmidlene til retaksering av verker og bruk.
I brevet ble fylkesmennene bedt om å fordele fylkesrammene videre ut på de aktuelle kommunene og melde tilbake til oss om den nærmere fordelingen innen 1. september 2018.
KS, Nettverk av Petroleumskommunar (NPK), Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og Industrikommunene har i fellesskap henvendt seg til KMD med anmodning om at fylkesmennenes frist for tilbakemelding utvides med to måneder. På bakgrunn av dette forlenges fristen for dere til å melde tilbake til oss til 1. november 2018.
Med hilsen
Grete Lilleschulstad (e.f.)
fung. avdelingsdirektør
Even Vaboen seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Kopi
Kommunesektorens organisasjon Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
17/1640-74
Dato
2. juli 2018
www.kmd.dep.no
Adresseliste
| 1.015625
|
Compact open corner left
Vedlikehold og smøring:
Sovemekanismen til dette produktet er smurt opp fra produsent.
Ved daglig bruk må mekanismen smørres årlig.
Bruk lys olje og unngå søl på madrass og møbelstoff.
Compact open corner left
1.
2.
Compact open corner left
3.
Cx2 x2
4. Ex1 x6
Compact open corner left
5.
| 1.109375
|
| Saksnr. | |
|---|---|
| 2023.01 | Innkalling og dagsorden Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. |
1
| 2023.03 Dialog Vedtak Vedlegg | Status for prosjektet Ung Arena+ Prosjektleder Kari Martinsen orienterer om fremdrift i prosjektet. Hun understreker at operasjonalisering av satsningene i er basert på at partnerne skal omdisponere eksisterende ressurser. Vedtak: Saksfremlegg og dokumentasjon legges til grunn for videre arbeid i prosjektet og kommende saksbehandling i virksomhetenes arbeid med plan og budsjett 2024. Saken følges opp med beslutninger i SSU 01.06.2023. |
|---|---|
| 2023.04 Vedtak Vedlegg vil ettersendes | Status for prosjektet Vitality På grunn av sykdom er ikke prosjektleder Marte Wang-Hansen til stede. Hun vil utarbeide et saksfremlegg som sendes deltagerne i etterkant. Vedtak: Saksfremlegg og dokumentasjon legges til grunn for videre arbeid i prosjektet og kommende saksbehandling i virksomhetenes arbeid med plan og budsjett 2024. Saken følges opp med beslutninger i SSU 01.06.2023. |
2
Det foreslås et samhandlingsmøte i mars der organisasjonene bør
| 2023.06 Dialog Vedtak | Utfordringer med rekruttering av helsepersonell Ref. SSU 2022.41 Oppfølging av plan for helsefellesskapets arbeid med fastlegesituasjonen og bemanningsutfordringer for annet helsepersonell NOU 2023:4 «Tid for handling» tas med som kunnskapsgrunnlag. Vedtak: Kommunene behandler saken i Lederforum. SiV kommuniserer med HR direktør. Dette vil legges til grunn for videre diskusjon hvor HR- funksjonene involveres. Saken utsettes til SSU 01.06.2023. |
|---|---|
| 2023.07 Orientering Dialog Vedtak Vedlegg | Reviderte samhandlingsavtaler Ref. SSU 2022.39 Leder av FSU-KT, Sissel Andreassen orienterer om fremdrift i arbeidet med reviderte samhandlingsavtaler. -Utkast «Overordnet samhandlingsavtale» er til behandling politisk i kommunene og behandles av styret i SiV -Utkast «Delavtale om beredskap» er behandlet i beredskapsnettverket og innspill er innarbeidet i endelig forslag til beslutning som er forelagt SSU. -Utkast «Delavtale om kompetanse, utdanning og forskning» er på høring i SiV og kommunene med høringsfrist 12.04.23. -Utkast «Delavtale om helhetlig pasientforløp er på høring i SiV og kommunene med høringsfrist 01.03.23. FSU-KT vil samle innspill og lage utkast som behandles i lederforum, direktørens ledergruppe i SiV og deretter i SSU 01.06.2023. Rannveig orienterer om hørings angående veileder for samhandlingsavtaler, frist 31.03.23. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeidsavtaler- mellom-kommuner-og-helseforetak-horingsutkast Vedtak: Delavtale «Samarbeid om beredskap» godkjennes og sendes til behandling av kommuner og sykehus. FSU-KT holder sekretariatet oppdatert på fremdrift i arbeidet med øvrige samhandlingsavtaler. |
| 2023.08 | Utfordringer rus/psykisk helse Oppfølging av SSU sak 2022.38 |
| Orientering Vedlegg | Christian Reissig orienterer om arbeid med utkast til mandat til arbeidsgruppe «Pasienter med langvarig psykisk lidelse, rus- problematikk med og uten tvang». Forslaget er utarbeidet i samarbeid med Terese Offerdal fra Tønsberg kommune. Det er i mandater foreslått en sammensetning av arbeidsgruppen med kommunale deltagere og deltagere fra SiV. Lederforum vil gi innspill til mandatet i sitt neste møte 16.februar og vil enes om kommunal deltagelse i arbeidsgruppen. | |
|---|---|---|
| 2023.09 Dialog Vedtak Vedlegg | Organisering av Helsefelleskapet Ref. SSU 2022.37 Rannveig Velken orienter om forslaget til ny organisering av nivået under SSU i Helsefellesapet. Forlaget til ny organisering er behandlet i direktørens ledergruppe i SiV og i lederforum i kommunene. Vedtak: Ny organisering vedtas som foreslått i saksgrunnlaget med virkning fra august 2023. Sekretariatet og FSU-KT fortsetter sitt arbeid på saker som angitt av SSU og forbereder overgang til ny organisering og sammensetning i samsvar med hva kommuner og SiV har besluttet. Det etableres et Faglig samarbeidsutvalg (FSU) med utgangspunkt i nåværende FSU-KT fra august 2023. Kommuner og sykehus gjennomgår representasjon for å sikre relevant deltakelse med hensyn til utvalgets oppgaver. Forlag til sammensetning for FSU foreligger til SSU 01.06.23 Den nye modellen presenteres for Partnerskapsmøtet i juni og iverksettes fra august 2023. | Rannveig Velken |
4
| | Sekretariatet, med innspill fra FSU-KT og SSU, påbegynner et revisjonsarbeid av gjeldende handlingsplan slik at dette kan vedtas av Partnerskapet i juni. |
|---|---|
| 2023.11 Orientering Dialog | Samarbeidsavtale ALIS mellom Siv og kommunene Leger som er under utdanning som samfunnsmedisinere skal ha 1 års klinisk tjeneste. Den kliniske tjenesten kan utføres i kommune eller sykehus. Det foreligger en avtale mellom SiV og kommunene i Vestfold for sideutdanning til spesialiteten allmennmedisin. Elin Jacobsen foreslår på vegne av kommuneoverlegene at det foreslås å ta inn en linje om spesialisering i samfunnsmedisin i eksisterende ALIS-avtale slik at den også kan gjelde denne spesialiseringen. Vedtak: Den eksisterende ALIS-avtale omfatter 1 års klinisk tjeneste i kommune eller sykehus. Denne del av avtalen skal også gjøres gjeldende for leger under utdanning i samfunnsmedisin. Elin Jakobsen utarbeider forslag til tilleggstekst i eksiterende ALIS- avtale. Forslaget behandles i lederforum for kommunene og i direktørens ledergruppe i SiV. |
| 2023.12 Orientering Vedlegg | Akuttkjeden Rune Danielsen, leder FSU-Akuttkjeden, orienterer om fremdrift og tilnærming til samhandling i det videre utviklingsarbeidet. Satsninger i Vestfold vil basere seg på erfaringer fra Telemark, akuttmedisinkjedeprosjektet i Vestfold og innspill fra Samhandlingskonferansen i Sandefjord i november 2022. |
| 2023.13 | Eventuelt |
5
| 1.039063
|
Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS
Møteprotokoll for Styret for IKA Kongsberg 2022
Møtedato: 08.09.2022
Møtested: Scandic Sandefjord Park hotell
Møtetid: 09:00 - 11:00
Saksliste
028/22: Økonomirapport 1-7 2022
Behandling:
Vedtak:
Økonomirapporten tas til orientering.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
029/22: Lokale lønnsforhandlinger 2022
Behandling:
Vedtak:
Ramme for lokale lønnsfohandlinger i kap. 3 og i kap. 5 settes lik det sentrale oppgjøret. Styret orienteres om resultatet.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
030/22: Høring om endringer i IKS-loven - forslag til høringssvar
Behandling:
Vedtak:
Styret ber administrasjonen om å skrive et høringssvar, og sende dette til uttalelse til styrets medlemmer innen høringsfristen.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
031/22: Brev til Viken fylkeskommune
Behandling:
Vedtak:
1. Tekst til brev godkjennes med de endringer som framkom i møtet.
2. Brevet adresseres til fylkesordfører i Viken og fylkesrådsleder i Viken.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
032/22: Beredskapsplan for IKA Kongsberg
Behandling:
Vedtak:
Beredskapsplanen for IKA Kongsberg vedtas.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
033/22: Styrerapport 02.2022
Behandling:
Vedtak:
Styret tar rapporten til orientering.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
034/22: Godkjenning av møteprotokoll
Behandling:
Vedtak:
Møteprotokollen godkjennes slik den foreligger.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
| 1.007813
|
Saksliste Landsmøte 2022
1. Godkjenning av innkallelsen
2. Valg av møteleder, referent og eventuelt tellekorps
A. Forslag til møteleder: Magne Illsaas
B. Forslag til referent: Ingrid Marvin
C. Forslag til tellekorps: Leo Sørbye og Maria Belland Olsen
3. Godkjenning av dagsorden
4. Foreningens årsmelding avsluttet pr. 31.12.
A. År 2020
B. År 2021
5. Revidert regnskap avsluttet pr. 31.12.
A. År 2020
B. År 2021
6. Fastsetting av medlemskontingent for den påfølgende Landsmøteperioden
A. Hovedmedlem
B. Familiemedlemmer
7. Innkomne saker
A. Vedtektsendring i §1 Navn og formal (NNDS vedtekter)
B. Vedtektendring i §3 Medlemskap (NNDS vedtekter)
C. Vedtektsendring i §6 Landsmøtet (NNDS vedtekter)
D. Vendektendring i §6.1 Saksliste og saker til landsmøtet (NNDS vedtekter)
E. Vedtektsendring i §9 Ledersamlinger (NNDS vedtekter)
F. Vedtektendring i §1 Navn og formal (Lokallagsvedtekter)
G. Vedtektendring i §3 Medlemskap (Lokallagsvedtenkter)
8. Arbeidsprogram for landsmøteperioden
9. Valg
A. Hovedstyre
B. Valg av valgkomite
C. Revisor
10. Vedta rammebudsjett for landsmøteperioden
| 1.054688
|
Registrere KLP pt indeks -og innlegging av lån
Opprettet 06.10.2020 av MUH
Ved spørsmål – ta kontakt med din kundeansvarlige!
Meny og valgmuligheter
Meny-valgene:
Hvordan opprette egen renteindeks for KLP p.t. rente – menyvalg «Administrasjon»
1. Registrer egen renteindeks:
Administrasjon, velg
Gå til Meny, velg
Egendefinerte renteindekser (se hurtigmeny, høyre side), velg
Opprett ny egendefinert renteindeks
Fyll inn i feltene som følger:
Kode: KLPptdemo (Kode er unikt for din kommune, om skriv KLPpt og så navn på egen kommune
Navn: KLP PT-rente (ikke finn på et annet navn – skriv akkurat dette KLP PT-rente)
Fixing frekvens: la stå Fixing frekvens
Hensyn tatt til fremtidige renter: la stå Sist registrerte rente (ingen kurve)
Før renteindeksen kan aktiveres må du registrere minst en rentesats
Veileder KLP pt indeks, innlegging av lån, simulere lån
– se neste side!
3
OBS! Du må ha Administratorrettigheter for å kunne legge inn Egendefinert renteindeks – si ifra om du trenger det!
2. Legg inn rente/renteendringer! For å ta i bruk din Egendefinerte renteindeks må du legge inn en rente: Når du er inne i din versjon av «DemoKLPpt», velg
- Legg inn dato og rentesats, se eksempel:
- Legg til fixing
Om du ønsker at f eks 2020 skal vise riktige renter så kan du legge inn fra siste renteendring i 2019. Pass på å få med deg alle rentenedsettelsene i år. Du trenger ikke å legge de inn i riktig rekkefølge. Dette ordner systemet!
Hvordan legge inn et lån – menyvalg «Lån og derivater»
1. Legge inn et KLP lån med KLP p.t. rente
- Referanse, f eks KLP xxxx.xx.xxxxx,….
- Velg «Legg til nytt lån» (øverst i høyre hjørne), velg «Lån»
- Registrert dato (kan ikke være senere enn startdato)
- Sluttdato: f eks +30y (hvis 30 års løpetid)
- Startdato: velg startdato, eller siste termindato forrige år (for å få årets rapportering riktig)
- Rentetype/indeks: KLP PT-rente (hvis du ikke har registrert egen indeks, velg Egendefinert rente)
- Frekvens: Halvårlig eller kvartalsvis
- Rente beregningsmetode: Faktisk/365 fast (gjelder for p.t.)
- Bekreft
- Lånestatus er nå Utkast, sjekk at du har registrert riktig, velg «Endre lånestatus til Løpende»
2. Legge inn et simulert lån
- Velg gjerne «Simulert motpart» på långiver,
Samme fremgangsmåte som for KLP lånet, men
- Velg gjerne 3mnd Nibor (da følger lånet rentekurven for 3mnd Nibor)
- Lånet er nå Utkast, velg Endre lånestatus til «Simulert lån»
- Husk å Merke lånet, trykk «Merker» øverst i høyre hjørne, velg +Endre, skriv inn navn på lånet, f eks «Budsjett2020»
| 1.601563
|
-
FORSKERFORBUNDET VED UiO INVITERER MED DETTE TIL
ÅRSMØTE
Tirsdag 10. MARS 2020 KL 14.30-15.30 STORT MØTEROM (VED SIDEN AV KLUBBEN), GEORG SVERDRUPS HUS
Dagsorden
1. Konstituering
a. Valg av møteleder
b. Valg av referent
c. Valg av personer som skal godkjenne protokollen
d. Valg av tellekorps
e. Godkjenning av innkallingen
f. Godkjenning av dagsorden
2. Årsberetning for 2019
3. Regnskap 2019
4. Forslag til årsplan for 2020
5. Forslag til budsjett 2020
6. Forslag til endring av instruks for leder og hovedtillitsvalgt
7. Valg
a. Valg av leder
b. Valg av styremedlemmer (3) og varamedlemmer (3)
c. Valg av valgkomité for 2021
| 0.96875
|
Geberit AS
AquaClean Sela gulvstående / Vegghengt
1. PRODUKTBESKRIVELSE
For skånsom vask av anal, vaginalområde
Radar brukerdektering
Toalettsete med soft close
Regulerbar strålestyrke i 5 trinn
Integrert VVB
Automatisk rengjøring av dusjdyse før og etter bruk
Godkjenninger iht: DIN 1717 / 13077
Geberit varenummer: Gulv 22.214.171.124 / Vegg 126.96.36.199
Dimensjon:
Se tegning på side 3
Farge:
Hvit alpin
Overflatebehandling: Smussavisende keramikk, Duroplast
Øvrige opplysninger: Driftstrykk: 0,5 – 10bar
2. ANVISNINGER FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD
Rengjøring og rengjøringsmetoder for overflateprodukter
Keramikk og plastsete vaskes med fuktig klut med normale rengjøringsmidler for keramikk/bad
Ettersyn/kontroll
Vask av dyse etter behov
Vedlikeholdsinstruks og -intervall
Geberit garanterer reservedeler i 10 år etter at produksjon av produktet evnt. stanser.
3. DRIFTSTEKNISKE OPPLYSNINGER
FDV-DOKUMENTASJON
februar 2016
FDV-DOKUMENTASJON
Geberit AS
AquaClean Sela gulvstående / Vegghengt
Antatt teknisk levetid uten utskiftninger
> 10 år
Garanti og vilkår
Iht. forbrukerkjøpsloven
Fuktbestandighet
------
Renholdsvennlighet
«God»
Øvrige opplysninger
IP x4 ta40
Spenning: 230V AC
Nettfrekvens: 50-60 Hz
Strømforbruk: 800w
Oppbevaringstemperatur: -10 - +60 (NB! Må være helt tom for vann)
Maks vekt klosettsete: 150kg
Gjennomstrømming analdusj: 0,9-1,5 l/min
4. TEKNISK SERVICE
februar 2016
FDV-DOKUMENTASJON
februar 2016
| Geberit AS |
|---|
| AquaClean Sela gulvstående / Vegghengt |
| AquaClean Sela gulvstående / Vegghengt |
Gulvstående
Vegghengt
| 1.03125
|
KJÆRE GJEST / DEAR GUEST
Vi ønsker at din opplevelse hos oss skal bli unik og har i samarbeid med våre leverandører, designet det vi mener er den absolutt beste og mest komplette velvære-opplevelsen man kan få. VELKOMMEN!
We want your experience with us to be unique, and in cooperation with our suppliers, we have designed what we believe is the absolute best and most complete pampering experience you can get. WELCOME!
ÅPNINGSTIDER / OPENING HOURS
Uke (week) 26-32
10.00-18.00
Tirsdag-lørdag (Tue-Sat)
Uke (week) 33-49
Onsdag-lørdag (Wed-Sat) 10.00-18.00
PRISER / PRICES
Tir-tor (Tue-Sat)
Fre-lør (Fri-Sat)
Unntak/xceptions: Aroma Massage
Helgepriser gjelder også på helligdager / Weekend rates also apply on holidays
Gyldig inntil videre fra 29. juni 2021, med forbehold om endringer. Valid until further notice from June 29th 2021, subject to changes.
Ved forsinkelse til booket behandling, vil dette trekkes av din tid. Avbestilling må skje senest 24 timer før booket behandling. Etter dette må behandlingen betales i sin helhet.
Delayed arrival to your booked treatment will be deducted from your service time. Cancellation must be done at least 24 hours prior to a booked treatment or the treatment must be paid in full.
KONTAKT / CONTACT
email@example.com +47 62 44 91 60 Onlinebooking:
http://www.eadministration.dk/kunde/kundelogin.asp?klient=2128
Med forbehold om endringer. Subject to changes.
VIKTIG INFO
Håndhilsing skal unngås.
Håndvask/hånddesinfisering skal skje før og etter behandlingen.
Unngå å ta deg i øyne, nese eller munn.
Alle overflater desinfiseres regelmessig.
Betaling skal skje kontantløst.
Ikke møt opp dersom du har:
- Feber
- Hoste
- Tungpustet
- Er i hjemmekarantene
- Er hjemmeisolert
Kom til timen rett før - dermed kan vi overholde én meters regelen.
All timebestilling skjer per telefon eller online.
Er du avhengig av ledsager, er det forbeholdt en person.
Vi holder vår virksomhet åpen etter retningslinjer utarbeidet av FHI ang 1-1 behandling.
KROPP / BODY
TRYSIL AROMA TREATMENT 100 MIN
Du vil få en hel kroppsskrubb før du masseres, og vi pakker hele deg inn i en deilig aromainnpakning, før behandlingen avsluttes med en luksuriøs ansikts kur. You will get a full body scrub before you get massaged and wrap-ped into a delicious aroma wrap before ending treatment with a luxurious facial cure.
TRYSIL SPECIAL 80 MIN
En kroppsskrubb som fjerner tørr hud, et varmt fuktgivende bad og massasje av hele kroppen. Perfekt for deg som ønsker en unik spa opplevelse.
Body scrub that removes dry skin, a warm moisturizing bath and a body massage. Perfect when you want a unique spa experience.
TRYSIL SIGNATURE 50/80 MIN
Energigivende kroppsskrubb med oppkvikkende massasje av rygg og nakke. 80 min avsluttes med rens av ansiktet, fuktighetsgivende maske og avslappende hodebunnsmassasje. Energizing body scrub with refreshing massage of the back and neck. 80 min also includes face cleansing, moisturizing mask and relaxing scalp massage.
TRYSIL HEAVEN 50 MIN
I denne behandlingen er hovedfokus på ansikt og hodebunn. En grundig rens gjøres på ansikt, hals og decollete, og avsluttes med en himmelsk ansikts- og hodebunnsmassasje.
In this treatment, the main focus is on the face and scalp. A thorough cleansing is done on face, neck and decollete, and ends with a heavenly face- and scalp massage.
TRYSIL GLOW 50 MIN
En behandling som gir hele deg ny glød og energi. Helkroppsskrubb som fjerner tørre hudceller. Etterfulgt av rens og peeling av ansiktet.
A treatment that leaves your skin with new glow and energy. A full body scrub that removes dry skin cells. Followed by cleansing and peeling of the face.
MASSASJE / MASSAGE
Ulike massasjer som designes etter dine egne behov. Massages designed to suit your needs.
MASSAGE 20/50/80 MIN
AROMA MASSAGE
Tir-tor (Tue-Thu):
20 min 755,- | 50 min 1155,- | 80 min 1655,-
Fre-lør (Fri-Sat):
20 min 855,- | 50 min 1255,- | 80 min 1855,-
Lett avslappende massasje med velduftende oljer.
Light relaxing massage with aroma oils.
CLASSIC MASSAGE
En klassisk massasje for fullstendig avslapning. A Classic massage for complete relaxation.
THERAPEUTIC MASSAGE En tøffere og dypere massasje. A firmer and deeper massage.
Classic og Therapeutic massasje kan utføres med aromaoljer mot et tillegg på 100,-.
Classic and therapeutic massage can be performed with aroma oils for a supplement of 100,-.
BATH
20 min 495,-
Sammen med annen behandling/together with other treatment 390,- Vi anbefaler alle å ta et skreddersydd bad før sin behandling. Å synke ned i et varmt bad får både kropp og sinn til å slappe av og gir deg bedre effekt av din kommende behandling.
We recommend everyone to take a customized bath before their treatment. Sinking down in a warm bath allows both body and mind to relax and give you a better effect on your upcoming treatment.
Med forbehold om endringer. Subject to changes.
MAMMA / MOTHER
MAMMA BEHANDLINGER / MOTHER TO BE
EXPERIENCE Avslappende, beroligende og energigivende behandlinger spesielt tilpasset for deg som er gravid. Din terapeut vil ta vare på deg og omfavne dine ønsker på beste måte. Behandlinger som nærer, fukter og gjør godt for både kropp og sjel. Fra uke 13 til fødsel kan vi tilby:
* Classic massage
* Trysil Aroma Treatment
Relaxing, soothing and energizing treatments specifically designed for you who are pregnant. Your therapist will take care of you and embrace your wishes in the best way. Treatments that nourish, moisturize and are overall beneficial for both body and soul.
LEVERANDØR / SUPPLIER
BABOR Cosmetics er en tysk serie med over 60 års erfaring innen pleiende kosmetikk, individuell hud- og kroppspleieprodukter. Babor kjennetegnes i likhet med alle tyske merkevarer, av seriøsitet og kvalitet. Merkevaren Babor har en rekke signaturbehandlinger for både avslapning, luksus, velvære og opplevelse.
BABOR
BABOR Cosmetics is a German brand with over 60 years of experience in cosmetics, individual skin and body products. Like all German brands, Babor too is characterized by its seriousness and quality. Babor has signature treatments for relaxation, luxury, pampering and wellness experiences.
| 1.132813
|
Behandling av klager på standpunktkarakterer i fag
2. Hvordan kan eleven og foreldrene klage?
Skolen skal informere elevene og foreldrene om retten til å klage, klagefrist og hva klagen skal inneholde.
Klagen må være skriftlig, og signeres av eleven eller foreldrene. Det må gå fram hva eleven klager på, og klagen bør inneholde annen relevant informasjon og begrunnelsen for klagen.
Fristen for å klage på standpunktkarakterer er 10 dager. Fristen går fra den dagen eleven Vi bruker informasjonskapsler
har fått karakteren, eller den dagen han eller hun har fått begrunnelsen.
Kl agen skal sendes til skolen.
Våre nettsider bruker informasjonskapsler (cookies). Les mer om hvordan vi bruker dem og hvordan du kan blokkere dem i vår personvernerklæring.
Personvernerklæring Jeg forstår
| 2.59375
|
Ordets liturgi for barn
Tidsramme: 20-25 minutter
Palmesøndag år C
Evangelietekst: Luk 19,28–40
På den tid drog Jesus videre frem på veien opp mot Jerusalem. Og som han nærmet seg Betfage og Betania, nær det høydedraget som kalles Olivenberget, sendte han to av disiplene av sted og sa: «Gå inn i landsbyen her ovenfor. Når dere kommer inn der, finner dere en fole stående bundet, en som ingen ennå har ridd på; løs den og før den hit. Og hvis noen spør dere: 'Hvorfor løser dere folen?' så skal dere svare at Herren har bruk for den.» De to gikk da av sted og fant alt slik som han hadde sagt. Og da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» De svarte: «Fordi Herren har bruk for den.» Så førte de den til Jesus, la kappene sine over den og lot ham sitte opp. Og som han red frem, var det andre som bredte kappene sine ut over veien; og da han nådde dit hvor veien bærer ned fra Olivenberget, begynte hele flokken av disipler i jubel å lovsynge Gud av all sin kraft, for alle de undergjerninger de hadde sett: «Velsignet er han som kommer, kongen i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høye!» Men noen fariseere som var blant mengden, sa til ham: «Mester, tal dine disipler til rette!» Men han svarte: «Jeg sier dere, at skulle disse tie, ville stenene rope.»
Andre lesninger: Jes 50,4–7, Jes 50,4–7
Evangeliet inne i kirken: hele lidelseshistorien fra Luk 22,14– 23,56 (kortere form: Luk 23,1–49)
Refleksjon og hovedbudskap
På palmesøndag viser Jesus at han er konge, og at han er det på en helt spesiell måte. Dette kommer frem både i fortellingen om inntoget i Jerusalem (som barna har vært med på i prosesjonen før messen), og gjennom samtalen med Pilatus. Et hovedbudskap kan være å få frem hvordan Jesus er konge på en annen måte enn denne verdens konger. Og vi kan tenke sammen over hva det betyr for vårt liv at han er en slik konge. For barna kan dette dreie seg om hvilke verdier og dyder de skal strebe mot – hva er viktig i Guds rike?
Til fordypning:
Om Guds rike: http://www.katolsk.no/info/2000/aatanker.htm (preken av biskop Anders Arborelius) I
Artikler om liturgien i påsken:
http://www.katolsk.no/artikler/paskeliturgi.htm http://www.katolsk.no/artikler/stilleuke.htm
http://www.katolsk.no/artikler/paasken.htm
Forberedelser
Flanellograf: folkemengde, utebakgrunn, Jesus og eselfolen
Store palmegrener, evt. en liten eselfigur som kan stå på bordet (kan hentes fra julekrybben).
Vi setter stolene i en halvsirkel rundt et bord dekket med hvit duk, og fiolett løper, Bibel, lys og krusifiks/ikon (Evt i dag et bilde av Jesus på eselfolen).
1
1. Innledning/åpning
Vi ønsker alle velkommen og gjør korsets tegn. VI tenner lysene, og gjentar «hosianna»-verset på den melodien som menigheten har sunget nettopp.
Barna har akkurat fått høre evangeliet lest opp av presten utenfor sammen med menigheten, og vi har gått og sunget hosianna inn i kirken. Vi tar opp tråden fra dette:
-Hosanna synger vi i dag!
-Det var et rart ord...er det noe vi har hørt før? Vet noen hva det betyr? ... Kanskje vi finner det ut når vi hører dagens evangelium en gang til.
Vi tegner kors på panne, munn og hjerte mens barna sier henholdsvis: "tenke og forstå" (pannen), "fortelle andre" (munnen) og "gjemme det i hjertet" (hjertet).
2. Opplegg for formidling av bibelteksten
Fortellingen egner seg godt for flanellograf, og denne dagen kan man beregne litt god tid fordi evangelieteksten er usedvanlig lang, hele pasjonsfortellingen leses.
Gjenfortell hendelsene fra palmesøndag (gjerne først med flanellograf) og så drama. La barna være Jesus, disipler, esel og folkemengde.
Ha med ekstra palmegrener (grener med grønt) slik at barna kan vifte med palmegrener og klær.
Øv inn en hosiannasang med barna mens de vifter med grenene for Jesus: Hosianna syng for Jesus eller Hosianna Davids sønn.
La barna sette seg. Samtale med barna: Hva tror dere Hosianna betyr? Alle menneskene roper det til Jesus. Det betyr: Hjelp oss! Frels oss! Folkene tror at Jesus er konge, og de vifter med grener akkurat som flagg til kongen sin, og roper til ham: velsignet være han som kommer i Herrens navn ….
De legger kappene på marken, slik at kongen kan gå på dem som et teppe…
Har dere sett en konge før? På tv, eller i eventyrbøkene? Hva pleide kongene å ha på seg? (krone, kappe)
Hvordan pleier kongene å komme seg fram? (i vogn eller på hest…)
Men Jesus …. ser han ut som en slik konge? Rir Jesus på en flott og stor hest? Nei, Jesus han valgte en eselfole…et lite dyr som ingen er så imponert over. Lurer på hvorfor? Er ikke Jesus en skikkelig konge da?
Kanskje han vil vise at han ikke er en vanlig konge…
Kanskje Jesus er en konge uten prakt og gull og glitter (som vi synger i Hosianna syng for Jesus) fordi han vil vise oss at han er konge på en annen måte.
Jesus red inn i Jerusalem. Han visste at snart var tiden kommet til at han måtte dø på korset. Det visste ikke alle menneskene som viftet med palmegreiner. Derfor var dette også en alvorlig dag for Jesus, selv om alle var glade.
Men vi vet nå at Jesus vant over døden, og at han stod opp igjen etter tre dager i graven. Kongen vår vant over døden og ble levende igjen.
Har dere hørt hosanna-sangen i kirken?
(syng forsiktig i begynnelsen, slik barna kan huske den fra liturgien:) Hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Himlene og jorden er fulle av din herlighet …. Hosanna i det høye! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosanna i det høye!»
Hver søndag synger vi den, og da hyller vi Jesus som konge! Som en helt spesiell konge! (Hva betyr å hylle? Det betyr at vi viser Jesus at vi liker ham og at han er stor. Større enn oss.)
2
Spill gjerne palmesøndagsopptoget flere ganger til slutt, for man har god tid, og flere kan få være Jesus og esel.
3. Sang
"Hosianna! Syng for Jesus", Barnesalmeboka nr 52, Adoremus 168 (får frem kongetema) Hosianna Davids sønn, Lov Herren nr 445.
"Se vi går opp til Jerusalem", Barnesalmeboka nr 60, Adoremus 258 "Jesus er kongen min", Barnesalmeboka nr 123
4. Andre punkter som kan tas med
a) Fastebord: Vi legger seks nye steiner og en liten palmegren.
b) Fastebordet ser slik ut nå:
1 stein med bånd rundt: Askeonsdag
3 steiner og en Jesusfigur (første søndag i fastetiden: Jesus i ørkenen) 6 steiner og et stort lys (andre søndag i fastetiden: Kristi forklaring)
6 steiner og et lite tre (tredje søndag i fastetiden: Lignelsen om fikentreet)
6 steiner og et lite festbord (fjerde søndag i fastetiden: Lignelsen om den fortapte sønn)
6 steiner og en skål med spirede karsefrø (5. søndag i fastetiden og kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd.)
6 steiner og en palmegren.
Reflekter litt over det vi ser, og den lange veien vi har vandret gjennom ukene som har gått.
Så kan man til slutt fortelle om de dagene som ligger foran i den stille uke, og legge fram tre små symboler/bilder for hver av de tre dagene:
Det siste aftensmåltid: et brød og en kalk/glass/mugge Langfredag: et kors
Påskedag: Jesus med åpne armer.
c) Øve på sangen: På Golgata stod det et kors, (med bevegelser).
Den handler om det som vi feirer i påsken: at Jesus døde på korset, og ble lagt i en grav, men stod opp igjen.
På Golgata stod det et kors (lag et kors med armene i kryss). Jesus hang på det korset (strekk ut armene, som Jesus hang på korset) I hagen lå der en grav (Lag en «hule» med to hender). Jesus lå i den graven (hold hendene opp til hodet som hodepute). Men korset er tomt (lag kors, men strekk så armene ut) Graven er tom (lag grav, men strekk så armene ut). Jesus stod opp og han lever (pek opp i himmelen)% (2 gg)
5. Avslutning
Vi synger sammen en av sangene som er foreslått ovenfor og ber velsignelsen sammen. Forslag til bønn:
Kjære Jesus, hjelp oss å se at du er kongenes konge!
Vi ber deg: vær konge i våre liv og hjelp oss å tjene ditt rike! Gud vi ber deg,
Alle: Herre hør vår bønn
3
| 3
|
NORSK KJEMISK SELSKAP
Faggruppe for organisk kjemi
Møtereferat, Generalforsamling 2006
Sted: Rainbow Skeikampen Høifjellshotell
Tid: 14 januar 2006
AGENDA:
1) Konstituering
2) Valg av møteleder og referent
3) Styrets årsberetning for 2005
4) Regnskap for 2005
5) Innkomne saker
a. Deltakelse på Landsmøtet 2007
b. Arrangering av ICOS i Norge 2010
6) Arrangør neste Organisk kjemisk vintermøte
7) Valg av styre, revisor og valgkomité
1) Lise-Lotte Gundersen åpnet møtet. Dagsorden ble godkjent uten innsigelser.
2) Yngve Stenstrøm ble valgt som møteleder og Tore Lejon som referent.
3) Lise-Lotte Gundersen la frem årsberetningen. Det ble påpekt at FOK siste år har hatt et underskudd, og ikke et overskudd som det sto i årsrapporten, og at korrekt beholding på konto skal være 215689.NOK. Ellers var det ingen innsigelser.
4) Kåre B. Jørgensen la frem regnskapet for 2005. Beholdningen pr. 31.12.05 var 215689,- NOK. Regnskapet for Organisk Kjemisk Vintermøte vil bli lagt frem i januar og kommer til å vise et overskudd. Regnskapet ble godkjent uten innsigelser.
5) a. Før styret tar beslutning om FOK skal delta på Landsmøtet 2007 (og arrangere høstmøtet på samme tidspunkt) ville man innhente kommentarer fra generalforsamlingen. Positive og negative kommentarer til forrige landsmøte ble fremført, men det var enighet blant deltakerne at fordelene overveide, og at FOK bør delta på neste landsmøte.
b. Leiv Sydnes ønsket før neste IUPAC-møte å høre om det finnes interesse i miljøet for å arrangere ICOS i 2010 i Norge. De positive sidene med konferansen skulle blant annet være at nivået på plenarforedragsholderne og andre inviterte foredragsholdere samt størrelsen på konferansen skulle sikre interesse fra sponsorer og bidra til positiv omtale om kjemi. Det eneste negative som ble fremført var at det kreves store resurser, både økonomisk og ellers, for å arrangere et møte med 800-1000 deltakere, men at dette skulle la seg løse. I sammenfatning var møtet positivt til ideen fra Leiv Sydnes.
6) Vintermøtet i 2007 vil bli arrangert av Thorleif Anthonsen.
7) Anne Fiksdahl, Kåre Jørgensen og Marcel Sandberg var på valg. De to første sa seg begge villige til å fortsette en ny periode mens Jon Efskind ble foreslått av valgkomiteen som erstatter for Marcel Sandberg. Dette ble enstemmig vedtatt. Ove Kjølberg ble enstemmig gjenvalgt som revisor. Valgkomiteen (Jon Erik Brænden, Odd Reidar Gautun og Yngve Stenstrøm) ble også enstemmig gjenvalgt.
Antall møtedeltakere: 29
| 1.171875
|
den katolske kirkes ressursbank
undervisningsopplegg
Trinn: 6
Tid: 45 min.
Guds folk i den gamle pakt
TROSMÅL
Elevene skal se hvilken betydning den gammeltestamentlige tid har for vår katolske tro, og den parallellen den gammeltestamentlige pakt har til den nye pakt i Jesus Kristus.
KUNNSKAPSMÅL
Elevene skal ha kjennskap til hovedtrekkene i de gammeltestamentlige fortellingene om Abrahams pakt med Gud (), Moses og Loven () og profeten Jeremia og Guds løfte om den nye pakt.
EVNEMÅL
Elevene skal i hovedtrekk kunne gjengi de mest sentrale hendelsene i Guds pakt med israelsfolket, slik vi leser om dette i Det gamle testamentet, som er Guds pakt med Abraham, Gud gir israelsfolket Loven (samt at det virket profeter i Israel).
METODER
Fortelling, oppgaver
HJELPEMIDLER Klasserommet, læreboken s. 9-14, google maps, prosjektor
BØNN
Korsets tegn, Fader vår og Hill deg Maria
Katekesens forløp
Innledning (10min.)
Hilse på alle. Presentere eventuelle nye.
- Bønn.
- Innlede tema:
Dette undervisningsåret skal vi jobbe med temaer som knytter seg mye til Kirken, hvordan den ble grunnlagt av Jesus, hva og hvem Kirken er og hvordan den er bygget opp. Men denne første timen skal vi begynne med å se litt på forhistorien til Kirken og vår katolske tro. I Bibelen har vi Det gamle testamentet med hele den lange fortellingen om verdens og mennesket skapelse og Israelsfolkets vei med Gud frem til Jesus Kristus kom til verden.
Gud sluttet pakt med Israelsfolket. Det var dette folket han selv skulle komme til verden i, som Jesus Kristus. Israelsfolket kalte ham den gang for Jahve (Gud) og Messias (konge).
To viktige personer i den gammeltestamentlige fortelling om Guds pakt med Israel er Abraham og Moses. Denne timen
den katolske kirkes ressursbank
undervisningsopplegg
skal vi høre om dem, i tillegg til at vi skal høre litt om en stor og viktig profet i israelsfolket, nemlig Jeremia.
UTDYPING (15 min.)
ELEVOPPGAVER (15 min.)
OPPSUMMERING (5 min.)
BØNN /AVSLUTNING
Les gjennom 1. mos 12-22 og 2. mos 2-20. Bruk nå teksten i læreboken s. 9-14 til å fortelle med dine egne ord om:
1. Abraham og hans pakt med Gud
2. Moses og pakten ved fjellet Sinai
3. Kort om profeter generelt og spesifikt om profeten Jeremia
Bruk Google maps underveis i fortellingen til å vise elevene på kartet steder som Ur (Abrahams hjemby i dagens Irak), Kanaan (Landet Abraham flyttet til, dagens Israel/Palestina), Gosen i Egypt, Nilen i Egypt, Sinaifjellet (der Moses fikk de ti bud og sluttet pakt med Herren).
Vi også gjerne illustrasjoner av Abraham, Moses, steintavler med de ti bud og av en profet mens du forteller, for å visualisere fortellingen for elevene mens du forteller.
Elevene skal jobbe individuelt med oppgavene på s. 12 og 14 i læreboken. Det skal være arbeidsro. Gå rundt og hør om det er noen som trenger hjelp.
- La elevene gjengi med egne ord hovedtrekkene i historien om Abraham og hans pakt med Gud, historien om Moses, utferden av Egypt og hendelsen med steintavlene på Sinaifjellet, samt kort om profeter i det gamle testamentet.
- La elevene oppsummere kort med egne ord, hvilken betydning den gammeltestamentlige om israelsfolkets pakt med Gud har for vår katolske tro.
Katekeseøkten kan avsluttes med at dere ber Fader vår og Hill deg Maria, mens dere står og holder hverandre i hendene.
| 2.5625
|
Invitasjon til kurs
Innføring i nye helsekrav til førerkort, som trer i kraft fra 1. juli 2016
Målgruppe: allmennleger i Østfold
Fylkesmannen og Østfold Legeforening inviterer alle allmennleger med eller uten fastlegeavtale til dagskurs om det nye regelverket som trer i kraft 1. juli 2016. Som følge av endringene vil allmennlegenes rolle bli enda mer sentral. Det er derfor viktig at de har inngående kjennskap til regelverket og hvordan dette skal praktiseres.
Kurset varer i seks timer og holdes på tre ulike datoer. Vi håper alle finner en dag som passer. Kursene er basert på kasuistikker som er relevante i allmennlegens hverdag. Kasuistikkene blir sendt med e-post til deltakerne i forkant av kurset. På kurset vil kasuistikkene bli diskutert i smågrupper før de blir gjennomgått i plenum. Målet er at man etter kurset skal ha god oversikt over regelverket og forstå sin rolle som fastlege i spørsmål om helse og førerkort. Helsedirektoratet har søkt Legeforeningen om godkjenning av kurset.
Tid og sted:
```
1. juni kl. 09.00 – 15.00 Quality Hotel & Resort Sarpsborg 6. juni kl. 09.00. – 15.00 Askim kulturhus 14. juni kl. 14.00 – 20.00 Quality Hotel & Resort Sarpsborg
```
Foreløpig program ligger på Fylkesmannens nettside (se under).
Påmeldingsfrist: 20.mai. Pris pr. deltaker: kr 500,-
Påmelding til de ulike dagskursene gjøres elektronisk på Fylkesmannen i Østfold sin nettside: https://www.fylkesmannen.no/Ostfold/Kurs-og-konferanse/. Se i kurskalenderen og finn ønsket kursdag. Hver kursdag har en egen invitasjon med påmelding.
Påmeldingen er bindende. Maks 100 deltakere pr. kursdag. Ved eventuell overtallighet vil de sist påmeldte bli kontaktet for tilbud om annen kursdag.
Velkommen!
| 1.859375
|
Innkalling til forbundsting i Norsk Brukshundsports Forbund
Søndag 22. februar 2015 kl. 10:30
Best Western Oslo Airport Hotell
(Museumsveien 26, N-2060 Gardermoen)
Saksliste:
1. Åpning ved leder
2. Godkjenning av fremmøtte representanter
3. Valg av:
a. Dirigent
b. Referent
c. To personer til å undertegne protokollen
d. To personer som tellekorps
4. Godkjenning av innkalling
5. Godkjenning av saksliste og forretningsorden
6. Årsrapport fra:
a. Styret
b. Fagkomiteen for bruks
c. Forsvarshundkomiteen
d. Lov- og disiplinærutvalget
e. Resultatansvarlig
7. Revidert regnskap med revisors rapport
8. Budsjett for 2015
9. Fastsettelse av kontingenten for 2016
10. Innkomne forslag
11. Valg
12. Avslutning
Dokumentene må hentes under linken "Om NBF" på www.norsk-brukshundsport.no
| 1.039063
|
Kjære velger!
Trøndelag er et fylke rikt på naturressurser og med mange muligheter. Vi må jobbe for flere og trygge arbeidsplasser og legge til rette for at enda flere vil bosette seg i Trøndelag. En god skole, god infrastruktur, et attraktivt kollektivtilbud, tilgang til naturen, kulturopplevelser og gode muligheter for næringsutvikling er derfor viktige satsingsområder for Fremskrittspartiet.
Havbruksnæringen er en viktig distriktsnæring som bidrar til sysselsetting og verdiskaping langs kysten, samt store eksportinntekter til regionen. Fremskrittspartiet anerkjenner den blå åkeren som særdeles viktig for norsk velferd og verdiskaping i framtida, og vil derfor legge til rette for videre utvikling innen marin sektor.
Innenfor landbruk og gårdsdrift finner vi en rekke eksempler på produsenter av lokal kortreist mat, som har vært med på å sette Trøndelag på det internasjonale matkartet. Disse produsentene bidrar til å gjøre landbruksnæringa til en viktig del av reiselivsnæringa i fylket.
Fremskrittspartiet vil legge til rette for at skognæringen kan utvikle seg videre, og er derfor positive til økt hogst, etablering av flere skogsbilveger og god tilrettelegging for utskiping av tømmer. Naturressursene i Trøndelag bidrar også til produksjon av miljøvennlig og fornybar kraft, gjennom både vindkraft og vannkraft. I en verden som etterspør mer energi, er det viktig at vi utnytter disse ressursene på en best mulig måte. Biogass er også en viktig naturressurs i Trøndelag.
Trøndelag som region har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer, og Kavliinstituttet og nobelprisvinnerne ved NTNU er et glimrende eksempel på dette. Institusjoner som NTNU, SINTEF og Nord-Universitet bidrar til at Trøndelag som region og Trondheim som regionhovedstad tiltrekker seg både studenter og forskere fra hele verden.
Storbyene Trondheim og Steinkjer, i samarbeid med kommunene rundt om i fylket, er viktige for å utnytte potensialet som ligger i Trøndelag som region. Et eksempel på samarbeid for å styrke distriktskommunenes og storbyenes posisjon er samarbeidet innenfor blant annet marin næring, som i dag sikrer mange arbeidsplasser.
Trøndelag markerer seg i internasjonal idrettsverden, og fysisk aktivitet for alle aldersgrupper er en viktig målsetting. Tilgang på naturopplevelser, mangfoldige treningsmuligheter og tilrettelagte anlegg er viktige faktorer som har betydning i denne sammenhengen. Det er viktig å sikre innbyggerne tilgang på både uberørt natur, og godt tilrettelagte rekreasjonsareal, samtidig som vi sørger for at idretten får fasiliteter som kan legge til rette for vekst og rekruttering.
I dette programmet vil du finne våre prioriteringer og løsninger, for hvordan vi mener vi best kan utvikle Trøndelag videre, og bygge samfunnet og landet vårt for fremtiden, til det beste for innbyggerne i Trøndelag.
Godt valg!
Innholdsfortegnelse
Fremskrittspartiets prinsipper
Ideologisk grunnlag
Fremskrittspartiet er et liberalistisk folkeparti. Vi bygger vår politikk på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier.
I Fremskrittspartiet legger vi til grunn for vår politikk, at folk selv er i stand til å ta de beslutningene som er best for seg og sine. Fremskrittspartiet tror på et samfunn, der enkeltmennesket tar ansvar for egne valg og egne handlinger. Vi ønsker derfor mer valgfrihet for enkeltmennesket, og minst mulig innblanding fra politikere og myndigheter, i saker som hver enkelt best kan ta hånd om selv.
Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det fundamentale i vårt samfunnssyn er troen på, og respekten for, det enkelte menneskets egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er, sammen med familien og eiendomsretten, det grunnleggende i samfunnet.
Vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på kjønn, religion eller etnisk opprinnelse, og vi vil verne om de rettighetene som Grunnloven legger opp til; som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet, ytringsfrihet, trosfrihet og organisasjonsfrihet.
Det offentliges makt må begrenses, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som like godt kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Den kommunale selvråderetten mener vi må styrkes, og innsigelsesmyndigheten til fylkeskommunen må begrenses. Gjennom generelle rammebetingelser må det legges til rette for verdiskaping i distriktene, samt at verdiene i større grad må kunne beholdes der de skapes. Fylkeskommunen må ha som hovedoppgave å legge til rette for utvikling, ikke begrense den.
Trøndelag fylkeskommune som organisasjon
Så lenge fylkeskommunen består ønsker FrP å drifte Trøndelag fylkeskommune på en effektiv og god måte. Arbeidsgiveransvaret må tas på alvor for å beholde og rekruttere arbeidstakere med god kompetanse på alle områder fylkeskommunen har ansvar for. Fylkeskommunen må prioritere lære- og praksisplasser i egen organisasjon, og tilrettelegge for arbeidsplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Det må føres en aktiv arbeidsgiverpolitikk for å redusere sykefraværet.
Fremskrittspartiet mener at fylkeskommunen er til for fylkets innbyggere og ønsker en god økonomisk styring og effektiv drift. Det innebærer at vi ønsker en samling av administrasjon og politisk ledelse under ett tak.
Eiendomsrett
Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten. Ekspropriasjon kan kun aksepteres dersom det er absolutt nødvendig for å sikre vesentlige samfunnsinteresser, og der det ikke er mulig å oppnå enighet med grunneier på noen annen måte. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres mot full erstatning, slik at den private eiendomsbesitter ikke lider tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne bringes inn for domstolene til overprøvelse, også for å fastsette erstatningens størrelse.
Eiendommer skal ikke være skatteobjekter. Dette er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Vi vil arbeide for å fjerne lov om eiendomsskatt.
Valgfrihet
Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer sikrer enkeltmenneskets frihet. Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre.
Undervisning
Videregående opplæring
Fylkeskommunens fremste oppgave er å sikre en god utdanning til våre ungdommer. Vi mener at to viktige mål for å lykkes med dette er gjennomføringsgrad og karakterer, og vil følge opp dette i kvalitetsarbeidet med skolene. Skoler som lykkes godt med slikt arbeid bør belønnes for dette, slik at det blir attraktivt å gi elevene et best mulig tilbud. Konkurranse mellom skolene er motiverende, og gir bedre resultater enn om man ikke måler seg imot andre. Ledelse i skolen er også viktig for å oppnå dette, og spesielt viktig er rektor som motivator for sine ansatte. En videre satsing på rektorutdanning og kvalitetsutvikling knyttet til rektorenes rolle som leder må tydeliggjøres. Det må også være en bevisst og målrettet satsing på etter- og videreutdanning for lærere, både faglig og pedagogisk.
Fremskrittspartiet ønsker en prøveordning med opprettelse av landslinjer innenfor realfagene, i samarbeid med universitetene i Trøndelag. Fremskrittspartiet mener dette er viktig for å for å kunne gi et høyere faglig tilbud til de som ønsker det innenfor videregående opplæring. Dette er også viktig med tanke på rekruttering til universitets- og forskningsmiljøet i Trøndelag.
Frafall i videregående skole er et alvorlig problem, og fylkeskommunen må forsterke arbeidet for å bekjempe dette. Både oppfølgingstjeneste, individuell tilrettelegging og fleksibilitet i undervisningen må sikres rammer som gjør det mulig å gi flest mulig fullført videregående opplæring. Fremskrittspartiet vil at alle elever skal kjenne mestring i skolen. Hver enkelt elev er unik, med forskjellige ønsker og behov. Med ulik tilnærming basert på elevenes forutsetninger, kan skolen bidra til at ulike elever får mest mulig like muligheter.
Elevenes stilling i skolen bør styrkes, blant annet gjennom et sterkere elevdemokrati. Skoleutvalgene må gis større påvirkning og myndighet i tilknytning til drift av skolene. I tillegg til elever, bør også foreldrerepresentanter ha rett til å delta i skoleutvalgene, og ha mulighet til å påvirke og bestemme hvordan skolene skal utvikles og driftes.
Fylkeskommunen må lage en oversikt over skolenes behov for oppgradering til universell utforming, og utarbeide konkrete planer for gjennomføring av dette.
Arbeidet med elektroniske læremidler er en viktig satsing, og må videreføres i en form som er tidsriktig og oppdatert. Det betyr ikke at bøkene skal kastes ut av skolene, og skolene skal fortsatt ha betydelig metodefrihet. Etter Fremskrittspartiets syn bør skolene i enda større grad enn nå tilby tilpassede opplæringsmetoder slik at enda flere elever får individuelt tilpasset opplæring og bedre kan tilegne seg læringsmålene i læreplanen.
For den yrkesfaglige utdanningen er det avgjørende at samarbeidet mellom skole og bedrift er godt, et samarbeid som er styrket de senere årene. Bedriftene bør sikres mulighet til å komme tidlig inn i skolen for å bidra i undervisningen av de lærlingene som senere får lærlingplasser i bedriftene. Elevene må få mulighet til å komme tidlig i gang med praktisk læring innenfor yrkesfagene. For å øke motivasjonen hos elever som har tatt sitt utdanningsvalg og valgt en yrkesfaglig retning.
Fremskrittspartiet mener at dagens ordning med nærskoleprinsippet er med på å forskjellsbehandle elever, ut ifra hvilken bostedsadresse de har. For elevene i Trondheim er det i dag større valgfrihet med tanke på videregående skoler, mens elever fra distriktet gjerne har én nærskole som de må forholde seg til. Fremskrittspartiet vil innføre fritt skolevalg, for å sikre flere valgmuligheter for elevene. Det bør ligge til grunn at det er eleven selv, i samråd med foreldrene, som er mest skikket til å ta et skolevalg som er til det beste for den enkelte, og ikke politikere og administrasjon i Trøndelag fylkeskommune. Det må være ønsket om å lære, og friheten til å velge som ligger til grunn for elevenes skolegang i Trøndelag.
Elevene i Trøndelag bør også ha frihet til å velge bort sidemål. Fremskrittspartiet vil derfor at det skal søkes til departementet om deltakelse i forsøksordning med valgfritt sidemål.
Fagskolene
Flere spesialiserte utdanninger er i dag plassert i fagskolene, og disse tilbyr viktig kompetanse for næringslivet i regionen. Det er imidlertid avgjørende at tilbudet er oppdatert og tilpasset behovet til enhver tid, og det må stilles ressurser til rådighet som sikrer at kvaliteten er god nok.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å utvikle nye tilbud i takt med endret behov og i tett dialog med lokalt arbeids- og næringsliv. Studiekvaliteten i fagskolene må styrkes gjennom kvalitetshevende tiltak og kartlegging av regionalt kompetansebehov. Studietilbudet skal baseres på utviklingsarbeid og erfaringskunnskap som er relevant for lokalt arbeids- og næringsliv.
Lærlinger
Undersøkelser viser at Norge vil mangle yrkesfagsutdannede innen få år, og at behovet vil være fortsatt økende frem imot 2030-2040. Dette er arbeidstakere som utdannes i dag, og som fylkeskommunen har ansvaret for å sikre et best mulig tilbud. Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med at elever som er ferdig med skolegangen ikke får lærlingeplass, og oppfølgingen av elevene må derfor bli bedre fra skolenes side, samtidig som det også prioriteres godkjenning av flere lærebedrifter.
Fremskrittspartiet mener også at det er viktig å styrke alternative opplæringsarenaer som lærekandidatordningen, praksisbrevordning og andre praktisk rettede utdanningsløp. Bedriftene bør også sikres mulighet til å komme tidlig inn i skolen for å bidra i undervisningen av de elevene som senere skal ut i lærlingeplasser i bedriftene. Et tett og godt samarbeid med næringslivet er viktig for å sikre at elevene får en opplæring i tråd med moderne maskiner og utstyr som de vil møte i dagens arbeidsliv.
Fremskrittspartiet vil:
* Sikre et tett og godt samarbeid mellom næringslivet og skolene, for å sikre elevene en relevant og fremtidsrettet utdanning
* si ja til etablering av private skoler i fylket
* intensivere arbeidet mot frafall og jobbe for økt gjennomføringsgrad i videregående skole
* ha en gratis skole med like muligheter for alle
* gi alle elever i videregående opplæring et gratis skolemåltid hver dag
* tilby et fagskoletilbud som er i tråd med elevenes ønsker og næringslivets behov
* gjøre skoleutvalgene til reelle styrer med myndighet for den enkelte skole
* videreføre og styrke satsingen på rektorer som ledere
* innføre anonym retting av prøver
* søke om forsøksordning for valgfritt sidemål
* ha forsøksordning med eksamen før russetiden
* satse på etter- og videreutdanning av lærere, både faglig og pedagogisk
* innføre fritt skolevalg
* innføre prøveprosjekt for filming av muntlig eksamen
* at obligatorisk kjøreopplæring ikke skal påvirke fravær
* samarbeide tett med næringsliv, universitet og høyskoler
* bidra til at fylkeskommunen har en aktiv rolle knyttet til deltakelse i utvekslings- og internasjonaliseringsprosjekter, slik at flere elever kan delta på dette.
* bruke fleksible og alternative utdanningsløp til å kvalifisere flere unge og voksne, for å hindre utenforskap i arbeidslivet
* ha en prøveordning med opprettelse av landslinjer innenfor realfagene
* prioritere å følge opp fylkets antimobbeplaner med handling, det skal være nulltoleranse for mobbing
* at fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel ved å kalle inn kvalifiserte søkere med hull i CV-en til intervju, som en del av regjeringens inkluderingsdugnad
Samferdsel
Samferdsel handler om løsninger for en effektiv kommunikasjon for å sikre verdiskaping og velferd. Staten har et overordnet ansvar for at infrastrukturen innen norsk samferdsel fungerer på en effektiv og sikker måte. Med infrastruktur mener Fremskrittspartiet alt som er nødvendig for å frakte personer gods, informasjon og energi. Det omfatter vegnettet, inkludert ferge på stamveg, bane, luft- og båthavner, terminalbygninger, bredbånd og energitransport. Trøndelag fylkeskommune må ta et helhetlig ansvar og legge til rette for gode samferdselstilbud i hele Trøndelag.
I tillegg til høy prioritet av et moderne utbygd stamvegnett i hele fylket, vil Fremskrittspartiet arbeide for en bedre vegstruktur i Trøndelag. Det er av stor betydning at det blir forsert en helhetlig utbygging av E6 med standard for en fart på 110 km/t gjennom hele Trøndelag.
Fylkesvegnettet
Fremskrittspartiet vil ha en forpliktende opptrappingsplan innenfor vegvedlikehold, og iverksette tiltak for å redusere etterslepet. Det er over tid ikke bærekraftig å lånefinansiere disse kostnadene, og vi vil derfor sette av mer midler til vedlikehold av veg innenfor driftsbudsjettet.
I tråd med en forpliktende opptrappingsplan innenfor vegvedlikehold, må også innsatsen på trafikksikkerhetsområdet intensiveres.
Fremskrittspartiet går imot bompengefinansiering av veier i Trøndelag fylke, og mener at bompengefinansiering av Miljøpakken i Trondheim og i nabokommunene rundt har ført til en uoversiktlig situasjon der man har mistet oversikten over pengebruken. FrP støtter ikke arbeidet med en byvekstavtale på Innherred og mener at løsninger knyttet til kollektivtransport må skje uavhengig av bompengebruk som virkemiddel. Finansiering av nødvendig infrastruktur er et statlig ansvar, og det er viktig at staten i langt større grad har beslutningsmyndighet ved valg av fremtidige traseer for E6 gjennom fylket.
For å møte trafikkveksten i framtida, må det tilrettelegges bedre for bruk av kollektive transportmidler. Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å etablere flere parkeringsplasser i nærheten av trafikknutepunkter, for å gjøre kollektivtilbudet tilgjengelig for flere. Økt fremkommelighet og tilgjengelighet vil gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt, og tilbudet må sees i sammenheng med tydelige mål og forventninger.
Fremskrittspartiet vil:
* ha statlig medvirkning til bygging av nødvendig infrastruktur for kollektivtransport
* benytte mer offentlig-privat samarbeid (OPS) med livsløpsentreprise
* gå imot bompengefinansiering av vegbygging
* benytte anbud og utfordringsrett for å sikre rett pris og kvalitet
* gjeninnføre ordningen med sambruksfelt for å bedre fremkommeligheten i Trondheim
* at vegstrekninger som ofte er brukt av skoleelever og andre myke trafikanter får prioritet, for å bidra til økt trafikksikkerhet
* ha forsert helhetlig utbygging av E6 til en standard for en fart på 110 km i timen gjennom hele Trøndelag
* jobbe for modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen
* prioritere rassikring
* prioritere investeringer og styrking av vegvedlikeholdet til fylkesvegene
* prioritere samferdsel for å minske avstandsulempene for næringsliv og befolkning
* legge tyngre vekt på næringstransport og årsdøgntransport (ÅDT) ved prioritering av tiltak til bygging og vedlikehold av fylkesveger
* jobbe for en effektiv og optimalisert bruk av tilgjengelige midler med mål om «mer veg for pengene»
* sikre et godt samferdselstilbud i Trøndelag som binder fylket sammen med bruk av buss, båt, bil, ferge og tog
* ha mer gods over på båt og bane
* at modulvogntog skal kunne brukes i større deler av fylket
* bidra til at bredbåndutbyggingen fortsetter
* ha forlengelse av E39 fra Klett over Trondheimsfjorden og til Namsos inn i neste NTP
Trafikksikkerhet
Fremskrittspartiet støtter opp under nullvisjonen, og mener dette er en viktig etisk vegviser og retningslinje som man skal jobbe etter for å få ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Trafikksikkerheten må bedres for å hindre at mennesker dør og skades i trafikken. For å oppnå dette må det både jobbes med vegstandard, men også med holdninger til trafikk blant trafikanter. Gang- og sykkelveger er et av de mange mulige tiltakene som Fremskrittspartiet vil prioritere, i tillegg til videre støtte til holdningsskapende arbeid og prosjekter som underbygger dette. Det er også viktig at fylkeskommunen som skoleeier tar et aktivt ansvar for å jobbe med trafikksikkerhet knyttet til elevene i den videregående skolen.
Sikring av skoleveger må prioriteres, slik at barn og unge kan ferdes trygt, til og fra skolen og i andre sammenhenger. Skolebarna i Trøndelag er pålagt å møte opp på skolen, men mange steder har man ikke en skoleveg som har en ønsket standard. Fremskrittspartiet mener at en trygg skoleveg må være et minimumskrav for barn og foreldre når de er pålagt å sende sine barn på skolen. Fylkeskommunen bør også i større grad samhandle med kommunene på strekninger som er kommunale, selv om dette i utgangspunktet ikke er et fylkeskommunalt ansvar.
Fremskrittspartiet vil:
* prioritere økt satsing på gang- og sykkelveger, og sikring av skoleveger i hele fylket
* fortsette med sterk støtte til trafikksikkerhetstiltak, og prioritere trafikksikkerhetsarbeid både i grunnskolen og i den videregående opplæringen
* jobbe for økt samarbeid mellom fylkeskommunen, Trygg Trafikk og kommunene for å få flere kommuner godkjent som Trafikksikker kommune
Næringspolitikk
Fremskrittspartiet vil føre en næringspolitikk som skaper flere arbeidsplasser og legger til rette for videre utvikling av næringer der Norge har historiske og naturlige fortrinn. Fremskrittspartiet vil jobbe aktivt for en næringspolitikk med mål om å styrke Trøndelag og teknologihovedstaden Trondheim, som et nasjonalt høyteknologisk og industrielt sentrum. Hovedoppgaven i næringspolitikken er å bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Vi vil derfor arbeide for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer dette. Fremskrittspartiet har en positiv innstilling til etablering av næringsliv rundt i kommunene, og i Trøndelag som helhet. Vi mener derfor at det er urimelig med den innsigelsesretten fylkeskommunen har, og som aktivt brukes til å begrense kommunale plan- og arealvedtak over hele fylket.
Fremskrittspartiet mener at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsningene.
Fremskrittspartiet skal ivareta grunneierens rett til å forvalte egen eiendom, også når det gjelder landbrukseiendom. Vi vil derfor bruke JA-stempelet når eierne av disse eiendommene søker om omregulering, dispensasjon eller fritak fra lover og regler.
Fremskrittspartiet legger til grunn at eksportrettet høyteknologisk næring inngår som en viktig del av den verdiskapingen nasjonen skal leve av i fremtiden. Innenfor fylkets grenser finnes det svært kompetente teknologimiljø, i tilknytning til blant andre NTNU og SINTEF, i tillegg til et mangfold av gründerbedrifter. Dette gjør at Trøndelag kan ta en viktig posisjon i utviklingen av høyteknologisk næring.
Trøndelag er rik på mineraler og har betydelig kompetansemiljøer knyttet til mineralnæringen. Trøndelag fylkeskommune må derfor bidra til god og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og utvikling av mineralnæringen.
Fremskrittspartiet vil:
* bidra til å gi næringslivet gode rammebetingelser ved å sikre en godt utbygd infrastruktur
* legge målet om økt verdiskaping til grunn for fylkeskommunens næringspolitikk
* jobbe for lavere skattetrykk som stimulerer norsk eierskap
* at fylkeskommunen skal være en pådriver for å flytte hele landbruksdirektoratet til Steinkjer
* legge til rette for vekst gjennom å sikre tilstrekkelig arealtilgang til bolig, logistikk og industri og samtidig unngå reduksjon i produktivt areal til råvareproduksjon i hav- og mineralnæringene, skogbruk og landbruk
* bidra til god og bærekraftig forvaltning av mineralressurser og utvikling av mineralnæringen
* føre en innkjøpspolitikk der fylkeskommunen tidlig inkluderer regionale og lokale leverandører, og tilpasser kontraktstørrelsene slik at flere kan delta
* legge til rette for at gründervirksomhet og eksportvirksomhet får optimale vekstvilkår
Havbruk
Trøndelag sin kystlinje med ren sjø og et desentralisert bosetningsmønster, samt arbeidskraft med høy kompetanse innen akvakultur, ligger til rette for å styrke fylket og nasjonen sin posisjon som ledende innen oppdrett av sjømat. Nærheten til markedet for fersk sjømat, samt kunnskap fra landbasert foredling av fisk, gjør at det ligger til rette for en større grad av videreforedling i eget fylke.
Fremskrittspartiet mener at oppdrettsnæringen har store muligheter for økt ekspansjon og verdiskaping, gjennom oppdrett av nye arter og større grad av videreforedling.
Gjennom å utnytte teknologien som i en årrekke har vært i bruk innen petroleumsvirksomheten, kan den blå åkeren bli tatt i bruk i større skala, gjennom offshore havbruk med mer robuste merder. Fremskrittspartiet mener det er helt nødvendig å se utvikling av ny teknologi og videreutvikling av havbruksnæringa i sammenheng.
Fremskrittspartiet vil:
* fremme sjømatens posisjon i verdiskapingen
* gi konsesjonsmyndighet til den enkelte kommune
* stille strenge veterinærfaglige og miljømessige krav til oppdrettsnæringa
* oppfordre kommuner til å stille egnede arealer til rådighet for næringa
* være positive til offshore havbruk
* være positive til lukkede oppdrettsanlegg på land
* stimulere til at en større andel av laksen videreforedles i Norge
Landbruk
Fremskrittspartiet vil stimulere til effektiv produksjon av trygg, god norsk mat. Landbruket er en viktig næring i mange distrikter. Fremskrittspartiet vil styrke landbrukets konkurranseevne, og vil at næringen skal være basert på markedsøkonomiske prinsipper, slik som landets øvrige næringer. Vi mener at norske matprodusenter skal ha rammebetingelser for produksjon som er på linje med våre naboland, men at man tar hensyn til vårt høye kostnadsnivå og våre spesielle klimatiske og strukturelle forhold.
Landbruksnæringa i Trøndelag byr på mye mer enn tradisjonelt landbruk. I fylket og regionen fins en rekke eksempler på produsenter av kortreist mat, der særegne gårdsspesialiteter som lokalprodusert is, ost og andre næringsmidler tiltrekker seg oppmerksomhet utenfor både regionens og landets grenser. I en slik sammenheng er gårdsdrift og matproduksjon også en attraksjon innenfor trøndersk reiseliv.
Fremskrittspartiet vil ha endringer i rovdyrforvaltningen, ved blant annet å senke antallet ynglende bjørn i rovviltregion 6, Midt-Norge.
Fremskrittspartiet vil:
* ha økonomisk likebehandling av økologisk og konvensjonell matproduksjon
* endre dagens rovviltpolitikk
* arbeide for lokal forvaltning av rovdyr
* fremheve regionen som produsent av lokal kortreist mat og drikke
* ha økt satsning på forskning- og innovasjonsarbeid
* ha økt satsing på bioenergi
* jobbe for bedre avskrivingsregler for husdyrbygg
Skogbruk
Skogbruksnæringa må få mulighet til å utnytte sitt potensial for økt verdiskapning i fylket. Fremskrittspartiet vil tillate utbygging av skogsbilveger slik at trevirket kan tas ut, og brukes til både byggematerialer og industriråstoff. På denne måten vil vi sikre både økt verdiskaping og et bedre miljø i fylket.
Skogen bidrar positivt til klimaregnskapet gjennom binding og lagring av CO2, og derfor ønsker vi mer planting av klimaskog i Trøndelag. Samtidig er vi imot økt skogvern i Trøndelag, fordi dette vil begrense utviklingen av skognæringen.
Fremskrittspartiet vil:
* gi skogbruksnæringa mulighet til å utnytte sine ressurser i fylket
* si ja til etablering av skogsbilveger
* si ja til å støtte planting av klimaskog i Trøndelag
* være restriktiv til økt skogvern i Trøndelag
Klima og miljø
Naturressursene må forvaltes langsiktig, og fylkeskommunen må stille strenge miljøkrav til egen virksomhet og til leverandører og andre tilbydere av tjenester. Vår klimastrategi må vise områdene der vi kan begrense egne klimautslipp, samtidig som den gir en oversikt over klimautslipp ut over egen virksomhet hvor vi som fylke kan ha mulighet til å påvirke. Fremskrittspartiet er positive til strandfadderordningen, Rent Hav, for å begrense forurensningen av plast i naturen. Aktuelle klimatiltak må ha en betydelig effekt, og vi forutsetter at tiltak er resultatorienterte og baseres på langsiktige kost- nyttevurderinger.
Energi
Stabil og billig energiforsyning er grunnleggende for utvikling av velferdssamfunnet. Norge er en ledende energinasjon med tilgang på nesten ubegrenset ren energi som er fornybar. Med denne bakgrunnen er det viktig at vi forblir en aktør i det globale energibildet og markedet.
Fremskrittspartiet vil arbeide for at vannkraft igjen kan utnyttes i større grad. Vannkraft er den mest miljøvennlige energikilden vi har, som har gitt Norge et konkurransefortrinn. Vi støtter opp om mer utbygging av lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekt. Vi vil revurdere vassdrag og sidevassdrag som i dag er vernet om de kan utbygges.
Fremskrittspartiet vil:
* bygge ut mer miljøvennlig vannkraft og forenkle konsesjonsbehandlingen
* stimulere til økt kraftproduksjon
* overføre konsesjonsmyndigheten for mindre vannkraftutbygging til kommunene
* i større grad tillate skånsomme utbygginger i vernede vassdrag
Tannhelse
Fremskrittspartiet mener at tannhelsetjenesten må styrkes. Tannlegene må være en integrert del av helsesektorens samhandling. Samhandling er nødvendig for pasientsikkerheten, fellesinnsatsen mot livsstilssykdommer og for å sikre pasientenes økonomiske rettigheter.
Fremskrittspartiet vil:
* opprettholde og videreutvikle satsingen på forebyggende tannhelse, med særlig fokus på unge og på syke eldre
* sikre et godt tannhelsetilbud til sårbare grupper
* legge til rette for økt utdanning av tannhelsepersonell
* stimulere til samhandling mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helse- og omsorgstjenesten
* at fylkeskommunen skal inngå avtaler med privatpraktiserende tannleger
* legge ut tannhelsedistrikt på anbud
*
utrede tiltak for å få ned ventetiden på tannbehandling i narkose
Kultur
Fremskrittspartiet ønsker et levende kulturliv, med minst mulig politisk styring, basert på personlig engasjement og frivillighet. Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, både åndelige og materielle. Fremskrittspartiet mener at det er en viktig oppgave å verne om vår kulturarv.
Fremskrittspartiet mener at man må få til en tettere samhandling mellom kulturen, det offentlig og næringslivet, og at kulturlivet i større grad må utvikles som egen næring. Det er ikke et offentlig ansvar å produsere kulturelle opplevelser, men det er et
offentlig ansvar å tilrettelegge for dem som leverer slike opplevelser. Det er ingen politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk for eksempel gjennom offentlig støtte, men der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode. Fremskrittspartiet mener at barn og unge skal prioriteres når offentlige kulturmidler skal fordeles.
Kultur og næringsliv har mye å lære av hverandre og gjennom samarbeid, og kultur spiller også en stadig viktigere rolle for næringslivet. Kunstnerisk kompetanse har betydning innenfor mange områder som markedsføring, PR, kommunikasjon, omdømmebygging, produktutvikling og personalutvikling. Det er derfor viktig at fylkeskommunen bidrar og oppfordrer til økt samarbeid mellom kulturlivet og næringslivet i Trøndelag.
Fremskrittspartiet vil:
* at barn og unge skal prioriteres når offentlige kulturmidler skal fordeles
* at fylkeskommunen skal legge til rette for økt samhandling mellom kulturlivet, det offentlige og næringslivet i Trøndelag
Mennesker med nedsatt funksjonsevne
Fremskrittspartiet vil legge prinsippet om universell utforming til grunn, slik at flest mulig får like muligheter til å delta og fungere i samfunnet. Dette gjelder blant annet i skolen, på arbeidsplassen og i det offentlige rom.
Personer som på grunn av sykdom eller skade får nedsatt arbeidsevne, skal sikres rask rehabilitering, og nødvendige hjelpetiltak slik at de fortsatt kan delta i arbeidslivet.
Frivillighet, lag og organisasjoner
Frivillige organisasjoner er en viktig del av samfunnet og bidrar til mangfold gjennom personlig engasjement. Velferdssamfunnet er avhengig av innsatsen til frivillige organisasjoner. Fremskrittspartiet vil derfor legge til rette for at organisasjonene får flere inntektsmuligheter og anledning til å løse flere samfunnsoppgaver.
De aller fleste innbyggere er medlem i ett eller flere frivillige lag eller organisasjoner. Frivillige lag og foreninger gjør en viktig innsats for å skape et rikt og mangfoldig aktivitetstilbud til befolkningen, og er en viktig faktor i barn og unges oppvekstmiljø. Frivillig arbeid bidrar til inkludering og utvikling av sosiale ferdigheter, og bidrar til samarbeid, fellesskap og tilhørighet. Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør i denne sammenhengen en fremragende innsats med å tilby et variert utvalg arrangement. Fremskrittspartiet mener at det offentlige må være en aktiv tilrettelegger for dette arbeidet, gjennom å stille arealer og bygninger til disposisjon.
Fremskrittspartiet vil:
* støtte frivillig virksomhet økonomisk, primært innenfor barne- og ungdomsaktivitet
* bidra til tilrettelegging som kan sikre bredere inkludering og deltakelse
* at fylkeskommunen skal være en samarbeidsvillig tilrettelegger
Idrett
Idrett skal i størst mulig grad være uavhengig av politisk styring. Idretten må ikke ses som en forlenget arm av det offentlige, men må få vokse og gro på egne premisser til glede for deltakere og utøvere.
Offentlige midler som brukes på idrett, bør primært brukes på barne- og ungdomsidrett. En bred satsing på idretten vil også være en viktig faktor for bedre integrering i lokalsamfunnet. Toppidretten skal være egenfinansiert, slik at den ikke trekker offentlige midler vekk fra breddeidrett.
Idrett er ikke et isolert tema, men har store ringvirkninger på mange områder. Folkehelse generelt, rusarbeid, forebygging, rehabilitering, integrering og skolearbeid kan nevnes. Dette innebærer at man må se sektorovergripende og landet under ett. Vi må derfor i mye større grad ta ansvaret for bredden i tilbudet i hele landet.
Fremskrittspartiet er opptatt av at idretter som ikke er veletablerte må slippes til, og at alle idretter skal behandles etter samme prinsipper av det offentlige. Økonomiske støtteordninger og rammebetingelser må ha som utgangspunkt at alle idretter gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling. Med økt mangfold vil idretten samlet sett stå sterkere i samfunnet og sikre deltakelse fra bredere lag av befolkningen.
Fremskrittspartiet vil:
* bruke offentlige midler primært på barne- og ungdomsidrett
* fremheve koblingen mellom sterk satsing på idrett og god folkehelse
* være en samarbeidspartner og støttespiller for idretten
* gi gode rammebetingelser også til mindre idretter
* støtte VM på ski i Trondheim
| 2.75
|
Saksprotokoll i Utvalg for helse og oppvekst - 10.05.2022
Behandling
Innstilling
Kommunedirektørens tilråding ble enstemmig tiltrådt.
Innstillingen blir som følger:
Kommunestyret tar kostnadsoverslag for søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO til orientering.
| 1.046875
|
Fremtidens bonde
Planlegger du å investere og satse videre i landbruket?
Da inviterer vi deg til å delta på dette matnyttige seminaret på Agrovisjon. Eksperter fra Tveit Regnskap, Haver Advokatfirma og SpareBank 1 SR-Bank deler av sin kunnskap og erfaring for å gi deg best mulig forutsetning for å lykkes – både nå og i fremtiden!
NB: Seminaret er gratis, men vi trenger at du melder deg på!
Dato: Fredag 4. nov.
Tid: 11:15–14:45
Hvor:
Agrovisjon, møterom i Expo-hallen i Stavanger Forum
Program:
11:15 – 12:00 Planlegging og driftsplan v/Tveit Regnskap
12:00 – 13:00 Lunsj
13:00 – 13:45 Kontraktsinngåelser v/Haver Advokatfirma
14:00 – 14:45
Finansiering av bygg og oppstart av ny produksjon v/SR-Bank
Kun 70 tilgjengelige plasser! Meld deg på i dag til firstname.lastname@example.org Første mann til mølla ...
| 1
|
SØKNAD OM OPPTAK TIL ENKELTEMNER
Etternavn
Fornavn
Fødselsnummer (11 siffer)
Telefon
Adresse
Poststed
Statsborgerskap (hvis annet enn norsk)
E-post
Jeg søker om å få gjennomføre følgende emne(r). Angi studiestedet for emnet/emnene (Halden/Fredrikstad) og semester og år for planlagt eksamen. Informasjon om emner, kan finnes under aktuelt studieprogram på www.hiof.no/studieplaner:
Emnekode
Emnenavn
Studiested
Eksamen i semester og år
Emnekode
Emnenavn
Studiested
Eksamen i semester og år
Emnekode
Emnenavn
Studiested
Eksamen i semester og år
Videregående skolegang. Legg ved vitnemål/kompetansebevis. Søkere som ikke har vitnemål, bes legge ved dokumentasjon for samlet minst 5 år yrkespraksis på heltid. Dette gjelder også for søkere som søker på grunnlag av realkompetanse, hvor det er krav om relevant yrkespraksis. Bruk baksiden av skjemaet eller eget ark for å gi oversikt over praksisvedleggene. Det vises til informasjon på www.samordnaopptak.no for reglene om opptak på generell studiekompetanse, og til forskrift om opptak til Høgskolen i Østfold, § 4, for regler om opptak på realkompetanse (www.hiof.no/opptaksregler)
Navn på skole
Fag/Linje
Fra år /til år Vedlegg nr
Navn på skole
Fag/Linje
Fra år /til år Vedlegg nr
Høyere utdanning. Utdanning fra HiØ må ikke dokumenteres, men føres opp.
Lærested
Studienavn
Fra år /til år Vedlegg nr
Lærested
Studienavn
Fra år /til år Vedlegg nr
Lærested
Studienavn
Fra år /til år Vedlegg nr
RETNINGSLINJER
Enkeltemner er emner som inngår i studieplanene til høgskolens utlyste studier. Emner innenfor masterstudier og profesjonsutdanninger er bare unntaksvis åpne for enkeltemnestudenter. Det er ikke mulig å ta mer enn 50 % av et studium som enkeltemnestudent. Ønsker en å ta mer enn dette, må en søke ordinært opptak som student på hele studiet. Studenter som søker på enkeltemner blir vurdert for opptak dersom det er ledig kapasitet etter ordinært opptak er foretatt. Regler for enkeltemneopptaket er gitt i gjeldende rundskriv til forskrift om opptak til Høgskolen i Østfold, se www.hiof.no/opptaksregler . Søkere må fylle de ordinære opptakskravene som gjelder til de studiene emnet/emnene tilhører.
Det gis ikke individuelle løsninger for enkeltemnestudenter, og de må følge emnet på lik linje med heltidsstudentene. I de fleste emner kreves det godkjente arbeidskrav i løpet av semesteret før studenten kan fremstille seg til eksamen, se www.hiof.no/studieplaner for informasjon om arbeidskrav i det enkelte emnet. Eksamensdag, eventuelt kandidatnummer og sensur blir kunngjort på Studentweb: www.hiof.no/studentweb.
AVGIFTER
Til enhver tid gjeldende semesteravgift.
SØKNADSFRISTER
Søknad om enkeltemneopptak behandles fra 1. juni for høstsemesteret og fra 1. oktober for vårsemesteret. Det er løpende opptak så lenge det er ledig kapasitet på emnet. Opptak til førsteårsemner foretas normalt etter hovedopptaket i Samordna opptak, dvs. fra ca. 20. juli. Opptaket til enkeltemner avsluttes ca. en uke før semesterstart. Unntak fra dette kan gjøres ved ledig kapasitet og hvis det er faglig forsvarlig, men ikke etter 15. september (høst)/15. januar (vår).
Dato
Sted
Underskrift
Tlf: 69 21 50 00
Fax: 69 21 50 02 email@example.com www.hiof.no
Søknad sendes: Høgskolen i Østfold Studiestedsadm. 1757 Halden
Dette skjemaet skal normalt ikke benyttes som fagpåmeldingsskjema for ordinære programstudenter ved Høgskolen i Østfold, med mindre dette er avtalt med studiestedsadministrasjonen.
| 1.890625
|
NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.
Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret.
VEILEDNING: LØSNING AV PRAKTIKUM OG TEORETISKE OPPGAVER
I. INNLEDNING
Denne veiledningen skal gi deg som "ny" jusstudent noen råd om hvordan du bør gå frem når du skal skrive praktikum og teoretisk oppgave som øvingsoppgaver (kurs- og fakultetsoppgaver) og til eksamen.
Veiledningen tar ikke sikte på å "autorisere" en spesiell fremgangsmåte eller oppgaveteknikk. Det skyldes at fremgangsmåten og teknikken i stor grad er avhengig av den konkrete oppgaveteksten og dennes problemstillinger. Veiledningen forsøker derimot å gi enkelte råd som erfaringsmessig viser seg velbegrunnede ved løsning av en "typisk" praktikum eller en "typisk" teoretisk oppgave. Dette er altså ikke en mal du "må" følge, men innspill du bør tenke på og ta i betraktning når du løser en konkret oppgave.
Formålet med veiledningen er at den skal gi råd som kan brukes både ved løsning av øvingsoppgaver (kurs- og fakultetsoppgaver) og på eksamen. Eksamen vil være en ny og uvant situasjon for deg og for de fleste vil det være en utfordring, bare fordi man ikke vet hva man går til.
Den eneste måten du kan forberede deg til eksamen på, foruten å lese og studere emnene, er å trene på oppgaveskrivning. Betydningen av oppgaveskrivning kan faktisk ikke overvurderes. Det innebærer at du bør skrive en del øvingsoppgaver "på eksamensvilkår", slik at du kan komme så tett som mulig på selve eksamenssituasjonen under øvingen. Enkelte av innspillene nedenfor vil kunne gi deg veiledning om hvordan du kan og bør gå frem for å få det til.
II. VEILEDNING OM PRAKTIKUMSLØSNING
(i) Hvordan går du løs på oppgaven etter at den er delt ut?
- Les oppgaveteksten nøye.
- Skriver du oppgaveteksten (spørsmålene) ned som overskrift i besvarelsen din, må du gjøre det ordrett og fullstendig– ikke omskriv oppgaveteksten i "eget språk" og ikke forkort den.
- Bruk et kladdeark der du i stikkords form skriver ned assosiasjonene du får når du leser oppgaveteksten. Strek under eller marker ord i selve oppgaveteksten som du oppfatter som spesielt viktige når det gjelder oppgavens problemstillinger. I nedtegningene på kladdearket kan du
eventuelt supplere med nye assosiasjoner du får når du leser oppgaveteksten på nytt – den må leses flere ganger, helt eller delvis. Det kan være fornuftig å lese teksten helt eller delvis også etter at du har startet drøftelsen, for å kontrollere løpende at du holder deg innenfor oppgaven og ikke ser bort fra vesentlig faktainformasjon.
- Du må være trygg på at du har klart å identifisere ("finne")
- Oppgaveteksten vil som regel oppstille konkrete spørsmål. Du må ta stilling til om spørsmålet utgjør en juridisk problemstilling i seg selv eller om du selv må identifisere ("finne") problemstillingen. Problemstillingen er det juridiske spørsmålet du skal løse, basert på faktumbeskrivelsen i oppgaveteksten. Den første setningen i en rettslig problemstilling kan nesten alltid formuleres slik: "Spørsmålet er om …". Eventuelt: Det første spørsmålet er om …"
problemstillingen før du starter drøftelsen. Se nedenfor om drøftelsen.
- Du må ha tenkt gjennom hvordan du skal systematisere fremstillingen før du starter skrivingen, likevel slik at for mye grubling vedrørende systematisering ikke er å anbefale. Grunnen er at du bør komme i gang med skrivingen relativt raskt, fordi det nesten alltid vil oppstå et tidsproblem under eksamen. Det er også tale om å "finne flyten".
- Etter å ha identifisert problemstillingen og skrevet ned de første assosiasjonene på kladdearket, må du systematisere og strukturere besvarelsen. Det er en prosess som dels skjer på kladdearket og som dels skjer i ditt hode. Noen detaljert, skriftlig disposisjon er likevel sjelden nødvendig eller fornuftig å bruke tid på når det gjelder praktikum.
- Den første praktikumen du skriver som øvingsoppgave (kurs- eller fakultetsoppgaver) kan du gjerne løse med litteratur og andre rettskilder ved siden av deg og du trenger ikke å skrive oppgaven på eksamenstid. Husk likevel på at oppgaveskriving er den eneste eksamenstreningen du får. Derfor kan det være fornuftig å løse øvingsoppgavene – når du nærmer deg eksamen – uten bruk av hjelpemidler og på eksamenstid. Det vil kunne motvirke eksamensangst og skrivesperre på eksamen at situasjonen på eksamen ikke er "ny" for deg, men lik noe du har håndtert før.
- Det er viktig at du får en "rytme" i skrivingen. Forsøk og skriv fortløpende uten å ta for lange pauser. Pass på at du ikke blir sittende for lenge og file på ord og uttrykk. Det kan føre til at du ikke får vist alt hva du kan og/eller til tidsbrist. Bruk heller tiden du eventuelt har igjen når du har skrevet gjennom oppgaven til å rette på språk og formuleringer. Rådene i dette kulepunktet gjelder både når du skriver øvingsoppgaver og på eksamen.
(ii) Krav til gode oppgavesvar
- Når du har identifisert problemstillingene, bør du finne frem til det krav Peder Ås fremmer. Hva er kravet? Hevning? Erstatning? Begge deler?
- Deretter må du identifisere det rettslige grunnlaget som Peder bygger sitt krav på (en bestemt lovregel, en dom fra Høyesterett, alminnelige juridiske prinsipper mv). En identifisering av rettsgrunnlag er nødvendig
for å kunne gjennomføre en drøftelse pro/contra, se nedenfor om drøftelsen.
- Du bør også identifisere den innsigelse den annen part – Lars Holm – gjør gjeldende mot kravet fra Peder Ås. Det gjør det lettere å finne frem til argumenter som kan gjøres gjeldende fra Holms side mot Ås sitt krav i drøftelsen som senere kommer. Innsigelsen(e) kan være gitt i oppgaveteksten, som f eks der Peder Ås krever hevning og Lars Holm innvender at det ikke foreligger mangel, og subsidiært, at en eventuell mangel i alle fall ikke er vesentlig (vesentlig mangel er et krav for hevning etter jussens alminnelige regler). Men det kan også være at oppgaveteksten ikke har formulert noen innsigelse, men kun sier at Lars Holm "avviste kravet" eller lignende. Du behøver ikke skrive inn innsigelsen i besvarelsen din. Det viktige er at du tvinger deg til å tenke hva innsigelsen(e) går ut på og eventuelt noterer den eller dem på kladdearket. Dermed har du – ved å identifisere krav, rettsgrunnlag og innsigelse - fått oversikt og lagt grunnlag for drøftelsen.
- Det neste trinnet er drøftelsen. En juridisk drøftelse er en argumentasjon pro/contra. Du må bestrebe deg på å få frem alle de saklige argumentene pro/contra. Tenk deg gjerne at du er advokat for begge partene, først den ene og så den andre. Ta utgangspunkt i de relevante rettskildene (rettsgrunnlagene, se foran) og bestreb deg på å få til en analyse. Det er sjelden at alle argumenter trekker i én retning – det forutsetter at problemstillingen har en ganske så opplagt løsning, noe som sjelden er tilfellet i en praktikum, i alle fall når det gjelder dennes hovedproblemstilling(er).
- Løsninger på juridiske spørsmål vil ofte være "rimelige". Du bør derfor – som en slags "test" – stille deg selv spørsmål om den argumentasjonen du fører og den konklusjon du kommer til er rimelig. Dette er ment som en kontroll for deg selv på at du har fått frem alle, eller i det minste tilstrekkelig, med argumenter pro/contra.
- Pass på harmonien i drøftelsen pro/contra, herunder at du hele tiden forholder deg direkte til problemstillingen og ikke drøfter en annen problemstilling enn du har definert som den relevante, eller flere problemstillinger samtidig. Det er viktig å kunne sondre mellom de ulike problemstillingene og drøfte dem hver for seg, slik også med underproblemstillinger.
- Konklusjonen skal være helt kort, f eks: "Peder Ås gis medhold". Eller: "Peder kan heve". Du kan gjerne operere med delkonklusjoner, dersom oppgaven legger opp til det. F eks: Delkonklusjon: "Det foreligger mangel". Deretter drøfter du om mangelen er "vesentlig". Delkonklusjon: "Det foreligger vesentlig mangel". Hovedkonklusjon: "Peder kan heve", evt "Peder gis medhold" (underforstått i hevningskravet). Om du bruker ordet "konklusjon" eller om du konkluderer uten å bruke ordet er
likegyldig, bare det fremgår klart at du konkluderer. Marker det gjerne ved avsnitt som skiller konklusjonen fra drøftelsen.
- Det er full anledning å gi uttrykk for tvil før du inntar konklusjonen. Da skriver du det i drøftelsen før konklusjonen. Konklusjonen i seg selv bør være så entydig som mulig, jfr foran. Du bør ikke angi at konklusjonen er inntatt under tvil, hvis det ikke virkelig er tilfellet. Av og til er rettsspørsmålet lite tvilsomt og konklusjonen derfor klar. Da tar det seg dårlig ut hvis du har sagt at konklusjonen er tvilsom.
- Ikke sitér fra faktum i oppgaveteksten, med mindre det er noe helt spesielt du ønsker å fremheve. Ikke sitér lovtekst i større grad enn nødvendig. Eksempel: Ikke siter en hel lovparagraf eller et helt ledd i en lovparagraf, men sitér gjerne det relevante ordet eller formuleringen: Spørsmålet er om mangelen er "vesentlig", jfr kjl § ….
- Om du skal foreta såkalt subsidiær drøftelse må vurderes konkret. Det betyr at du eventuelt drøfter en problemstilling (subsidiært) med det motsatte (eller et annet) utgangspunkt enn det som naturlig følger av den konklusjonen du har kommet til i drøftelsen foran (den prinsipale). Hvis svaret på den prinsipale drøftelsen er sikkert eller rimelig opplagt, skal du som tommelfingerregel ikke drøfte subsidiært. Til eksamen tidlig i studiet er det sjelden nødvendig å drøfte subsidiært, fordi oppgavegiver har formulert alle de spørsmålene (problemstillingene) du skal behandle og besvare (Spørsmål 1, Spørsmål 2 osv).
- Du skal skrive en juridisk betenkning, ikke en dom. Det betyr at du skal drøfte alle problemstillingene oppgaven reiser på en fullstendig måte. Hvis du f eks kommer til at det er reklamert for sent og at kjøperen derfor ikke kan gjøre gjeldende et mangelskrav, må du likevel drøfte om det foreligger mangel, og om den er vesentlig, dersom oppgavens krav f eks er hevning.
- Ikke legg ut i bredden om teoretiske juridiske spørsmål i en praktikum (Som det heter: Ikke "teoretiser"). Men du skal likevel ikke være redd for å vise at du har gode kunnskaper i den konkrete drøftelsen du foretar. Du må derfor gjerne bruke dine teoretiske kunnskaper og selvsagt vise til rettsregler, rettsprinsipper og dommer som er relevante for drøftelsen.
- Hvis du gjør bruk av en dom i drøftelsen, skal du ikke referere faktum fra dommen mer enn eventuelt helt stikkordsmessig for å få frem problemstillingen. Det er dommens sentrale begrunnelse og resultat som er det sentrale.
- Ikke skriv lange setninger.
- Bruk avsnitt for å markere at du går fra en problemstilling til en annen. Ikke bruk avsnitt i en sammenhengende drøftelse; det er kun for å
markere en "overgang" til en ny problemstilling, eventuelt en underproblemstilling.
- Skriv hele setninger med subjekt og predikat. "Jeg går nå over til" osv, ikke: "Går nå over til .. osv. Telegramstil gir et svært dårlig inntrykk og kan gi karaktertrekk.
- Det tar seg ikke ut med rettskrivningsfeil. Det kan gi karaktertrekk. Når du er ferdig jurist, krever arbeidsgiveren din eller klienten at du er i stand til å skrive korrekt norsk. Av den grunn vil også sensor legge vekt på det.
- Forsøk å formulere deg så presist som mulig. Bak en uklar formulering ligger som regel en uklar tanke.
- Når du henviser til dommer, kan det gjøres på litt forskjellig måte. Er det en dom i domssamlingen du kan ha med til eksamen, kan du referere til dommen med nøyaktig henvisning til Norsk Retstidend, f eks Rt 2012 s 1015. Alternativt kan du nevne dommens "kallenavn"/"kjælenavn", om den har oppnådd et slikt navn, f eks "Stigedommen". Står dommen ikke i domssamlingen, må du ikke henvise presist til årstall og side i Norsk Retstidend. Du må ikke bruke tiden til å pugge slike henvisninger. Si heller: "Jeg viser til "Stigedommen", eventuelt; "Jeg viser til Stigedommen fra 1970-tallet".
III. VEILEDNING OM SKRIVNING AV TEORIOPPGAVER OG LIGNENDE OPPGAVETYPER
- Les oppgaveteksten nøye.
- Skriv oppgaveteksten ordrett og fullstendig inn i besvarelsen din før drøftelsen starter.
- Bruk et kladdeark der du disponerer oppgaven. I en praktikumsoppgave hvor spørsmålene er stilt konkret trengs det som regel ikke noen egentlig disposisjon ut over en systematisering av stoffet på et kladdeark eller i ditt hode, men i en teorioppgave, der oppgaveteksten gjerne er kort og ikke selv gir noen veiledning om ordningen av stoffet, er det som regel nødvendig med en disposisjon i punkter på et kladdeark. (Blir du ikke ferdig innen eksamenstiden, er det mulig å legge ved disposisjonen).
- Dreier oppgaven seg om tolkningen av en lovtekst eller et avtalevilkår, må du trekke på det du har av kunnskaper om lovtolkning, eventuelt avtaletolkning. Bruk gjerne eksempler.
- Gjør deg opp en oppfatning om hva som er det sentrale i oppgavens spørsmål. Er det en fremstilling av vilkårene i en lovtekst, eventuelt rettsregel? Eller er det en fremstilling av hensynene bak et rettsprinsipp eller en rettsregel? Eller er det spørsmål om begge deler?
- De fleste teoretiske oppgaver bør ha en (1) Innledning og en (2) Analysedel (Drøftelse). Noen ganger kan det være naturlig å supplere med en del (3) Vurdering.
- I innledningen er det som regel sentralt å plassere oppgavens tema (rettslig plassering). Dette kan bildemessig skje i en "trakt", der du resonnerer og argumenter fra det generelle mot det spesielle (oppgavens tema). Oppgaven lyder f eks: "Hevning ved forsinkelse fra selgerens side". Oppgaven kan starte slik: "Hevning er en kontraktsbruddssanksjon som kan få anvendelse ved brudd på de fleste kontraktsforpliktelser, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt. Hevningsbeføyelsen gir derfor uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. Hevning kan i kjøpsretten være aktuelt både ved kontraktsbrudd fra kjøpers og selgers side. I denne oppgaven skal jeg kun behandle reglene om kjøperens hevningsrett ved mislighold fra selgerens side. Oppgaven behandler ikke hevning ved mangler, men gjelder kun hevning ved forsinkelse. Forsinkelse innebærer i denne sammenheng både total ikke-oppfyllelse og for sen levering".
- Krever oppgaven at du fremstiller vilkårene i en rettsregel de lege lata (slik gjeldende rett er), bør du ta for deg vilkår for vilkår ( i en naturlig rekkefølge). Du må ikke blande fremstillingen av vilkårene med betraktninger de lege ferenda (hvordan du mener gjeldende rett bør være).
- I den innledende delen må du også redegjøre for det formelle rettsgrunnlaget for den rettsregel eller det prinsipp du fremstiller, f eks at det er lovregel X eller et uskrevet rettsprinsipp Y, eventuelt at rettsregelen eller prinsippet har sin rettslige forankring i rettspraksis.
- Selv om oppgaven ikke spør om det, bør du skrive om hensynene bak den rettsregel (typisk lovbestemmelse) du behandler. Det er egnet til å vise sensor at du har en forståelse ut over det overfladiske. Du kan ofte velge om du vil fremstille hensynene i et eget kapittel/avsnitt eller integrert i selve drøftelsen av vilkårene. Som regel vil sistnevnte være å foretrekke. Gjør du sistnevnte, må du være tydelig på hva som er vilkår (og eventuelt rettsvirkninger) og hva som er hensyn bak reglene eller det regelfragment du behandler.
- De samme regler om rettskrivning, presisjon mv som gjelder for praktikum, se foran, gjelder ved løsning av teorioppgaver.
- Pass på at du ikke beveger deg utenfor oppgaven, jfr punktet om å lese oppgaveteksten nøye. Det kan være fornuftig å avgrense mot problemstillinger du ikke behandler, fordi de faller utenfor oppgavens ramme. Er du i tvil, bør du avgrense og gi en begrunnelse for avgrensningen. Det gjøres innledningsvis.
- Hvis oppgaveteksten spør om en vurdering av en rettsregel eller et prinsipp, kan denne vurderingen foretas separat fra fremstillingen av rettsreglene de lege lata (altså etter fremstillingen du gir av gjeldende rett). Hvis du ikke skiller formelt, må det fremgå klart av drøftelsen hva som er en analyse av gjeldende rett og hva som er en vurdering – ikke bland dette sammen.
- Hvis du foretar en vurdering, kan det lønne seg å stille spørsmålet (i ditt eget hode, ikke i besvarelsen) om hvordan rettsstillingen hadde vært hvis vi ikke hadde hatt den aktuelle rettsregelen. Det kan gi deg en ledetråd når det gjelder spørsmålet om regelens berettigelse, godhet m.m.
- Du skal ikke ha en avslutning på en teoretisk oppgave, slik som f eks på en skolestil. Du kan bare sette punktum når du er ferdig.
| 2.671875
|
BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS (BTI)
Volum 2 / Utgave 2
HVOR ER VI NÅ
BTI er et prosjekt som krever tålmodighet, og det vil ta tid før Balsfjord er i en etablerings fase. Nå har vi kommet til en arbeidsfase hvor handlingsveilederen utarbeides. En handlingsveileder er en utdyping av de ulike nivåene (0-3) i BTI-modellen. Eksempel på hva som utarbeides er metoder til hvordan vi kan konkretisere en oppmerksomhet. Denne informasjonen vil bli formet til prosedyrer i nivå 0, første steg i handlingsveilederen. Det er prosjekt gruppen som utarbeider et forslag til hvordan handlingsveilederen for Balsfjord kommune kommer til å se ut. Styringsgruppen gjør så en vurdering og gir tilbakemelding eller godkjenner forslaget. For mer informasjon om hvordan en handlingsveileder ser ut, besøk Tromsø, Haugesund eller Røros sine hjemmesider.
Det er også planlagt et besøk fra Tromsø kommune. Tromsø kommune har brukt god tid på implementere BTI, og har erfaring som kan komme Balsfjord til nytte. Under dette besøket skal prosjekt gruppen forhøre seg om ulike tema. Interesser som allerede har kommet frem er: hvor mange bruker BTI i dag og nytte verdien av dette, erfaringer, om Tromsø kunne implementert BTI igjen hva ville de gjort annerledes og hva ville de beholdt. Det er også spørsmål knyttet til det digitale verktøyet som kommer med BTImodellen.
Kompetanse heving
Sist Flyer ble det nevnt at det er planlagt kompetanseheving. Det er sendt forespørsel ut til ledelsen i oppvekst om når en hel dag med kompetanseheving ville vært aktuelt. Det blir igjen fokus på at alle ansatte skal være med. Håper på et like bra engasjement som ved sist møtet.
"Just because my path is different doesn't mean I'm lost"
Å VÆRE FORESATT
Å være foresatt, et er privat anliggende. Samtidig er ansvaret og foreldrerollen offentlig og offer for debatt og politisk utvikling. Dette gjelder uavhengig om man tar vare på sine egne barn eller andres barn.
BTI jobber for å bistå foresatte i foreldrerollen. Noen problemer er langvarige andre ikke.
ALT I ALT
Prosjektgruppen jobber for BTI og per dags dato passer BTI inn slik kommunen allerede jobber. Det store prosjektet som virket overveldende i 2015 er blitt oppnåelig, og det er planlagt implementering i 2018. Dette er et stort framskritt.
| 2.375
|
RESERVASJON MOT PRØVELAGRING
Resterende blodprøve etter screeninganalyser spares rutinemessig for å kunne gjøre kontrollanalyser, diagnostikk, kvalitetssikring og utvikling av nye og bedre tilbud. Materialet kan også være av betydning for forskningsprosjekter knyttet til Nyfødtscreeningen. Dette krever godkjenning av Regional etisk komitè (helseforskning.etikkom.no) og innhenting av skriftlig samtykke i samsvar med vanlige regler for helsefaglig forskning (se www.oslouniversitetssykehus.no/personvern). Foreldre har imidlertid anledning til å reservere seg mot lagring av resterende prøvemateriale
Dette skjema kan benyttes dersom dere ikke vil at resterende blodprøve skal langtidsoppbevares i Nyfødtscreeningens biobank. Oppgi personalia på prøven (mors navn og fødselsnummer), barnets fødselsdato, fødested og undertegn skjemaet med navn og dato.
Vi anbefaler at prøven oppbevares minst ett år til dokumentasjon og eventuell diagnostikk. Hvis dere ønsker at prøven kastes før, må dere krysse av for det. Prøven vil ikke bli brukt til andre formål i denne perioden.
Foreldrenes underskrift
Dato: …………………………………………
Underskrift: ………………………………………… Underskrift: …………………………………………
Utfylt skjema sendes til: Oslo Universitetssykehus HF, Nyfødtscreeningen, Rikshospitalet, Postboks 4950, Nydalen, 0424 Oslo
Til bruk for Nyfødtscreeningen
Reservasjonsskjema mottatt (dato): ………………………………
Prøve kastet (dato): ……………………………………………..
Beskjed om kastet prøve sendt foreldrene (dato): ………………………………….
Sign.: ………………………………………………………….
Prøveindentifikasjon
(opplysninger som kan identifisere prøven det gjelder)
Mors navn:
………………………………………………..
Mors personnummer: …………………………………….………….
Barnets fødselsdato: …………………………………..……………
Fødested: ……………………………………..…………
Ønsker bekreftelse på at prøven er kastet
Ønsker at prøven skal kastes før det har gått 1 år
| 1.78125
|
Retningslinjer for oppstart behandling av Multippel karboksylasedefekt med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791. Etter kl 16: Vakthavende barnelege OUS RH: Tlf 23070000, calling 26870
Vakthavende barnelege koordinerer innleggelse av den nyfødte innen 24 timer. Ta blod og urinprøve:
P-Glukose, Hb, CRP, Hvite, diff, trc syre/base, laktat, elektrolytter, ammoniakk, urinstix (ketoner). Ny filterpapirblodprøve merket "gjentatt screening" sendes Nyfødtscreeningen - OUS.
Sendeprøver til Avdeling for Medisinsk Biokjemi, OUS Rikshospitalet. Plasma acylkarnitiner, plasma aminosyrer, s-carnitin (fri og total), urin til metabolsk screening (organiske syrer og aminosyrer), laktat/pyruvat + biotinidase i serum. Det er viktig at blodprøver, og helst urinprøve, tas før behandlingsstart. Kontakt laboratoriet hvis behov for rask analyse, 23071048.
Ved risiko for død/hvis tvil om alle prøver er tatt: Frys: 0,5 ml EDTA plasma, 0,5 ml serum, 0,5-2 ml EDTA full blod for DNA, 5-10 ml urin. Fibroblastkultur (kan tas post mortem).
OPPSTART BEHANDLING: Unngå faste! (måltid hver 3.time).
Asymptomatisk nyfødt:
- Fortsette morsmelk/morsmelkerstatning hver 3.time. Unngå faste.
- Start Biotin 10 mg x1
Symptomatisk nyfødt (slapphet, oppkast, metabolsk acidose eller ammoniakk >100)
Stopp morsmelk/morsmelkserstatning initialt (mor må pumpe seg!)
- Start SOS regime med glukosepolymer po (Energy Recource 10g/100ml, 150-200ml/kg =6080kcal/kg)) Reintroduser noe naturlig protein (0.5g/kg/d) etter 36-48 timer.
- Hvis alvorlig syk og eller/manglende respons: Start iv glukose 15% med elektrolytter, 150ml/kg (90kcal/kg) + Intralipid/linoleic 2g/kg (=18 kcal/kg). Tilstreb 100-120kcal/kg/døgn. Evt insulin 0.05-0.1IE/kg/time ved høyt blodsukker, holde blodsukker 6-10mmol/l. Reintroduser noe naturlig protein (0.5g/kg/d) etter 36-48 timer.
- Start Biotin 10 mg x2/døgn, evt øke dose til 20-40 mg x 2.
Retningslinjer for diagnostisk utredning og videre oppfølging av multippel carboksylasedefekt med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.
Retningslinjer for diagnostisk utredning og videre oppfølging av Multippel karboksylasedefekt med utgangspunkt i et positivt screeningfunn
Stikkord
: Multippel carboksylasedefekt; Holokarboksylase syntasedefekt http://omim.org/entry/253270
Sykdomsgruppe: Organisk aciduri /defekt i nedbrytningen av organiske syrer
Screeningfunn
Filterpapirblodprøve tatt 48-72 timer etter fødsel og analysert ved tandem massespektrometri viser forhøyede nivåer av propionylcarnitin C3 (C5-OH).
Hensikt
Retningslinjer for den diagnostiske utredning og behandling av tilstanden etter påvist avvikende analyseresultat i screeningprøven eller ved kjent forekomst i familien. Protokollen skal sikre enhetlig
diagnostisk utredning, behandling og oppfølging av pasientgruppen.
Forekomst og hereditet
-
Insidens: < 1:100.000
-
Multippel karboksylasemangel er en autosomalt recessiv tilstand, dvs 25 % gjentagelsesrisiko ved neste svangerskap.
Etiologi og patogenese:
-
Det er to medfødte tilstander som fører til defekter i omsetning av vitaminet biotin: 1)
redusert funksjon av enzymet holokarboxylase syntase som katalyserer inkorporeringen av biotin i fire biotin-avhengige karboksylaser og 2) biotinidase defekt som skyldes at biotin ikke
resirkuleres fra brukte enzymer og ikke frigjøres fra diett som normalt og nivåene av biotin blir derfor for lave for ny produksjon av aktivt enzym.
Begge tilstandene gir redusert effekt av de 4 biotin avhengige karboxylaser som spiller en viktig rolle i glukoneogenesen, fettsyre syntese og i nedbrytning av flere aminosyrer
(omfatter acetyl-CoA carboksylase, pyruvat carboksylase, propionyl-CoA carboksylase og 3-
-
metylcrotonyl CoA-carboksylase). Redusert effekt av karboksylasene gir redusert effekt av alle 4 enzymer som medfører til opphopning av toksiske intermediater inkludert laktat, metabolsk acidose og mild til moderat hyperammonemi.
- Mer enn 35 forskjellige mutasjoner er rapportert (HLCS genet). De fleste fører til at enzymet får redusert affinitet for biotin
- Biotinidase defekt er beskrevet i en egen behandlingsprotokoll, i det følgende beskrives derfor kun holokarboksylase syntasedefekt.
Sykehistorie og forløp
- Barn med multippel karboksylasemangel er friske ved fødsel, men om lag halvparten debuterer i nyfødtperioden med metabolsk ketoacidose/lactacidose og ledsagende tachypne/Kussmaulsk respirasjon samt nevrologiske symptomer (hypotoni, slapphet, oppkast) som ubehandlet progredierer til koma. Hissig eksemliknende/erytematøst utslett og hårforandringer (inkludert alopeci) er hyppig forekommende. Debutalder helt til 8 års alder er beskrevet.
- Sykdommen responderer vanligvis raskt på behandling med biotin inkludert effekt på hudutslett og hårtap. Akutte metabolske kriser er sjeldent når pasienten står på behandling. Infeksjoner, oppkast og lengre fasteperioder kan lede til metabolsk dekompensering hos pasienter med partiell biotinrespons. Noen pasienter med mildere defekter kan presenteres med forsinket psykomotorisk utvikling, hårtap og eksemliknende utslett.
Bekreftelse av diagnosen
- Bekreftelse av diagnosen får man ved undersøkelse av bestemmelse av organiske syrer i urin, biotinidase i blodspot/plasma og typiske acylkarnitiner i plasma. Karboksylasene kan måles i fibroblaster enten hos professor Brian Fowler i Sveits eller ved Sahlgrenska Universitetssjukehuset i Sverige.
- Organiske syrer er vanligvis ferdige 2 dager etter at prøven er mottatt, hvis ikke pasienten er svært syk - da kan det gjøres på dagen. Aminosyrer og acylcarnitiner kan gjøres tilsvarende raskt ved behov. Total og fri carnitin gjøres sjeldnere (tidkrevende). Avdeling for medisinsk biokjemi OUS, Rikshospitalet må kontaktes hvis rask analyse er ønsket. Tlf: 23071048.
- Nyfødtscreeningen ved Rikshospitalet ønsker alltid en kontroll filterblodprøve (kapillærprøve), hvor man i kontrollfeltet skriver "gjentatt screening". Sendes på vanlig måte.
- Nyfødtscreeningen er forpliktet til å føre diagnose og oppfølgingsregister og er da helt avhengig av skriftlig tilbakemelding med resultat av etiologisk utredning og opplysninger om iverksatt behandling. Skjema til dette formål kan lastes fra Nyfødtscreeningen nettside.
Differensialdiagnoser:
- Biotinidase defekt
- 3-metylcrotonyl-CoA carboksylase defekt ( =MCC)/maternell MCC defekt
- 2-metyl-3-hydroxybutyryl-CoA dehydrogenasedefekt
- 3-metylglutaconsyreuri
- Hydroxymethyl glutaryl-CoA lyase defekt
- 3-ketothiolasedefekt
Langsiktig behandling ved etablert diagnose:
- Diett: Behandlingen er livslang og består i daglig tilskudd av Biotin. Det er sjelden behov for redusert inntak av naturlig protein, kun nødvendig ved meget alvorlige enzymdefekter og ved evt. metabolske kriser (sjelden).
- Vitaminer, kofaktorer og carnitin: Biotin tilskudd er helt nødvendig som livslang behandling. Dosen biotin avhenger av alvorlighetsgrad av enzymdefekt. Oftest 10 mg daglig i en dose. Hvis dette ikke er tilfredsstillende (følg laktat og metabolitter i urin), økes dosen til 20, 40, 60 og evt. opp mot 100 mg daglig, da delt i to doser.
- SOS regime: Ved god effekt av biotin er det sjelden behov for SOS regime. Ved kun delvis effekt av biotin følges vanlig SOS regime ved infeksjoner/ faste (glukose polymer) og inntak av naturlig protein stoppes. Biotintilskudd fortsettes. Ved oppkast eller man ikke lykkes med po glukosepolymer, gis iv glukose 12-15% med elektrolytter, reintroduser protein etter 3648timer. Følge s/b og laktat.
Spesielle forhold som må følges opp: Urin (metabolsk screening) kan vise nivå av relevante metabolitter og normalisering av disse ved tilfredsstillende effekt av biotintilskudd. Undersøkes 1-2 ganger pr. år. Aminosyrer i plasma hvis diett med proteinrestriksjon (1 gang pr. år). For øvrig ingen spesiell oppfølging eller organkomplikasjoner.
Oppfølging – samarbeid med lokal avdeling
Ved påvist diagnose blir man enig med lokalsykehus om hvor pasienten skal innlegges ved behov for Øhj innleggelse. Senere evt. Øhj innleggelser vil oftest kunne skje ved lokalsykehus. OUS (Barnemedisinsk avdeling Rikshospitalet) kan kontaktes ved behov. Hvis OUS blir involvert i videre oppfølging, kan dette skje som et samarbeid med lokalavdeling med i utgangspunktet annenhver kontroll lokalt og på OUS Barnemedisinsk avdeling Rikshospitalet.
Prognose: Ubehandlet er det risiko for hjerneskade med forsinket utvikling og død. Dersom behandling med daglig biotin tilskudd iverksettes før symptomdebut kan helt normal vekst og utvikling kan forventes hos langt de fleste med unntak av noen få som kun har partiell respons på biotin behandling.
ICD-10: E72.8: Andre spesifiserte forstyrrelser i aminosyremetabolismen
Referanser og lenker:
(1) Anbefalinger vedrørende utvidet nyfødtscreening og screening av gravide for alloimmun trombocytopeni hos fosteret/nyfødte. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet mai 2008. IS-1689
(2) Zschocke J., Hoffmann G.F., Vademecum Metabolicum, Diagnosis and Treatment of IEM. 3rd edition. ISBN 978-3-7945-2816-5.
(3) Saudubray, van den Berghe. Inborn Metabolic Diseases.5th Edition 2011.
| 1.914063
|
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
Familie- og kulturkomite på Stortinget Karl Johans gate 22 0026 OLSO
Vår referanse:
19/00294-2
Arkivkode:
0
Saksbehandler:
Arild Eielsen,
Deres referanse:
Dato:
01.03.2019
Komiteens behandling av kulturmeldingen (Meld. St. 8 2018-2019))
Vi viser til henvendelsen fra KS i e-post 15. februar hvor KS tilbød seg å arrangere et møte mellom komiteen og fylkeskommunene i forbindelse med komiteens behandling av kulturmeldingen. I svar i e-post 19. februar fremgikk det at komiteen ikke ville imøtekomme ønsket om et slikt møte.
Organisering og ansvarsfordeling i kulturpolitikken mellom stat og fylkeskommune er et viktig tema i kulturmeldingen, og departementet har lagt fram en egen utredning om dette sammen med selve meldingen. På den bakgrunn var det derfor et ønske fra fylkeskommunene om å få en direkte dialog med komiteen om hvordan fylkeskommunene vil kunne ivareta et forsterket ansvar på kulturfeltet, som ikke et fem minutters høringsinnlegg og notat fra KS kunne erstatte.
I andre saker av særlig viktighet for fylkeskommunene er det ikke uvanlig at fylkeskommuner deltar på høringer i Stortinget i tillegg til KS.
KS har videreformidlet til fylkeskommunene komiteens påpekning av muligheten til å sende skriftlige høringsinnspill. Vi tar også komiteens avslag av tilbudet om å arrangere et supplerende møte med fylkeskommunene til etterretning. Siden fylkeskommunene er viktige aktører i den nasjonale kulturpolitikken, og er tiltenkt en med sentral rolle i kulturpolitikken fremover, vil vi likevel hevde at komiteen ville hatt nytte av en noe grundigere direkte dialog med disse om hvordan de planlegger å ivareta denne rollen. Dersom komiteen likevel skulle finne tid til en slik direkte dialog, er KS parat til å organisere det.
Med hilsen
Gunn Marit Helgesen leder KS
Tore O. Sandvik leder fylkesordfører/-rådslederkollegiet
KS
Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo
Nettside: www.ks.no
E-post: firstname.lastname@example.org
Telefon: +47 24 13 26 00
Org.nr.: 971 032 146
Bankgiro: 8200.01.65189 NO63 82000165189
Iban:
| 1.695313
|
Langsiktige, inkluderende, kvalitetsbevisste og entusiastiske: LIKE SIL Fotball
Rollebeskrivelse - Overgangsansvarlig
Dersom en spiller ønsker å melde overgang til en annen klubb, er prosessen for dette regulert i NFFs «Overgangsreglement». For å sikre at en slik overgang skal skje på en ryddig måte, er det viktig at lederen kjenner til rutinene i slike saker, eller eventuelt delegerer slike saker til en annen person i styret.
- En overgang krever at en del formalia skal være på plass.
- Det er viktig og nødvendig for at det skal være mest mulig ryddighet ved en overgang.
- Det er viktig å huske at gammel klubb kan stoppe en overgang dersom en spiller har uoppgjorte forpliktelser til klubben.
- Overgangen gjennomføres elektroniske i FIKS.
- Disse gis ansvar til å opprette forespørsler/overganger, og også godkjenne overganger fra egen klubb.
- Norges fotballforbund og Fotballkretsen krever at det i hver klubb skal være én til to personer som av klubbstyret gis tilgang til FIKS.
| 2.265625
|
Hvordan finne frem til Enhet for hjertegenetikk:
Fra: Gardermoen:
Ta Flybussekspressen som går til Majorstuen. Gå av på holdeplassen Ullevål Sykehus. Følg deretter veiangivelsen i henhold til kart.
Fra Sentralbanestasjonen (Oslo S):
Alternativ 1:
Ta trikk 17 eller 18 som går til Rikshospitalet fra Jernbanetorget (i nærheten av Oslo City). Gå av på holdeplassen Ullevål sykehus. Følg deretter veiangivelsen i henhold til kart.
Alternativ 2:
Ta buss 37 som går til Nydalen fra Jernbanetorget (i nærheten av Oslo City). Gå av på holdeplassen Lindern. Følg deretter veiangivelsen i henhold til kart.
Parkering:
På kartet det også angitt hvor det er mulig å parkere dersom man kommer med bil. Av erfaring vil det være enklest å finne parkering i parkeringshuset (P-HUS LANGTID) rett ved sykehusets hovedinngang.
| 1.34375
|
OED email@example.com Click here to enter text.
Vår referanse:
15/00778-2
Arkivkode:
0
Saksbehandler:
Kristin H. Lind
Deres referanse:
15/720
Dato:
19.05.2015
Utkast til høringssvar til «Forslag til endringer i energiloven»
KS Bedrift har mottatt departementets høring av endringer i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille. KS Bedrift er arbeidsgiverorganisasjon for 90 energiselskaper i Norge, de fleste av disse er mindre og mellomstore energiselskaper. Mange av våre energimedlemmer er organisert som integrerte selskaper, noen er organisert som konsern. Lovforslaget påvirker derfor mange av våre medlemmer i stor grad, og forslaget vil påføre disse selskapene, deres eiere og kunder økte, varige kostnader.
Lovforslaget har tatt utgangspunkt i forslagene i rapporten «Et bedre organisert strømnett». Vi viser forøvrig til vårt høringssvar av 30.09.14 1 .
KS Bedrifts hovedsynspunkter til forslag om endring av energiloven
- Funksjonelt skille kan ikke innføres som et krav til alle selskaper uavhengig av størrelse. Dette er et svært fordyrende og urimelig krav for mindre og mellomstore selskaper.
- Det er ikke dokumentert at funksjonelt skille gir positiv økonomisk kost-nytte for selskapene, deres eiere eller kunder.
- Selskapenes organisasjonsform har ingen betydning for nettselskapenes effektivitet 2 .
- Frykten for kryssubsidiering av konkurranseutsatt virksomhet i integrerte selskaper er ubegrunnet.
- De mindre og mellomstore energiselskapene har kontroll på egen økonomi og kompetanse til å løse egne oppgaver.
- Selskapsmessig og funksjonelt skille vil ikke redusere behovet for monopolkontroll og tilsynsvirksomhet fremover.
Funksjonelt skille kan ikke innføres for alle selskaper uavhengig av størrelse EUs unntak fra krav om selskapsmessig og funksjonelt skille
Krav om selskapsmessig og funksjonelt skille er regulert i EUs tredje elmarkedsdirektiv, hvor dette er et krav for alle selskaper. Samtidig gis det mulighet for å gi unntak fra dette kravet til alle selskaper med færre enn 100 000 kunder. Dette benytter alle medlemslandene seg av. Det er gode grunner for å
1 http://www.ks-bedrift.no/PageFiles/6998/13-01495-
12%20KS%20Bedrifts%20h%c3%b8ringssvar%20p%c3%a5%20rapporten%20-
Et%20bedre%20organisert%20str%c3%b8mnett-%20425568_317094_0.pdf
KS Bedrift 2 Konklusjon i EC Groups rapport «Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet», vedlegg 2.
gjøre dette. I tredje elmarkedsdirektiv står det: «For ikke å pålegge små distribusjonsnettoperatører en uforholdsmessig stor finansiell og administrativ byrde, bør medlemsstatene om nødvendig kunne unnta de pågjeldende virksomheter fra kravet om selskapsmessig adskillelse vedrørende distribusjon». Dette betyr at man har vurdert nytten opp mot kostnadene ved å innføre funksjonelt skille for mindre selskaper, og funnet en negativ kost-nytte. Det er ingen grunn til å anta at man vil finne en annen sammenheng i Norge enn i Europa for øvrig.
I vårt høringssvar av 30.09.14 til høringen om Reitenrapporten viser vi til kostnadene og etterlyser en nyttevurdering. Vi har ikke sett en klar kost-nytte beregning og KS Bedrift mener at kravet om funksjonelt skille er unødvendig dyrt for de mindre og mellomstore selskapene. Vi mener derfor primært at kravet om funksjonelt skille må strykes fra lovforslaget, og at behovet for funksjonelt skille utover krav om selskapsmessig skille utredes og dokumenteres nærmere.
Krav om funksjonelt skille for alle gir som sagt størst negativ innvirkning for de mellomstore og mindre selskapene og for deres kunder i form av økte kostnader og større utfordringer i forhold til kompetanse. Sekundært ber vi derfor om at det gis et generelt unntak for selskap som har færre enn 20 000 kunder. For at det ikke skal gis disinsentiver i forhold til eventuelle fremtidige ønskede fusjoner, kan det gis en overgangsperiode hvor selskapene ikke må etablere funksjonelt skille umiddelbart etter en fusjon.
Krav om funksjonelt skille er fordyrende og urimelig for mindre selskaper
I høringen til Reiten-rapporten viste uavhengige beregninger årlige merkostnader for selskapene på mellom 2 og 4 millioner NOK per selskap. Dette vil i sum påføre nettkundene i disse områdene en samlet merkostnad i milliardklassen. I henhold til NVEs nøkkeltallsrapport er det 6 % av kundene i Norge som får strøm fra små nettselskaper. Etter vårt syn er dette en helt urimelig kostnadsøkning for disse kundene, for å dekke et udokumentert behov.
Organisasjonsform har ingen betydning for nettselskapenes effektivitet
OED referer i sin pressemelding til NVEs rapport «Utvikling i nøkkeltall for nettselskap, med fokus på nettstruktur», 28-2015, og sier at enkelte vertikalintegrerte selskap har om lag 15 % høyere kostnader per kilometer nett, hensyntatt kundetetthet og andre relevante geografiske forskjeller, enn rene nettselskap. Man kan da få inntrykk av at det er organisasjonsformen til selskapene som er årsak til ulikheter i effektivitet, selv om rapporten ikke sier dette eksplisitt. Noe vi i KS Bedrift finner uheldig. Vi har derfor sammen med Defo fått utarbeidet en analyse av EC-Group, «Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet», vedlegg 2. EC Group konkluderer med at:
- Organisasjonsform 3 har ingen signifikant forklaringskraft på forskjeller i nettselskapenes effektivitet (verken total- eller driftseffektivitet 4 )
- Nettselskapenes størrelse har en signifikant forklaringskraft på forskjeller i totaleffektivitet, men ikke for kostnadseffektivitet.
KS Bedrift er fornøyd med resultatet av analysen som stemmer mer med alle tidligere analyser og DEAmålinger NVE har gjennomført, at effektiviteten i gjennomsnitt øker med størrelsen på selskapene. Likevel er det mindre og mellomstore selskaper som har høyere effektivitet enn de store selskapene.
3 Integrerte selskap, selskap med selskapsmessig skille og selskap med selskapsmessig og funksjonelt skille av nettvirksomheten
4 Totaleffektivitet: Effektivitetsmål hvor Kostnad = netto driftskostnad + kapitalkostnader + kostnader med energitap + KILE
Driftseffektivitet: Effektivitetsmål hvor Kostnad = netto driftskostnad
2
Mistanke om kryssubsidiering av øvrig virksomhet på bekostning av nettvirksomheten
KS Bedrift og våre energimedlemmer har også inntrykk av at frykt for kryssubsidiering av annen virksomhet slik at nettkundene betaler for mye nettleie er en annen drivkraft for kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille: «Den foreslåtte lovendringen vil bidra til redusert risiko for kryssubsidiering og til å styrke nøytraliteten mot annen konkurranseutsatt virksomhet.».
Tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer er at dagens organisering tvert i mot gir reduserte kostnader for nettkunden. Dette fordi man kan utnytte kompetanse og ledig kapasitet i nettvirksomheten til annen virksomhet. Kostnader som ellers ville vært belastet nettkunden. Antakelsen om at denne overkapasiteten selges til underpris kjenner de seg heller ikke igjen i. Det er markedsmessige vilkår som styrer dette. Det er allerede i dag krav om regnskapsmessig skille som alle energiselskapene følger og som NVE og revisor har et ansvar for å følge opp som må avdekke brudd på regelverket.
KS Bedrifts medlemmer kjenner seg derfor ikke igjen i den beskrivelsen som høringsbrevet gir av vertikalintegrerte selskaper. Vi får også mange henvendelser fra selskapene om at de føler det svært uheldig at de fremstilles som lovbrytere og mistenkeliggjøres i forhold til dagens lov- og regelverk. «… det er behov for en innskjerping av regler for å sikre nettselskapenes nøytralitet.
Energimyndighetene mottar en rekke henvendelser om mistanke om brudd på nøytralitetsregelverket og kryssubsidiering.» KS Bedrift stiller seg undrende til om majoriteten av energiselskapene skulle være innmeldt i forhold til mistanke om kryssubsidiering og brudd på nøytralitetsregelverket. Våre medlemmer kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen.
Etter det KS Bedrift kjenner til er det kun selskaper med selskapsmessig skille og funksjonelt skille som har fått bøter på grunn av nøytralitetsbrudd. Behovet for monopolkontroll og tilsynsvirksomhet vil derfor ikke reduseres fremover i tid ved krav om selskapsmessig og funksjonelt skille, slik høringsnotatet hevder.
Uriktige påstander om mindre selskapers manglende kapital og kompetanse
Argumentene for å innføre funksjonelt skille er basert på uriktige påstander om mindre selskaper. Et av dem er at mindre selskaper ikke evner å møte fremtidens nett som «krever både teknologisk og finansiell styrke». Frykten for at dagens mindre selskaper ikke er robuste nok tilbakevises av våre medlemsbedrifter. KS Bedrifts medlemsundersøkelser viser at selskapene i stor grad er ajour med reinvesteringene i nettet og har kontroll med finansiering av kommende investeringer. KS Bedrift og andres undersøkelser viser også at de små og mellomstore selskapene gjennomgående har god til svært god egenkapitalandel.
En annen påstand er at de mindre selskapene ikke evner å tilegne seg ny kunnskap slik at kompetansen forvitrer i selskapene. Vi vil få minne om at det nesten utelukkende var mindre selskaper som innførte tidlig AMS, som gikk foran og tok i bruk ny teknologi. AMS vil ikke bli problematisk for de mindre selskapene.
Når det gjelder økt bruk av automatikk i nettet, såkalt smarte nett, vil dette i hovedsak være leverandørstyrt. Det vil være standardvare som styrer dette. Svært mange av de mindre selskapene er med i allianser hvor både AMS, innkjøp, kompetansesamarbeid med mer ivaretas. På denne måten får også disse selskapene muligheten til å hente ut stordriftsfordeler og kan dermed redusere egne kostnader som vil være positivt for eiere og kunder.
3
Enkelte selskap kan mangle kapital og noen kan mangle kompetanse. Noen få mangler kanskje begge deler. Disse selskapene er allerede i prosesser for å løse sine utfordringer. De øker sitt samarbeid med andre, og noen er i drøftelser om fusjoner.
Manglende kapital og kompetanse kan derfor umulig være grunnlag for å kreve funksjonelt skille for alle selskapene.
Leveringskvalitet
Leveringskvalitet henger selvsagt sammen med kvalitet på nettet, men i svært stor grad er det ytre rammevilkår som påvirker denne: Terrengforhold, ras, tilvekst på skog, lyn, vind og snø, infrastruktur for kommunikasjon med mer. Dagens nettstruktur har gitt forbrukerne i Norge god leveringspålitelighet i utgangspunktet, og en god beredskap ved feil. Også Reiten-rapporten advarer mot å gjøre for store endringer i et system som fungerer svært godt.
Samarbeid om felles driftssentral
KS Bedrift støtter lovforslagets § 4-6 andre ledd første setning hvor det eksplisitt sies at samarbeid om felles driftssentral mellom nett og produksjon eller fjernvarme er tillatt.
KS Bedrift mener nettselskapene må kunne selge tjenester
Primært mener KS Bedrift at nettselskapene selv må kunne organisere egen virksomhet, og fritt kunne selge tjenester til interne og eksterne kunder. Det er som tidligere nevnt en forutsetning at dagens regelverk følges.
Vi mener derfor at det ikke skal legges restriksjoner på nettvirksomheten i forhold til salg av timer og tjenester. Som et minimum må nettselskapene gis adgang til å selge eller leie ut egen overskuddskapasitet.
Avslutningsvis mener KS Bedrift at lovforslaget er vidtrekkende og får svært mye å si for videre drift for mindre og mellomstore selskaper, for deres eiere og kunder. Vi ser ikke bort fra at fusjoner og salg av deler av dagens energiselskap kan bli resultatet. Færre nettselskaper vil også føre til færre kraftleverandører. Dette kan igjen gi svikt i konkurransen i kraftmarkedet, slik man ser det i andre europeiske land, blant annet Storbritannia.
Vi mener også at eventuelt krav om funksjonelt skille må sees i sammenheng med kommune- og regionreformen. Derfor må det være minimum fire års tilpasningsperiode etter lovens ikrafttredelse (eller tidligst fra 1.1.2020). Da vil eierne få anledning til å tilpasse nye kommuner med nytt eierskap til energisektoren.
Med hilsen KS Bedrift
Bjørg Ravlo Rydsaa direktør
2 Vedlegg:
Vedlegg 1: Øvrige kommentarer til høringsnotatet
Vedlegg 2: EC Groups rapport «Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet»
Kristin H. Lind leder energi
4
| 1.195313
|
oppvekst oppvekst
Rådmannens forslag 28.04. 2021
Innhold
1 Første kommunedelplan for oppvekstområdet
Kommunal planstrategi ble vedtatt av Gran kommunestyre 18. juni 2020 (k-sak 49/20). Planstrategien fastsetter at det skal utarbeides en egen kommunedelplan for oppvekstområdet.
Dette er første gangen kommunen utarbeider kommunedelplan for oppvekstområdet. Tidligere planer har i hovedsak vært temaplaner, delvis fastsatt administrativt, delvis behandlet og vedtatt av kommunestyret. Når vi nå skal jobbe med kommunedelplan, blir det tydeligere føringer når det gjelder medvirkning og høring. I tillegg vil vi få en mer helhetlig plan for oppvekstområdet.
Kommunedelplanen for oppvekst skal være en overordnet plan for barn og unge. Formålet er å drøfte de viktigste utfordringene for kommunen, og gi retning for et langsiktig utviklingsarbeid gjennom å fastsette satsningsområder og prioriteringer fram mot 2033. Planen skal vise visjon, mål og strategier kommunen arbeider etter for å sikre fortsatt gode tjenester på oppvekstområdet innenfor kommunens økonomiske ressurser.
Hva er en kommunedelplan?
En kommunedelplan skal være overordnet, og planprosessen styres av plan- og bygningslovens bestemmelser, om medvirkning og høring, og utarbeiding og vedtak
Videre forutsetter kommunedelplanen samfunnsplanens tilrettelegging. Ifølge plan- og bygningsloven skal samfunnsplanen både ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier, og beskrive og vurdere strategier. Den skal være et grunnlag for et områdes planer.
Aktuelt lovverk
- plan- og bygningsloven § 4.1
- plan- og bygningsloven § 5.1 og 5.2
- plan- og bygningsloven § 11.2, § 11.12 til 11.15, § 11.3
Slik arbeider vi med kommunedelplanen
I arbeidet med planen fokuserer vi på målgruppen barn og unge. Barn og unges helse og livskvalitet dannes i samspill med andre barn og voksne. Dette samspillet foregår i de ulike miljøene som barn og unge er en del av. Barn og unge som opplever støtte fra foreldre, lærere og barn/medelever har mindre helseplager og er mer tilfredse med livet enn andre barn/unge.
Tyngden i tilnærmingen ligger i det universelle; tilbudet til alle. Andre tiltak er rettet mot barn og unge i risiko og noen mot barn og unge med særlige behov. Dette vil langt på vei bety at planens temaer omfatter berører enheter plassert under kommunalsjef-områdene Skole og barnehage og Familie og velferd. Planarbeidet skal basere seg på overordnede føringer (fra statlige myndigheter), eksisterende planer –
særlig kommuneplanens samfunnsdel, og tidligere vedtak.
Kommunedelplanen skal ikke være virksomhetsplan for tjenesteområdene. Trenger vi mer detaljerte planer for et eller flere temaer eller tjenester, skal kommunedelplanen foreslå å utvikle tema- eller virksomhetsplaner, beskrevet i handlingsdelen. Det samme gjelder fagplaner og rutiner: behovet for dette drøftes i planarbeidet, avhengig av hvilke problemstillinger kommunedelplanen prioriterer.
Andre kommunedelplaner som behandler tilstøtende tema:
* Helse og omsorg-planen ivaretar kommunens ansvar for voksnes behov for helse og omsorgstjenester.
* Planen for kultur og frivillighet drøfter kulturtilbud, frivilligsentral og lag og foreninger. Disse er sentrale aktører og betydningsfulle arenaer i barn og unges oppvekst.
* Plan for samfunnsutvikling forventes å omfatte kommunal bistand til personer som i perioder trenger kommunal bistand, økonomisk eller med bolig, i tillegg til integrering og folkehelse.
Kommunedelplaner skal, etter loven, ha en handlingsdel som beskriver hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Denne rulleres årlig. Handlingsdelen skal gi grunnlag for prioritering av ressurser, planlegging- og samarbeid, og konkretiserer tiltakene for oppvekstområdet innenfor kommunens økonomi.
2 Nasjonale føringer for oppvekstområdet
Kommunenes tjenester innen oppvekst reguleres av en rekke lover og forskrifter. FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) har overordnet betydning for de mest sentrale lovene som regulerer oppvekstområdet. Disse er:
* Lov om barnehager (barnehageloven)
* Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringsloven)
* Lov om barneverntjenester (barnevernloven)
* Lov om helse og omsorgstjener i kommunen (helse og omsorgstjenesteloven)
Overordnede myndigheter, Stortinget, departementer og direktorater, utarbeider styringssignaler som også har betydning for kommunene. Dokumentene utarbeides i forbindelse med lovgivning eller som strategier for nasjonal utvikling. Her er noe eksempler:
* Rammeplanen for barnehagen
* Læreplanverket - Kunnskapsløftet 2020
* St.m.nr. 6: Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO
* Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge, Helsedirektoratet (2019)
* Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (20162020).
3 Gran kommunes hovedutfordringer
Kommunal planstrategi, vedtatt i juni 2020 beskriver sju utfordringer for kommunen. Særlig to av disse er sentrale temaer i kommunedelplan for oppvekst. Det er, fremfor alt, befolkningsutvikling og kommunale tjenester. Utfordringene kommunens oppvekstsektor står overfor, skal drøftes i kommunedelplanen, opp imot samfunnsplanens drøftinger og anbefalinger. Gode oppvekstforhold er ett viktig virkemiddel for å hindre fraflytting og øke sjansen for at unge voksne flytter tilbake etter endt utdanning "Vekst gjennom en god oppvekst". For at kommunedelplanen skal gi retning for et langsiktig utviklingsarbeid, må blant annet følgende hovedutfordringer behandles:
Utfordring 1: Nye forventinger
Kommunen har fått og vil i årene framover, få nytt lovverk og nasjonale føringer som stiller store krav til kommunens evne til samarbeid, medvirkning, inkludering og koordinering. Endringene innebærer også en forskyvning av arbeidsfordeling mellom stat og kommune. Omfanget er bare delvis kjent og må kartlegges. Endringene vil spesielt utfordre kommunen på kompetanse, ressurser og evne til samhandling.
Utfordring 2: Endrede behov
Nedgang i barnetall vil føre til redusert tjenesteomfang. Samtidig påvirkes det samlede behovet for tjenester i målgruppen påvirkes av flere faktorer, som fysisk- og psykisk helse og levekår. Oppvekstområdet må møte de endrede behovene, samtidig som området skal forebygge økte behov i befolkningen. Utfordringen ligger i å tilpasse tjenestenivå, tjenesteomfang og organisering av tjenester på en slik måte at kommunen lykkes med dette, med begrenset økonomi.
Utfordring 3: Danning og utdanning
Innenfor oppvekstområdet er mandatet både danning og utdanning. Å se hele mennesket er viktig, samtidig som det stilles store krav til den enkelte med tanke på læring og utvikling. Det å skape robuste barn og unge som mestrer egne liv er et utfordrende oppdrag, som må løses gjennom samhandling både på system- og individnivå.
Utfordring 4: Kvalitet og kompetanse
Med nye oppgaver og endrede behov, endres behovet for kompetanse. Nasjonale føringer viser tydelige forventinger til kommunene. Å bevare kvalitet i tjenesten og være en attraktiv kommune vil både være en forutsetning for, og et resultat av å lykkes med rekruttering. Det blir krevende å rekruttere, lære opp, og beholde kvalifisert personell til å dekke framtidens utfordringer.
4 Behov for analyser og utredninger
Oppvekstområdet har tilgang på statistikk, analyser på nasjonalt og lokalt nivå. I tillegg er det utarbeidet planer, gjennomført prosjekter og utredninger som er viktig å ta med inn i arbeidet med kommunedelplanen. Dette suppleres med befolkningsanalysen fra kommuneplanens samfunnsdel.
De siste årene har kommunen utarbeidet planer og utredet temaer som er viktige for arbeidet med kommunedelplanen. Her er det et godt tilfang av spørsmål, kunnskap og føringer som tas med inn i planprosessen. Her løftes disse fram som de viktigste:
* Kvalitetsplanen for grunnskole i Gran (2017-2020)
* Handlingsplanen: Til stede hver dag
* Modige mangfoldige, Hadeland
* Rusmiddelpolitisk handlingsplan
* Vold og overgrep i nære relasjoner – handlingsplan
* Hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme – handlingsplan
* Strategisk plan psykisk helse 2019 - 2022 (k-sak 93/18 15.11.2018)
I tillegg vil arbeidet med kommunedelplanen bygge på utredninger og analyser, utfordringsbilder og tiltak, som utvikles i rammen av samfunnsplanarbeidet eller - framfor alt befolkningsanalyse, beredskap og folkehelseprofiler. Dette håndteres underveis i dialog med samfunnsplan-arbeidet. I tillegg er det viktig å ha tett dialog med pågående arbeid med kommunedelplan Helse og omsorg om utredninger og analyser som har betydning for oppvekstplanen.
Rådmannens vurdering er at det foreligger mye faglig materiale som grunnlag for arbeidet med kommunedelplan for oppvekst. Derfor er det i utgangspunktet ikke behov for mange nye analyser og utredninger.
5 Medvirkning
I arbeidet med samfunnsdelen har Gran kommune ambisjoner om å få til bedre og bredere medvirkning enn vi har klart i samfunnsplanarbeid de siste åra. Arbeidet med kommunedelplan for oppvekst legger samme ambisjon til grunn. Vi skal jobbe med kreative og nyskapende metoder for medvirkning og vi vil bruke arenaer der barn, unge og foresatte er. Her er noen eksempler, listen er ikke uttømmende:
* Barnehagene: Barnemøter/samtaler FAU, SU,
* Skolene: Elevrådene og elevkonferansen, FAU og SU
* Foresatte: KFU, foreldreundersøkelser, mm.
* Ungdomsråd
* Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Men ambisjonen utfordres kraftig av restriksjonene som følger av covid19-pandemien. Fysiske møter må trolig gjennomføres med avgrenset deltakelse. For vår målgruppe ligger det godt til rette for digitale arbeidsformer gjennom planarbeidet. Kjente arbeidsformer som folkemøter og mer tematiske idedugnader med mange samlet, lar seg kanskje ikke gjennomføre.
Medvirkning planlegges slik:
1. En første fase der en arbeider fram mer konkret strategi for kommunedelplan-arbeidet, innhold og gjennomføring. Her kan det bli aktuelt å trekke inn personer med spesiell kompetanse eller erfaring, og en kan invitere representanter for konkrete grupper, lag og foreninger inn i dette arbeidet. I denne fasen er det vesentlig å holde tett kontakt med arbeidsprosessene for kommuneplanens samfunnsdel og tilsvarende for arbeidet med kommunedelplan for helse og omsorg.
* Vi vurderer å ta i bruk digitale plandialog-verktøy for løpende innbyggerdialog, informasjon og innspill. Det er viktig å få et bredere tilfang enn det bruker- og interessemedvirkning gir.
2. En andre arbeidsfase med medvirkningsmøter der de viktigste temaene og utfordringene det pekes på i planstrategien blir diskutert. Ideer og temaer fra prosessene i første arbeidsfase tas opp i møtene.
* Vi vurderer spørreundersøkelser på grunnlag av avklaringer i første fase.
* Det er aktuelt med invitert dialog (mindre arenaer) med utvalgte møtearenaer/fora, aktuelle foreninger og lag – mer direkte «bruker»- og interessent-medvirkning.
3. Rådene (ungdomsrådet og råd for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne), planutvalget og formannskapet trekkes inn i arbeidet i andre fase. Rådene får kommunestyresakene til behandling, når den tid kommer. Det må avklares om kommunestyret skal involveres før planen kommer til politisk behandling.
4. Medvirkning skjer også gjennom høringene, først planprogrammet, deretter kommunestyrets forslag til plan.
5. Statsforvalter og Innlandet fylkeskommune vil bli orientert om oppstart av kommunedelplanarbeidet. De blir også særskilte høringsinstanser gjennom planprosessen.
1. Oppstart av planarbeid / planprogram
* Vedtak og varsel om oppstart og behandling av planprogram: mai 2021
* Høringsrunde planprogram: juni–juli 2021
* Vedtak planprogram i kommunestyret: september 2021
2. Arbeid med forslag til kommunedelplan Oppvekst
* Administrativt arbeid med forslag til plan: mai–november 2021
* Arbeidsmøter, workshops eller lignende, digitale eller små grupper, avhengig av pandemisituasjonen: september–november 2021
* Medvirkningsmøter/digital innbyggerdialog med mer: september– november 2021
* Foreløpig forslag til plan presenteres for og diskuteres i rådene/planutvalg/formannskap/kommunestyre: desember 2021
3. Behandling av forslag til kommunedelplan oppvekst
* Behandling i rådene/formannskap/kommunestyre: februar 2022
* Høringsrunde: mars–april 2022
* Sluttbehandling i kommunestyret: mai 2022
Gran Kommune
www.gran.kommune.no firstname.lastname@example.org
Organisasjonsnummer
961 381 541
9
| 2.5
|
Zanto-statuetten 2021 - Årets Brukshund
Basert på innsendte res. fra arrangørklubbene i perioden 1. november 2020 - 31. oktober 2021 - kun godkjente res er tellende (unntatt NM) For å komme med på lista må man ha startet i både spor og rundering, ha deltatt på NM og være medlem av klubb tilsluttet NBF.
Årsak til at res ikke er med på
Oppdat.
Fargeforklaringer
Rund.
Rund.
lista
2021
Spor 2021
2020
Spor 2020
07.10.2021
| 1 | Hilde Hov | Mio | NO49919/13 | Border Collie | Fredrikstad | 614,6 | 638,5 | 629,5 | 620,5 | 570,0 | 2458,5 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2 | Else Helene Feet | Hexgårdens Wixie | REGV1760/2013 | Border Collie | Stovner | 614,1 | 621,0 | 627,0 | 595,5 | 613 | 2456,5 |
| 4 | Anita Helgesen | Tunevannets Rebell | NO55514/15 | Border Collie | Tønsberg | 596,1 | 606,5 | 632,5 | 587,5 | 558,0 | 2384,5 |
| 3 | Monika Tegler | Tunevannets Kasi | NO55516/15 | Border Collie | Fredrikstad | 595,8 | 615,0 | 596,5 | 613,0 | 558,8 | 2383,25 |
| 5 | Finn Johansen | Bardlands Selma | SE43632/2016 | Riesensch. | Nannestad | 581,5 | 616,0 | 605,0 | 570,5 | 534,5 | 2326 |
| 6 | Toril Pedersen | Hexgårdens Frost | SKKRV1759/2014 | Border Collie | Nidaros | 579,4 | 601,5 | 560,5 | 592,0 | 563,5 | 2317,5 |
| 7 | Torunn Osen | Kiæråsens Croz | NO46330/17 | Border Collie | Fredrikstad | 578,6 | 596,0 | 586,5 | 578,5 | 553,3 | 2314,25 |
| 8 | Ingar Oliversen | Tunevannets Molli | NO55512/15 | Border Collie | Fredrikstad | 568,3 | 588,0 | 592,0 | 565,0 | 528,3 | 2273,25 |
| 9 | Marit Brevik | Dwylch Tigris Virgata for No | FIER34999/16 | Border Collie | Dalene | 567,6 | 593,0 | 586,5 | 584,5 | 506,3 | 2270,25 |
| 10 | Lidvard Auflem | Lann Morian Lennox | SE60433/2012 | Groenendael | Nidaros | 560,2 | 574,0 | 592,5 | 566,5 | 507,8 | 2240,75 |
| 11 | Hilde Nordli | Skovfarmens Qazi | DK089021/2016 | Austr.Kelpie | Flateby | 560,2 | 540,0 | 612,0 | 566,5 | 522,3 | 2240,75 |
| 12 | Ellinor Simonsen | Lissy | NO31934/13 | Border Collie | Tønsberg | 534,3 | 583 | 556 | 561 | 437,25 | 2137,25 |
| 1.273438
|
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo
Vår rejf: 07/016-641
Deres rejf: 08/6640
Dato: 07.11.2008
Høringssvar Tilbud om gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft
Vi viser til brev fra Helsedirektoratet av 18.09.2008 der direktoratet sender på høring rapporten Gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft og ved vurdering av forebyggende fjerning av eggstokkene. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet.
Direktoratet ber om generelle innspill til rapporten og har også konkretisert noen problemstillinger som de ønsker blir særlig kommentert.
Bioteknologinemnda behandlet rapporten på nemndsmøtet 22. 23. oktober.
Sammendrag
Bioteknologinemnda mener at et tilbud om gentest til alle med nylig påvist bryst- eller eggstokkreft bør kunne iverksettes med varsomhet under følgende forutsetninger:
at helsemyndighetene påser at det foreligger tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for genetisk veiledning,
at det i tilknytning til gentesten, og spesielt i forkant av testen, skal tilbys genetisk veiledning som på en god måte ivaretar kvinnenes behov og den spesielle situasjon de befinner seg i, og kan risikere å komme i, dersom testen viser at de er arvelig disponert for bryst- og eggstokkreft,
at det sikres at kapasiteten til oppfølgende kontroller og forebyggende og rekonstruerende kirurgi er god nok,
at det skilles mellom klinisk testing og gentesting for forskning, og
at genvariantene det skal testes for klinisk, er godt kvalitetssikret og har kjent og klar årsakssammenheng mellom genvariant og sykdom,
at det legges til rette for forskning både på de medisinsk-genetiske og de psykososiale sidene ved tilbudet.
Bakgrunn
Denne saken har sin bakgrunn i et forslag om nye retningslinjer for diagnostikk og behandling av arvelig bryst- og eggstokkreft fra NGAK (Norsk gruppe for arvelig kreft), NBCG (Norsk brystkreftgruppe), NFGO (Norsk forum for gynekologisk onkologi) fra 16.06.2006. Her ble det:
foreslått at gentest for arvelig bryst- og eggstokkreft skal tilbys alle som får brystkreft eller eggstokkreft. Hensikten var å komme i kontakt med familiemedlemmer til dem med arvelig brystog eggstokkreft for å tilby forebyggende behandling og oppfølging. I de foreslåtte retningslinjene var det også forslag til informasjonsskriv og samtykkeskjema. Sentrale forebyggende tiltak her er økt oppfølging med jevnlige brystundersøkelser i form av MR eller mammografi og forebyggende kirurgisk fjerning av bryster og eggstokker, men dette var ikke beskrevet i det opprinnelige informasjonsskrivet.
Gentesting for arvelig bryst- og eggstokkreft har vært tilgjengelig i Norge allerede siden seint på 90-tallet. Så langt har gentest hovedsakelig blitt tilbudt i de situasjoner der det har vært mistanke om arvelig kreft i familien. Vurderingen har lagt vekt på familiehistorie og sykdomshistorie (hvor mange i familien har fått en kreftdiagnose, hva slags diagnose, alder ved diagnose osv.). Personer som har vært interessert i dette, har blitt henvist til en av de medisinsk-genetiske avdelinger hvor personellet med spesielle kompetanse har håndtert sakene. BRCA1- og BRCA2-testing i Norge har vært fokusert rundt de hyppigste sykdomsfremkallende genvariantene (genfeilene) som forekommer i den norske befolkningen (såkalte foundermutasjoner).
Arvelige faktorer er hovedårsaken i kun en liten andel av brystkrefttilfellene og i en noe større andel av eggstokkrefttilfellene. I enkelte regioner av landet var det imidlertid blitt tilbudt gentest slik det er beskrevet i de foreslåtte retningslinjene av NGAK, NBCG og NFGO. Det er publisert resultater av denne gentestingen, som arbeidsgruppen har lagt til grunn i sitt arbeid.
Bioteknologinemnda fikk en henvendelse fra de ansvarlige for de to laboratoriene som hadde utført store deler av BRCA1/2-gentestingen, angående de foreslåtte retningslinjene fordi de reiste mange prinsipielle etiske spørsmål. Det ligger i nemndas mandat som et rådgivende og frittstående organ for forvaltningen å vurdere og drøfte prinsipielle etiske spørsmål knyttet til gentesting. Forslaget og informasjonsskrivet ble diskutert på nemndsmøtet 7. november 2006. Nemnda sendte deretter brev til de to ansvarlige sykehusavdelingene (med kopi til daværende Sosial- og helsedirektoratet, Helseog omsorgsdepartementet og Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM) der nemnda reiste flere prinsipielle spørsmål ved de foreslåtte retningslinjene:
Er dette et forskningsprosjekt?
Er dette helsehjelp til den enkelte?
Er dette et tilfelle der man vil anbefale oppsøkende genetisk virksomhet?
Hvilke konsekvenser vil det medføre at man gentester hele denne store pasientgruppen med bl.a. hensyn til oppfølging også av familiemedlemmer?
Hvorledes ivaretas forskjellen mellom diagnostisk og prediktiv/presymptomatisk gentesting?
Hva med tidligere brystkreftopererte?
Hvem skal ha tilgang til dette nasjonalt innsamlede forskningsmaterialet?
Hvem skal bestyre biobanken og pasientdataene som samles inn fra hele landet, og er det gitt konsesjoner og tillatelser slik lovverket krever?
Vesentlig var at Bioteknologinemnda samstemt mente at det foreslåtte informasjonsskrivet ikke var egnet som informasjon til pasientene.
Sosial- og helsedirektoratet nedsatte i september 2007 en arbeidsgruppe for å utrede spørsmålene knyttet til gentesting ved brystkreft og eggstokkreft. Bioteknologinemnda var representert i arbeidsgruppen. Det er denne arbeidsgruppens rapport som nå er på høring.
Bioteknologinemndas generelle kommentarer til rapporten og tilbudet om gentest
Et tilbud om gentest til alle kvinner med nydiagnostisert brystkreft eller eggstokkreft for å avklare om kreften skyldes arvelig disposisjon, reiser mange etiske problemstillinger. Et sentralt punkt er at gentesten for nydiagnostiserte kvinner kan innebære en belastning uten samtidig å medføre en helsegevinst. Gevinsten av tilbudet vil kunne være størst hos kvinnenes familiemedlemmer.
Forebyggende tiltak
Det mest effektive tiltak for å forebygge en utvikling av kreft hos dem som har de mest alvorlige arvelige disposisjonene, genfeil i BRCA1-genet, er å fjerne både bryster og eggstokker før man kommer i en alder der kreftformene kan utvikles, hvilket kan være helt ned til 25 års alder for brystkreft og noen år senere for eggstokkreft. Å fjerne disse organene kan innebære store identitetsmessige og hormonelle omstillinger. Tidlig fjerning av eggstokker fører til tapt fruktbarhet og tidlig overgangsalder. Det kan også være et vanskelig valg å vente med å fjerne eggstokkene når det ikke finnes et kontrollopplegg som kan avsløre tidlige stadier av eggstokkreft. Det er heller ikke tilrettelagt for bevaring av fruktbarheten i form av nedfrysing av (u)befruktede egg e.l.
Utfordringer for risikooppfattelse
Samtidig er det store ufordringer knyttet til oppfattelsen av risiko. I utgangspunktet er det så lav sannsynlighet for at krefttilfeller hos denne gruppen skyldes arvelige faktorer, at bare noen få prosent vil teste positivt for genfeil. Videre er det langt fra alle som har disse genfeilene, som kommer til å utvikle kreft. Videre vil det etter å ha fjernet både bryster og eggstokker være en liten restsannsynlighet igjen for at man likevel utvikler kreft.
Genfeil i BRCA2-genet gir lavere sannsynlighet for å utvikle kreft enn genfeil i BRCA1-genet. Det er derfor ikke like sterk statistisk grunn til å gjennomføre forebyggende kirurgisk fjerning av bryster og eggstokker ved BRCA2-genfeil. I tillegg til disse usikkerhetene, er det grunn til å tro at det er gjennomgående høyere sannsynlighet for å utvikle kreft hos individer med genfeil og en familiehistorie med kreft enn for individer med genfeil uten familiehistorie med kreft. De andre faktorene som virker inn på sannsynligheten, er til dels helt ukjente.
Å forholde seg til både usikre risikoanslag og muligheten for dramatiske forebyggende tiltak for egen del eller for familiemedlemmer, krever for mange god genetisk veiledning og en mulighet til å la refleksjonene før man tar et valg om man skal genteste seg eller ikke. At spørsmålet kommer på et tidspunkt når man nylig har fått diagnostisert brystkreft eller eggstokkreft, kan gjøre situasjonen enda mer utfordrende for kvinnene og deres pårørende.
Det opprinnelige forslaget
Alle norske kirurger, kreftleger, gynekologer og genetikere som arbeider med brystkreft og eggstokk-kreft, har gjennom sine faglige fora blitt enige om å anbefale at alle kvinner med bryst- eller eggstokk-kreft gentestes. Hensikten er å forebygge slik kreft i slekten. For å nå frem til alle familier som trenger helsehjelp, må vi genteste alle syke. Vi ber derfor om tillatelse til å genteste deg for de hyppigste norske genfeil som gir slik sykdom. Alle som gjennom dette får påvist genfeil vil bli henvist til genetisk veiledning som tilbyr full innsikt i hva dette dreier seg om, og hvordan vi i samsvar med alle lover og regler går frem for å forebygge sykdom i slekten.
Siden det er sensitive og personnære temaer som berøres i tilknytning til gentesten, vil formen tilbudet vil gis på være av betydning. Bioteknologinemnda mener det derfor er grunn til å vurdere grundig hvilke signaler man sender når tilbudet gis. I informasjonsskrivet som ledsaget de foreslåtte retningslinjene, slik fagmiljøene la dem frem i juni 2006, gis det sterke signaler om at gentesting anses av de behandlende leger å være en plikt kvinnen har overfor sine familiemedlemmer. Innledningsvis står det:
Og senere i informasjonen:
Hensikten er å bruke resultatet til å gi nødvendig helsetilbud til slekten. Uten ditt samtykke til å bruke informasjonen slik, har gentestingen mindre nytteverdi, og det vil være problematisk for oss å vite om nære slektninger som har risiko uten å ha anledning til å hjelpe dem. Dersom du ønsker gentesting uten at formålet er å hjelpe slekten, kan det tas opp og avtales separat.
Det blir i informasjonsskrivet ikke presisert mulige behandlingsmessige konsekvenser for kvinnen selv, og heller ikke nevnt hva de forebyggende tiltakene kan bestå i for kvinnens familiemedlemmer. Det blir ikke lagt opp til noen genetisk veiledning i forkant av gentesten, og tilbudet kan derfor hevdes å ha karakter av å være genetisk screening uten genetisk veiledning.
Genetisk masseundersøkelse
Bioteknologiloven har en egen bestemmelse for genetiske masseundersøkelser. Her åpnes det for at man ved genetiske prediktive masseundersøkelser ved forskrift kan gjøre unntak fra kravet om genetisk veiledning, skriftlig samtykke, virksomhetsgodkjennelse og rapportering. Dette er gjennomført for nyfødtscreeningen, der nyfødte blant annet testes for Føllings sykdom. Det fremheves i merknadene til bestemmelsen at det skal særlig gode grunner til for å unnta undersøkelsene fra lovens krav.
Bioteknologinemnda mener på bakgrunn av nemndas syn på behovet for genetisk veiledning og de signaler en genetisk masseundersøkelse kan gi, at tilbudet om gentester ved nylig påvist bryst- eller eggstokkreft ikke er egnet til å bli organisert som en genetisk masseundersøkelse med unntak fra lovens krav om genetisk veiledning. Samtidig bør man være klar over at et tilbud om en gentest til denne gruppen, selv med genetisk veiledning, vil kunne gi inntrykk av å være en genetisk masseundersøkelse og at det vil kunne skape presedens også for andre sykdommer som har en arvelig komponent.
Helsegevinst for kvinnen selv
For kvinner med nydiagnostisert brystkreft, kan svaret på en gentest gi en direkte behandlingsmessig gevinst for kvinnen selv. Dette vil spesielt gjelde de kvinnene som viser seg å ha de mest alvorlige genvariantene. I noen tilfeller kan det å fjerne hele brystet ved første operasjon bidra til en penere rekonstruksjon enn det man får til etter først å ha gjort brystbevarende kirurgi med strålebehandling. For noen kvinner kan dette tenkes å være et tungtveiende hensyn. Dette vil være avhengig av kvinnens forhold til egne bryster, hennes oppfattelse av risikoen forbundet med både eventuell genfeil og operasjon, forholdet til egen familie osv. Siden det her er snakk om en direkte helsegevinst som kvinnen selv har av gentesten, bør det legges til rette for at de kvinner dette er relevant og viktig for, kan få mulighet til å få et så raskt svar på gentesten at svaret foreligger før operasjonen.
For andre kvinner vil det kunne være andre hensyn som er viktigere, og disse bør kunne få tilbud om gentest på et tidspunkt som er tilpasset dem. Nemnda mener at det så langt som mulig bør legges til rette for at kvinnen i samtale med behandlende lege og gjennom den genetiske veiledningen selv kan være med å vurdere hvordan belastningen med å få rask informasjon om mulig arvelig sykdom veies opp mot fordelen av færrest mulig kirurgiske inngrep.
Oppsøkende virksomhet
Dersom gentesten tilbys av helsemyndighetene med en direkte anbefaling til kvinnene om å teste seg i den hensikt å tilby gentesting og evt. forebyggende tiltak til friske familiemedlemmer i familier som er arvelig disponert, vil det kunne oppfattes å ha elementer av oppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet. Bioteknologiloven er tydelig på at pasienten selv bestemmer om han eller
hun vil informere berørte slektninger om arvelig sykdom. Det settes klare grenser for helsepersonells adgang til å informere pasientens berørte slektninger om arvelig sykdom i familien.
Hvordan bør et tilbud om gentest presenteres? For noen av kvinnene vil svaret på gentesten kunne ha betydning for videre behandling og oppfølging av kvinnen selv. For andre vil de behandlingsmessige konsekvenser være mindre fremtredende, og årsaken til at gentesten tilbys vil derfor i større grad dreie mot å avklare arvelig forhold av hensyn til slektninger.
Nemnda mener at et tilbud om en gentest må utformes og presenteres med omhu slik at det kommer tydelig frem at det ikke er en forpliktelse for kvinnen å genteste seg, og slik at det heller ikke skapes en forventning om at hun skal gjøre det. Nemnda mener at signaleffekten av en slik forventning vil kunne bidra til en uønsket utvikling i samfunnets syn på enkeltmenneskets ansvar for de gener han eller hun viderefører til neste generasjon. Også av samfunnsmessige hensyn bør derfor tilbudet om gentesting presenteres som et åpent valg for kvinnen.
Tidligere pasienter
I denne sammenheng er det interessant å sammenlikne det foreslåtte tilbudet med et tilbud om gentest til hele den gruppen av kvinner som har hatt brystkreft eller eggstokkreft. Tilbudet er foreslått gitt kun til nydiagnostiserte pasienter. Tilbud til alle tidligere pasienter er ikke utredet. Én begrunnelse for dette valget kunne tenkes å være at gentesten gis med det formål å bidra til å gi kvinnen tilpasset behandling og oppfølging. Dette er imidlertid ikke fremhevet som hovedhensikten med tilbudet.
Nemnda mener at det vanskelig vil kunne forsvares etisk å forbeholde tilbudet om gentest til kvinner med nydiagnostisert brystkreft eller eggstokkreft uten at man legger hovedvekten på de umiddelbare behandlingsmessige konsekvensene. Siden de forebyggende tiltakenes art tilsier at behovet for god genetisk veiledning er et meget viktig hensyn å ta, mener nemnda at myndighetene bør ha tenkt gjennom hvilket tilbud kvinner med tidligere bryst- eller eggstokkreft kan få dersom de tar kontakt for å få gentest. Nemnda mener at kvinner som tidligere har hatt bryst- eller eggstokkreft, også bør kunne få tilgang til tilbudet om gentest så sant det kan gis på en forsvarlig måte og på bakgrunn av en helsefaglig vurdering.
Helseøkonomiske beregninger
Når det i rapporten henvises til beregnet kost-nytte-forhold ved tilbudet om gentest til gruppen av kvinner med nylig diagnostisert brystkreft eller eggstokkreft, blir antatt antall sparte leveår for familiemedlemmer av kvinner med genfeil som følge av forebyggende kirurgi tatt med som den viktigste faktoren på plussiden i regnestykket. Det kan derfor virke paradoksalt om helsemyndighetene ikke samtidig skulle fremstille tilbudet om en gentest med dette som formål fra deres side.
Nemnda mener ut fra de hensyn som er drøftet over at et tilbud om gentest bør gis med utgangspunkt i de ønsker og behov de nydiagnostiserte kvinnene har. Helsemyndighetene bør i sine kost-nytte-beregninger nøye seg med å konstatere at en konsekvens av tilbudet vil kunne bli at en del av kvinnene som velger å genteste seg, vil fortelle sine familiemedlemmer om resultatet ved genfeil, og at en andel av disse også vil velge å teste seg og deretter velge forebyggende tiltak mot kreftsykdommen. Nemnda mener det vil være et eget forskningsprosjekt å se på andelene i de forskjellige gruppene og hva som motiverer til de ulike valgene. Resultatet av dette vil i sin tur bidra til å gjøre kost-nytte-beregningene mer nøyaktige. Nemnda mener at både oppfølgende undersøkelser og rekonstruksjon av bryster må tas med i kost-nytte-regnskapet.
Bioteknologinemndas kommentarer til direktoratets konkrete problemstillinger
1. Bør tiltaket iverksettes?
Bioteknologinemnda mener at et tilbud om gentest til alle med nylig påvist bryst- eller eggstokkreft bør kunne iverksettes med varsomhet under følgende forutsetninger:
at helsemyndighetene påser at det foreligger tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for genetisk veiledning,
at det i tilknytning til gentesten, og spesielt i forkant av testen, skal tilbys genetisk veiledning som på en god måte ivaretar kvinnenes behov og den spesielle situasjon de befinner seg i, og kan risikere å komme i, dersom testen viser at de er arvelig disponert for bryst- og eggstokkreft,
at det sikres at kapasiteten til oppfølgende kontroller og forebyggende og rekonstruerende kirurgi er god nok,
at det skilles mellom klinisk testing og gentesting for forskning, og
at genvariantene det skal testes for klinisk, er godt kvalitetssikret og har kjent og klar årsakssammenheng mellom genvariant og sykdom,
at det legges til rette for forskning både på de medisinsk-genetiske og de psykososiale sidene ved tilbudet.
2. Organisering
Arbeidsgruppen anbefaler at tiltaket bør organiseres som en del av det generelle helsetilbudet og som et landsdekkende, tidsavgrenset prosjekt, med styringsgruppe og evaluering.
Direktoratet ønsker tilbakemelding på om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for et mer permanent tilbud til pasientgruppen, eller om kunnskapsgrunnlaget tilsier at gentestingen bør tilbys som et ledd i et (tidsavgrenset) prosjekt. Direktoratet spør om det i så fall bør være et forskningsprosjekt.
Bioteknologinemndas kommentarer
Bioteknologinemnda mener at gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft bør være en tidsavgrenset oppgave, og det er tjent med å defineres som et prosjekt. Nemnda mener at prosjektet må organiseres på en måte som gjør at tilbudet er etisk forsvarlig. Prosjektet bør ha egen styringsgruppe og følges nøye opp med transparent evaluering, rapportering og også forskning.
Et sentralt punkt for nemnda er at prosjektet ivaretar overgangen mellom klinisk tilbud og forskning på en god måte. Det bør avklares helt konkret hvordan overgangen skal håndteres slik at gjeldende lover og retningslinjer følges (jf. dagens bioteknologilov og kommende helseforskningslov). Når gentesten tilbys med det formål å finne ut om kvinnens kreftform er arvelig, bør det kun benyttes mutasjoner med sikker klinisk verdi. Gentesting der formålet er å skaffe mer kunnskap om utbredelsen av ulike mutasjoner i Norge og undersøke den kliniske relevansen til nye mutasjoner, vil være å anse som forskning og bør reguleres og tilbys i tråd med dette. Akkurat hvor grensen mellom helsetilbud og forskning skal gå og hva som skal inngå i de ulike delene av prosjektet, bør avklares av styringsgruppen for prosjektet i samråd med regional forskningsetisk komité. Nemnda mener at finansiering av hele prosjektet, inkludert forskning, bør være på plass allerede før prosjektet settes i gang og bør inkludere både somatisk medisinske spørsmål og psykososiale
spørsmål. Deltakelse i forskning bør ikke være en forutsetning for å få tilbudet om gentest, og kvinnene bør få mulighet til å gi et eget informert samtykke til forskningsprosjektene.
Nemnda mener at det bør legges til rette for at biologisk materiale og opplysninger som samles i løpet av prosjektet, knyttes til en eksisterende eller ny biobank slik at det kan komme forskningen til gode på en organisert måte.
Det er også viktig at det som del av et slikt tilbud sikres at helsevesenet har kapasitet til å følge opp de familiene som i prosjektet får avdekket disposisjon for arvelig bryst- og eggstokkreft, i form av nødvendig kapasitet for MR-undersøkelser, mammografi og forebyggende kirurgi, inkludert rekonstruksjon av bryster.
3. Tidspunktet for gentest sett i forhold til behandling av kvinner med påvist brystkreft
Direktoratet fremhever at dersom svaret på gentesten foreligger før behandling iversettes, kan dette få konsekvenser for den videre behandlingen, for eksempel om man velger brystbevarende kirurgi eller fjerner hele brystet. Belastningen med å få informasjon om arvelig sykdom må veies opp mot fordelen av færrest mulig kirurgiske inngrep. Direktoratet skriver at det er mye som taler for at svar på gentesten, dersom den skal tilbys, bør foreligge før det kirurgiske inngrepet. Da må pasienten få informasjon og veiledning om gentesten på et tidlig tidspunkt.
Arbeidsgruppen har påpekt at det kan bli for mye å ta stilling til på en gang for disse pasientene, og gruppen kan ikke se at de behandlingsmessige konsekvensene er et så tungtveiende argument at man må legge opp til at pasientene skal ta stilling til et slikt spørsmål i løpet av det korte tidsintervall som foreligger mellom diagnosen av brystkreft og operasjon. Gruppen fremhever imidlertid at det her vil være viktig å evaluere pasientens egenopplevelse med tanke på optimalisering.
Det er et komplisert spørsmål når et slikt tilbud bør gis i forhold til hvor mye eller lite den enkelte ønsker og tåler av informasjon kombinert med den betydning svaret har for behandlingen. Som nevnt i arbeidsgruppens rapport er det veldig lite data om hvordan folk reagerer på gentester for mulig arvelig årsak til deres kreft. Tidligere forskning relatert til genetisk testing for BRCA1 og BRCA2 i Norge er gjort på personer som har kommet til de medisinsk-genetiske avdelingene på eget initiativ. Deres opplevelse av å bli testet og få svar kan ikke uten videre overføres til de nydiagnostiserte som før testen ikke har mistanke om at kreften er arvelig.
Radiumhospitalet har hatt to prosjekter som er relevant for spørsmålet om kvinner med nydiagnostisert bryst- eller eggstokkreft bør tilbys gentest og på hvilken måte. Disse resultatene er tatt inn i arbeidsgruppens arbeid. Det ene av prosjektene har gått siden 2001 i Stavangerområdet. Her fikk kvinner med diagnosen eggstokkreft tilbud om gentest. I et tilsvarende prosjekt har kvinner med brystkreft i Trondheimsregionen fått tilbudet siden 1999. Møller og medarbeidere publisert resultatene i European Journal of Cancer i juli 2007 * og rapporterte at disse prosjektene hadde høy oppslutning om gentestingen, at genfeil ble oppdaget i familier som ellers ikke hadde kvalifisert seg til gentesting ut fra familiehistorie, og at ikke det var registrert klager fra pasientene som hadde deltatt.
* Møller P et al. (2007) Eur. J. Cancer, 43, 1713-17. Genetic epidemiology of BRCA mutations family history detects less than 50 % of the mutation carriers.
Det ser imidlertid ikke ut til at disse pasientene ble spurt direkte om hvordan de hadde opplevd å bli testet. Eventuelle psykososiale utfall som følge av testingen er ikke registrert eller blitt forsket på.
Genetiske veiledere som har vært i kontakt med kvinner som er testet gjennom ett av prosjektene, har fått høre utsagn som tyder på at en del av pasientene ikke var klar over at de hadde blitt gentestet. Andre kjente til at gentesting var gjort, men forsto ikke konsekvensene av det. Mange av kvinnene var alvorlig syke og klarte ikke å ta inn informasjonen de fikk. En del av kvinnene var ikke mentalt foreberedt på å få svaret sitt, og noen fikk sitt svar via brev. En del kvinner måtte også vente unødvendig lang tid på å få svar.
Disse erfaringene er i tråd med de spørsmål Bioteknologinemnda i november 2006 stilte ved de retningslinjene som da ble foreslått å bli landsdekkende. Det understreker behovet for forsvarlig genetisk veiledning og gode rutiner ved et tilbud om gentest for denne gruppen.
Bioteknologinemndas kommentar
Nemnda mener at dersom det for noen kvinner med nydiagnostisert bryst- eller eggstokkreft er tungtveiende behandlingsmessige årsaker til at gentesten bør tilbys og utføres i forkant av valg om behandling, bør de sikres grundig genetisk veiledning før de beslutter om de vil testes.
Det bør i tilknytning til prosjektet som foreslås, legges til rette for forskning som kan belyse faktorer som påvirker og gir det beste tidspunkt å tilby gentesten på.
4. Spesielt om profylaktisk fjerning av eggstokkene (ooforektomi)
Bioteknologinemnda er enig i at det ikke skal utføres forebyggende fjerning av eggstokker (profylaktisk ooforektomi) på friske kvinner uten at det først er tilbudt en fullstendig genetisk undersøkelse etter dagens kunnskap og metoder. Svaret på gentesten skal foreligge før inngrepet utføres. I den grad slike operasjoner utføres i dag uten at kvinnene har fått et tilbud om gentest, bør det umiddelbart iverksettes tiltak for å tilby gentest. For kvinner med tung familiehistorie, kan det være aktuelt å fjerne eggstokkene forebyggende selv om det ikke er påvist genfeil i BRCA1 eller BRCA2, men operasjon på et slikt grunnlag bør foregå kun etter klare og omforente kriterier.
Kvinner som vurderer forebyggende fjerning av eggstokker eller som kan være aktuelle for dette, skal få grundig genetisk veiledning forut for testing. Vedkommende må gjøres grundig oppmerksom på begrensningene i den genetiske undersøkelsen og også konsekvensene av forebyggende kirurgi og hormonsupplement. Nemnda mener også at det bør vurderes å gi et tilbud om jevnlige, oppfølgende samtaler med gynekolog for både de kvinner som har utført inngrepet, eller dem som vurderer å gjøre det på et senere tidspunkt.
5. Den genetiske testen
Det gentesttilbudet som diskuteres, er ikke en full genetisk undersøkelse for mulige genetiske årsaker til brystkreften. Det er en hurtigtest der man ser på de vanligste mutasjonene som forekommer i den etnisk norske befolkningen og som oppsto lang tid tilbake (foundermutasjoner). En hurtigtest vil derfor ikke fange opp alle kvinner som har arvelig disposisjon for bryst- og eggstokkreft (for eksempel de som skyldes nyere mutasjoner), men det vil fange opp flere enn hva som blir fanget opp og henvist på grunnlag av familiehistorie med bryst- og eggstokkreft. Arbeidsgruppen anslår at man vil finne opp mot dobbelt så mange kvinner med arvelig mutasjon i
BRCA1 og BRCA2 ved å tilby gentest til alle med nyoppstått bryst- eller eggstokkreft enn når man tilbyr gentest på grunnlag av familiehistorie.
Bioteknologinemndas kommentar
Nemnda mener at kun mutasjoner som er vist å ha klar sammenheng med utvikling av arvelig brysteller eggstokkreft bør inkluderes i denne testen og ikke mutasjoner uten godt dokumentert effekt. Når det bestemmes hvilke mutasjoner som skal inngå i det kliniske tilbudet, må det så langt som mulig også tas hensyn til hvorvidt sannsynligheten for å utvikle kreft (penetransen) vil være den samme for kvinner uten kjent kreft i familien som i de familier der det er en kjent arvelig form.
Nemnda vil påpeke at en hurtigtest som omfatter de norske foundermutasjonene, ikke automatisk er relevant for de grupper av befolkningen som ikke er etnisk norske. Det er grunnleggende at helsepersonell er klar over denne begrensningen, og ikke tilbyr gentesten til dem som ikke vil ha nytte av den. I tråd med utviklingen av teknologi der et større antall mutasjoner kan testes for samtidig, bør det vurderes å inkludere foundermutasjoner med kjent effekt fra andre relevante befolkningsgrupper. Det bør påses at tilbudet ikke innebærer en utilbørlig forskjellsbehandling mellom etniske norske og andre grupper i samfunnet.
Nemnda mener videre at det bør legges til rette for videre forskning på ulike mutasjoners betydning for utvikling av bryst- og eggstokkreft som en del av prosjektet, og at videreutvikling og kvalitetssikring av gentesten bør være en naturlig del av dette.
6. Genetisk veiledning
Det er i arbeidsgruppens rapport redegjort både faglig og juridisk for at en genetisk undersøkelse av en kvinne med påvist eggstokk- eller brystkreft for BRCA1/2-genfeil bør anses som en prediktiv gentest. Begrunnelsen er at testen i tillegg til å ha betydning for diagnostikk av den enkelte pasient, også kan si noe om risiko for å utvikle en annen krefttype senere. Før prediktiv test gjennomføres, må pasienten ha fått genetisk veiledning.
Spørsmålet om hvordan genetisk veiledning skal gis i forbindelse med tilbudet om gentesting, står sentralt i denne saken. Departementet har i forarbeidene til bioteknologiloven lagt til grunn Frasers definisjon av hva genetisk veiledning skal gå ut på (Ot.prp. nr. 64, kap. 5.8.5):
Helsepersonell med spesielle kvalifikasjoner skal hjelpe individet og/eller familien til å:
forstå de medisinske fakta, inklusive diagnosen, den sannsynlige utvikling av sykdommen, og de tilgjengelige behandlingsmuligheter
forstå hvordan arvelige faktorer bidrar til forekomst av sykdommen/tilstanden, og hvordan vi utfra dette kan fastslå gjentagelsesrisiko for ulike slektninger
forstå valgmulighetene som finnes for å leve med, eller omgå, den risiko som beskrives for gjentagelse
velge den handlemåte som synes adekvat i lys av den enkeltes risiko, familiemålsetting, etiske og religiøse overbevisninger, og dermed støtte familien i beslutninger
tilpasse seg sykdommen hos familiemedlemmer, og risikoen for at sykdommen skal kunne opptre hos barn eller andre familiemedlemmer.
Bioteknologinemndas kommentar
Nemnda mener det er en forutsetning for at tilbudet skal gis, at kvinnene får forsvarlig genetisk veiledning i tilknytning til gentesten. For det første ligger lovens vilkår i bunnen og kan ikke settes
tilside, og for det andre er flere av de forebyggende behandlingsmulighetene for kvinnen selv eller hennes familiemedlemmer så dramatiske at det i samsvar med loven må stilles krav til genetisk veiledning for å gi dekkende informasjon i forkant av undersøkelsen.
Helsemyndighetene må derfor påse at det foreligger tilstrekkelig kapasitet til å dekke lovens intensjon. Hvis ikke helsemyndighetene klarer det, mener nemnda at det vil være uforsvarlig og i strid med lovverket å gi dette tilbudet. Dette gjelder også for kvinner som tidligere har hatt brysteller eggstokkreft og som tar kontakt med tanke på en gentest for arvelig bryst- og eggstokkreft.
Det er rimelig å anta at informasjonsbehovet er tilstede og kanskje størst i forkant av slik testing når kvinnen ikke har klart for seg hva en slik test vil kunne bety for henne selv og for familiemedlemmer. Spørsmålet om gentesting og mulige konsekvenser av dette kan berøre så mange dype spørsmål knyttet til kroppslig identitet og familie, at det i mange tilfeller vil være behov for å vurdere og diskutere disse forholdene inngående og la dem modne over tid. Samtidig befinner mange av kvinnene seg i en spesielt sårbar fase på grunn av nylig diagnostisert bryst- eller eggstokkreft. For å ta et informert valg, må kvinnen derfor få veiledning og tid nok til å velge det som er riktig for henne på en måte som skaper trygghet og gir rom for selvstendige valg. Det er derfor viktig å sørge for at tilbudet om gentest blir gitt slik at det ikke oppfattes som en anbefalt del av behandlingen som kvinnen føler seg forpliktet til å gjennomføre.
Nemnda mener det kan stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig, og om det er best bruk av tid og ressurser at behandlende lege, for eksempel en brystkirurg eller gynekolog, skal læres opp og drive denne genetiske veiledningen, slik arbeidsgruppen har foreslått. Nemnda mener det bør vurderes om egne personer med spesiell kompetanse innen genetisk veiledning kan knyttes direkte til kreftavdelingene for å bidra til at kvinner som får et tilbud om gentest, får genetisk veiledning tilpasset eget behov. En genetisk veileder kan også være kontaktperson for kvinner som tidligere har hatt bryst- eller eggstokkreft og som ønsker tilbud om en gentest for arvelighet.
Nemnda vil videre fremheve betydningen av at informasjon om eventuell usikkerhet ved penetransen (sannsynligheten for at en person med genfeil faktisk utvikler kreft) kommer godt frem i den genetiske veiledningen. Det gjelder både før gentesten tilbys og mer spesifikt i den genetiske veiledningen hun får etter at gentesten er gjennomført dersom det er gjort konkrete funn. Kvinnens egen risikooppfattelse, blant annet basert på denne informasjonen, vil kunne være utslagsgivende for hvilke tiltak kvinnen ønsker å vurdere (som å velge mellom oppfølgende undersøkelser eller forebyggende kirurgi), og det tidspunktet hun eventuelt velger å orientere sine familiemedlemmer på. Det er også viktig at kvinnene får svar på sin gentest selv om det ikke er gjort funn.
Nemnda mener at det som en del av prosjektet legges til rette for forskning som kan øke kunnskapen om de psykososiale aspektene ved et gentesting for arvelig bryst- og eggstokkreft som ikke er basert på familiehistorie. Det bør også søkes kunnskap om årsakene til at noen avslår fra å ta testen, og det bør bygges opp kunnskap om beste tidspunkt for tilbud om gentest. Deltakelse i disse forskningsprosjektene må oppfattes som helt frivillig og uavhengig av det øvrige helsetilbudet de får. Det bør videre vurderes om denne forskningen bør gjøres av andre personer enn dem som gir tilbudet.
Vennlig hilsen
Lars Ødegård leder
Sissel Rogne direktør
Side10
| 2.40625
|
End of preview. Expand
in Data Studio
README.md exists but content is empty.
- Downloads last month
- 33
Size of downloaded dataset files:
4.01 GB
Size of the auto-converted Parquet files:
4.01 GB
Number of rows:
335,310